I skrivende stund har jeg tro det eller ei akkurat kommet halvveis til 50. Den mest utfordrende dagen i året (i tillegg til julaften, nyttårsaften og diverse påskedager) er snart endelig over, og jeg kan forhåpentligvis klare å se litt lysere på livet generelt igjen, for en stund.

12 timer av denne dagen har jeg tilbragt i sengen. Først brukte jeg noen timer på å få sove. Jeg burde egentlig ikke ha lagt meg på det tidspunktet jeg gjorde siden jeg verken var sliten eller trett der og da, så det ble til at jeg bare lå der og snudde meg gjentatte ganger, og gnagde på enda litt flere vonde følelser. Men jeg sovnet til slutt.. Når jeg så våknet igjen tok det enda noen timer før jeg orket å stå opp.. Hvorfor skulle jeg liksom?.. Klokken var rundt 05 da jeg la meg, og litt over 17 da jeg reiste meg igjen.. Herlig..

De timene jeg derimot ikke har brukt i sengen har jeg for det meste så godt jeg har kunnet brukt på å komme meg opp og frem igjen.. Altså, jeg har prøvd å ikke hate meg selv så veldig, jeg har prøvd å skyve mest mulig av alle selvmordsideene jeg måtte ha så langt vekk som mulig, jeg har prøvd så godt jeg kan å bruke tiden min til noe fornuftig for en gangs skyld, og jeg har prøvd så godt jeg kan å unngå påminnelser om at jeg har bursdag i dag, men ingen å tilbringe dagen med.

Jeg håper jeg klarer å være “tilbake” i løpet av helgen. Og med tilbake mener jeg at jeg kan være i gang med blogginnlegg og videoer igjen som IKKE nødvendigvis “bare” handler om alt det grumset som de siste dagene har dannet seg til en stor, sort klump nederst i sjela mi. At jeg kan lage noe som både meg selv og andre liker å lese/ se igjen, og at jeg kanskje til og med orker å ihvertfall være litt innom Facebook, Snapchat og slikt igjen, sånn der og da…

Helt til slutt vil jeg takke dere som har tatt dere bryet å sende meg noen gratulasjoner over sms, til tross for at jeg ikke egentlig har ønsket meg disse ekstra bursdagspåminnelsene i år.. Men selv om jeg har prøvd så godt jeg kan å komme meg vekk fra hele denne dritten nå (som ved å deaktivere Facebook-kontoen min), så er det en noe narsissistisk del av meg likevel som av en eller annen grunn setter litt pris på det, hehe..

Vi reblogges!

– Ann Helen er kul!
http://tispe.blogg.no