Jeg har heldigvis lagt fra meg litt det der med at noe MÅ skje hele tiden. For det er klart – opplever man noe gøy, spennende og nytt BESTANDIG, ja så faller nok verdien av det litt ned som så mye annet hvis har blitt eksponert for det i for store brukerdoser. Man skal kunne ha noen “stille” og “kjedelige” stunder innimellom også. Men.. Nå kjenner jeg helt ærlig at det er på tide med noen nye impulser igjen. Noe skummelt og gjerne litt ubehagelig, som FORHÅPENTLIGVIS også haler rundt på noe som gjør alt ubehaget verdt det in the final hour. Klokken tikker jo, tross alt. Alltid.
Du skulle ønske du var akkurat som meg, sier du? Så hyggelig da, men samtidig, også litt trist. For jeg tenker, hvorfor ikke heller være litt mer som deg selv i stede? Det er ikke det at jeg ikke forstår følelsen å se opp til noen, men.
Okei, la oss gjøre et aldri så lite tankeeksperiment. La oss si at du faktisk lykkes i å bli akkurat som meg. Hva med de som har gått rundt, kanskje litt i hemmelighet, og tenkt at de skulle ønske at de var mer som DEG? Og hva med de personene som skulle ønske at de var akkurat som de igjen?
Nei, jeg er ikke helt sikker på hvem du som nå leser denne teksten er. Men JEG er glad for at du er DU, og det til tross for hva du har gjort, eller ikke gjort, som du eventuelt ikke måtte være så stolt av nå. For tro meg – alt kan repareres. Og alt kan bygges opp, og forbedres.
Jeg er sikker på at du har et HAV av gode potensialer, evner og sider. Så i stede for å se på hva du anser som så mye bedre i alle andre – hva med å heller ta en titt inn i DITT fantastiske kabinett av interesser og personligheter, bortsett fra det å rakke ned på deg selv, og ønske at du var noe helt annet.
Ta tak i noe du virkelig liker, samme hvor sært det enn måtte være. Ingen har rett til å dømme, vel, så lenge det ikke er noe kriminelt da. Og om folk kommer til å dømme deg likevel? Hva gjør vel egentlig det? Hva så om folk ler? Jo da, ubehagelig.. Jeg vet jo godt hvordan det der kan være jeg også. Men den som ikke våger, vinner intet vet du.
Og akkurat nå føles det kanskje ikke som et eneste bein i kroppen har det som skal til for å en dag lykkes. Du tenker at med mindre du ikke blir slik som meg (eller noen andre), ja så vil du for all tid være en ingen. Men det er nettopp der du tar helt feil. For det er først den dagen du lykkes i å bli som noen andre at du virkelig ikke lengre er noen lengre – annet enn en blek og kjedelig kopi.
Så igjen. Grip fatt i DINE innerste drømmer og lengsler. Ta opp alle verktøyene du har blitt gitt, og bli den beste versjonen av deg som bare DU kan være!!
Så.. I dag har det endelig skjedd – JEG har skiftet gardiner!! Og for å si det sånn – det var på HØY, HØY tid. Fordi.. Helt fra jeg kjøpte mine første helt egne gardiner høsten 2011 så har jeg hatt de fire samme sorte, laaaaange gardinene hengende non stop. Jeg har selvfølgelig støvsugd de nå og da, men rens og bytting? Neida..
Det vil si, ikke før nå i dag. Og for å si det sånn – I DAG var faktisk den siste dagen EVER at de gamle, sorte, laaaaaaaaange gardinene skal ha fått lov til å henge hos meg. For så fort jeg har fått sendt de til rens, ja så skal de leveres i en container som eies av Frelsesarmeen. Jeg er nemlig ikke keen på gardiner som er så lange at de går ned til gulvet lengre.
Og jaaaaaaaa, her har dere altså noen bilder av de helt nye gardinene som ble hengt opp i ettermiddag:
