Etter å ha gått langt og lenge, og lengre enn langt har jeg omsider lest ferdig «Den Sataniske Bibelen» av Anton Lavey. Det er minst 10 år siden jeg først fartet interesse for denne boken/ religionen/ filosofien, men med tanke på at jeg har noe lese- og konsentrasjonsvansker, spesielt på engelsk, er dette blitt et prosjekt som stadig har latt vente på seg. Men NÅ er jeg altså ferdig!
Det vil si; Det er noen sider helt mot slutten jeg har unngått å lese (de enokiske nøklene), men jeg har fått med meg det jeg i utgangspunktet var nysgjerrig på, og ville vite. Jeg har i dag et enda bredere inntrykk og en bedre forståelse for hva denne religionen/ livsstilen går ut på, hva den er og ikke er, og det var nettopp det jeg ville vite i første omgang.
Jeg har kommet frem til at jeg fremdeles er enig i mye av det nysatanismen står for. Om jeg måtte velge ville jeg heller vært satanist enn kristen da kristendommen vil ha folk til å undertrykke og føle skam rundt så mye som er helt naturlig ved det å være menneske – bl.a. De 7 såkalte dødssyndene syns jeg man skal kunne bryte rett som det er, da jeg har lite tro på at det vil straffe seg åndelig sett.
Med det sagt så anser jeg meg heller ikke som en satanist. Først og fremst er jeg ikke så glad i å sette “merkelapper” på meg lengre. Og så er jeg uenig i den delen av satanismen som tar for seg hevn. Jeg er heller ikke “på lag med” kristendommen om å “vende kinnet til”, jeg veier mer mot en mellomting. Jeg skjønner tankegangen til både kristendommen og satanismen her, men jeg får meg ikke til å si meg 100% enig med noen av de. Det er mye elendighet som kunne vært unngått eller satt en stopper for mye tidligere om flere hadde mer selvrespekt og mot til å slå ned på urettferdighet, uten tvil. Samtidig tenker jeg at tankegangen om å KNUSE de som med vilje velger å plage deg (eller noen du bryr deg om) heller ikke er en tankegang verden er så godt tjent med.
Men utover dette er jeg for det meste veldig enig i det satanismen handler om og er. Jeg er glad for å ha lest denne “sorte bibelen”. Det har absolutt vært interessant, og jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å ta den ut av bokhylla for å lese deler av den igjen når jeg f.eks måtte havne i en eller annen diskusjon, om det ene eller det andre.
Vanligvis avsluttes innlegg om bøker jeg nettopp har lest med en eller annen “score”. Men i dette tilfellet dropper jeg det. Syns det blir litt snodig å skulle anmelde en bibel/ religion på samme måte som f.eks en roman. Det blir kanskje ikke “helt feil”, men av diverse grunner velger jeg å ikke gjøre dette innlegget til en klassisk anmeldelse.
Kort oppsummert: jeg syns boken er godt skrevet. Det er enkelte ord, uttrykk og referanser jeg ikke skjønte hva betydde, og som jeg heller ikke brydde meg om å dykke videre inn i heller. Jeg anser meg som enig i det aller meste, samtidig som jeg ikke er enig nok til at jeg vil kalle meg for en satanist. Og igjen: jeg ønsker ikke å leve etter verken den ene eller andre boka – utover “min egen bok”!
Er DU en venn av Satan? 😈
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski
