Som noen kanskje har merket så har jeg de siste dagene tatt opp mer eller mindre tabuaktige temaer på bloggen min, temaer som ikke alle tørr å ta opp, eller som mange synes kan virke vanskelig å ta opp, og snakke om.
I dag har jeg tenkt å skrive litt om porno på internett. Vi vet alle sammen hva det er for noe, og de aller fleste, bare innrømm det; har sett minst litt porno enten frivillig eller ufrivillig i en veldig tidlig alder, gjerne lenge før man er fylt foreksempel 16 år.
Før var det fort gjort at spessielt jenter ble anklaget for å være perversje vist de så på porno, mens med gutter var det mer “godtatt”/”normalt”.
(bildet er hentet fra dailymail.co.uk) Selv ser jeg ikke noe galt i om verken gutter eller jenter ser på porno enten det er over internett, blader, på tv, på en dvd eller noe annet så lenge det ikke er ulovlig porno, som foreksempel barneporno, voldtektsopptak fra virkeligheten, mennesker som har sex med dyr, eller lignende… Om noen skulle komme over noe ulovlig porno på nett, spessielt med barn så håper jeg at den som kommer over det har vett nok til å melde ifra om saken tvert til politiet.
Det som er en “fare” med internettsider på nettet er at det kan være lettere å få virus og lignende dritt, enn andre steder på nett, men det finnes selvfølgelig også en del virusfri pornosteder på nett også.
(bildet er hentet fra dagbladet.no) Min mening er at man skal bruke pornoen til å lettere få ut sine sexuelle lyster, altså lettere få onanert. Onani er både for gutter og jenter sunt, det renser opp i kroppen, og minsker faktisk muligheten til å bli syk. Ikke så mye, men litt. Det beste er vel egentlig å klare å onanere uten hjelp av blader, film, nettet eller andre ting. Heller bruke fantasien sin selv til å tenke på noe(n) som gjør man kåt og deretter er i bedre stand til å onanere fra seg.
Personlig prøver jeg å heller bruke tankene og fantasien selv uten å se på bilder, film eller andre ting, men det hender også at jeg også ser på porno, det skal jeg ikke nekte på et sekund. Mine favoritter må jeg innrømme er de såkalte my-friends-hot-mom-filmene, hvor en fyr på min egen alder er igjen alene med milfe moren eller stemoren til kompisen, og etter litt så ligger de ett eller annet sted i en bil eller leiligheten foreksempel og gjør både det ene og det andre med hverandre.
Hva mener dere om porno? Ser dere på porno selv, isåfall hvor ofte? Og vist ikke, hvorfor? Og; hva slags type porno ser dere helst på?
I går skrev jeg mine meninger og tanker rundt pedofile og nekrofile. I dag har jeg tenkt å ta opp enda et tabulagt tema, nemlig incest, det å ha sex med familien sin.
Personlig blir jeg kvalm av tanken på ha sex med noen av nærfamilie, og kunne med hånden på hjertet aldri gjort noe slik selv, heller ikke i fylla.
Men, og ja, nå vet jeg at det sikkert vil komme en del reaksjoner, og det forstår jeg eventuelt, men føler for å si mine sterke meninger likevel. Selv om jeg synes tanken på å pule foreksempel sin egen tante, søskenbarn, søsken, eller foreldre for den saks skyld, er bare ekkel, så er jeg likevel ikke helt i mot temaet.
Om to søsken, OVER 16 helst ja, absolutt skulle begynne å tilfredsstille hverandre sexuelt enten det gjelder oral eller noe helt annet, så hvorfor ikke så lenge mann bruker kondom og ikke risikerer å produsere et barn som mest sannsynlig ikke vil bli normal i det hele tatt. Synes helst ikke at folk i familie, i hvertfall ikke nærfamilie skal ha sex med hverandre, men om andre familier velger å knulle, suge eller gjøre noe andre med hverandre, så vet jeg heller ikke om jeg bryr meg så veldig, så lenge det ikke er snakk om voldtekt, og så lenge de er i voksen alder. Og så lenge mannen bruker kondom og ikke gir moren sin, dattera si, søstra si, søskenbarnet sitt eller noe annet et mest sannsynlig veldig misslykket barn.
I kongefamilien har det jo hvert inavl i flere år, er vel ikke det nå lenger, men vist kongefamilien “har hatt lov”, så hvorfor kan ikke “vanlige” folk knulle familien sin også? Selv om jeg selv som sagt aldri ville gjort noe slik, så har jeg heller ikke noen kvasse meninger i tilfelle andre på død og liv skulle gjøre det.
Når man ser på hvor mange rare ideer og tanker feks prinsesse Märtha Louise har fått om engler og masse annet rart, med tanke på at hun kommer fra en familie med en del innavl lenger tilbake så er det grunner nok til å la hver, men likevel, hehe, ok, akkurat den siste linjen var litt tull :-P. Men de andre linjene i dette innlegget mener jeg.
Men enyways, hva mener dere om temaet incest/innavl?
For dere som ikke vet hva de to forskjellige tingene er så er pedofile voksne folk som er litt for glad i barn, og nekrofile er folk som har sex med døde mennesker, altså sex med lik.
Selv om en person er død så er det IKKE greit at en levende person har sex med det uansett hvem det er. Og jeg er også veldig i mot at voksne folk prøver seg på barn/mindreårige.
Men skal man likevel dømme pedofile og nekrofile, VIST de er i stand til å faktisk oppføre seg som andre folk, og la vær å prøve seg på barn/lik.
I mitt syn så er pedofili og nekrofili mer en slags sykdom enn en legning, og nei det er absolutt ingen unnskyldning for folk som er slik, og som har gjort dumme ting. Men vist en pedofil person foreksempel klarer å la vær å gjøre ting og oppføre seg på måter han/hun ikke skal, er det da så farlig om vedkommende er pedofil, nekrofil eller noe annet, så lenge vedkommende klarer å ignorere lystene og behovene sine, og i stede oppføre seg normalt?
Nå så tror jeg nok dessverre de fleste pedofile ikke er i stand til det og det samme gjelder nok også nekrofile, men det vet jeg ikke noe om. Men hva mener dere?
Så lenge en pedofil person ikke gjør noe mot en mindreåring, og så lenge en nekrofil ikke puler eller gjør andre ting med lik så skal ikke jeg dømme de.
Og mens vi er inne på pedofili, så syns jeg heller ikke at en pedofil person skal få kysse, kline eller gjøre andre ting med en mindreårig uansett om mindreåringen vil det selv eller ikke.
Vist jeg noen gang legger merke til en voksen person som prøver seg på en mindreårig så kommer jeg i hvertfall til å kontakte politiet, det samme gjelder også vist jeg tilfeldigvis skulle gå forbi kirken foreksempel, og finne noen som har seg med noe der.. Så et spørsmål, hvor gammelt mener dere et barn skal være for at en voksen person som liker vedkommende ikke skal gå bli kalt pedofil? Og er det pedofilt vist noen på 21 foreksempel er med noen på feks 15?
Å “beskytte” seg mot livet? Synes tittelen passer veldig greit til dagens tanker og ord For det er egentlig et spørsmål som kan betyr mye mer om man skal leve eller dø boktstavelig talt.
Skal man tørre å leve, eller la seg dø innvendig ved foreksempel motgang og kritikk i livet? Altså, vist livet snur deg ryggen, skal man da bare stenge seg inne, gi opp, kanskje syns synd på seg selv og nærmest være død innvendig? Eller skal man gi litt faen, og fortsette å prøve å leve.
