Det spørs om jeg egentlig er litt for ung til å skrive dette innlegget enda, men nå gjør jeg det altså allikevel. Jeg SAVNER den tiden hvor ting i hele tatt føltes mer levende, mer ekstremt. Jeg SAVNER å kunne føle mer enn det jeg gjør i dag. Og det er ikke det at jeg har blitt så “ufølsom”, men alt var bare så mye større før, på både godt og vondt. I dag er jeg f.eks ikke i nærheten av å glede meg like mye over et nytt spill, en ny serie, eller en ny film for den saks skyld, på samme måte som da jeg nettopp hadde rundet 20. Jeg er ikke lengre like i 180 i forkant av et besøk fra noen jeg aldri har møtt før face2face, og ja.. Jeg tar ting generelt mye mer “slapt” nå enn tidligere.
Og selvfølgelig, det er jo ikke bare negativt. For damn så destruktivt alle de følelsene og tankene jeg en gang hadde kunne være og som oftest også var. Men da følte jeg meg i det minste mer “levende” på et eller annet vis. I dag derimot er jeg stort sett nokså avslappet, tenker at det mest sannsynlig vil ordne seg, og hvis det ikke gjør det så gjør det ikke det. Jeg tenker (stort sett) at jeg har sett det før, hørt det før, spilt det før, også videre. Jeg har liksom blitt mer kravstor av meg, og setter ikke lengre like mye pris på enkelte ting. Men samtidig så setter jeg også mye mer pris på helt andre ting i dag også.
Og hvem er vel jeg til å klage? Åh gud.. Jeg måtte jo bare stille det spørsmålet. Jeg har offisielt blitt såpass “voksen” og “kjedelig” nå. Og ÅH! – så mye som jeg skulle gitt for å bare være 18 igjen, og ÅH – så glad jeg samtidig er for at jeg ikke har nettopp den muligheten after all!.. 😅
Men sånn serr.. GI MEG TILBAKE DEN UNGDOMMELIGE DRIVKRAFTEN!!!!!
Jeg savner (kinda) å være like overlykkelig som før.
Jeg savner (kinda) å være like pist off som før.
Jeg savner (kinda) å være like engasjert som før.
Og jeg savner (kinda) å være like *ÅT som før!!
PS: Noe sier meg at jeg har noen eldre lesere rundt omkring som nå bare sitter og biter seg i underleppa, og tenker: – ha, bare vent til du blir like gammel som MEG du!
Am I right, liksom? Or AM I RIGHT??
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Kjenner meg igjen der ja! Mye føltes mer ekstremt før og det var lettere for meg å gjøre ting da. Husker jeg var helt i hundre hver gang jeg fikk nytt spill… nå kjøper jeg nesten aldri nye spill…
Bursdager og jul er ikke i nærheten så spennende lenger som det var… Nå er det mer stress og styr enn stas synes jeg. Men med den gode maten er det nesten verdt det. Ja husker hvor pissed off jeg var for nøyaktig 10 år siden haha. Nå er det vel mer masse tanker og frustrasjon og handlingslammelse jeg rammes av. Mulig jeg er voksen, men vil ikke bli voksen på samme måte som folk flest. Ja, jeg skulle hatt tilbake min ungdom.
La oss ta den nærmeste drikken vi har i nærheten, og skåle for akkurat det der.