Er en god del saker om en viss voldtektbølge, spessielt i Oslo for tiden. Noe jeg syns er utrolig deprimerende og skremmende å lese om, og liker det mildt sagt ikke. Skal også innrømme at det gjør noe med humøret mitt. Jeg syns at folk som begår voldtekter rett og slett skulle vært avlivet, folk som voldtar har ikke livets rett og burde vært partert og lemlestet sakte og smertefult i en iskald og mørk hule.
Jeg har selv tre veldig gode venner jeg, som har vært offer for voldekt. Og yngste vedkommende er 5 år yngre enn meg selv. Hva faen er det som skjer med verden?
I hele verden finnes det ikke en eneste grunn til å voldta noen. Alkohol er ingen unnskyldning, det er heller ingen unnskyldning om offeret er lettkledd og kledd i sexye klær! Kan alle sammen som i hele tatt tenker tanken på å voldta noen, eller har tenkt tanken være så snill å finne en skyskraper å hoppe ned fra? Eller ta kontakt med meg hvis du er litt lat så skal jeg personlig mose det stygge forgriperansiktet ditt! Jeg må bare spørre, vet egentlig folk som begår sexuelle eller generelt andre overgrep mot andre hva de egentlig gjør? Er slike mennesker klar over at de faktisk ødelegger livene til den de gjelder? Omså vedkommende har gjort noe helt forkastelig mot deg eller dine så er det ingen som fortjener voldtekt. Alle voldektsforbrytere i hele verden burde etter min middels sterke mening vært buret inn i en kald grotte uten mat hvor de kunne sulte ihjel til døde, langsomt og smertefult. Det skulle kommet noen innom og tvinget i dem ekkel mat slik at de levde litt lengre, kun for å forlenge smertene!
Er ikke ofte jeg har mye til overs med Kvinnegruppa Ottar, men da jeg hørte at de arrangerte sånn togaksjon eller hva det heter mot voldtekt så var det faktisk en av veldig få ganger jeg helt alvorlig skulle ønske at jeg kunne være der, og støtte de i saken! For voldekt er umenneskelige gjerninger begått av mennesker som ikke har livets rett. Og jeg synes personlig utrolig synd på alle som har blitt offer for slike overgrep, og sender alle gode ord og tanker til alle som har opplevd det marerittet!
Er heller ikke mange år siden en guttegjeng i Oppdal tok et helt tilfeldig offer som også var en gutt, forså å kjøre en trepinne oppe i rumpa på det forsvarsløse offeret. Hvor samtidlige av disse som var med vistnok egentlig bare var med fordi de var for feige. Også de menneskene skulle vært skutt og drept sakte! For er du så feig og så råtten at du er med på slikt så har du ikke noe godt du fortjener lenger i livet. Som sagt; voldtekt er voldtekt uansett!
Vil helt på slutten oppfordre alle til å ta et bilde av seg selv hvor dere signaliserer at dere er mot voldtekt, det er ikke mye som skal til. Litt fantasi, og litt pause fra latskapen i fem minutter! Jeg vet at dette ikke vil utøve kjempestore forskjeller, men det er det minste vi ALLE kan gjøre for å vise vår avsky mot denne umenneskelige formen for overgrep mot andre mennesker som der og da får veldig mye i livet sitt ødelagt for alltid!
Det tar ikke lang tiden. Skriv bare på en lapp eller noe mer fantasifult at du er mot voldtekt. Hvordan det gjør det er opp til dere selv, og jeg driter en lang marsj i om dere linker til dette innlegget eller ikke!
Jeg sier ikke at alle som ikke gjør dette er lat, umenneskelig, eller for voldtekt, men virkelig; det tar ikke lang tid og jeg syns alle burde vise at de er i mot slike ting! Til og med folk som er vitne til en voldtekt og ikke tørr å anmelde det en gang, har jeg ikke noe til overs, selv om jeg forstår at det føles ubehagelig å tenke på hva som eventuelt kan skje da!
Ønsker alle sammen en god og fin onsdag. Ta godt vare på dere selv, og deres nærmeste venner. Gi hverandre kjærlighet, tro og forståelse, og gi folk en sjanse! Dere er alle verdt noe så lenge dere ikke er voldtektsforbrytere eller noe annet grotesk som går ut på å såre eller skade andre mennesker, med eller uten vilje! For å si det sånn, voldtar man og tror at det ikke gjør noe, da er du jævelig tilbakestående og skulle aldri kommet ut av din mors fitte!
