Å måtte skrive en filmanmeldelse på en film ved navn Inside The Whore er som å villede en turist til et sted som ikke eksisterer.
For hva er egentlig Inside The Whore? Jo, det er en falsk “bak om”-film som ikke eksisterer.

Vi snakker om en film som utgir seg for å være en bakomfilm til en film som ikke eksisterer, og bakomfilmen er falsk.
La oss i hvertfall håpe at denne filmen er falsk, for ellers har jeg kontakt med en død Caroline Andersen på facebook, og en kaldblodig seriemorder ved navn Reinert Kiil.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Denne filmen er også kjent under navnet Hora 2, kort sagt oppfølger til en film som jeg syntes var så dårlig at den ikke engang var verdt en blogganmeldelse. Hora var rett og slett så dårlig at den var ikke verdt å slakte.

Så, hvorfor skriver jeg nå om denne filmen?
Når sant skal sies er denne filmen noen hakk bedre enn Hora.
Konseptet er ikke originalt, men i motsetning til Hora så er ikke dette en dårlig blåkopi av en annen film (I Spit On Your Grave).
Sammenlignet med filmer som Cannibal Holocaust prøver denne å gi inntrykk av at dette er en ekte film, der også skuespillerne ble drept i virkeligheten, og ikke bare i fiksjonen.

Men sammenlignet med CH så er denne filmen ikke en fremtidlig klassiker, den er ikke nyskapende, og den kommer ALDRI til å bli noen stor hit! At Reinert i hele tatt har baller til å lage noe for et så syltynt marked er for meg en underlig sak. Hvorfor lager man filmer som dette? Når det så kommer til ballene, så får han brukt de. For det er ikke måte på hva jentene skal gå gjennom. Ikke bare skal de drepes “in the real life”, de blir også voldtatt på settet i tillegg.

© Bildet tatt fra nordicfantasy.wordpress.com

© Bildet tatt fra dagbladet.no

Det er også lov å spørre seg hva slags rusmidler Reinert har gitt til skuespilleren Jørgen Langhelle for at han skulle si ja til å medvirke i denne filmen. Langhelle er riktignok ikke Aksel Hennie-stor, men han er likevel en anerkjent skuespiller fra blant annet Olsenbanden Junior (julekalenderen på Tv2), Torpedo og The Thing. Hvorfor voldta sitt eget rykte med å stappe hodet sitt inn i denne skitne, skitne tingen?

JEG kunne lett vært med i denne filmen om jeg ble spurt. Jeg har ingen fremtid i sammenligning, men hvorfor JØRGEN LANGHELLE, eller den koselig Gråtass-jenta Dagrun Anholt stikker kroppshårene sine inn i denne “tingen” (det kan ikke kalles for en film), forstår jeg ikke. Jeg begynner nesten å tenke mer på hva som har skjedd i privatlivene til disse nevnte skuespillerne, fremfor det som har med “filmen” å gjøre.

Og det er ikke bare det som forstyrrer meg i konsentrasjonen her.
Filmen.. Den har også en en undertekst som lyver. Det er ikke alltid at det står det som blir sagt i undertekstingen.
For ofte kan undertekstingen være som “Ja, stikk den kniven inn i meg. Jeg er din lille hore, og jeg fortjener å bli behandlet deretter”, mens det jenta egentlig sier er; “Nei, hver så snill. Jeg vil ikke være med på dette lengre, du er sinnsyk!!”.

© Bildet tatt fra insidethewhore.com

Så hva er det som nettopp har sugd 86 minutter ut av livet mitt?
Jeg aner ikke! La oss håpe at de falske skuespillerne som ble drept på fake, kommer tilbake fra den fake døden, til det fake livet, og avliver den fake, fake Reinert Kiil!

Ikke mer filmer fra den fronten nå!

Ja, en siste ting skal skrives. På noen merkelige punkter kom det noen merkelige, uvirkelige øyeblikk som ikke var så ille.
For på en måte virker det som om noe har tilfredstilt meg? Kan det være det innbilte soundtracket? Eller den volden jeg har trodd jeg har sett? I dont know. Å være vitne til “dette” er som å få lurt i seg et narkotisk stoff, du TROR du ser på en eller annen film der og da, men det er tydelig bare en av flere hallusinasjoner!

Terningkast…
Ja, denne gangen kaster jeg terning bare for morro skyld, siden det ikke er noe å kaste terning for..

“Terningkast”

Og Reinert.. Du er en kuk med alt for stort ego. Sånn sett er vi litt like 🙂

Vi reblogges!

Pornodebattene vil aldri finne en ende å legge seg i.
Det samme gjelder også debattene om, for og mot prostitusjon.

Er det greit å forby kjøp og salg av sex?
Vil samfunnet bli bedre av det, eller vil det være bedre om det får være lov?
Spørsmålene som kan diskuteres er uendelige som hos mye annet.

Personlig er jeg en forkjemper for prostitusjon både på gate, hjem og nett.
Når jeg skriver hjem, mener jeg ikke at prostituerte skal gå fra hjem til hjem som noen julebukker, men at det er greit at prostituerte er hjemme og tilfredstiller kunder som har bestilt tjenester over telefon eller nett. Bakdelen med at de prostituerte er hjemme hos en kunde, fremfor å tilfredstille vedkommende på et horehus er at man ikke kan vite 100% hvor gode hensikter kunden har. Men som med alt annet finnes det også løsninger for forhåndsregler også der!

Og når jeg skriver på gata, så mener jeg ikke at prostituerte skal tilby sex og jakte på kunder overalt.
Derimot synes jeg det er helt greit at det skal finnes egne steder hvor staten tillater prostituerte å være på, så lenge man har en viss folkeskikk noe som skal gjelde alle uansett yrke, kjønn og bakgrunn. Folk uten folkeskikk egner seg jo uansett ingen steder.
Så er det også viktig at de ikke går bort til mindreårige, eller voksne med barn rundt seg. Igjen, noe jeg synes er et selvfølge.

Jeg mener rett og slett at vi trenger prostitusjon og porno.
Ja, det finnes mørke sider ved disse tingene, men vær ærlige med dere selv;
Hva er det vel som byr på positive sider som også ikke har negative?

Salg av sex tror jeg er med på å forminske overgrep i samfunnet.
Og det at folk skal kunne ha noe å runke til er også bedre enn at man legger lokk på sine menneskelige behover og følelser som et hvert menneske burde ha rett til å leve ut!

Angående porno er vi såklart ikke nødt til å ha det for å tilfredstille oss selv dersom vi ikke har en partner.
En av de negative sidene ved å runke for mye til porno fremfor å bruke andre virkemidler er at man blant annet bruker hodet mindre i den forstand at man får en dårligere fantasi, og folk som runker for mye til porno får som kjent litt feil inntrykk av hva sex er. Når det er sagt, så er det igjen ikke noe rett eller galt innenfor sex, utenom det som går på tvang og det som mangler fri vilje.

Tidligere mykpornoredaktør og nakenmodell Anniken Valstad mener porno kan være både viktig og riktig.
© Bildet er tatt av Lars Boyesen

Det beste er jo heller å fantasere om noen man liker uten å ha noe konkret å se på mens man koser seg. Samtidlig vet jeg selv godt at det ikke alltid er så lett om man har en del andre ting oppe i hodet, og da opplever jeg at det kan gå raskere og bedre dersom jeg i stede har en film eller et bilde som kan hjelpe meg med utblåsningen.

Har man en kjæreste, elsker eller en sexvenn så trenger man ikke porno eller prostituerte. Men så er jo verden sånn at ikke alle har en partner eller sexvenn. Verden er også slik at noen har lett for å få seg ny elsker eller kjæreste, mens andre sliter mer med det og går ensom i lang, lang tid. Det kan variere i alt fra timer, til dager til årevis. Selv er jeg 21 år gammel jomfru som ikke vet hvordan jeg hadde vært i dag om jeg ikke skulle tilfredstilt meg selv.

Så, skal vi som går ensomme uten en fast sex-partner da gå utilfredsstilte og uten noe form for seksuell nytelse?

Det er absolutt ingen ting som er galt med seksuell omgang, enten det kommer til andre eller med seg selv. Vel, så fremt man ikke er hjernevasket av religion da.
I 2012 vet de fleste av oss at man verken blir blind eller får hår i hendene av å onanere.
Derimot hjelper onani med å rense opp kropp og sinn på flere positive måter, og faktisk ingen negative.
Man får i tillegg beveget seg mer, om ikke mye, så i alle fall litt. Så onani er også trening på flere måter.

Alt i alt kan man beskrive onani med tre ord: Rensende, sunt og godt!
Hva er vel ikke bedre enn nettopp det?

For å oppsummere meg selv kort og enkelt.
Jeg er for pornografi, jeg er for prostitusjon, jeg er for selvtukt og jeg er for alt som går ut på at vi mennesker skal få leve ut våre drømmer og behov, så fremt vi ikke gjør noen andre noe vondt. Ingen skal være nødt til å stenge noe inne i 2012. Ingen skal føle seg nødt til å holde noe skjult, et slikt samfunn vil jeg ikke leve i. For når man går med noe inne i seg, og når man ignorerer den man er, det man har lyst til og det man vil, så blir man fort også et dårligere menneske. Man kan bli fortere sint, fortvilt og deprissiv. Da er det heller bedre om vi får utløp for våre drømmer, og at vi får lov til å være oss selv – FULLT UT!
(Så fremt det ikke innebærer pedofili eller overgrep mot dyr)

Viktig er det også at prostituerte ikke blir tvunget til noe de ikke vil, akkurat som andre mennesker.
Selv om man er prostituert og i arbeid så mener jeg at dersom det er noen man ikke vil ha som kunde, eller noe man ikke vil gjøre, så skal det aksepteres hos kunden!

Et lite sitat av Thorbjørn Egner skal få avslutte dette innlegget.

“Man skal ikke plage andre,
man skal være grei og snill.
Og forøvrig kan man gjøre hva man vil!”.

Thorbjørn Egner var en flott og klok mann <3.

Vi reblogges!

Vi vet aldri når zombie apocalypse vil bryte ut for ramme alvor.
Vi kan aldri forbrede oss nok!

Før vi vet ordet av det blir vi forsøkt spist levende av våre venner, brødre, søstre, foreldre og barn.
Det gjelder å være beredt, og å ta for seg enkelte forhåndsregler.
En smart ting er å alltid ha rikelig med ammunisjon og våpen tilgjengelig.
Sov alltid med minst en gunner under puta.

