Det er ikke meningen å virke veldig bløt, sentimental og fullstendig følelsesladdet nå, men det er nok likevel det jeg kommer til å bli de neste linjene nedover.
Jeg har så lyst på kjærlighet. Rett og slett, der sa jeg det! Jeg har lyst til å gi kjærlighet. Ha ei som betyr alt for meg, for meg selv. Høre på alt hun har å si, lytte og faktisk også vise at jeg forstår og bryr meg.
Har så inderlig lyst til å ha ei søt jente som jeg kan dele alt med, gjøre alt med. Ei som det ikke er en eneste ting jeg ikke ville gjort noe med. Ei jeg kunne dratt på lange reiser med, konkurrert med i diversje spill. Ei som jeg kunne gitt masse forståelse, kjærlighet og tillitt til.

bilde: infinityiitd.com

Er i dag 20 år, og har aldri hatt kjæreste. Når det kommer til det sexuelle og den slags så betyr ikke det så mye for min del. Jeg er riktignok jomfru, hvis man ser bort fra 2-3 håndplukkede jobber om dagen. Men sex betyr virkelig ikke noe mye, altså ja, jeg MÅ tilfredstilles sexuelt minst en gang for dagen. Men det trenger jeg ingen hjelp til, for å si det sånn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg høres sikkert helt potte patetisk ut, jeg har ingen i sikte eller noe nå. Men jeg ligger mange ganger i sofaen, holder rundt noen myke puter og bare prøver å fantasere om hvor flott det faktisk hadde vært å hatt en bestevennkjæreste som hadde fortstått meg, og som jeg hadde forstått. Og det vi ikke nødvendigvis hadde forstått, hadde vi likevel akseptert, og elsker hverandre for den vi er.
Sitter og tenker nå, har ikke blitt klemmet siden august. Jeg er riktignok autist, og det er mange med asperger som ikke liker glemmer. Men jeg forguder klemmer. Bare ikke fra gutter, nær familie, også sånn. Men kvinner og jenter nesten generelt elsker jeg å klemme på. Bare følsen av å holde rundt noen å få bekreftet at noen er glad i en, er helt ubeskrivelig. Og akkurat i siste tilfelle tenker jeg ikke på forhold og kjæresteri. Når jeg snakker om klemmer nå tenker jeg på klemmer fra gode venninner generelt, enten det er ekstra følser eller ikke.

Det å føle et kinn annet menneskets rene og myke kinn mot mitt eget er noe av det beste som fins. Jeg vet at dette innlegget skurrer litt med personligheten, ryktet mitt og bloggen min, men er det noe jeg gir faen i så er det det. Jeg kommer alltid til å skrive det jeg føler for, mener og det jeg vil. Uansett negativt eller positivt, kritikk eller ikke-kritikk. Og akkurat nå følte jeg for å lage et mer uvanlig innlegg fra min side. Få ut litt av mine tanker rundt vennskap, kjærlighet, felleskap og det å akseptere og elske andre mennesker. Å elske noen trenger ikke bare å være snakk om forelskelse.

Jeg har noen helt spessielle venner jeg elsker, som en venn og jeg vil gjerne nevne spessielt noen som jeg aldri vil miste, og som betyr vanvittig mye for meg.
Kjære Camilla, Sara, Daeva, Kristine, Elin, “Vaniljeogpepper”, Alexsandra, Marte, Ingeborg, og Kathrine. Dere er alle venner jeg har fått takket være blogg.no. Noen mener at man ikke får mye godt ut av internett, men jeg har “bare” fått mine beste venner derfra. Jeg har aldri møtt noen av dere face2face, men vit at jeg setter stor pris på dere alle, og jeg håper jeg får møtt dere alle. Dere gir meg masse glede og positivitet og jeg ønsker dere alle en god uke 🙂

Ta vare på dere selv, alle sammen!
Vi blogges!