Jippi!!! – Vet dere hva, veeeet deere hvaa? Selvfølgelig vet dere det. Men lat nå som dere helt har misset både overskrift og bilde her i et lite øyeblikk. Det nyeste Nemi-bladet har kommet (for abonnenter). Og ikke bare et hvilket som helst nummer. Nah-ah-ah-ah! Et jubileumsnummer!! For tro det eller ei – vår sortkledde venninne fyller nemlig 20 år i år. Jeppz, nå er omsider godjenta vår gammel nok til å kjøpe seg brennvin. Tenk det!!
Så gratulerer så meget til Nemi Montoya, og ikke minst gratulerer så mye til Lise Myhre. Og for å ikke glemme – tusen takk! Takk og gratulerer så meget masse mye for 20 fantastiske fargerike, og interessante år. Må det bli minst 20 like herlige år til.
I går tikket det inn en aldri så liten Facebook-invitasjon til en reunion-fest for oss i 91-kullet som gikk ut av Oppdal Ungdomskole våren 2007. Og nå sitter jeg her og tenker – skal jeg gå, eller skal jeg “bli hjemme”?
Oh kreativitet – hva skulle jeg vært her i verden foruten deg? Dessverre er du ikke alltid til stede, men for det har jeg tilgitt deg, for du er som regel veldig til stede nå for tiden, og ingen skal tro at du vinker med ditt fravær heller i dag selv om jeg nå slår til med et nytt “50 spørsmål”-innlegg, hvor jeg også denne gang har rappet spørsmålene fra en annen bloggers ræv. Nærmere bestemt rumpedusken til Annette Haga.
Årsaken til at jeg nå gjør mitt fjerde eller femte 50 spørsmåls-innlegg er først og fremst fordi jeg har hatt lyst til å gjøre et sånt innlegg igjen en stund, men så har jeg slitt litt med å finne en liste jeg ikke allerede har gjort fra før av, da de aller fleste bloggere der ute (deriblant meg selv) har jo stort sett tatt utgangspunkt i de samme spørsmålene, i stede for å lage noe helt egent. Også er det sånn at mange av de ideene jeg har til andre ting nå for tiden er ting jeg helst skulle hatt litt hjelp med å gjennomføre. Men ikke kom her og tro at jeg er i en såkalt tørkeperiode for tiden, for det er jeg altså ikke.
1. Hva var det siste du skriblet ned på et papir? – Telefonnummeret til drosjesentralen på Voss, samt adressen til en daværende venninne.
2. Hva har du alltid i vesken? – I (sminke)vesken min (som jeg knapt har rørt de siste tre årene) så har jeg to leppestifter, tre farger øyenskygge (sort, brunt og lilla), to esker karnevalsminke, og en rosa eske som det står “Fresh Rose Dhoop Cones” på.
3. Hva bestiller du på kafé? – Dette er litt awkward, men jeg har faktisk ikke vært på kafé i voksen alder.
4. Hvilke nettsider besøker du daglig? – Facebook, Pornhub, Youtube, blogg.no og det meste av norske nettaviser.
5. Hvem ringer du til når du er sint/lei deg? – Jeg er ingen ringerev – holder meg heller til meldinger over Facebook, eller sms. Og da er det som regel verdens beste Sara som får de.
6. Hvilken farge er det på tannbørsten din? – Lilla.
7. Kan du bytte olje på bilen? – Har ikke prøvd før da jeg bl.a ikke har bil, så.. Vet ikke.
8. Hva har du hatt av kjæledyr? – To kaniner, fire rotter og en tarantell.
9. Har du noen piercinger? – Nei, og sjansen for at det kommer til å bli noen er mindre enn tissefanten til Michael Moore.
10. Norge på sitt beste? – Når det er helt mørkt ute og folk flest er edrue og holder sine mest irriterende uvaner for seg selv, og helst ligger og sover og rett og slett holder kjeft. Da er mitt Norge på sitt beste.
