Kan du se hva som skjuler seg i det våte gresset?
Kan du se hva som sniker seg mot ditt skjøre sinn?
Den ligger der klar for sitt svært etterlengtede bytte.
Den ligger der for sitt sårt, høyst nødvendige skinn.
Løp nå mot tiden og dens allierte vil dekke ditt fat.
Løp så mot havet og dine tårer vil tørke seg mett.
Du vil aldri mer høre mauren synge sitt refreng.
Du vil aldri mer se skorpa som spinner sitt nett.
Og nå er det på tide at dine dyster gir seg hen.
Og nå er det på tide at mørket frir sitt orkester.
For aldri før har løgnens toner skreket så falskt.
For aldri før har dydens pakt vært slik en mester.
Så knus den usynlige vegg og la sinnet stige frem.
Så knus det uærlige speil og la realitetene fosse inn.
Vær ikke lengre redd, for ditt behov er nå vår frelse.
Bær ikke lengre skam, din glød er nå verdens grind.
Likte dette diktet meget! Jeg fant det meget intressant, og likte veldig godt bruken av ord!
Smiley: Hyggelig at du likte det – særlig med tanke på at jeg en stund var noe usikker på om jeg skulle publisere dette innlegget, eller om jeg bare skulle la det forbli i utkast-kategorien for evig og alltid. Strever litt generelt med å være fornøyd med det jeg gjør på nå at the moment.. Så takk for at du valgte å si fra om at du likte dette her. 🙂
Dette diktet var veldig fint 🙂
lisebrevik: Hyggelig at du likte det 🙂