Når vi på jorden vandrer rått Kjenner vi sjelden til våre verdier Og hjertets handlinger forfaller brått
Penger, jobb, forpliktelser og avtaler Så mye vi skal rekke før dagen tar slutt Vi gifter oss med jobben, statusen og ryktet og skiller oss stadig mer fra det som betyr noe
Kanskje 50 timer hver uke til vår jobb, kanskje bare 4 til våre venner og familie. Ja, enten du er en vaskefille eller en snobb, det er ikke til å unngå, livets korte tid blender oss fra å leve.
Så mange vi fryser ut på vår vei, noen vi velger, noen vi glemmer, men på et sted er likevel alle samlet til syvende og sist. Under jorden vi føler oss ikke lenger trist.
For under jorden skal vi alle en gang samles igjen Når vi engang gror inn i hverandre igjen som jord, Ja, først da er verdens ensomhet igjen ikke stor (Aylar Von Kuklinski, 18. september 2011)
Fy søren! 🙂 Så nettopp at alle bildene som jeg har ventet på en stund, nå er ferdige! For cirka en måned siden var jeg på fotosession, og nå er endelig alle bildene i havn! 🙂 Er sykt, sykt, sykt fornøyd!
Nettopp tegnet dette til noen som betyr sykelig mye for meg. <3 Litt dårlig bilde, med tanke på blitsen i kameraet som ødelegger, og at bilde er såpass lite… Men, dette har jeg altså tegnet i dag.
Stor klem og varme tanker til alle sammen som ikke har det helt greit for tiden. Og også stor klem de som har det veldig bra, og fortener fortsatt å ha det bedre. Dere er alle fantastiske mennesker, glem aldri det. Hver gang noen forsvinner, mister vi alle noe helt uerstattelig…
Det er så mye som er så mye, men dog så lite. Og Gud ja, det er så lite på denne jord, som egentlig er så mye. Jeg finner ikke ord, jeg finner knapt meg selv, hva annet skal jeg si?
Titusen timer, det er det jeg lever på i døgnet. Sju lange dager, hver uke, helt alene i ensomheten. En stikkende kniv har jeg i mitt bryst, den vill ikke la seg rikke.
Å våkne til verdens nye dag, føles lite meningsfult og gledlig. Alt er som i reprise, jeg kjenner mine replikker, jeg vet hva som skjer. Forutsigbarhet er vel og bra, men tomhet er dog noe helt annet.
En trapp jeg ramler ned og slår meg i, gang på gang. Forhåpninger om at en venn har tid, jeg ofte bygger til tider. Smerte som en ildtang mot mitt bryst, jeg kjenner, hver gang fordi jeg tar fei.
Var det virkelig Guds villige at jeg skulle fødes til denne jord? At jeg skulle bo på et lite sted som Oppdal, uten en eneste likesinnede. Alle jobber og skole går på, jeg går bare på meg selv, og på veggen hjemme.
Vel, så lenge det er liv, er det vel fremdeles håp. Men som ting er nå, vil jeg bare gråte, slå og hyle. Jeg får bare håpe i 2-3 måneder til, på at noe snart vil skje…. (Aylar Von Kuklinski, 18. september 2011)
(Dette bildet av meg er tatt av Line Marlene Torvik)
Finvær i dag ja! Har alle sammen fått med seg det nå? Flott! Er liksom det som har stått skrevet på facebooken til folk i dag, at det er fint vær i Oppdal.
