Jeg lever mitt liv.
Livet er et ord, som gjør meg både trist og glad.
Livet kan jeg leve med, døden vil jeg ikke ha.

Helt fra fødselens traumatiske stund
har jeg fått både øyne, nese, hakke og munn.

Jeg har hatt flaks, jeg har vært heldig,
og ikke så rent lite heller, men faktisk veldig

Jeg ble født med asberger riktignok, hvaså,
jeg kan fremdeles både le, smile, puste og gå

Med min høyde og lengde er jeg fornøyd,
og en enkel mage, som er lett fordøyd

Jeg er verken ofte kvalm eller syk,
selv om hukomelsen min noengang gir meg stryk

For nå er jeg blid, nå er jeg frisk
og går slettes ikke rundt med pisk

Og slik vil jeg ha det, sånn vil jeg være
og jeg vil alltid fobli blant de mer sære

Så lenge jeg lever nå, her på denne jord
vil jeg elske både hav, skog, himmel og fjord

Godt vare på meg selv jeg vil ta,
og døden kan bare drite og dra

Jeg vil leve sunt, friskt og lenge
mange grenser vil jeg likevel sprenge

Mine venner vil jeg alltid elske og ære
selv når depresjonen er som tyngst å bære

For jeg gir meg aldri, det er ikke min stil
for jeg er autist, optmist og til tider bifil

Men nok dikt for denne gang,
så reis deg nå, flytt på ditt fang

Gå ut, ut i sola og lev livet nå,
vær blid, og gjerne gal som få

Takk for att du leste dette dikt
det å glede andre, er bare min plikt!
(skrevet av Aylar Von Kuklinski, 8. juni 2011)

Hva syns dere, ønsker alle sammen en fin og god onsdag!
VI BLOGGES!

REKLAME: TA EN TITT INNOM monicey.blogg.no – I am who I am no matter what!