Har du ikke skytevåpen, så se i alle fall til å ha et slagvåpen. Balltre, f.eks.
Motorsag er også en flott ting. I teorien kan nesten alt brukes til å avlive en fiende i selvforsvar.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En av de mest vanlige feilene som blir begått er å avfyre skudd mot magen, det hjelper lite, så fremt du ikke bruker et eksplosivt våpen.

Dette er et fiksjonbilde fra tv-serien “The Walking Dead”.
© Bildet tatt fra theofantastique.com

Zombier er allerede døde vesener, også populært kalt “vandrende døde”, eller “the walking dead”, det mest sikre du kan gjøre er som følger; Gå for hodet!

Opprinnelig er zombier ikke veldig raske til fots, og ikke ekstremt intelligente.
Likevel, det finnes unntak, så aldri undervurder de.

Selv om det er mer sjeldent så har zombier likevel gjennom historien klart å kapre fly, så igjen, aldri undervurder deres intelligens!

Desto høyere intelligens et menneske eller et dyr har, desto større grunn har det til å føle seg truet.
Zombier er som kjent på jakt etter hjernen, i tillegg til at de også forsyner seg av de andre organene en kropp har å by på.
Det finnes metoder som kan fungere for å holde de på avstand en stund. Ild blant andre.

Skulle du være så uheldig at du er omringet av flere zombier enn du kan nedkjempe finnes det likevel enda håp.
Det beste å gjøre i en slik situasjon er å “bli en av de”. Med det mener jeg ikke at du skal la deg bite, for da har du tapt. Dersom du oppførerer deg som en zombie, går som en zombie, LUKTER som en zombie, kan det hende du klarer å komme deg vekk.

Det beste tipset her er hvis det ligger et lik godt nok tilgjengelig i nærheten. Grav ut det som graves kan av innvoller, og dekk deg og dine best mulig med de illeluktene organene. Og for guds skyld, håp på at det ikke blir regnvær, i så fall vil ikke rømningsplanen veldig mye verdt i lang tid.

Mange tror selvfølgelig i dag at dette kun er et fenomen fra filmer, bøker, tegneserier, tv-serier osv, men jeg tror det er en mulighet for at et zombieepedemi faktisk kan bli realitet en dag. Dvs. vi har allerede vært vitne til noen episoder som bør tenkes over.

Dette er et virkelig bilde av en mann som har blitt angrepet av en mann som hadde tilstander som minner veldig om det vi forbinner med zombier..
© Bildet tatt fra rickey.org

En av de mest kjente virkelighetshistoriene i nyere tid er utvilsomt da en 31-år gammel mann forsøkte å spise ansiktet til en annen mann i Miami i år. Ja, mange tenker sikkert at dette har med dop å gjøre, og til tross for at vedkommende skal å brukt Cloud Nine (såkalt “designer”dop), så vil jeg igjen ikke utelukke at fenomenet rundt zombier kan bli en alvorlig, ekte realitet, om det ikke allerede er det! Det er i hvertfall hva jeg tror, og mener.

Med dagens vitenskap skal det ikke mye til for at det skal vekkes en aktivitet inn i hjernen til de døde. For bare noen hundre år tilbake trodde vi aldri at vi skulle kunne bevege oss fra Oslo til Trondheim på 2-3 timer, i dag vet vi bedre. Og er det mulig, så burde det også være veldig stor sannsynlighet for at et virus vil ramme hele verden, et virus som vil bringe de døde tilbake som vandrende kannibaler.

De tipsene jeg har kommet med i dette innlegget er hentet fra film og tv-serier. Men for å si det sånn; Et hvert fenomen i en fiksjonell verden må være tatt fra noe som man har sett og hørt i den VIRKELIGE verden. Tror alvorlig talt ikke at ideen om zombier er en helt tilfeldig idee som noen fant på en gang, den må komme fra noe mer konkret, noe mer virkelig.

Så, man skal aldri si noe for sikkert!

Vi reblogges!

Det er noe jeg har innsett angående fremtiden min når det kommer til forhold og den slags, og det er at jeg ser sannsynligheten for noe som grotesk minimal.

Det er ikke det at jeg ikke ser på meg selv som for lite attraktiv, kjekk, at jeg ikke er god nok for noen, eller noe sånn.
Hvis det virkelig hadde betydd nok for meg så hadde jeg mest sannsynlig ikke vært singel nå.
For det er først og fremst ikke noe selvtillitsrelatert som er årsaken til at jeg tror det jeg tror i dag.

Slik jeg ser det nå, så må jeg eventuelt legge bort veldig mye av det jeg brenner for, hvis det skal være aktuelt.
De fleste vennene mine, er jenter, noen litt mer enn andre. Så det er ikke det at jeg ikke er akseptert hos individer av det motsatte kjønn.

Saken er rett og slett at jeg anser meg selv som alt for spesiell. Det å finne noen som jeg kan være i fast forhold med, som deler nok av de samme meningene og interessene som jeg har til at det skal fungere i lengden, ser jeg på som veeeeldig mikroskopisk liten.

Jeg bor som kjent i Oppdal. At jeg finner noen her jeg kan elske og leve sammen med – Er like sannsynlig som at den rødgrønne regjeringen vil slutte med landsforræderi.
Slik jeg ser det, finnes det kun tre alternativer for et eventuelt forhold i fremtiden:

A. Jeg havner i et avstandsforhold.
B. Jeg flytter til en venninne som jeg skulle få såpass god kontakt med.
C. Ei venninne jeg får såpass god kontakt med flytter til meg.

