Jo Nesbø er for de fleste leseløver i Norge ikke noe spørsmålstegn.
Da jeg selv ikke er noe stor leser av bøker, har jeg ikke lest noen av hans verker.

Men derimot har jeg fått med meg hans nye store film. Det er selvfølgelig “Hodejegerne” jeg sikter til, som er basert på hans store thriller-bok med samme navn.
I filmen møter vi en noe kortvokst Roger Brown på 1,68, spilt av selveste Aksel Hennie. Roger Brown er en fyr som har begynt å satse stort, veldig stort. Han lever med en skjult selvforakt som hans elskede samboer Diana (spilt av Synnøve Macody Lund) for noe som helst i verden ikke må oppdage. Om det bare er høyden hans som spiller han et puss i selvbilde, eller om det er noe mer får vi bare fundere på.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Uansett, hans kjære Diana er en utrolig vakker skjønnhet. Hun har et lyst, rent hår, på grensen av å kunne kalles perfekt.
I tillegg til sin vakre halvdel bor han også på en villa som de fleste av oss ikke har råd til å drømme for mye om en gang.
Det Diana ikke vet er hvor pengene egentlig kommer fra. For sannheten er at Roger egentlig ikke skulle hatt råd til de flotte gavene, den fine villaen. Og i følge han selv, egentlig ikke råd til henne, da hun oppe i hans hode er for bra for henne.

Roger stiller høyere krav til seg selv enn han helt har godt av, og når han får høre om et maleri til verdi av kanskje 100 millioner kroner ser han sin mulighet til å fullføre sitt aller siste kupp. Etter det skal han etter planen kunne leve helt uten bekymringer, sammen med sin store kjærlighet, resten av livet.

© Bilde tatt fra nettavisen.no

Dette kan høres ut som en hittil vanlig norsk film. Vel, det er på tide å se sannheten i øynene. “Hodejegerne” stiller seg ikke i rekken blant det jeg definerer som vanlig norsk film. For meg er vanlig norsk film ikke verdt å skrive om på denne bloggen.

Når Roger Brown omsider er i den noe fraflytningsklare leiligheten med det berømte maleriet han akter å stjele, forså å tjene penger på, dukker det opp noe uventet. Han får plutselig et behov for å ringe Diana, og når han ringer henne hører han en telefon som ringer i bygget han nå befinner seg på. Ringelyden lokker han mot en seng hvor Dianas telefon ligger. Soverommet er som resten av leiligheten, tom, og Roger forstår at Diana har hatt sex med Clas Greve (spilt av Nikolaj Coster Waldau), eieren av maleriet han hadde som mål å tjene seg rik på å ta.

Når han kommer hjem igjen velger han å ikke fortelle kona at han har forstått hennes sidesprang. Han stenger det inne, samtidlig som han bestemmer seg for å fortsette sitt eget spill – På egen hånd!
Clas Greve skal etterhvert vise seg å ikke være den man skulle tro han var, og blir brått Rogers største bekymringer som holder på å sende han inn i dødens territorium, flere ganger.

© Bilde tatt fra osloby.no

© Bilde tatt fra aftenposten.no

“Hodejegerne” er generelt en film som er laget på et litt lavere budsjett enn man skal få inntrykk av. Filmen ser hele veien ut som en som er spilt inn på et mer amerikansk budsjett. Den ser lekker ut, og den jager deg gjennom hele historien uten at du på veien tenker tanken på å stoppe, eller ta en pause. Filmen er intens, den er til tider impulsiv, og den stinker på et viss tidspunkt på en bra måte. Når Aksel Hennie gjemmer seg nedeunder et utetoalett får man servert en uspiselig scene, som gjør at vi føler med han, samtidlig som de mest fisefine av oss helst ønsker å se vekk, men ikke får det til, fordi noe som føles som et sterkt fluepapir klistrer oppmerksomheten klin fast til filmen!

Jeg har ikke egentlig veldig mye mer lyst til å legge til noe. Ikke annet enn at dette er en film som er adskillig respektfull. Den er gjort av proffesjonelle mennesker som har nektet å lage noe som er enten dårlig, eller helt ok. Og etter å også lyttet til filmens kommentarspor, og også tittet på filmens bakomfilm kan jeg legge til at skjønnheten Synnøve Macody Lund ALDRI har spilt i film før, noen sinne. Det glemmer dere heller å tenke på når dere ser dette mesterverket. Hun som nybegynner har glidd så godt inn i filmen uten glidemiddel, at hun spiller like godt i trådene som foreksempel Aksel Hennie, Nikolaj Coster Waldau, eller Eivind Sander for den del, som skal sies å ha tatt sin småhumoristiske rolle i overkant seriøst da filmen ble til!

Terningkast

SE DEN!
Vi reblogges!