Sikkert mange som tenker og tror at jeg er et følsesløst og kaldt menneske, som driter i andre og alt som er……
Til dere kan jeg si at dere har tatt helt feil av meg, jeg har også følser, dessverre føler jeg selv at jeg har for mye følser og sorg i meg for tiden, har grått mer det siste året enn jeg har orket å huske.
Er så lei meg og deprimert nå at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Tre av mine absolutt nærmeste og beste venner kommer til å flytte dette året. Til hver sitt sted, og jeg vet at mann har msn og skype og alt det der, men det blir aldri det samme som den tiden vi møttes hver dag her i Oppdal, fant på ting sammen, trøstet og klemte hverandre, gikk turer sammen også videre… Eneste jeg vil nå er å bare få lov til å dø. I fjor måtte jeg takle to sterke forelskelser som ikke var gjensidig og nå får jeg stadig vite om flere og flere som flytter, og flere av de flytter fra Oppdal for godt…
Har nesten ingen å dele tid sammen med fra før her i bygda, og jeg innser nå at min største frykt om å bli alene i bygda snart blir realitet.. Hadde folk bare flyttet samme sted så skulle jeg gjerne også flyttet. Er jeg heldig så dør jeg av en eller annen hjertefeil eller noe i løpet av nærmeste dagene, så slipper dere å lese denne dumme bloggen min mer å…
Jeg er så lei for at du har det så trist. Det er ikke enkelt å føle seg etterlatt og alene. Jeg skulle ønske jeg kunne ha hjulpet deg. Har du vurdert å flytte selv? begynne på skole eller bare komme deg bort fra Oppdal litt, prøve noe nytt? Håper det ordner seg for deg tilslutt, at du finner tilbake til gleder i livet<3
klem<3
Elin Merete: søkte faktisk på en filmlinje på en folkehøgskole et godt stykke unna Oppdal i fjor, og jeg kom inn, men sliter så sterkt med tanken på forandringer og nye ting, blant annet på grunn av at jeg har en diagnose som heter asperger syndrom (en form for autisme) som gjør forandringer og motgang noen hakk vanskeligere enn det burde vært. så jeg takket faktisk Nei, i fjor på en filmlinje jeg kom innpå… takler motgang og forandringer generelt veldig dårlig og trist.
Du er ikke alene, min venn. Husk det!
Bare det at du søkte måtte jo være et stort skritt for deg? Jeg kjenner ikket til diagnosen asperger syndrom så veldig godt, så jeg føler jeg ikke har så mye å komme med, men kan jeg spørre om hva det er som gjør at forandringer og motgang er så vanskelig?
hmm :
Håper du kommer over sorgen. Har lest litt om asperger syndrom i det siste, det er mulig min lillesøster på 10 år har det. Så jeg kan forstå litt hvordan du føler det. Men får selvfølgelig ikke hele bildet. Men det er ikke lett!! Men husk at du har mennesker som er glade i deg og som setter utrolig stor pris på deg! Vet det kan være vanskelig for deg, men det er det du må prøve å tenke på. Alle de fine ordene mennesker forteller deg. Hvis du føler for å “prate” så er det bare å legge igjen en kommentar eller enmelding i innboksen min, så svarer jeg med glede 🙂 Hører gjerne dine erfaringer om aspergers, for det kan gjøre det litt lettere å forstå hva min lillesøster går igjennom om dagen! 🙂 Det er viktig å ta vare på hverandre!!!
off kjenner meg igjen.. bestevenninnen min flyttet til New york ett år og jeg har aldri vært mer ensom og deprimert enn det året.. Men ting blir bedre, selv om alt ser veldig mørkt ut nå
uffda
Du er ikke alene. du vet, alt ordner seg til slutt for snille gutter. Tenk positivt, selvom det kanskje er vanskelig, men prøv. Det kommer alltid en opptur etter en nedtur.
Hei!
Jeg synes det er sterkt og flott at du skriver om dette og deler det på bloggen din! Her er det mange som støtter deg. Det er trist når noen flytter, og det er trist når forelskelser ikke gjengjeldes. Da er det naturlig å sørge, og sorgen kan ta tid. Jeg kjenner ikke så mye til Oppdal, men jeg håper for deg at livet kan bli lysere, kanskje med et nytt miljø og nye venner. Du er verdifull og fortjener det!
Ønsker deg alt godt!
Hilsen Jan Christian