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
I skrivende stund er jeg 20 år gammel. 20 år er brukt opp av livet mitt, vet ikke hvor lenge jeg har igjen. Jeg vet at jeg fremdeles er ung, men jeg føler meg som en gammel pernsjonist som ingen vil ha. Er alene stort sett hver dag, veldig ensom, og veldig mye av tiden av livet mitt har jeg vært ensom, alltid slitt med å kommunisere og få møtt andre folk…
Det er spessielt en tanke den siste tiden som har dukket opp. Akkurat som jeg ikke hadde nok negativitet av tanker fra før. Jeg tenker nå veldig mye på det faktumet at alt en gang skal ta slutt. At jeg som alle andre skal dø. Jeg skal dø, alle jeg kjenner skal dø. Og jo mer opptatt folk er, og jo mindre mulighet folk har til å møttes, desto verre blir det. Jeg savner virkelig vennene mine. Håper virkelig at jeg snart kan spare litt penger sånn at jeg kan reise noen mil for å besøke noen av de mer likesinnede vennene jeg har som ikke bor i Oppdal. For her i bygda har jeg som sagt ingen som har tid, noen gang. Har vært alene i nesten hele år. Og tanken på at det skal fortsette slik og forbli slik til den gangen noen få mennesker står rundt et hull hvor en kiste med meg i senkes ned, er vond. Og jeg plages av tanker som dette svært ofte nå.
Jeg vil ikke dø…. Noen ganger tenker jeg på å ta mitt eget liv, fordi jeg ikke orker depresjonen og smertene lenger. Men samtidlig så er jeg livredd for å dø for tidlig. Og i skrivende stund har jeg opplevd svært lite i livet. Jeg er så uerfaren, det meste i livet har jeg gjort alene, uten at noen har kan vitne det med meg. Kjære verden, jeg har bare et ønske i livet nå. Og det er å få møtt enkelte mennesker noe oftere. Tanken på at alt kan ta slutt før jeg i det minste har opplevd å være litt lykkelig i livet med noen venner, er forkastelig stor, og jeg prøver å distrahere meg vekk fra disse tankene veldig ofte. Samtidlig begynner jeg å bli sliten, bruker veldig mye krefter på å distrahere meg mest mulig fra disse tankene ved å gjøre andre ting, og det er veldig lite som fungerer for meg nå. Prøvd å sett flere filmer, løpt lengre løpeturer, gått rundt i Oppdal sentrum i håp om å møte noen som har tid til en prat, sendt på enkelte av de få jeg vet av i Oppdal en sms i håp om at noen har tid, lest i bøker, tegneserier, tatt oppvaska, støvsuging… Prøvd mye, men uansett hva jeg prøver på, så tenker jeg fremdeles disse uønskede tankene mens jeg gjør disse tingene. Tankene er der om natta like mye som dagen, og får ikke sovet noe særlig godt lenger. Om natta forfølger disse tankene meg i drømmene mine. Jeg drømmer om enkeltpersoner jeg savner så mye at jeg bare vil gråte, jeg drømmer om personer jeg kun har snakket med over msn og bloggen og facebook, som jeg enda ikke har fått møtt… Og når jeg våkner opp fra disse drømmene våkner jeg til en forsterket depresjon, et enda sterkere savn etter å dele tid med noen som jeg har noen fellesinteresser med.
I Oppdal har jeg lett etter likesinnede lenge. Jeg har gått ut, gitt folk en sjanse. Jeg har hatt noen venner i Oppdal, men enten så har de “dumpet” meg som venn på grunn av diversje årsaker jeg egentlig ikke vet hva er, fordi de fleste som har plutselig trukket seg unna har gjort det uten å gitt en eneste forklaring. Eller så har de flyttet, har fortsatt veldig grei kontakt med noen som jeg har kjent her på Oppdal og som virkelig er en god venn for meg, bare så synd at vedkommende i dag bor så mange mil unna. Men det er en person som jeg i hvertfall vet aksepterer meg for den jeg er, og vedkommende ønsker også veldig gjerne meg på besøk, så må bare spare litt sånn at jeg i hvertfall har penger til togreisen.