Er så mange som stenger seg inne, ikke gidder å gå ut og i det minst prøve å være litt sosial ved det motgang. Og det er klart, alle er forskjellige, alle takler ting forskjellig, også videre. Selv er jeg nok dessverre en av de som fort er veldig sårbar, og kan gi opp litt for lett, stenge meg inne og være sur og grinete… Men jeg prøver. I dag foreksempel så kunne jeg dratt for alle gardinene, og ligget i sofaen og hørt på deppemusikk, fordi jeg sliter sterkt med en veldig komplisert og ugjensidig forelskelse som jeg fort kan bli påminnet av å gå ut, ved å feks møte på vedkommende eller noe. Og det er også en del andre ting som er “tryggere” inne enn ute…
Men, hvordan kan man bli sterkere av å låse seg inne for å “beskytte” seg mot resten av omverden? Det går ikke det, man må bare finne seg i at livet kan være veldig ubehagelig, smertefult, pirrende, stikkende, “ødelegende” og deprimerende til tider, det viktigste i motgang er å tørre å ikke gi seg, tørre å eventuelt snakke ut om det med foreksempel en veldig god venn du stoler på, eller professionelle, jeg snakker med både gode venner, fastlege og terapaut.
Gjøre som andre syns du bør En annen ting jeg har tenkt på er folk som har prøvd å velge litt selv, med tanke på livsstil, klær, egne meninger og lignende, men så igjen kanskje har trukket det tilbake fordi “vennene” eller andre folk ikke er like glad i den meningen, klesstilen eller f.eks livsstilen som vedkommende egentlig føler seg mest seg-selv i, selv.
Dette er absolutt ikke et lett tema. Vist man velger en klesstil som skiller seg veldig utifra “folk flest” så blir man sett på, i hvertfall på småplasser som bygda jeg bor i. Og man får gjerne en del kommentarer på foreksempel nettet, skolen også videre… Men så lenge det ikke er snakk om veldig alvorlig mobbing eller noe… Hvorfor da la andre få “bestemme” hvordan du skal leve? Lever du 100 prosent vist du velger bort de meningene og valgene du egentlig føler deg mest lyst til å velge selv?
Vist mann foreksempel har veldig lyst til å flytte fordi man føler man ikke har mer igjen å hente av jobb og andre ting der man bor, skal man da likevel velge å bli boende bare fordi at vennene “forlanger det”? Lever man da? Eller er man på en metaforisk måte litt død som seg selv? (Fikk bare lyst til å fargelegge rundt øya i dag :p)
Jeg har opplevd både sure, negative, “smarte”, kvasse og også noen usakelige kommentarer fra folk som ikke har vært like for ting jeg har skrevet, stått for, og vist frem av bilder og statuser på nett. Og jeg må innrømme at jeg må bare le av det i dag. Går nesten å håper litt på at en eller annen “perfekt” drittunge som vet alt bedre enn andre skal legge igjen en negativ kommentar om foreksmpel meg, sminken min, legningen min, klærne mine eller noe annet. Må ærlig si at jeg synes det er litt morsomt å få slike kommentarer, fordi jeg klarer ikke å ta folk seriøst når de rakker ned på andres valg og meninger 🙂 Skal sies at jeg tok med fortere nær av slikt for, men med en god del tid med trening klarer jeg ikke å bry meg lenger, det eneste jeg tar til meg nå er positive og snille ord og meldinger. Tar gjerne i mot råd og saklig kritikk, men mye av det folk kommer med som ikke er positivt, er heller ikke saklig kritikk, hehe, tvert i mot 😀
Kort oppservert, så er mitt budskap å fortsette å kjempe for de meningene du står for, gå i akkurat de klærne og sminken du vil, og liker ikke andre det, så er det andres problem. De andre er ikke verdt bryet om de ikke aksepterer deg som du aksepterer dem! Er mange som har missforstått meg, og tror at jeg er ute etter oppmerksomhet bare fordi jeg legger ut mer personlige ting om meg selv og mitt enn folk flest, samt på grunn av de klærne, neglene og sminken jeg har. Men trenger man egentlig være oppmerksomhetssjuk for å ha en veldig original livsstil, og for å være mer åpen om ting man egentlig ikke trenger å dele med andre om? Jeg syns ikke det, fordi jeg vet selv at jeg ikke er oppmerksomhet ikke er noe spessielt viktig for meg, jeg bare er en veldig (over)åpen person som har behov for å leve som jeg vil ellers så kan jeg virkelig love jeg blir veldig grinete ;), og det at jeg skriver om dette, får sikkert enkelte til å tvile mer på meg, men fuck there 😉 Hihihi…
(Jeg skriver en god del usakelige statuser som er med på å “rive ned” folks evner til å ta meg seriøs når jeg er seriøs. Må da gå ann å tulle veldig mye, og likevel kunne bli tatt seriøst når man er det? Eller?)
