Helt ute å sykle!

I går la jeg ut på årets første sykkeltur – og de morbide illusjonene hadde jeg pakket med! 🤪 Har ikke blåst luft i dekkene siden i fjor sommer, og mer skulle det ikke til for at jeg fikk det for meg at sykkelen plutselig skulle bråbremse og deige meg i asfalten som tidenes ekleste gruspizza med too much rød saus.

Hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle sykle til Gravfeltet på Vang (ca. 3 km (fra hjemmet)), for så å gå derifra til Vognildsbua (4,2 km (fra Vang)). Og som tenkt så gjort! En tur ble det, en tur som gjorde godt for kropp og psycho, men også Pogo.

Har generelt vært en del ute siste uka. Min “vanlige” Instagram-konto er i ferd med å bli en utelivs-konto!! 😂

I det dette innlegget blir skrevet har jeg enda ikke vært ute av huset, og det kjennes. For akkurat nå føler jeg meg………….. ja i hele tatt ikke like online som jeg har pleid å føle meg etter å ha vært ute en stund.

Så ja.. det å være ute og gå/ sykle hjelper som kjent på. Man må bruke energi for å få energi, osv. Skulle dog ønske at det hjalp på inspirasjonen også. 😝 For nå er det gått over en måned siden jeg la ut en Youtube-video sist. Og jeg går stadig rundt og håper at det snart skal “poppe opp” ideer og motivasjon til flere videoer. Jeg burde trolig slutte med det. For det å legge seg og tenke at nå skal man sove.. har en tendens til å føre til at det bare blir med alle tankene.