Jeg har både fastlege, terapaut og støttekontakt som jeg snakker med ukentlig. Men jeg føler ikke at det hjelper. Jeg føler at det hjelper meg mye mer å snakke med folk som har opplevd en del ting selv. Leger, terapauter og den slags har ikke nødvendigvis kunnskap om hvordan ting føles, selv om de har en viss utdanning på å hjelpe folk. Vennen min som bodde i Oppdal frem til h*n flyttet i år har opplevd en god del, og det er en person som jeg har mye mer glede av å snakke ut med, og spessielt siden h*n har opplevd så mye selv så føles det mer ekte når vi snakker, i motsetning til når jeg snakker med feks terapaut, psykolog, støttekontakt… Er det noen som ikke forstår hva jeg mener?
Vel, ja… Så er det en ting til, og det er at jeg nesten har sluttet å snakke med noen om meg og mitt. Selv den vennen jeg nevnte i sted. Vi snakket over msn i går, og vedkommende sa at h*n ønsket at jeg godt kunne snakke med h*n om det var noe, og at h*n syns det gjør vondt å vite at jeg har det så vanskelig som jeg har det. Ble ikke så jeg skrev noe særlig til vedkommende om noe konktret, fordi jeg vil ikke at folk skal huske meg som han som hadde det vanskelig, blant annet fordi jeg er redd for folk skal gå fortere lei meg da. Jeg vil ikke miste flere nå. Jeg vil bare være han fyren som fant på morsomme og kreative ting, han som var der for folk som trengte det, han som gledet folk og aldri krevde noe selv. Jeg vil ikke være til bry for noen, jeg hater den delen av meg som snakker om seg selv. Den “eneste” jeg skriver til om problemene og tankene mine nå, er bloggen. Jeg vil virkelig ikke snakke om mitt, når jeg snakker med noen. Da vil jeg snakke om alt annet, ting som folk syns er hyggeligere og kulere. Har et gigantisk selvbildeproblem!
Mange tror at jeg sikkert ikke har noe særlig problem med selvbilde, spessielt siden jeg gjør og skriver så mye rart på bloggen. Og også siden jeg tørr å kle meg og til tider sminke meg som jeg selv vil se ut som, fordi det er den personen jeg er. Ja, jeg gjør mye rart, men jeg har likevel store problemer med meg selv. Selv om jeg kanskje er en av ikke så veldig mange som tørr å gå i de klærne jeg vil selv og slik, så har jeg likevel stor angst for å dumme meg ut face2face. Det å dumme meg ut på bloggen og skape liv her, det har jeg ikke noe problem med. Men utenom det så har jeg virkelig store problemer med å omgås andre. Her på bloggen lever jeg mitt eget liv og er ikke redd for noe. Men utenom bloggen har jeg et helt annet liv, og vil at folk skal vite at jeg er ikke nødvendigvis helt den samme her inne som utenfor bloggen. Jeg skriver det jeg mener, det gjør jeg. Men jeg er langt i fra så tøff og selvsikker utenfor bloggen, som inn, foreksempel!
Jeg får ukentlig kommentarer fra folk som leser bloggen min om at folk digger det jeg legger ut og syns jeg er tøff som tørr. Og noen har til og med skrevet at jeg er et forbilde for mange, for meg så virker det bare totalt fjernt! Ser ikke på meg selv som tøff i hele tatt. Ikke det grann! Jeg er stolt over meg selv for alt jeg har lagt ut på bloggen, til og med de kritiske innleggene om religion, rosabloggere er jeg stolt av. Angrer ikke på noe som helst jeg har skrevet eller lagt ut her på bloggen! Angrer egentlig sjelden på ting jeg gjør, det er verre med det jeg ikke gjør! De menneskene som tror jeg er satanist og ikke en gang gidder å gi meg en sjanse for at de selv foreksempel er religion kommer jeg ikke til å gå i lag med uansett. Og må si det igjen. Jeg er absolutt ikke noen tilhenger av verken kristendommen eller noen andre religion, og hadde ikke tatt betalt for å brent en bibel, men jeg aksepterer likevel at folk er religiøs. Jeg dømmer ikke menneskene som er religiøs. De eneste menneskene jeg dømmer er de som selv dømmer og tror de er bedre! Skjønner at mange har problemer med å forstå den forskjellen, men det er slik det er. Og med det mener jeg heller ikke nødvendigvis at religiøse dømmer mer enn ikke-religiøse! Men jeg hater religion, men det er ikke det samme som at jeg nødvendigvis hater religiøse mennesker og ikke vil være venn med dem. Jeg har ei veldig god venninne som foreksempel hater skrekkfilmer og har null til overs med Marilyn Manson, likevel er vi veldig gode venner og jeg dømmer henne ikke på grunn av det, bare fordi jeg selv elsker skrekkfilmer og Marilyn Manson, og hun nærmest det motsatte! Skjønner dere hva jeg sier?