(Og bedre blir det heller ikke av at jeg “syter” og deler personlige ting på facebook, litt for ofte. På grunn av dette er vist jeg ute etter oppmerksomhet, og mange tror jeg tuller om mine problemer. Litt trasig i grunn? Det er i hvertfall ingen som er tvunget til å ha meg på facebook, og vist noen reagerer sånn på dette så skjønner jeg det godt, jeg reagerer selv når andre skriver om vanskeligheter fordi jeg synes synd på de, og tenker også noe på hvordan jeg selv har det. Men det at de legger det ut på nett har jeg ikke noe i mot, det er jo også en måte å få ut ting på, som sagt vi er alle forskjellige, og noen føler kanskje at det funker bedre å dele ting på nett enn andre måter. Går ikke det ann å akseptere?… Så lenge mann ikke henger ut eller nevner noen andre enn seg selv så klart, der har jeg gjort en feil og innrømmer akkurat det selv.)
Og på slutten vil jeg dele en Saw-parodi med dere, med tittelen. “Live or die” :P: For å få opp stemningen litt, etter et litt for langt og alvorlig innlegg igjen. OPS: Inneholder litt blodeffekter!
For dere som ikke har fulgt med i media i det siste kan jeg fortelle dere noe av det “nye” sladderet for tiden: HARALD EIA ER SAMMEN MED EN 18 ÅR YNGRE KVINNE!
Ja, det var alt… Og så utrolig spennende og sjokkerende da, not… Nå kunne jeg selvsagt skrevet et innlegg om hvor utrolig unødvendige og uintressange saker media kaster etter oss av “nyheter” og nyheter, men det gidder jeg ikke, fordi jeg har nå heller hengt meg opp i at aldersforskjell i forelskelse og kjærlighet vistnok skal ha noe særlig å si.
Etter min mening så har ikke alder noe å si mellom to mennesker, så lenge den yngste helst er over 18 og det ikke går under pedofili så klart. Vist to mennesker er glade i hverandre, gjerne har mye til felles og tar godt vare på hverandre, og elsker hverandre så har etter min mening alder ingen ting å si uansett om en av partene kunne vært den andres far eller mor.
Dessuten, det finnes unge som er mer voksen i hode enn alderen de er i, og det finnes eldre som er mer yngre i hode. Så atter en gang mener jeg at jeg har et godt argument for at alder er så godt som ikke-betydelig i et forhold.
Nå så er det selvsagt lurt av meg å legge til at det er en fordel om begge parter har kjent hverandre godt en god stund før de eventuelt blir sammen, men det syns jeg er lurt uansett, om det er noe aldersforskjell eller ikke. At begge kjenner hverandre og at ingen lurer den andre og slik er ting som kan skje uansett hvem man er sammen med eller ikke.
Hva mener dere om dette?
Og en ting til, hvorfor er det sånn at det virker som om det er mer greit at kjendiser med aldersforskjell blir sammen, mens det er mindre ok at “vanlige” folk med aldersforskjell blir sammen? 😉
Som noen sikkert leste for noen dager siden så driver jeg på med å lage egne amatørfilmer på fritiden.