Himmelen er blå, det er helg, mange har fri og sola skinner! Så flott, virkelig, jeg er glad på andres vegne. Jepp, leste riktig, jeg er ikke særlig glad i sol og skyfrihimmel. Sær er jeg, det trenger ingen fortelle meg. Først nå kjenner jeg at jeg kan slappe litt mer av i dag, enn tidligere. Nå er det endelig mørkt, og det er ikke fult så mange folk i sentrum som jeg må møte på og veksle samtaler med lenger. Ja, jeg er for tiden deprimert, og spesielt da kan enkelte ting som mange synes er fint, virke forbaska provoserende på meg. Fordi; jeg enten ikke forstår harmonien til andre, eller fordi jeg ikke føler meg som en del av den selv… Så og si venneløs…
Min bestevenn bor alt for langt unna… Og det er synd for det er virkelig en person jeg har blitt veldig, veldig glad i. 🙂 <3 Vel, nok uttømming for i kveld, vil vise dere tre bilder fra en fotosession jeg var på, for ca. 1 måned siden. Kommer flere bilder, er bare at fotografen, som også er hun som redigerer de har en del å gjøre for tiden 🙂 Er selv veldig fornøyd med bildene, og mest sannsynlig kan det hende at jeg lager meg en ny header igjen snart, med ett eller flere av de bildene, venter bare på at de andre bildene av meg skal komme i havn først! 🙂
Ønsker alle sammen en fin kveld. Selv om jeg egentlig synes at det er vanskelig å se andre kose seg “for mye”, så vil jeg virkelig at alle sammen skal ha det bra. Er bare at livet mitt føles veldig ensomt, noe det har gjort nesten konstant i 2-3 måneder nå. Og da er det ikke alltid lett å se at andre har det bedre enn seg selv, i mitt tragisk, forstyrrede hode.
Februar 2003 ble universitetsprofessor og palestinaaktivist Sami Al-Arian arrestert i Tampa i Florida, anklaget for å støtte en palestinsk terroraksjon. I to og et halvt år ble han stengt inne, isolert fra omverden i alt fra 23, og noen ganger også 24 timer i døgnet, mens han ventet på rettsaken.
“Usa mot Al-Arian” er en dokumentar-film jeg nettopp har sett, som handler om denne saken. Sami Al-Arian er en av flere uskyldige aktivister som har stått frem for sin sak, det man tror på, og brukt ytringsfriheten til det fulle. “Usa mot Al-Arian” er et skrekkeksempel på hvor sterk og vondt fremmedfrykt, hat, rasisme, uvitenhet og fordommer kan gjøre mot de det gjelder.
Tidlig i filmen får vi se et stort lager med mange kasser som inneholder cder, med opptak av telefonsamtaler. Ikke bare fra Sami, men også er hans kone, døtre og sønner blitt spionert på i cirka 10 år. Det som også er verdt å nevne, er at det var ikke før etter 11. september 2001 at USA virkelig begynte med å anklage, misstenke og i dette tilfelle arrestere aktivister som de fryktet kunne være en trussel mot resten av verden.
Over 472 000 samtaler er tatt opp, og 400 av de ble brukt i retten. Og som da sønnen til Sami sier i filmen, når man har så mange samtaler på bånd, er det veldig lett å velge de samtalene som lettest kan missforstå. Det er ikke mye som skal til for å missforstå, og lettere tenke det verste. Tonefall og måten ting blir sagt på, er noe vi alle sikkert vet veldig godt kan bli veldig tolket på forskjellige måter, utifra hva vil selv vil høre, og tro. Om noen sier “Jeg skal på skolen i dag”, så kan det tolkes på flere måter utifra hvordan man sier det, en alvorlig og dyster stemme, eller en litt lettere og blidere stemme kan fort bli gjøre at det tolkes på en en helt annen måte.
Jeg håper og tror de fleste av meg forstår hva jeg mener. Saken denne dokumentaren tar opp er altså saken om den aktive aktivisten Sami som er arrestert. Sami er blitt utsatt for 200 anklagelser. Media og pressen vrir om på det de vil vri om på, forså å presentere det verste. Myndighetene finner det de selv vil finne, og i denne saken velger de å fokusere på terrorisme og at han er utlending. Heldigvis kommer rettferdigheten, og når dommeren til syvende og sist leser opp sin tale på slutten, kommer det frem at Sami er funnet IKKE SKYLDIG i noe av de 200 anklagelsene han har lidd for, og også familien hans som har måtte lide veldig mye hver eneste dag, kort og enkelt fordi alt for mange i denne verden er alt for preget av hat mot det de vet for lite om, som foreksempel muslimer.
Vil rådføre alle til å ta seg tid i 1 time og 47 minutter og se denne filmen som jeg nettopp har sett. Gjør dere opp deres egne meninger, og håper dere vil like den, å få ett par tankevekkere. Ikke alle muslimer er like, ikke i hele tatt. Slettes ikke alle muslimer er terrorister, og heller ikke alle terrorister er muslimer. Jeg har selv dessverre vært noe rask i enkelte situasjoner med å tenke det verste om muslimer og lignende. Under Utøya-skytingen og Oslo-eksplosjonen i år var jeg alt for rask til å tenke at det var muslimer, vi vet alle i dag at jeg, og også alt for mange flere tok grundig feil da det faktisk var en etnisk nordmann.