La oss ta for oss avstandforholdet først!
Det jeg ser på som et problem her er at når vi skulle bo såpass langt unna hverandre er det fort at sjalusi dukker opp fra en eller kanskje til og med begge parter da det er fort gjort å gjøre seg opp tanker om hva den andre driver med når man selv ikke er til stede. Jeg personlig er en person som – og jeg hater å innrømme det – fort blir sjalu!

Ok, så har vi alternativ B!
Dersom det skulle finnes et individ som er såpass lik meg selv, at vi skulle gå bra sammen i lengden, så kan det hende det er motivasjon nok for meg til å ignorere de fordommene jeg har mot forandringer.

Jeg har aldri reist utenfor bygda alene, da jeg har veldig angst for alt som kan gå gæernt ved det nye og ukjente. Men, sannsynligheten for at jeg finner noen som er såpass lik meg selv, som jeg trives såpass godt i lag med at jeg forlater hjemstedet mitt og alt jeg har her hjemme, er liten!

Så sitter vi igjen med alternativ C.
Dersom noen er såpass lik meg interessemessig, så er det IKKE ET SJAKKTREKK Å FLYTTE TIL OPPDAL!

Oppdal er et sted som har ingenting å by på for slike som meg selv! Ja, jeg har fått med meg at Oppdal Kulturhus har det Ramaskrik-prosjektet sitt, men de skrekkfilmene som ble vist i den forbinnelse er ikke helt i den horrorsjangeren jeg foretrekker.

Alt i alt har jeg lite tro på både a, b og c, som dere kan se.
For meg som er såpass særegen som jeg faktisk er, er det veldig viktig at den jeg skulle være i lag med har en såpass stor forståelse for det jeg liker å gjøre. At hun elsker det fleste av de samme tingene selv. Og, ja.. I stede for å ramse opp mine kriterier på nytt for hvordan jeg mener at en parner for meg må være, så er det bedre at dere KLIKKER HER, så kan dere lese det på et innlegg jeg altså har skrevet før.

Slik det er i dag så har jeg ikke vært borti noen som jeg ser for meg at jeg vil få et overlevbart forhold med i lengre tid. Det er flere mennesker jeg synes veldig mye godt om, men alle mine nærmeste venninner har for store forskjelligheter fra meg selv til at jeg nettopp tror det vil funke. Igjen, jeg er en veldig særegen person, og selv de tre nærmeste vennene mine har en tenntens til å snakke litt for mye om ting jeg ikke er like opptatt av dem. Og jeg regner med at det samme også går andre veien.

Så helt til slutt vil jeg stille meg selv noen spørsmål.
Er det egentlig nødvendig å ha noen å være i forhold med?
Nei, i hvertfall ikke for forholdets skyld. Så lenge det ikke finnes noen jeg kan leve med godt nok i lengden, er det bedre å være alene.

Har jeg lyst til å dele livet med noen?
Ja, hadde jeg vært likegyldig hadde ikke dette innlegget vært skrevet. Men igjen, skulle det bli aktuelt med noe, må jeg være overbevist nok om at vedkommende deler nok felles interesser, meninger og følelser som meg selv. Hvis ikke vil det ikke fungere. Og for meg som er såpass original og sær, vil det fortsatt være et veldig vanskelig funn å komme over!

Jeg vet at det finnes dere som mener at ulikheter tiltrekker hverandre.
Det er godt mulig. Og dersom man kun skal lete etter folk som er lik nok seg selv, ender man opp som helt alene på alle fronter. I venneflokken derimot skal man gjerne ha litt av hvert. Men når man skal finne noen man skal leve såpass tett med, i lengden, så er det viktig at vedkommende er såpass lik som en tvillingsjel kan være – Det er en grunn at at flere og flere stadig skiller lag! Og jeg er ikke interessert i noe som er såpass midlertidlig.

Jeg er ikke en person som er ute etter å finne noen, kun for at jeg skal ha noen å leve med. Jeg er ikke en person som leter etter noen for å kunne danne egen familie, spre arv og gener videre.

Jeg er i mot konseptet å finne noen å dele livet med, for å ha noen å leve sammen med, fordi det er noe som folk rundt krever. Jeg tror mer på at mennesker på sikt blir lykkelig dersom vi faktisk får fokusert mer på det vi brenner mest for. Er det familie og den slags, så er det greit. Men for meg er det ikke sånn!

Alt i alt, så lenge min partner ikke matcher mine interesser, så lever jeg heller alene.

Vi reblogges!

Craig (spilt av Jesse Metcalfe) og Elise Landry (spilt av Erika Christensen) opplever alle foreldres absolutte verste mareritt.
Sammen har de en ung sønn på 6 år, Ben (spilt av Thomas Greenwood). Når Ben en dag blir kidnappet av en syk, syk mann blir foreldrene naturligvis veldig opprørt, redd, sint og deprimerte.

Etter kort tid blir kidnapperen funnet av politiet. De finner også Ben, men ikke i den tilstanden man hadde håpet på, heller den man hadde fryktet. Den onde gjerningsmannen John Kozlowski (spilt av Bill Moseley) har i sinne og raseri torturert og drept den 6 år unge gutten til døde, da gutten ropte på sin mor og ikke ville tie stille.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I Kozlowskis hjem finner politiet også en rekke dyr i kjelleren som har vært plaget. Det med dyrene har vel og merke ikke noe mer med historien å gjøre, men er mer med på å gi et viss bilde av hvor utrolig mentalt skadd denne mannen er.

Rettsaken mot han ender ikke helt som foreldrene hadde håpet på. I stede for å gi mannen som brutalt og nådeløst tok fra dem sønnen livsvarig fengsel, får han en strafferabatt, og må sone 25 år.

Foreldrene er sjokkert, og for alt de vet kan han komme ut om allerede 10 år. Mor Elise sliter, og hun trenger en syndebukk, noen å legge skylden på. I og med at det var Craig som skulle se til sønnen da han ble kidnappet er det lett å legge skylden på han. Enda hun innerst inne vet det like gjerne kunne skjedd henne.

© Bildet tatt fra filmaffinity.com

I tillegg til at hun delvis klandrer Craig har hun også et voldsomt behov for hevn mot John.
Er det rettferdig at en godt voksen, høy mann som nødeløst drepte en liten, uskyldig seksåring, skal få 25 år fengsel? Hva er 25 år mot det han gjorde mot Craig og Elise som må leve med smertene resten av livet? Hva er 25 år mot de grusomme, siste timene han utsatte lille Ben for?

Etter noen diskusjoner bestemmer foreldrene seg for å gi han det helvete han fortjener. De klarer så vidt å kapre en politibil hvor Kozlowski sitter bak. Dessverre klarer Craig som kjører politibilen å kjøre utfor en bro, og bilen ruller noen meter.
Elise som til da har fulgt etter bilen i deres egen bil frykter det verste.

Heldigvis klarer Craig å krabbe ut av bilen i god behold. Kozlowski derimot har falt ut av bilen og ligger noe hardere skadd litt lengre unna. Likevel er det ikke verre enn at han klarer seg.

De frakter han til en kjeller i et hus som har stått tomt en stund. Craig som er godt utdannet lege har på forhånd sørget for at de har det som skal til for å holde jævelen i live lengst mulig, samtidlig som han skal lide på verst tenkelig måte. Med sprøyter, legemidler, verktøy og andre uhyggelige utstyr setter de i gang rettferdigheten mot han som tok fra dem deres alt for unge sønn.

Ettersom dagene går vaier de litt frem og tilbake om hvor rett det er det de nå har begynt med. Samtidlig som de torturer mannen i kjelleren er politiet på jakt etter Kozlowski etter at de da ikke fant han i den knuste bilen…

Filmen har en overraskende slutt som virkelig fører filmen opp et ekstra nivå.
Ikke bare har denne filmen hærlige horrorsekvenser som jeg har lært å elske, men den tar også opp en rekke moralske spørsmål. Filmen er aldri kjedelig, da handlingen stadig tar nye retninger. Dette er altså ikke bare en torturfilm, men også en spenningsfilm med flere varierte høydepunkter som gjør at hvert minutt føles verdt tiden!

© Bildet tatt fra planetofterror.com

© Bildet tatt fra coveringmedia.com

Denne filmen er vel og merke ikke den eneste horrible filmen med Bill Moseley. Det skal nevnes at han har medvirket i filmer som “The Evil Dead 3 – Army Of Darkness”, “The Texas Chainsaw Massacre 2” (1986), “Halloween” (2007), “Night Of The Living Dead” og Quantin Tarantinos “Grindhouse”.

Verdt å nevne er det også at en betydelig del av filmens produsenter har jobbet tett med “Saw”-filmene.

“The Tortured” er en film som leverer på både skuespillerprestasjoner, spenning, overraskelser, blod og gørr, musikk og stemning. Det som derimot trekker litt ned er at filmen føles litt for kort. Den er på knappe en og halv time, og kunne godt vært på to timer, uten at det har vært for lenge.

Til tross over at vi som publikum allerede i starten blir gjort oppmerksom på hvor utrolig fæle handlinger psykopaten har begått, klarer den ikke å få oss til å hate han nok.

Fra filmen starter tar det kort tid til rettsaken er ferdig, til foreldrene reagerer på dommen, og dermed kidnapper han. Det er for få klipp som provoserer oss nok til å hate han hardt nok, og det gjør også at vi ikke får den samme begeistringen av hevnen som vi kunne ha hatt, dersom filmen hadde brukt mer tid på å provosere oss før vi kommer til punktet hvor hevnens dager er et faktum. Likevel er dette noe som kan sees mellom fingrene når vi blir gjort obs på twisten som kommer helt på slutten.

Alt i alt kommer “The Tortured” ut som en god horrorfilm innenfor den sjangeren den er! Helt originalt er riktignok ikke dette hevn-konseptet, men det er også en grunn til!

Terningkast

Vi reblogges!

Beach partys are to dies for!
Til alle som før hadde angst for vann, med tanke på frykten for å bli haimat – Nå kan haiene ta deg til lands også!
Sand Sharks er en snål horrorfilm for spesielt interesserte.

Den egoistiske ordførersønnen Jimmy Green (spilt av Corin Nemec) har tre ting oppi hodet; Sandparty, sandparty.. Og sandparty.

Da det ble holdt sandparty for en stund tilbake, døde flere mennesker av haiangrep.
Jimmy Green er derimot fanatisk når det kommer til at the show must go on.
Folk blir spist av haier, hva så?

Han får selvsagt motgang da ikke alle på White Sands er like begeistret for opplegget, med tanke på forrige gang.
Det blir bestemt at så lenge haiene ikke er tatt, så er det uansvarlig og uaktuelt å arrangere noe som helst på stede.

Jimmy vet råd, og ringer noen kompiser som har erfaring med å produsere noen døve haifilmer.
Etter litt blir det kjent at en hai er fanget. Befolkningen kommer for å se på den døde haien, som Jimmy forteller er fanget og drept nå nettopp. Det han ikke hadde regnet med er at en av blondinene på øya har nok vett i skallen til å avsløre at haien har allerede vært død i en ukes tid. Dermed forfaller også troverdigheten i hans historie.

Vel, jeg skal ikke gå gjennom hele historien..
Til sist blir det så han får holde den festen han har lovet sin far, ordføreren, som skal redde øyas rykte. Og dermed vil befolkningen igjen begynne å øke og det at folk flytter vekk, skal ta slutt. Eller ikke?

Festen starter, og med politiet som barnevakt ser det ut til å virke “trygt”, enn så lenge.

© Bildet tatt fra comoyo.com

Når Jimmys lille flørt Amanda Gore (spilt av Gina Holden) blir slukt levende rett forran øynene på han, bestemmer han seg for å late som ingen ting. Ingen må få vite noe, ingen må få panikk, og the show must go on! Uansett hva!
Nei, det faktum at både Amanda, ordføreren (hans far) og en rekke ungdommer på kort tid har blitt spist av haier som har kommet opp fra sanden får altså ikke denne syrehjernen til å avblåse noe som helst.

Selvfølgelig går ikke festen like knirkefritt som han håper på da haiene omsider dukker opp blant de partyglade ungdommene, og eter de en etter en. Folk får panikk, og løper avgårde. Og resten av historen får dere egentlig finne ut av selv.

Så, hvorfor se Sand Sharks?
Jeg vil først og fremst starte med at skuespillerprestasjonene i denne filmen har lavere troverdighet enn en rekke pornofilmer jeg har sett. Og når den forsøker å være morsom, så feiler den, igjen. Humoren minner mer om en litt stakkarslig foreldre som prøver det de kan for å få ungene sine til å le. Det hele blir mer pinlig, og filmen finnes ikke morsom – Med mindre man enten er noe beruset eller temmelig overtrett.

© Bildet tatt fra imcdb.org

Jeg hadde også på forhånd sett for meg noe sadistiske scener, men også her skuffes vi så det holder etter.
De scenene som inneholder horror er såpass sensurerte, raske og uskyldige at det absolutt ikke tilfredstiller horrorelskeren i deg. Verken haiene eller fansen blir mett eller tilfredstilt denne runden..

Så har vi effektene.. Det er ikke bare noen billige skuespillere som er castet til denne filmen, men også effektene faller en god del under det vi håper på.

Det som er synd med denne filmen er at den har et ganske alright cover, et cover som ikke fortjener resten av filmen.
I hvertfall fikk coveret meg til å bli nysjerrig på denne, og det skapte også noen forventninger som falt ganske tidlig. Men jeg skal ikke være bare negativ. For selv om filmen er overtydelig dataanimert, så kunne det vært verre. Ja, det var egentlig det jeg hadde å si om det.

Det som utvilsomt scorer høyest for mitt vedkommende er og blir konseptet med haier som lever og svømmer i tørr sand, metervis unna havet. Dette er et konsept som hadde fortjent så mye bedre. For jeg skal ikke nekte det et sekund, JEG LIKER KONSEPTET! Bare så synd at det har blitt tatt såpass useriøst av crewet som laget nettopp denne filmen.

Terningkast

Vi reblogges!

Det er ikke svært ofte at temaet asperger syndrom popper opp. For alt jeg vet har jeg flere venner som kanskje ikke engang vet at jeg har diagnosen. Likevel, det hender noen spør.

At folk spør syns jeg er en bra ting. Ikke så flott med folk som bare tror, uten å spørre for å være sikker.
Utenomom «Hva er egentlig asperger syndrom for noe?», så er spørsmålet «Hva er de mest vanlige trekkene hos en med asperger?», mest spurt.

(For dere som vil høre og se meg snakke om de mest vanlige trekkene ved asperger syndrom kan dere se denne)

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ja, la oss begynne. Jeg har ikke hele dagen på meg skal dere vite. (Ok, jeg har).
Asperger syndrom er en tilstand eller diagnose om du vil, som man er født med. Det er ikke en farlig tilstand i den forstand, men det er en funksjonshemning som gjør at vi som har det får en rekke utfordringer med ting i hverdagen som “folk flest” kan ta forgitt. Det er ikke noe som er smittsomt, og i de fleste tilfeller er det noe man lærer å beherske bedre når man har blitt eldre.

Så skal jeg rul(l)e videre til det som jeg ser på som de mest vanlige trekkene for folk med autisme. I hvertfall er de punktene under de jeg selv har mest å stri med en dag i dag.

Mangel på sosial interesse/forståelse
Felles med oss aspergere er en viss mangel for sosial interesse eller sosial forståelse.
Det er ofte sånn at vi ikke føler det helt store behovet for å omgi oss med andre mennesker, og for min del opplever jeg stadig at jeg vil at samtaler flest skal avsluttes fortest mulig. Jeg syns folk flest er drit kjedelige, og totalt ikke verdt min tid.