Ser nå at noen her har missforstått når jeg har brukt ordet “amatørfilm”, og trodd at jeg mente at de som er med, samt at hele greie er dårlig/amatøraktig, og det er en missforståelse.
For dere som ikke vet hva ordet “amatørfilm” er så skal jeg prøve å komme med noen forklaringer her: – “Amatørfilm” er bare et navn på filmer som lages av folk som oftest bare lager filmer som hobby, og IKKE som jobb. – “Amatørfilmer” blir som regel også filmet og redigert i litt enklere kameraet og programmer enn de filmene som du ser på kino, dvd og Blu Ray.
“Amatørfilm” betyr IKKE at de som lager filmen er dårlige, men heller at de ikke nødvendigvis har gått noen skuespillerskole eller lignende, men trenger ikke å være noe dårlig selv om mann ikke har studert ting som har med film å gjøre på skole.
(Et random bilde av meg fra i sommer da jeg hang en IKKE-BRUKT kondom på nesen, bestilte den og 19 andre fra gratiskondomer.no på tull i fjor :P)
For dere som måtte være interessert i å lage egne filmer selv enten alene eller med venner som jeg gjør så kan jeg ambefalle dere en titt på Norsk Amatørfilmforum sin hjemmeside: http://www.norskfilmforum.com/forum/forum.php
Norsk Amatørfilmforum er en side hvor mann kan spørre andre som lager egne filmer om tips og hjelp til ting mann trenger hjelp med.
Så til dere som tror at jeg mente noe negativt om filmene jeg lager da jeg brukte ordet “amatørfilm” om filmene mine, så har dere missforstått, og vet tydeligvis ikke hva det ordet egentlig betyr 😉
Er det noe jeg missliker og forakter sterkt utenom ting som mobbing, baksnakking, vold, tvang og trakkasering, så er det utroskap. Selv har jeg aldri vært i noe forhold så har ikke vært utro mot noen, eller opplevd å hatt en utro kjæreste.
Men jeg hører stadig om folk og bekjente som har hatt noen såkalte “sidesprang”, der de har klinet med noen på en fest mens de selv eller den de har klinet med eller i verste fall også hatt sex med har vært i et forhold til noen, og da snakker vi ikke sånn åpent forhold der alt er greit…
Blir så lei meg og slik av å høre om folk som flørter, kliner, har sex med og generelt gjør ting som går under utroskap, mot den mann egentlig er sammen med.
Syns ikke en gang at fylla på en fest er noe unnskyldning i det hele tatt.
Men, så er det det å tilgi. Jeg skal på ingen måte beskytte utroskap, overhode… Men det er også menneskelig å feile, så vist den som har vært utro i noen som helst grad virkelig angrer og lover at dette ikke skal gjennta seg, og vist begge i forholdet fortsatt innerst inne elsker hverandre til tross for det som har skjedd, så vel forholdet få en sjanse til, så lenge det er helt sikkert at noe lignende ikke skjer igjen, noe man dessverre aldri har 100 prosent garanti for, men… Tenkte bare å få ut noen meninger, og gjerne starte en diskusjon.
Hva tenker dere om dette? Er det noen av dere som har opplevd å hatt en kjæreste som har vært utro mot deg i noen som helst liten eller større grad? Hvordan taklet du det? Hvordan endte det? Hva mener du om disse tingene?
Min mening er kort og enkel: Så lenge du er i et forhold til noen så er det ingen unnskyldning for at du har flørtet, kysset, hatt sex med eller gjort noe som har med utroskap å gjøre, med MINDRE du er i et sånt åpent forhold-opplegg… Noe jeg ikke er noen tilhenger, eller har alt for stor tro på. Og jeg håper virkelig at den som har vært utro med eller mot noen har angret skikkelig etterpå, for ingen fortjener å ha noen som er utro, enten det var et “sidesprang” i fylla eller noe som helst annet!
