Fra produsenten av “Saw II”, “Saw III” og “Saw IV” kom det ut i fjor en ny film, kalt “11 – 11 -11”.
Filmen følger forfatteren Joseph Crone (spilt av Timothy Gibbs) som for en stund tilbake mistet sin kone og sønn i en brann som vistnok skal ha blitt påsatt av en religiøs fanatiker som ikke tålte at han hadde kritisert Gud i en av sine bøker.
Joseph plages stadig av mareritt knyttet til denne tragedien, og stadig våkner han opp og ser at klokken er nettopp 11.11.
Det skal sies at det også var på klokkeslettet 11.11 at brannen var et faktum.
Denne filmens handling fåregår fra 8-11. november 2011. Det er noen veldig intense dager full av blodig alvor og dramatikk som preger Josephs liv, og det skal vise seg at etter 11. november 2011 blir verdens syn på religion igjen forandret til det positive.
For det er noe denne filmen handler om, og det er at flere og flere har mistet sin tro på en Gud, og 11.11.11 skal være datoen verden skal få øynene opp igjen for dette.
Men for å få til noe så stort må det selvfølgelig ofres noe. Joseph får i løpet av filmen vite at hans bror Samuel (spilt av Michael Landes) er i livsfare, og at han er den eneste som kan redde broren fra å bli drept av djevelens egne demoner som ganske snart skal vise seg igjen på menneskehetens jord.
Dette er en horrorfilm med en pekefinger godt rettet mot tema religion, åndelighet, spiritisme og blasfemi.
Jeg er ikke helt begeistret for slutten, med tanke på mine antireligiøse, personlige meninger, men dersom jeg legger det til side så er dette faktisk en god film. Filmen er ikke alt for forvirrende, men samtidlig krever den at du ikke sover.
Du forstår filmen når du har sett den ferdig, og den har også noen øyeblikk som kan få deg til å skvette smått dersom du har lyden på det riktige volumet.
© Bildet tatt fra wallpapers.brothersoft.com
© Bildet tatt fra geeksofdoom.com
Effektene er greie, og demonene og det “skumle” er ganske så kule, selv om de kunne for min del gjort de noen hakk jævligere. Men “11 – 11 -11” er først og fremst ikke en billedekkel-film som er ment for å vekke avsky i deg på den måten.
Den er ikke alt for lang, noe slike filmer ofte har en tendens til å være. Den er ikke alt for smertefull å se, og du føler ikke at tiden din sløses alt for hellig vekk.
For meg som har sett såpass mange horrorfilmer, thrillere og skrekkfilmer kan den virke bitte litt kjedelig der og da, men det finnes verre.
Den skal få for sine skuespillerprestasjoner, god bakgrunnsmusikk, gode kameravinkler og helt grei handling som kan gjøre enkelte av oss litt paranoid dersom man er overtroisk av seg..
Tid for å kaste terning.
Terningkast 
Vi reblogges!
