© Bildet er tatt fra wakka.isay.no

Det er noe jeg må forsøke å få ut av systemet nå før jeg blir så gal at jeg kommer til å gjøre ting som kan angres på i en lengre ettertid. Når denne setningen skrives er klokken 16.42 og jeg har akkurat stått opp, men ikke spist frokost enda…

De siste dagene har det igjen begynt å bli vanskelig å motivere meg opp fra senga. Ikke fordi jeg er så trett. Heller ikke fordi jeg ikke har noe å gjøre på, for jeg har plenty av ting å bruke tiden min på, sånn egentlig… Men de tingene er litt vanskelige å fokusere på, og til og med vanskelige å “komme på” nå da det er noe som tynger meg noe mer enn det “burde”.

Som jeg har vært inne på en del ganger før så har jeg ganske store problemer med løgn, hvite eller ei. Mistenker jeg noen i å lyve om noe så er ikke jeg en av de som bare klarer å se det gjennom fingrene… Jeg lar det plage meg lenge, og det går også utover folk det ikke burde. Hvis jeg mistenker en eneste person for å ikke snakke helt sant om noe, uansett hvor liten eller stor den saken er, så går det utover alt og alle…

Hvis jeg mistenker en eneste person for å lyve om selv den minste ting, så trekker jeg meg fort tilbake fra alt og alle, forsvinner inn i min egen “boble” i den oppfatning at det ikke er noe vits i å snakke med noen som helst fordi jeg syns det er så vanskelig å vite hvem jeg kan stole på her i verden.

I skrivende stund syns jeg det er bedre å bare holde meg helt for meg selv, ikke ha noe med noen som helst å gjøre… Rett og slett fordi jeg ikke orker flere smålige løgner fra folk… Hadde jeg fått velge om jeg skulle bli født eller ikke selv, og samtidig blitt obs på hvor utrolig mange falske mennesker som lever på denne jord hadde jeg forhåpentligvis valgt å bli et resultat av spontanabort.

Beklager til alle dere som nå ikke fortjener dette… Og fuck you til dere det faktisk gjelder, håper at denne lesningen svir litt…

Vi reblogges!