God ettermiddag kjære omverden.
Dere, dere, meg selv og meg selv!

En del av dere er med på å bryte meg ned. Stå i veien for mine drømmer. Knuse det jeg står for.
Som en slave for deres makt har jeg latt meg piskes, nesten ihjel. Dere kan ikke se noe blod, ikke enda.
Men det dere kan se, om dere ser etter, er et blikk av angst og hat.

Det virker som dere har festet et band til min hals. Det virker som dere gir meg nødeløst støt når jeg bryter deres lover.
Dere er over alt. Deres tanker kan lett overføres til andre, som et virus som ingen ende vil ta.
Alt jeg noen gang har bygget opp kan dere rive ned med arroganse, med deres uevner for å produsere frykt.
Helvetes lenker strammer seg rundt mine marg og bein. Med et lite grep kan dere knuse mine involler når dere vil det.

Dere kan få meg innlagt. Dere kan si at det er jeg som er syk, fordi dere gjorde meg svak. Fordi dere rev ned mine drømmer. Hat avler intet mer enn hat, og hat er frøet som får vold og masseødeleggelser til å spire opp.

Psykisk terrorisme er den verste henrettelsen av alle.
Jeg kan kjenne deres blikk av stikkende nåler skrape nedover huden min. Inn mot mitt hjerte.
Alt jeg kan føle nå er en svakhet. Energien har dere slitt ut av meg, forså å stange mitt selvbilde så hardt ned mot fortauet at det gikk i knas.

Dere er verden!
Dere er alle dere rundt!
Dere er du som nå leser!

Dere er meg. Dere er mitt!
Dere er alt, og ingen – Intet konkret er Dere!

Dere er meg selv!
Min verste fiende, og min beste venn!

Skulle jeg blåse alle Dere dere,
skulle jeg blåse kun Dere meg selv?

Den jeg må leve med, og den jeg må overleve.

Vi reblogges!