Panic Button (2011)

Jo, Max, Gwen og Dave anser seg alle som heldige vinnere av en konkurranse på nett. De tror at de skal nyte en luksuriøs flytur fra London til New York, men sannheten er at de snart skal oppleve sitt livs verste og muligens siste mareritt.

Når de har kommet seg på flyet får de gjennom en stemme i flyets høyttalere høre at de skal spille et spill. De får alle tilbud om å lese reglene før de starter, noe ingen bryr seg om. Første runde starter med en ganske personlig quiz basert på profilene de har på det sosiale nettstedet All2gethr.com. Etter denne quizen er det ingen som lenger føler seg like vel som da de nylig møttes. Sannheten er, ubehagelighetene har såvidt begyntt.

De neste rundene blir spillet bare mer og mer alvorlig. Alt for sent innser de at dersom noen av reglene (som de ikke har tatt seg tid til å lese) blir brutt, blir en av deres venner på det sosiale nettstedet valgt ut tilfeldig og straffet med en brutal henrettelse.


© Bildet er tatt fra bloodygoodhorror.com

Plottet til denne britiske perlen minner utvilsomt om Saw-filmene. Det er ingen hemmelighet at jeg setter stor pris på slike fortellinger. Men når det kommer til Panic Button skal denne filmen være inspirert fra en sann historie, noe som for min del gjør det litt vanskeligere å like filmen like sterkt som Saw. På en annen side har jeg ikke gjort nok research enda til å faktisk finne ut om det er sant.

Uansett. Inspirert på en historie fra virkeligheten eller ei, Panic Button er ikke en kjedelig film. Den er med på å drive impulse-pumpen fra ganske tidlig av. Dette er en intens film med fire hovedpersoner man blir tidlig kjent med. Det som dessverre er med på å svekke det hele noen hakk er at desto nærmere sannheten rundt hvorfor de faktisk er på flyet vi kommer, desto vanskeligere blir det å faktisk bry seg alt for mye om de stryker med eller ikke.

Når det også kommer frem hva skurkens planer for dem er får jeg også problemer med å egentlig bryr meg om hva som eventuelt måtte skje med h*n også. Vel, jeg hadde noen tanker i hodet, men på grunn av enkelte ting jeg ikke ønsker å røpe her så ble troen på at noe annet skulle skje enn det som faktisk skjer så liten at jeg endte opp med å bli mer eller mindre likegyldig og bare sitte og følge med.

I slike filmer vil jeg enten at folk skal lide og gjerne også dø en så fæl død som mulig, eller at de skal klare seg på et vis. Dessverre var det noe med denne filmen som gjorde at jeg særlig mot slutten ikke klarte å bry meg særlig om noe av delene. Og når man ender opp som likegyldig til karakterens skjebne, da sier det seg selv at jeg i hvertfall ikke kan gi filmen en topp-karakter.


© Bildet er tatt fra bloodygoodhorror.com


© Bildet er tatt fra brutalashell.com

Avslutningsvis skal det sies at det er andre gang jeg ser denne filmen i dag da jeg også så den en gang i høst. Poenget mitt er, selv om enkelte deler av filmen var gått i glemmeboksen så hadde jeg sett den en gang før, så det kan ha noe å gjøre med at ting ikke var så viktig for meg nå. Dessverre kan jeg ikke helt huske hva jeg satt og tenkte sist jeg så denne filmen heller, annet enn at jeg synes den var spennende på en eller annen måte. Jeg tror kanskje jeg hadde likt filmen bedre om de hadde turt å dra det hele litt lengre.

Utenom det jeg har nevnt nå har jeg ikke mer negativt å komme med. Plottet i seg selv er som nevnt tidligere et jeg liker. Karakterene er alle spilt av noen flotte skuespillere jeg ser frem til å se igjen i andre filmer. Filmen er godt regissert og i det hele tatt er dette en ganske smakfull suppe jeg godt mulig kan finne på å suppe i meg hvertfall en gang til.

Terningkast

Vi reblogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg