Det er rett og slett på grensen av forferdelighet. Jeg har 82 telefonnumre lagret i telefonboka på mobilen min, men ingen å ringe til. Enten fordi at jeg ikke tørr, eller fordi jeg vet det ikke er noe vits i uansett fordi folk er opptatt.
Mend et verste med telefon, er at jeg veldig gjerne VIL snakke med flere av de på listen, og flere av de som sikkert blir glad for at jeg ringer og slik…. Men, så er det det, at jeg har snakket så lite i telefonen at jeg nærmest må bruke kjempelang tid på å psyke meg opp til å ringe noen som helst, utenom søstra mi og foreldrene mine. Utenom foreldrene mine og søstra mi, så er alle sammen, selv min beste venn, kjempeskummel å ringe til. Er så mange jeg skulle snakket med for så lenge siden, folk som ikke lenger bor i Oppdal, som jeg har snakket om å ringe til så lenge nå. Men jeg får ikke til det. Hjernen min bestemmer seg så utrolig på forhånd for at det er skummelt, og at jeg sikkert forstyrrer, eller at de ikke tar telefonen i hele tatt.
Er så lei av at jeg alltid tenker på forhånd at folk ikke vil ta telefonen, eller ikke egentlig har tid, og at jeg på det viset forstyrrer! Fins det noen måter å helbrede telefonskrekk på, på veldig kort tid, utenom det forferdelige skumle å trene seg opp?
Ønsker alle en god tirsdagskveld 🙂
VI BLOGGES!
Hmm.. det hørtes ikke så greit ut 🙁
Jeg var sånn selv før… Husker ikke hvordan det fikset seg dessverre…
Sånn har jeg og det når jeg skal ringe til noen! Men eg tror mitt bare har forbedret seg helt ubevisst. Fordi nå klarer jeg ta mot til meg å trykke ”ring” fordiom jeg er redd. Åsså akkurat idet en stemme i den andre enden sier ”hallo?” så går angsten min over.
jeg turde heller ikke ringe min bestevenn. men jeg mannet meg opp en gang, og etter det har det ikke vært noe skummelt i det heletatt 🙂
SV: Takk for svarer på innlegget mitt =)
Ærlighet er bra =) Har samme problemer. Det med sosial angst. Ikke så mange som veit det, men har faktisk papirer på at jeg har det. Men det finnes jo alltid muligheter til å leve med det da =)
Er selv også ganske ensom. Bor med foreldrene mine, og har venner. Men er som regel inne på rommet mitt hele dagen og ikke gjør noen ting.
For pleide jeg å være den som likte å sjokkere, men nå som jeg har blitt eldre liker jeg ikke all den oppmerksomheten jeg får pga min sosiale angst.
Men skjønner åssen du har det =) Er her hvis du trenger noen å prate med =)
Jeg tør fremdeles ikke snakke i telefonen om jeg ikke MÅ. Og det er skikkelig sånn livsnødvendig på en måte. Aner ikke hvorfor, men tror det har veldig med at jeg må konsentrere meg om hva folk sier. Noe som er veldig frustrerende fordi man kan fikle med så mye annet samtidig.
Uff. Har det litt sånn selv. Men det spørs veldig hvem jeg skal ringe til. Vist det er noen jeg ikke har snakket på en god stund, så er det litt vanskelig. Og det er noen folk jeg ikke klarer å ringe til i det hele tatt uten å manne meg opp først ..
Men ta sjangsen, det er sikkert mange som blir glade for at du ringer dem ^^
Tusen tusen takk for de alltid flotte kommentarene dine på bloggen min:):)
Jeg har telefonskrekk og sender helst sms…men det er jo like bra for da blir det et lite brev:)
Masse gode klemmer fra mira vennen din:):)
Har det litt sånn jeg også… jeg må liksom bare snakke med noen. Men jeg vet at de fleste bryr seg ikke, også noen er det bare lite vits i. Jeg vil egentlig i utgangspunktet bare snakke med Julianne, men hun er i Belgia og da blir det så forbanna dyrt! Åh, hvorfor skal det være slik når jeg trenger henne mer enn noen sinne?!