OG OM DU SELV IKKE ER I NOE FORHOLD MEN DEN DU ER I FERD MED Å FLØRTE MED, KLINE MED OGSÅ VIDERE ER DET; IKKE TENK TANKEN EN GANG, HUSK AT DA SÅRER DU ET ANNET MENNESKE, SELV OM DET ER MED VILJE ELLER IKKE. VIL DU VIRKELIG DET?
Det har nylig dukket opp enda en form for virus på facebook. Får du en melding på facebookchatten fra en eller annen venn/bekjent hvor det foreksempel kan stå” Hahaha, foto” etterfulgt av en link til et “bilde”, IKKE TRYKK PÅ LINKEN.
Denne meldingen er mest sannsynlig IKKE noe vedkommende i fb-chatten har skrevet selv, siden det er snakk om virus. Så hver oppmerksom på dette!
(Foto Andreas Flatås Storli “Lite søvn + dårlig kosthold øker sjansen for depresjon)
Føler du at du er ofte lei deg, deprimert og/eller sint. Føler du at du knekker fort sammen, og at du tåler lite i livet?
Du er ikke alene. Har i flere lange perioder selv vært plaget depresjoner, dårlig selvtillitt og skumle tanker (blant annet selvmordstanker som har kommet og gått alt oftere og oftere den siste tiden). Nå er jeg i en periode hvor jeg føler at en god del ting går bedre og jeg er ikke så mye deprimert akkurat nå. Det var jeg derimot i sommer, høst og vinter. Opplevde blant annet å være dødelig forelsket i to gode venner av meg i fjor, noe jeg er fortsatt, men var en god del verre før nyttår enn nå. Tenkte da som regel at alt sammen er skylden til disse ugjensidige og dermed vonde og vanskelige forelskelsene, og disse to forelskelsene var helt klart veldig mye av årsaken til depresjonene mine også, samt en del andre småting som hopet seg opp i høst.
Men det jeg ikke tenkte så mye på var at det kanskje kunne blitt bitte litt enklere for meg å takle disse vanskelige tingene om jeg i det miste hadde prøvet å ha litt bedre døgnrytme, sove litt mer, og kutte ned på dårlige uvaner innenfor godterier og annen umat.
Nå som sagt så føler jeg at jeg takler ting noen hakk bedre enn for noen uker siden. Men det har hendt noen få ganger også i løpet av denne januarmåneden at jeg har fått mindre gode tanker og lettere depresjoner. OG gangene jeg har fått det slik igjen i denne måneden har vært like etter at jeg nettopp har hivet i meg større doser søppel”mat” som godteri, pizza og brus som jeg har hatt i meg i dag, for å nevne ett eksempel, samt at jeg har sovet lite i natt. Derfor kjenner jeg meg nå noe deprimert, lei meg og lett irritabel, enda det egentlig ikke har skjedd noe spessielt vondt akkurat nå.
Så til alle som sliter med depresjoner så har jeg et tips med personlige erfaringer. Prøv og spis litt sunnere, prøv og sov litt, slapp av og prøv og gi litt faen, og gjerne gå deg en tur eller tren noe. Er ikke så mye som skal til for å føle seg litt bedre. Disse rådene gjør nok ikke susen 100%, men virker det gjør det!
Ta det fra en som har erfart det selv veldig mange ganger! Med det vil jeg ønske alle mine lesere en god natt. Vil dere skal vite at jeg er utrolig glad for at dere gidder å ta turen innom 🙂 Da skal jeg snart finne sengen, skal til Trondheim i morgen da min lillesøster skal dit for å få regulering, og jeg er bare med for morro skyld siden jeg savner Trondheim, butikkene der og litt miljøforandring. Vi blogges! 🙂 God natt til alle sammen!