Om jeg ikke synes sosial kontakt er kjedelig, så er det oftest noe jeg rett og slett ikke føler store behovet eller vitsen med.
Kort oppsummert: Mangel på sosial interesse og forståelse er noe av det mest typiske ved asperger.

Det skal OGSÅ sies at selv de beste vennene mine har til tendens å være uinteressante. Men da merker de det som regel fort selv, tror jeg. Og helt til slutt fungerer de fleste av oss veldig dårlig dersom vi har flere mennesker rundt oss, altså takler i hvertfall jeg mennesker i flokk VELDIG DÅRLIG.

Jeg blir nervøs og urolig, fysisk og psykisk, når mennesker blir til mengder, store eller små grupper, skal jeg forholde meg til noen bør det helst være toppen to om gangen. Men det kommer litt ann på HVEM de personene er, hvor nære de er, og hvor gode venner vi er. Når jeg bodde hjemme var det som regel sånn at jeg etterhvert ikke spiste middag eller lunsj sammen med foreldrene mine og mine to søsken. Mens de satt og spiste sammen, satt jeg som regel helst alene på rommet mitt. Jeg hater som regel å spise i lag med andre, noe foreldrene mine ikke alltid har aktseptert som igjen har ført til krangler og slik. Men de forsto at de måtte bare gi opp etter det var gått noen år. Man bør absolutt ikke tvinge folk med autisme til å spise ilag med andre, om det ikke er hundre prosent NØDVENDIG/KRISE.

Panikk ved forandringer
Det skal for min del ikke mye til for at jeg skal freake ut av noe som jeg plutselig oppdager er forandret på. Jeg er foreksempel en person som er veldig dårlig på å fjerne gamle innlegg her på bloggen, med mindre det ikke er noe jeg har publisert som jeg virkelig finner veldig elendig eller uinteressant i dag.

Blir noe generelt borte for meg så kan jeg låse meg helt, og bli et veldig vanskelig menneske å få kontakt med. Hvis noe er flyttet på innenfor min arena, altså mitt hjem, som jeg IKKE har flyttet på / forandret på selv, så er det ukult for å si det sånn.

Jeg kan også finne det noe vanskelig dersom nære venner plutselig skulle få seg noen nye venner eller kjæreste som jeg er redd for kan ta min plass.

Avtaler som endres på eller kanselleres er bare enda flere eksempler på ting jeg kan ta ille opp.

Smale interesseområder
Her kommer vel punktet som flest av dere har merket best.
Med mennesker med asperger finner man som regel et noe smalt interesseområde.

Det er ikke så veldig mye som er interessant og som fenger, derimot er interessene våre noe vi er som oftest er mer enn bare litt over gjennomsnittet opptatt av.

Hos meg er det for det meste bare horror-relaterte ting som gjelder, i tillegg til bloggen og film. Jeg ser veldig mye film, og jeg bruker de fleste timene jeg er våken på ting som har med horror eller andre makabre ting å gjøre. Jeg tenker gjerne på horror om dagen, og det kan også følge meg til sengs.

Jeg kan få en ide til bloggen som blir så sterk at jeg ikke klarer å legge den fra meg før jeg har gjort ideen om til virkelighet.

Jeg anser meg selv som en levende leksikon på spesielt Hotel Cæsar (som er noe av det få jeg brenner for utenfor horror-stadiet). Og det av den grunn at Hotel Cæsar er den interessen jeg har beholdt lengst av de jeg har hatt. Jeg kan masse folk flest ikke kan om hvem som har vært med, hvem som har vært sammen med hvem, hvem som døde i hvilket årstall, også videre.

De smale interesseområdene har også for meg ført til at jeg nå har søkt om ung uføre, da jeg helt har gitt opp å kunne fungere med å jobbe med noe av det som er av tilbud i Oppdal. Yrkes- og interessemessig skulle jeg ikke bodd i Norge i hele tatt. Motivasjon er ikke-eksisterende om jeg ikke får fokusere på det jeg virkelig brenner for. Jeg er selverklært perfeksjonist innen det jeg brenner for, og en null innen det jeg ikke bryr meg om.

Kort fortalt: Interessene våre er som regel noe vi er veldig INTENST opptatt av, og de er også veldig smale. Og; hva enhver person med asperger interesserer seg for er UTROLIG INDIVIDUELT, slik som hos andre mennesker uten diagnosen.

Misforståelse ved ironi, sarkasme, spøk og billedlig tale
Ironi, spøker, sarkasme, og folk som snakker i bilder er enda en ting som oftest er en stor utfordring å forholde seg til.
Jeg kan forstå noe av det som har med ironi, men jeg skal innrømme at jeg sliter kanskje mer enn mange av dere har hørt meg innrømme. Asperger tar som regel ting veldig bokstavelig, og det gjelder å være klar og tydelig for å unngå misforståelser.

Hm, ja. Har ikke stort mer å si om akkurat den saken.

Helt til slutt vil jeg legge til at mennesker med as har en tendens til å virke klossete, og misforståtte. Mange kan også ha et noe utfordrende forhold til ordforrådet sitt, og til å kunne forklare seg til å gjøre seg forstått.