Ok, da tror jeg at jeg skal runne av. Ble litt langt dette innlegget, og ble litt flere temaer enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Men det ble nå en gang slik denne gangen. Ønsker alle sammen en god og finfin tirsdagsettermiddag videre! Håper dere har det bra, og hvis det er noen som ønsker å bli bedre kjent med meg så hadde jeg satt stor pris på om noen turte. Jeg trenger flere venner, erstatter aldri noen, er ikke en slik som dumper noen venner til fordel for “noe bedre”. Så hvis noen her sliter litt med samme ting som meg, og ønsker å bli bedre kjent så hadde det vært veldig hyggelig. Til og med om du er religiøs så kunne jeg tenkt meg å bli bedre kjent! Folk som aksepterer meg, aksepterer jeg tilbake! Selv om man ikke liker alle sidene og interessene til folk rundt seg, så kan jeg likevel akseptere MENNESKENE som liker de tingene, og tror på det. Må bare gni det inn, for det er tydeligvis mange som har missforstått meg på flere punkter i det siste.
Vel, da skal jeg runne av! ♥ Ønsker alle sammen en god tirsdag, klemmer til de som vil ha ♥ Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
I helga så jeg for første gang filmen “The Rocky Horror Picture Show”, på Blu Ray til og med. En fantastisk rockeopera fra 1975, som er så populær at den faktisk på går kino i flere land enda! 🙂 Det er det ikke så mange filmer som gjør, av gamle filmer. Siden jeg kjeder meg vil jeg bare dele et par låter fra filmen med dere, som jeg i hvertfall liker godt!
Har dere sett denne filmen? En eller flere ganger? Selv har jeg den som sagt på Blu Ray takket min gode venninne Sara som tipset meg om den, hun er så nydelig god å ha! Og jeg har til og med bestilt cden nå fra cdon, har helt dilla på låtene! Går liksom i “The Rocky Horror Picture Show”-musikken og selvsagt Marilyn Manson! 🙂
Er mange flere sanger som jeg kunne lagt ut fra filmen, men disse er de jeg liker best♥
Ønsker alle en god ettermiddagstirsdag! Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
Da var oktober 2011 et tilbakelagt kapittel og November har nettopp begynt. Jeg har startet min November 2011-dag med at terapauten min vekte meg klokken 09.00, med en sms. Deretter sto jeg opp og tok oppvaska. Var en god del talerkner, skjeer og den slags som måtte vaskes ja. Men nå skal ikke jeg blogge et fittlagtoppirumpakjedelig rosablogginnlegg bare for morro skyld. Det er nemlig noe jeg strever med, noe dritt som jeg ikke får fjernet. Need your help!
Ser dere den brunaktige stygge dritten? Jeg får den den ikke bort. Jeg har prøvd en vanlig vaskeklut med såpe og varmt vann i, gnidd som et sant helvete. Uten hell! Jeg har selvfølgelig også brukt slike firkantete skuresvamper med tilført Zalo i, og varmt vann. Funker fortsatt ikke. Nå trenger jeg noen særaktige tips fra dere sære bedragere, livsnytere og skuresvamper som leser bloggen min!
Hva skal jeg gjøre. Disse stygge merkene/flekkene har jeg hatt en god stund nå, cirka en måneds tid. Og de er fuckings not welcome! Wanna kill them, and I need your help!
Tadda! Oppvaska er gjort, og hånda mi er litt skrukete, selv om det ikke vises så godt på bildet! 😛
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
Kjære alle blogglesere. Nå er Halloween-konkurransen over, og vinneren er kåret. Vinneren av konkurransen er ingen andre ringere enn Kiddy, bloggeren bak kiddys.blogg.no! Og her har dere vinnerbildet: Dette vinnerbilde er tatt fra kiddys.blogg.no
Gratulerer så mye. Denne bloggen vil herved bli reklamert for i slutten av hvert innlegg en hel måned fra om med i dag! 🙂
Men, før jeg avslutter innlegget vil jeg veldig gjerne vise noen bilder fra andre fantastiske deltagere også: Andreplassen: Camilla fra enjoysock.blogg.no, tusen takk for deltakelsen! 🙂
Og tredjeplass: Vaarin Marita fra vaarinmarita.blogg.no, tusen takk for deltakelsen!
