Skulle verden gå i knas på denne dag er det så mye jeg skulle fortalt deg.
Vi befinner oss på hver ende av spekteret, hver vår side av kloden.
Avstanden har vokst, det har grodd så mye torner i mellom.
Alle våre planer og vår urørlige harmoni, hvor tok de veien?
Blødende ender jeg opp i desperasjon etter å komme nær igjen.
Alle nålene skårer opp min skjøre hud, jeg sitter fast i krattet.
Men mitt hjerte har enda ikke sluttet å slå.
Med arr over alt kjemper jeg fremdeles over en pøl av blod.
Skulle vi aldri finne igjen vår gamle nærhet, så vit en ting;
Til tross for den enorme avstand mellom alle torner og sår, jeg elsker deg.
0 kommentarer