11. Hva gjør deg lei deg? – Hvis vi kun skal telle ting fra “virkeligheten” og altså ikke snakke om Hotel Cæsar så må jeg nok si.. Når noen har dødd. Altså, noen jeg virkelig brydde/ bryr meg om. Gråter ikke over randome folk, hvis noen trodde det.
12. Hva gjør deg glad? – Likes, kommentarer, Play Station-trophyer, når noen jeg liker er online og faktisk har både anledning og lyst til å chatte, når jeg ser at det har kommet penger på kontoen, alle de gangene jeg har rett (altså: hele tiden) og den/ de jeg har diskutert med en stund ENDELIG innser det (noe som ikke er like vanlig da det er jævlig mange teitinger der ute).. Og ja, jeg er et egoistisk menneske.
13. Hva er drømmejobben din? – Har egentlig flere, men for at ikke alle svarene mine skal bli bibellange.. Eh, jeg vet faktisk ikke.
14. Abonnerer du på et ukeblad? – Nei, abonnerer for øyeblikket kun på en ting, og det er Nemi.
15. Hva var det siste du kjøpte? – Mobildeksel fra Ebay.
16. Liker du kinesisk mat? – Det kan hende, jeg er litt usikker på om jeg har smakt noe særlig. Telles de såkalte kinesiske nudlene fra Findus?
17. Når var du i kirken sist? – Å gud, fader og den hellige ånd, DET er faen meg lenge siden!
18. Hvem var den siste som gjorde noe ekstra spesielt for deg? – Definer spesielt, normalt og alt det der da. Hehe, ehm, neida. Hmm. Den siste som åpnet hjemmet sitt for meg og lot meg overnatte i noen dager kanskje? Jeg vet ikke.
19. Har du noensinne vært i en ambulanse? – Ja, det har jeg faktisk. En gang, men da var det i forbindelse med en filminnspilling.
20. Kan du rulle med tungen? – Nei, av alle ting som rul(l)er med kroppen min er ikke tungen en av de.
21. Hvor lang tid bruker du om morgenen? – Varier, men hvis man skal først og fremst skal fokusere på ritualer fra baderommet. 5-60 minutter-ish.
22. Banner du ofte? – Syns ikke det selv i hvert fall, så nei.
23. Hva er det lengste du har campet i et telt? – Campet?
24. Hvor mange søsken har du? – Litt usikker, men tror det mest godkjente svaret må være to.
25. Hva slags utdannelse har du? – Var akkurat så jeg fullførte videregående. Og det var den historien.
26. Hvor mange steder har du bodd? – Fem, og alle stedene har vært i Oppdal.
27. Hvilken kroppsdel er du mest fornøyd med? – Øynene, skinnbenene mine og underlivet.
28. Hvilken kroppsdel er du minst fornøyd med? – Vet ikke om dette telles som noe kroppsdel, men hadde det vært opp til meg så hadde kroppen min sluttet å produsere hår og skjegg for lenge siden så jeg kun brukt den tiden jeg bruker i uken på å barbere meg til helt andre ting. Hår, enten det er kroppshår eller ikke har INGENTING på min kropp å gjøre, med unntak av øyenbrynene mine..
29. Er det viktig å feire bursdager? – Bursdager er oppskrytt! Særlig etter at jeg ble myndig har jeg ment det. Nå er de egentlig der først og fremst for å minne at jeg er et steg nærmere døden, en påminnelse som varierer veldig hva jeg egentlig mener om utifra hvor bra eller elendig jeg syns ting er.
30. Har du tatt vare på klesplagg fra da du var liten? – Nei.
31. Nevn én ting som er irriterende med å blogge? – Når særlig innlegg jeg er meget fornøyd med knapt får noen kommentarer, eller ikke like mange som jeg syns de fortjener. Eller enda verre.. Ikke noe i hele tatt. Hender jeg har har tilføyd og trukket fra et par navn på drapslista mi når det har skjedd, ja.
32. Hvor mange glass vann drikker du hver dag? – Drikker nesten aldri rent vann, men hvis jeg gjør det – Et. Og eh, nå er det ikke sånn at jeg drikker SKITTENT vann heller, men FAEN da, dere skjønner forhåpentligvis hva jeg mener.
33. Når legger du deg om kvelden? – HAHA! HYSTERISK! xD
34. Favorittfag på skolen? – Gym. Haha, neida. Norsk.
35. Potetgull eller smågodt? – Potetgull med smågodt-smak, fåes kjøpt på i First Price-avdelingen til Kiwi.
36. Siste filmen du så? – The Green Mile.
37. Det mest romantiske du har gjort? – Tror det var når jeg en gang gjorde noe jeg ikke vil nevne her for noen xD
38. Den perfekte vertinnegaven er? – Ser jeg ut som en person som strør meg rundt med gaver?
39. Hvor gammel er pappaen din? – Født i 65, mattestykket får dere ta selv.
40. Har du vært i avisen? – Lokalavisa ihvertfall. Et par ganger når jeg har hatt bursdag, en gang i forbindelse “3 på gata”.. Hadde et lite klageinnlegg en gang.. Også var det et bilde av meg og mamma med noen “velkomstord” da jeg omsider klarte å komme ut av åpningen hennes for snart 26 år siden. Ah, også har jeg skrevet en del saker for “OPP” da jeg hadde jobb der for en del år siden, hvis det telles.
41. Et sitat du liker? – “Du må ikke være så redd for å dø at du glemmer å leve”. – Holger Halbo, 2007.
42. Hvilken farge liker du best på neglene? – Sort.
43. Hvem er forbildet ditt? – Tror egentlig ikke jeg har noen forbilder. Har flere jeg liker og sånn, men ikke som jeg anser som noe forbilde. Har fått såpass godt selvbilde de siste årene at jeg egentlig ikke trenger noens andre bilder lengre.
44. Er du forfengelig? – Ja, litt. Vurderte for noen måneder siden å ikke kjøpe meg brodder da jeg skjønte at det ikke fantes noen måte å gjøre de totalt usynlige på. Da fikk jeg litt kjeft av hun som skulle hjelpe meg i den skobutikken jeg var i der og da xD Også bruker jeg helst ikke refleksvest fordi det ser så retard ut. Men ja, jeg vet at jeg absolutt burde, sånn nå har jeg lagt til det også.
45. Finnes det noe du virkelig har lyst til å gjøre, men ikke har hatt mulighet, tid eller råd til? – MASSE! Som å besøke bestevenninna mi igjen, besøke Hotel Cæsar-settet før det kanskje ikke finnes lengre om ikke alt for lenge, oppgradere pcen, samt det å produsere en Youtube-video igjen som viser seg å bli skikkelig populær.
46. Har du vært gift eller forlovet? – Har vært begge deler et par ganger i The Sims. Telles det? Ellers hadde jeg en drøm når jeg var rundt 11 år om at jeg hadde giftet meg med ei vakker blondine som var skikkelig glad i å ta meg med på skiturer i påskesola. Men det telles kanskje ikke det heller?
47. Hva kjøper du helst: klær, vesker eller sko? – Klær. Forresten.. Heeeey, telles ikke sko som et eget klesplagg? Faen hva slags nazi er det egentlig som har laget disse spørsmålene? Merete Hodne, er det deg?? Kan noen sjekke Google forså å svare meg på om den dama har en egen blogg eller ikke??
48. Føler deg ung eller gammel for alderen? – Det varierer. Driver å kjører litt berg- og dalbane akkurat når det kommer til det, for jeg er nemlig ingen anti-lope.
49. Hvilke uvaner har du? – Hvor god tid har dere?
50. Hva skal du gjøre når du er ferdig med å svare på alle spørsmålene? – Da skal jeg se gjennom innlegget, ta noen bilder, redigere noen bilder, legge ut innlegget, fortelle litt forskjellige vesen at dette innlegget eksisterer, og kanskje unne meg en matbit etter det igjen.
Sånn! Det var det, for denne gangen. Vet ikke om dere fikk noe utav dette, men for meg ble dette bare nok en påminnelse på at jeg fortsatt ikke akkurat er det beste individet som har eksistert, på noen som helst plan.