Ønsker alle sammen en kjempefin og god mandagskveld videre. Og takk også til andre deltagelser! 🙂 Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂 kiddys.blogg.no
Skal på jobben om 50 minutter. Men det er noe jeg veldig gjerne vil minne dere på først. Og det er Halloween-konkurransen på bloggen min som ender i dag. Klokken 21.00 i kveld går fristen ut! Hittil er det en person som har deltatt, og det er fortsatt plass til flere deltagere. Krykk her, for å lese mer om konkurransen!
Det er ytterst frivillig å delta, helt gratis, og fullstendig lov! Så sleng inn et forslag for pokker!!!! 😛
First of all motherfuckers: Beklager at jeg ikke gidder å starte dagen med et seriøst tema. Eller vet dere hva, det kommer ann på øynene som ser, ørene som hører for ikke å snakke om nesen som lukter!
Har du noen gang prumpet før? Selvfølgelig har du det, hvis ikke hadde du sikker vært dæv. Visste dere forresten at man også har luftutslipp når man ligger død også? Nei, kødder ikke!
Ok, men nå skal jeg inn på temaet: Fittefising! Når en kvinne promper, eller for å si det på en finere måte: Når det kommer gass gjennom rørsystemet til det kvinnelige kjønn! Det er så ekkelt! Helt seriøst, kvalmt! Ok… Hm… HEY! HVORFOR DET EGENTLIG?
Hvorfor er det så mye mer motbydelig og ekkelt om ei jente eller en kvinne slipper ut tåkegården sin, enn om en gutt eller mann gjør det? Er ikke en promp en promp, og en fis en fis uansett om det kommer fra deg, meg, eller katta til naboen? Det finnes en del medfødte forskjeller på kvinner og menn. Kjærringene er foreksempel ikke født med kuk, og menn kan ikke føde, men enn mann er født med en kuk, og hvis han ikke er steril kan han gjøre en ikke-steril kvinne gravid! Overasket? I såfall lurer jeg på hvor stort fravær du hadde på skolen lille brødskalk!
My point is: Kvinner kan føde, menn kan ikke føde. Er det derfor enkelte nærmest legger seg på kulvet og kravler skjelvende i håp om å finne et sikkert rom, akkurat som noen jøder fra andre verdens krig når en kvinne slipper ut luft i det fri. Mens når det er en mann hoppes det nærmest i taket og hans fis blir mottatt med applaus og skryt for alle de pølsene han sikkert måtte ha spart for å få produksert dette kreative produktet av enda et luftutslipp?
Jeg er smertelig fisefin klar over at mange av dere kanskje skal ha frokost nå, får dere fyker av gårde som noen rakkettfiser over til skolen eller jobben, eller kanskje en barnehage med noen barn først. Men fortell meg to ting; er det virkelig mer kvalmt viss det kvinnelige kjønn promper, fiser eller raper for den saks skyld, enn om enn mann gjør det? Og er det slik; hvorfor i fisefittefaen er det slik? Just asking you guys!
Ønsker alle en fisefin mandag, og håper alle har det bra. Eller det er lame, for ikke alle har det bra, spessielt ikke i en av verdens mest depressive land, til tross for at vi er blant de mest rike, så fisefint er Norge. Fisefint har også sin pris!
Så er det tilbake. Deppe-innlegget mitt, nok en gang. Jeg vet det ikke er oppmuntrende å være på bloggen min spessielt for tiden, men dette er alt jeg har å skrive.
Jeg vet virkelig ikke hvem jeg er lenger, jeg vet ikke hvem noen er lenger. Jeg tror stadig en ting, men så finner jeg ut noe helt annet. Og noe helt annet er som regel ikke positivt eller godt for mitt tilfelle. Livet mitt går som regel på å bygge opp forhåpninger, glede og håp en stund… Men så skal alt faen meg rives ned brutalt, gang på gang… Folk sier at man blir sterkere av det som ikke dreper en? Vet dere hva, jeg føler at for hver gang ting skjærer seg, så blir alt bare verre.