Skal også legge til at de forskjellige vanskene varieres i grader fra person til person. Jeg har ofte fått høre fra folk som har jobbet med autister at jeg er en av de best fungerende med diagnosen som de har vært borti. Så, hvor store de forskjellige utfordringene er varierer VELDIG fra person til person.

Uten det onde ville vi ikke hatt det gode.
Og uten det gode ville vi ikke hatt det onde.

Ja, for hva er vel godhet uten ondskap?
Hvordan kan vi vite hva som er godt, hvis vi vet hva som er ondt?

Dette er et spørsmål som har svermet litt i tankene mine en god stund.
Jeg er uten tvil bestemt på at disse to tingene skaper hverandre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hadde det ikke vært for at verden er full av forferdelige ting, så hadde vi brydd oss mindre om oss selv, og hverandre.
Når vi hører om og vitner til fæle hendelser blir vi minnet om at det kunne ha skjedd oss selv, eller noen av de vi er glade i. Dermed blir vi også mer bevisst på at vi skal passe godt på de vi er glade i, vise at vi bryr oss om hverandre, og forsøke å gi oss selv og hverandre et best mulig liv.

Etter 22. juli i fjor gikk det opp for oss at det er ikke bare utenlands at umenneskelige ting skjer.
Det er ikke bare alle andre steder at folk blir drept, det er ikke bare alle andre steder at terror skjer, det kan også skje på norsk jord.

Jeg tror at denne massakeren gjorde at i hvertfall noen av oss ble mer bevisst på å elske de vi har rundt oss best mulig mens vi enda har sjansen. Likevel ble ikke Norge et bedre land å bo i. Selv etter 22.07.11 hører vi stadig om nye drap, voldtekter, diskrimineringer, utestengelser, tilfeller av mobbing, også videre.

Jeg frykter at jeg har alvorlig rett når jeg nå skriver at vi vil oppleve lignende igjen, om ikke flere ganger verre.

Likevel, noen av oss ble mer bevisste på at vi ikke skal ta våre venner forgitt.
Generelt vet jeg om en del mennesker som har blitt varmere av de mer de vonde opplevelsene livet har kommet med. En av de mest omtenksomme, fornuftige og gode menneskene jeg vet av er de som har vært borti veldig mye forjævlige ting.
Folk som har opplevd mye selv, blir smarte nok til å ikke dømme og plage andre like lett.

De vennene av meg som derimot ikke har opplevd like mye, opplever jeg kan være raskere til å dømme, og kanskje ikke er like bevisste på å ta like godt vare på seg selv og folk rundt, som de som altså har opplevd mer på kortere tid.

Ondskap former godhet.
Selvfølgelig skaper ondskap ondskap også.
Men uten ondskap ville vi igjen ikke ha hatt godheter på samme måte som vi har i dag.

Vi trenger å bli minnet på fæle ting.
Vi trenger å se og høre om ting mange av oss helst ikke vil tenke på.
Nettopp fordi vi på den måten blir mer bevisste på å passe på de vi har, med kjærlighet, forståelse, respekt og vennlighet.

Fjerner vi det onde, fjerner vi også oss selv.
Uten ondskap ville vi ikke vært her i dag.
Uten ondskap ville verdens befolkning rett og slett vært tilintetgjort!

Så, takk Satan (vår indre demon) for den ondskapen han gir oss, sånn at de gode menneskene kan leve og formere seg videre.

På en annen side, hva vet vi egentlig om hva som er godt og ondt?

Vi reblogges!

God ettermiddag kjære omverden.
Dere, dere, meg selv og meg selv!

En del av dere er med på å bryte meg ned. Stå i veien for mine drømmer. Knuse det jeg står for.
Som en slave for deres makt har jeg latt meg piskes, nesten ihjel. Dere kan ikke se noe blod, ikke enda.
Men det dere kan se, om dere ser etter, er et blikk av angst og hat.

Det virker som dere har festet et band til min hals. Det virker som dere gir meg nødeløst støt når jeg bryter deres lover.
Dere er over alt. Deres tanker kan lett overføres til andre, som et virus som ingen ende vil ta.
Alt jeg noen gang har bygget opp kan dere rive ned med arroganse, med deres uevner for å produsere frykt.
Helvetes lenker strammer seg rundt mine marg og bein. Med et lite grep kan dere knuse mine involler når dere vil det.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dere kan få meg innlagt. Dere kan si at det er jeg som er syk, fordi dere gjorde meg svak. Fordi dere rev ned mine drømmer. Hat avler intet mer enn hat, og hat er frøet som får vold og masseødeleggelser til å spire opp.

Psykisk terrorisme er den verste henrettelsen av alle.
Jeg kan kjenne deres blikk av stikkende nåler skrape nedover huden min. Inn mot mitt hjerte.
Alt jeg kan føle nå er en svakhet. Energien har dere slitt ut av meg, forså å stange mitt selvbilde så hardt ned mot fortauet at det gikk i knas.

Dere er verden!
Dere er alle dere rundt!
Dere er du som nå leser!

Dere er meg. Dere er mitt!
Dere er alt, og ingen – Intet konkret er Dere!

Dere er meg selv!
Min verste fiende, og min beste venn!

Skulle jeg blåse alle Dere dere,
skulle jeg blåse kun Dere meg selv?

Den jeg må leve med, og den jeg må overleve.

Vi reblogges!