Mulig jeg bør vurdere å slutte å blogge, og heller prioritere å begynne med sånne ting som faktisk har noen nytte for resten av omverdenen. Bli litt mindre ego, tenke litt mer eco. Joine Blekkulf-klubben eller noe sånt igjen. Finne opp og spre rundt meg med en eller annen ikke-fiksbar sykdom som gjør at folk faktisk ikke tåler kjøtt lengre.
Ah, det er så mye jeg kunne ha gjort. Hmm, hvis dette viser seg å bli det siste blogginnlegget mitt vet dere ihvertfall hvorfor.
Det å være på sjekker′n er såvisst ikke en like lett utfordring bestandig. For det finnes minst like mange forskjellige å sjekke opp der ute som det finnes sjekkere. Eh, bare for å ha det klart så tror jeg dog det finnes enda flere av den førstnevnte gruppen, enn sistnevnte. For vi er alle sammen et potensielt bytte, men det er langtifra alle som er jegere.
For selvtillit er det ikke alle som har like mye av. Og noen har til og med helt mistet snurten av lysten, og noen også lysten på snurten. Men la oss nå først og fremst holde fokuset rettet mot de av dere som ikke helt har selvtilliten og motet på plass, men som så inderlig har lyst – Onkel Kuklinski er her for å hjelpe, nok en gang. For saken er, det trenger ikke være så bastant vanskelig, alt man trenger er faktisk bare de rette sjekkereplikkene. Og når de står som støpt, ja da kommer resten av seg selv.
AYLAR KUKLINSKIS TOPP 6 SJEKKEREPLIKKER: “Du skulle vel ikke tilfeldigvis hete Strand til etternavn? Når jeg først så deg nå følte jeg meg bare så øde!”
“Hadde det vært forbudt å se pen ut hadde du blitt stengt inne på livstid for lenge siden!”
“Så du liker katter? Jeg vet ikke om du kan se det, men jeg er faktisk en veldig leken kattepus. Lyst til å leke litt med halen min?”
“Hva var det du sa du het igjen. Tinder? Skal vi ta oss en svip-tur til høyre og se hvor vi ender opp?”
“Jeg har diabetes, og trenger desperat noe søtt nå! Har du noe i mot om jeg slikker deg litt?”
“Når jeg så deg nå kom jeg på at jeg har en diamant hjemme som trenger litt vann. Vil du være med og vanne den?”
For ordens skyld vil jeg anbefale å ikke gå for å bruke alle disse seks på en og samme kropp, samtidig. Hvis en eller to av dem ikke ser ut til å virke, gå så litt bort, fyll håret med tre milligram gelé og prøv igjen. Alle damer der ute liker gelé. Jeg lover dere, er det noe jeg virkelig kan så er det damer – uansett fasong, hudfarge, livssyn, legning og generelle holdninger.
Tenkte å skyte inn et aldri så lite skryteinnlegg her jeg nå før natta omfavner Norges land og rike sånn fult og helt.
For i dag har jeg nemlig fått meg ny mobil. Eller ny og ny, jeg har oppgradert fra Samsung Galaxy S6 til S7. Ikke de helt enorme forskjellene, men når jeg nå har gått rundt og tenkt at jeg “trenger” ny mobil i såpass mange måneder, og siden jeg ikke vil degraderes på noe sted (må da ha det beste forstår dere), så viste det seg altså at det var en Galaxy S7 som skulle være løsningen.
Fordelen med S7 kontra S6 er at S7 blant annet skal være vannett, noe S6 ikke var, noe som jeg igjen tror er en av årsakene til at den har oppført seg så teit de siste månedene. For det skal sies at jeg kan nok ha tatt og rengjort den med en noe fuktig klut et par ganger, og mistet den i gulvet enda et par ganger, såeh, ja.. Er vel først og fremst derfor jeg bestemte meg for å la lillebror ta over denne uken, fordi storebror til slutt ble for utilregnelig og uforutsigbar.