Orket og taklet mer motgang for 2 år siden enn jeg er i stand til nå. Og enda mer for 4 år siden. Jeg klarer nesten ikke tenke og huske positivt lenger. De positive stundene i livet mitt blir bare færre og færre for verdt år. Stadig oftere og oftere baller alt på seg. Folk svikter, eller så er det jeg som svikter dem. Jeg kan kanskje finne noen jeg har god kontakt med en stund, men så en dag så ryker tauet, og vi driver avgårde i hver vår retning. Og jeg blir igjen sittende alene, hardere forslått enn noen gang.
Alt jeg vil er bare å finne noen få venner som jeg kan beholde en stund… Hvorfor skal jeg aldri klare det? Det skal også¨sies at jeg syns det er drittøft å ha fylt 20 uten å hatt en eneste kjæreste…. Av klassen min både fra barneskolen og ungdomskolen OG den klassen jeg gikk i på videregående er jeg den eneste som har vært singel hele livet. Hva er så galt med meg? Prøver så godt jeg kan vær dag og natt… Det med kjæreste er ikke det viktigste, og jeg vet at kjærestegreier er uvervurdert og alt det der…. Men jeg klarer ikke en gang å ha venner. Jeg er alt for sær. og for mange alt for impulsiv. Hvordan kan jeg i hele tatt tenke at noen kan forstå og holde ut med meg, når jeg ikke engang kan holde ut med meg selv?
Jeg har maksimal lav selvillitt nå, og ser for meg døden komme og hente meg om 2-3 år… Skjer det ikke noe snart kommer jeg til å dø av kraftig depresjon. Å ta mitt eget liv er jeg for feig til. Klarer ikke noe selv. Ikke en dritt. Bare å skrive patetiske drittinnlegg her inne. Det klarer jeg. Men ikke noe mer, ikke nå lenger.. Jeg har hørt at man faktisk kan dø av sorg og depresjon, og jeg kommer til å gjøre det… Har skjønt det lenge, og det er greit. For dette livet makter jeg ikke stort lenger.
Helt siden jeg var veldig liten har jeg skjønt at noe er galt med meg, veldig galt. Og jeg skulle ALDRI, kommet til denne verden. Aldri!
Unnskyld for nok et nedvergende innlegg. Og jaaaaaa, jeg vet at ingen vinner på å være negativ. Men jeg skriver bare hva jeg føler og tenker, og opplever! The true!
God morgen alle sammen. Har siden forrige blogginnlegg ikke fått sovet noe. Love hurts! 😛 Vel, skal klekke ut noe positivt denne morgenen fremfor et deppa, og bekymret innlegg.
Vil bare minne alle sammen på at i natt var det meningen at vi alle skal stille klokken en time tilbake! 🙂 Så har du ikke gjort det enda, gjør det nå 🙂
Introen til min nye musikal-favoritt “The Rocky Horror Picture Show”, som jeg så først i gårkveld 🙂 Kjempegod rockemusikal med blant annet Tim Currey, en film som dreier seg om seksuell frigjøring, og byr på masse sær og god humor, gode sanger og masse god underholdning! Filmen er faktisk fra 1975, og er en kjempefilm! Glad jeg ga den en sjanse mildt sagt! 🙂
Ønsker alle en god søndag. Håper alle får en bra dag
Sliter med sterke følser for tiden… Spessielt til to venninner av meg… Den ene har jeg møtt in real flere ganger, men ikke sett på 4 måneder på grunn av jobb, jobb, jobb og familie… Den andre som jeg nå for tiden elsker enda mer, har jeg ikke møtt… Og er sikker på at jeg sikkert finner ut at det snakkes ugjensidig forelskelse der også, og at jeg “bare” er en bestevenn.
Klikker snart, tenker så konstant på mange rare ting nå. Flashback fra tidligere ulykkelige forelskelser i nære venner, og bla bla bla… Hva skal jeg gjøre???????
Å være ugjensidig forelsket og samtidlig så forbanna impulsiv som jeg er ikke bra. Gjør, sier og skriver så ofte så mye som jeg tenker. uten å tenke meg om…
Må seriøst være det mest rastløse og impulsive mennesket i verden. Kjenner ingen som handler så mye uten å rekke å tenke før jeg. Er ikke alltid bra å fortelle venner at du har følser for de, spessielt ikke når de er så nære venner… Da er det bedre å lide alene enn å risikere å dra de ned i gjørma. Faen ta meg… KILL ME PLEAAASSSSEEE!