(Sami Al-Arian og hans kone Nahla Al-Arian) (Dette bildet er hentet fra www.usamotalarian.no)
Men tilbake til denne saken filmen dreier seg om. Synes verden generelt bør bli flinkere til å se litt mer åpent på ting, ikke dra alle under en kam. Og selv politisk aktive muslimer er slettes ikke nødvendigvis terrorister eller drittsekker i hele tatt! Er møkkalei av slike ting. Folk som sier at alle muslimer er like, har jeg rett og slett til å gi en kraftig en midt i tryne…
Blod på badet! Jeg er i ferd med å bli en psykopatisk, mentalforstyrret drittsekk fra helvete! Eller, man trenger vel egentlig ikke være ustabil for å bestille produkter fra Dragens Hule?! 🙂
Klokken 08.00 i dag tidlig durret mobilen min mens jeg lå i min dype dvale på grensen av koma, jeg hadde motatt en sms fra posten om at den siste pakken jeg hadde bestilt nå var ankommet!
(denne fikk jeg i dag i posten, henger fint i dusjen min den 🙂 ikke oppsiktsvekkende heller, hehe)
Da klokken var litt over 10.00 tok jeg beskjedent på meg jakke og sko, forså å spassere ned fra Røtveivegen, og ned til sentrum, forså å hente pakken på postkontoret på Domus.
Når jeg omsider var hjemme igjen, var det første jeg gjorde å finne en skarp kniv, forså å åpne pakken. Hehe, var nesten så jeg kuttet meg selv i magen med et uhell med kjøkkenkniven i dag, faktisk!
(og dette nusselige, søte kosedyret passer strengt på blyantene, pennene og tusjene mine på stuebordet mitt)
I pakken var selvfølgelig begge produktene jeg bestilte tidligere denne uken. En pennholder i dragestil, OOOGGGG, det kanskje kuleste av alt; dusjsåpe med utrolig god og sterk kirsebærlukt, i form av blod! 🙂
Hva synes dere, jævlig kult ja? Ønsker alle sammen en strålende, finfin lørdag videre! VI BLOGGES!
Motivasjon, inspirasjon og igjen motivasjon er de tingene jeg har hatt mest av i dag. NOOOT! Krasj i ulla, det stemte ikke!
Må innrømme det, motivasjonen og inspirasjonen til å være produktiv, nytenkende og spennende for tiden er minimal lav. Men, i kveld har jeg likevel fått noe ut av meg selv, så blir det spennende å sjekke ut hvordan jeg klarer å følge planen jeg har klekket ut.
Saken er at jeg fikk en ide i dag om en menyliste for temaer til bloggen for uken fremover. Fra og med mandag starter den.
Mandag, 19. september: Homofili og rasisme. Tirsdag, 20. september: Forskjell på venner Onsdag, 21. september: Om bloggere og blogging Torsdag, 22. september: Hva er frihet? Fredag, 23. september: Økonomi og shopping Lørdag, 24. september: Spontan og inpulsivitet Søndag, 25. september: Planlegging
Med denne listen mener jeg IKKE at jeg foreksempel kun skal blogge om foreksempel frihet på torsdagen. Kan også skrive andre innlegg om heeeelt andre ting 🙂 Men skal ha i hvertfall ett innlegg om frihet på torsdag, som et eksempel.
Hva synes dere om listen? Er det noen andre som har gjort lignende? Og eventuelt vil ambefale, eller helst ikke? Tror kanskje ikke jeg kommer til å gjøre dette så ofte, som regel liker jeg å ta ting mer på strak arm, utifra hva jeg har av motivasjon og slik til å skrive om noe. Men å ha et mål, og noe å se frem til hver dag er jo en positiv ting for oss fleste, håper jeg. Og troooor.
Ønsker alle sammen en strålende god kveld. Ta godt vare på dere selv, vi blogges! 🙂
Da var endelig og omsider videoen som jeg fikk spilt inn tidligere i dag, ferdig og opplastet på youtube.
I dag hadde jeg nemlig hatt to drømmer, i hvertfall som jeg husker. Den første drømmen tar jeg og skriver om sist, starter med den drømmen jeg drømte sist.
