Diktet dere nå skal få lese skrev jeg i dag tidlig, og har også tatt meg bryet å filmatisere det, filmen av diktet kan dere se nederst i innlegget.

Livets propaganda – Lev for harde livet
Ingen vet hva morgendagen bringer,
eller hva som skjules rundt neste sving.
Vi har alle fått en felles gave, livet.
Gjennomsnittlig blir en nordmann 79 år.
Likevel, man skal aldri ta det forgitt.
Noen kryper over dørstokken alt som 20-åring,
noen også før de har fylt 10.

Vi mennesker lever hver dag i en mulig siste dag.
Ingen vet sikkert når løpet er kjørt,
eller når Gjallarbroen til Helheimen er begått.
Mange tilbringer livet ensom, helt for seg selv.
Kanskje kan det virke veldig ensomt,
for noen er alenehet en ensom sak, for andre ikke.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det som sikkert betyr noe, er å våge.
Våge å leve, våge å gå dit man vil.
Ikke la noen legge lokk på hvem du er.
Slipp deg løs, som en slange i Guds rike.
Livet er farlig, og man kan fort trampes ihjel.
Blir du noen gang trampet ned skal du huske:
Det viktigste er ikke hvor ofte du falt ned,
men hvor ofte du klarte å kjempe deg opp igjen.

Unik er vi alle, ingen er bare søppel.
Vi kan alle erstattes, men ingen totalvrakes.
Hvem vi enn måtte være, hver deg selv.
Om du er himmelens englebarn,
eller djevelens syndebukk, du er uansett elsket!
Du er elsket av livet, om ikke alle rundt deg.
Våg å legge jante ned i grus, våg i skinne i mørket.

Forfall ikke før du har forfalt.
Slutt ikke å lev før du for godt er død.
Legg ikke ørene igjen på land.
Ro så lenge pulsen slår, uansett motvind!

Overse de som ikke ser deg.
Knus de som sårer deg med vilje.
Kjemp for harde livet.
Og til slutt: Ikke ta livet for seriøst,
for vi skal alle dø, kun døden er det seriøse.
Livet er bare en dårlig spøk med sær smak.
Hva sær defineres som i dette punkt,
det er kun være opp til deg.

Vi reblogges!