Så… Samsung Galaxy er død – lenge leve Samsung Galaxy! 😀
Jeg vet ikke helt hva det kommer av, men av en eller annen grunn føler jeg aldri dere helt har fått muligheten til å utforske det supernydelige kjøkkenet mitt godt nok. *host, host* (ironialarm!!).
Enyway, nydelig eller ikke, i dag har jeg uansett bestemt meg for å vise frem godsakene som stort sett bare ligger og slenger i kjøkkenskuffa, i form av et rykende ferskt video-innlegg.
“Ferskt?”, sa gubben. “Jommen sa jei smørr”, svarte kjærringa og lente seg så ned på stabburspølsa forså å forsømme en såkalt bekreftelse om at også smør virket vel så bra som glidemiddel som det andre hun hadde gjemt på under glufsa de siste 20 åra.
Jeg husker første gangen jeg så ditt vakreste smil. En grensesprengende varme boret seg tvers gjennom hele min kropp, mens hårene på mine lange armer reiset seg til nye høyder. Du var der da, men samtidig var du så himla langt vekk. Men akkurat der, og akkurat da gjorde det fint lite. For smilet ditt kunne fade vekk hele verdens sorger, alle mine livs bekymringer.
Men så en dag kom lynet, og vips var alt helt mørkt. Jeg lå der, halvveis i svime. Smilet ditt kunne jeg ikke lengre se. Alt jeg for litt siden hadde sett, var nå glemt. Du var sporløst forsvunnet. Og tiden gikk. Det føltes aldri sånn da, men den gjorde det. Langt og lenge famlet jeg rundt i blinde. Forfallen, og halvt slått ihjel. Bak meg hadde jeg lagt igjen meg en sti, en sti av blod.
Etter det hadde gått noen år kom det dalende en vilt fremmed herremann på min dør. Han lovte en lysere fremtid, maste vilt om hell og lykke. Jeg reagerte med å slå han ned. Men han reiste seg raskt igjen, sa at jeg ikke skulle være lei meg, at det ikke var min skyld. Så var han borte. Borte i røyk. Borte i mørket. Jeg fortsatte med mitt. Fortsatte å gå rundt i mørket.
Da det hadde gått enda noen år begynte jeg å forstå. Og til min store forferdelse begynte lysene igjen å blinke. Lungene ble for første gang på jævlig lenge fylt opp med luft, og så kunne jeg nok en gang høre hjertet banke og skrike. Og først da visste jeg hvor det ville være lurt å gå. Jeg visste hva jeg skulle gjøre, og jeg visste hvem jeg skulle nå.
Men når jeg etter fjorten lange hadde kommet på plass var det slettes ikke noe hyggelig syn som ventet meg. For du hadde gått lei av å vente, lei av å vente på meg. Jeg kunne høre vinden suse, en skikkelig sørgemelodi. Du var borte for alltid, men minnene etter deg hadde du lagt igjen. Det lille jeg klarte å finne plukket jeg opp, før jeg så stupte ned fra den høye klippen.
Nå er vi borte begge to. Nå er det bare alle de andre igjen. Verden går sin gang, sies det. “The show must go on”. En dag skal vi reise oss igjen. Skape et skikkelig rabalder. Men akkurat nå er det bare resten av verden som gjelder. Alt kaoset, alle lydene, alle sorgene, og dens glede. Vel, det er vel som faren din sa: – Ingen vet helt hvor eller når toget en dag kommer frem.
Noen ganger er det ikke alltid like lett å svare på hvor mange venner man har, sånn egentlig. For jeg mener, skal man kun telle de som virkelig står ved din side uansett hvor sterkt det blåser, skal man telle med de man aldri har møtt, men foreløpig kun kommunisert med over nettet? Og kanskje viktigst av alt, skal man ta med alle fantasivennene?
For jeg mener, er ikke også et vært menneskes fantasi også en del av virkeligheten. Jeg mener, hvis ekte individer av kjøtt og blod har en drøm så har jo den drømmen faktisk skjedd i virkeligheten på en eller annen måte. For selv om den “bare” har foregått i noens hode så er jo likevel det hodet forhåpentligvis en virkelig ting?
Eller kan det tenkes at alt det de fleste av oss tenker er virkelig faktisk er det som egentlig er en drøm, mens det vi tror vi bare drømmer og fantaserer om faktisk er den egentlige virkeligheten. At vi er våken når vi tror vi sover, og omvendt, og at vi eventuelt lider av en eller annen form for amnesia de gangene vi ikke husker det vi tror vi egentlig bare har drømt? Eller at de såkalte drømmene vi ikke husker er av så viktig materiale at noen øvrige makter har valgt å tilintetgjøre de fra bevisstheten vår for at de ikke skal få fatale utslag for den realiteten vi tror vi lever i her og nå?
Jeg tror jeg skal gi meg der jeg for denne gang. Men før jeg runder av dette innlegget vil jeg først fortelle dere litt om noe som jeg ihvertfall TROR tilhører den delen av “livet” som kun er drømt (det vil si, hvis det faktisk finnes noe i denne verden som en drøm da – for alt vi vet KAN vi faktisk leve flere forskjellige fysiske liv på en og samme tid), og som altså ihvertfall forhåpentligvis ikke tilhører det jeg i dag stort sett tar forgitt er den “egentlige virkeligheten”.
For når jeg lå i senga mi og (forhåpentligvis) drømte i natt så møtte jeg på en mann jeg ikke har sett på veldig lenge. Av det jeg kan komme på har vi bare møttes en gang før og det er vel 2-3 år siden nå. Jeg har foreløpig ikke så veldig mye å fortelle dere da vi ikke har utvekslet så mye informasjon enda, men det jeg kan si er at det er snakk om en veldig hyggelig og blid, mørkhudet mann som ihvertfall innimellom rengjør offentlige bad og toaletter.
Og i tilfelle noen måtte være litt usikker nå, dette er IKKE en person jeg har møtt i den delen av livet vi aller fleste kaller for “virkeligheten”. Denne mannen har jeg foreløpig kun møtt i to deler av livet som vi liker å kalle “drømmer”. Årsaken til at jeg nå vil fortelle dere om dere mannen er at da vi møttes i natt så var noe av det første han sa til meg “hei, takk for sist”. Med andre ord hadde jeg gjort et eller annet inntrykk på han siden forrige drøm, og han på meg.
Nå sitter jeg bare å håper at vi får muligheten til å møtes igjen om ikke alt for lenge i en ny drøm, for selv om dette nok kan virke ganske sært så er jeg nysgjerrig på å finne ut mer om denne skapningen. Men samtidig vil jeg ikke finne ut for mye, for jeg må ærlig innrømme at jeg også liker det faktum at han her og nå er et såpass stort mysterium for meg som det han faktisk er.
En veldig hyggelig og blid herremann med så mange og så få ord på en gang. Det er alt jeg vet om han, foreløpig. Og sært som det sikkert høres ut, han er min venn.
Inntil nokså nylig har jeg hatt tre steder på Internett som først og fremst har vært for de få menneskene jeg virkelig liker, og som jeg faktisk føler at jeg har noe til felles med her i verden. Men for et par dager siden valgte jeg omsider å redusere antall “private fristed” fra tre, til to. Med andre ord, jeg har akkurat bestemt meg for å gjøre Snapchat-profilen min åpen for alle og enhver, eller det vil si – My Story-delen.
Noe som igjen betyr at hvis du lenge har hatt lyst til å følge meg enda litt tettere i hverdagen enn hva du har “fått lov til” tidligere så, vel, nå gir jeg altså de av dere som vil muligheten til å skru stalkingen opp enda et lite nivå. *bukker og nikker i den tro at det ihvertfall er et par av dere som jubler høylytt akkurat nå*
Brukernavn: aylarkuklinski
Men bare så det er sagt; Selv om jeg nå åpner for at hvem som helst kan legge meg til, og følge meg via Snapchat så kommer JEG fortsatt IKKE til å godkjenne alle og enhver som VENN. Men for dere som har lyst til å legge til meg nå som et potensielt “stalking-objekt” – velkommen skal dere være 😀
Håper alle får en snipp, snap, snappy kveld videre!!