Den siste drømmen min gikk ut på at jeg satt på en buss, sammen med en veldig nær og god venn som jeg savner hver eneste dag for tiden. Bussen var ikke helt vanlig, faktisk satt vi på gulvet, siden det var ingen stoler i bussen, men gulvet var av det veldig myke og spessielle slaget. Så det gikk fint ann å sitte på gulvet i timesvis, vistnok. Er merkelig hva man kan drømme.
(understreker at jeg ikke sov under disse bildene, var selv jeg som tok de, bor jo alene på hybelen, bare ment som ilustrasjonsbilder på at jeg sover…)
Å drømme at man sitter på en buss med mykt gulv, nærmest som en pute, uten stoler i hele tatt,- er riktignok ikke den særeste og mest spennende drømmen, men likevel var det en veldig god drøm. For det mennesket som jeg snakket og koste meg så mye med i timevis i den drømmen, er en veldig god venninne jeg er utrolig glad i, og savner veldig mye fordi hun er veldig opptatt med jobb og diversje.
Hvor reisen gikk, det vet jeg ikke, men enten var det til Oslo eller noe, eller så var det faktisk til England… Tror jeg. Heheh…
Så den andre drømmen min… Vet ikke om hvor mange som har et forhold til tv-serien Hotel Cæsar, men i natt drømte jeg at det dukket plutselig opp en gjestekarakter i serien. En skummel mann, med muskler og slik… Han var som regel bare med i noen sekunder nærmest som statist i enkelte episoder, og hver gang han var med så kom det en veldig skummel musikk, nærmest som den i “Brødrene Dal”, når en av de episodene tar slutt. DAM, DAMDAM DAM DAMMMMMMMM!
Vel, det siste jeg husker var at han i en episode gikk inn til Cleo (resturangen på Hotel Cæsar, forså å vred om hodet på Cathrine slik at hun fikk en brå og uventet død… Ikke helt glad i den tanken siden den karakteren faktisk er en karakter jeg har sansen for. I love the Devil! <3
Vel, da ønsker jeg alle sammen en riktig fin ettermiddag, og til dere som enda ikke har lest gjesteinnlegget til min gode venninne CML, som ble lagt ut tidligere i dag. Trykk her!
God ettermiddag alle sammen! Dagens første innlegg er faktisk ikke skrevet av meg selv, men en god venninne av meg jeg har blitt kjent med på facebook, og også her på blogg.no, som altså har skrevet et innlegg, om noe som hun sliter noe med, som hun nå har forklart med sine egne ord. Ønsker alle sammen en fin og god helg!
Overtroisk eller? Tro hva du vil Hei 🙂 jeg er da Aylar sin venn! å han ble fascinert da jeg fortalte han om en sak som dreier som om meg, derfor ville han at jeg skulle skrive et blogginnlegg her på hans blogg.
Jeg ble født med det dere vil kalle for magiske krefter, jeg kan ikke heale noen men jeg ser døde folk rett å slett. Det er ikke lett for dere som lurer.. Jeg for enorm hodepine å det er ikke alle som forstår like godt hva det innebærer! å man blir sett ned på å stemplet som gal eller noe.. men man er jo ikke det.. man er jo født med en så kalt “gave” men for meg er det ikke det..
jeg vil ikke ha det i det hele og det store.. det er bare til bry! klarer ikke å konsentrere meg. spess når det er vinter å det er kaldt jeg får enorm migrene å ser ting mer klarere, tar jeg borti et hus f.eks der jeg vet det er noe som ikke er rett så blir jeg varm.. men det var det jeg skulle fortelle 🙂
er det noe du lurer på så bare spør! – CML
I og med at min gode venninne “CML” ønsker å foholde seg anonym er det ikke lagt ut noe link til vedkommendes blogg, eller noe annet som forteller hvem hun er. Hun har selv sagt at alle eventuelle spørsmål dere måtte ha svarer hun på, hvis dere skriver det dere lurer på som en kommentar på dette innlegget.
Med vennlig hilsen Aylar Von Kuklinski & CML Vi blogges!
Ps: Kommer ut en videoblogg om ikke så mange minutter som jeg filmet i dag tidllig, tar bare lang tid å laste opp på youtube, samt redigere…
