fullstendigkaos Bloggen du ikke vil erkjenne ovenfor vennene dine at du faktisk liker!

Da var det søndag igjen, noe det gjerne er en gang for uken. Jeg har nettopp stått opp, det nye filmprosjektet mitt “Ken og Morten – Rikets vekt” er nettopp ferdig på Blu Ray, mangler nå bare å ferdiggjøre dvd-utgaven.

I natt var det noe jeg lå å tenkte på, nemlig denne bloggen. Saken er, jeg har hatt en del tid til å blogge egentlig i den siste uken.
Problemet er, at jeg har mistet en god del motivasjon og lyst til å gidde mer etter at blogg.no slettet denne bloggen søndag, før jeg fikk smisket meg til at de oppretta den igjen.
For jeg synes det innlegget det var snakk om var et innlegg som var veldig smålig av blogg.no å slette bloggen min før – Til og med UTEN at noen gadd å varsle meg før eller etterpå.

Jeg synes rett og slett at de som nå styrer blogg.no fremstår som noen eseltenkende hestekuker, som jeg rett og slett ikke har lyst til å slikke rævva til i all evighet.
Det er tydelig at så lenge du har en rosa blogg, og er veldig søt og sjarmerende så kan du være drøyere i hva du skriver uten at det får noen konsekvenser. Blogg.no er noen jævler på å forskjellsbehandle de søte, rosa sminkedukkene våre som viser hvordan vi skal se ut og ikke se ut hver jævla dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mens vi som derimot skiller oss mer ut, og kanske er litt mørkere i tillegg, ja de skal de følge med mer på…
Saken er, hadde en mer populær, rosa, søt hverdagsblogger skrevet det innlegget jeg skrev om “å drepe” så hadde de sikkert sett gjennom det bare…
Tidligere denne uken fikk jeg melding fra en venninne av meg som nettopp hadde fått bloggen sin slettet… Også uten at hun fikk advarsel eller noe på forhånd…

Hallo, jeg vet blogg.no per dags dato ikke er forpliktet til å si ifra før de sletter en blogg… Men fy faen så dårlig gjort og idiotisk jeg synes det er likevel.
Jeg synes at folk burde få en sjanse jeg til å slette det/de innleggene det gjelder, før de gjør noe så drastisk som å faktisk FJERNE alt fra nettet!
Det er ganske drastisk å slette en blogg som f.eks min sin. Hadde ikke den blogg gjennopprettet igjen så hadde jævlig mye gått tapt.

Kort til poenget nå…
Jeg vet ikke hvor mye jeg gidder å blogge lenger.
Er ikke godt å vite når de kan finne noe å slette hele bloggen for igjen? Jeg synes igjen at det “Leiemorder”-innlegget mitt var meget, MEGET SMÅLIG å slette hele bloggen min for…
Og i mitt syn så ser jeg heller ikke på det innlegget som en oppfordring til noe som helst…

Jeg sliter med motivasjon. Før så var bloggen noe av det som holdt meg oppe og gjorde at jeg kom gjennom hverdagen. Etter den overaskelsen og sjokket blogg.no ga meg forrige uke så har den energien og følelsen forsvunnet. Blogg.no er tydeligvis ikke for alle lenger, og jeg vet rett og slett ikke hvor lenge jeg gidder å være en del av dette drittstedet lenger!

Finner jeg en annen plattform å blogge på, så kan det fort hende at fullstendigkaos.blogg.no aldri blir oppdatert mer igjen, og at jeg heller går over til noen andre. En annen bloggside som er litt mindre streng på hva man skriver og legger ut – Som i det minste gir deg en sjanse!!! Ikke en gang får jeg lov til å bloggshoute lenger etter at bloggen min ble gjennoppretta, så…

FUCK BLOGG.NO!

Snarere mer konkret, 7 kartonger Freia fuckings Påskeegg har jeg fylt en lekker Narvesen-pose med i dag.
Sitter fremdeles og jobber med den nye filmen min, som jeg enda ikke har redigert ferdig, og så fikk jeg plutselig flashback 2 dager tilbake. Flashbacket inneholdt Påskeegg på tilbud, så jeg bestemte meg for å fråtse litt i dag.

Slengte med to store Red Bull å jeg, mens jeg var så godt i gang!
Må forresten skrive ned en ting til før jeg forsvinner igjen en stund..
Var på dyrebutikken og kjøpte atter to nye sirisser. Da jeg kom hjem, hva skjedde da?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Med en gang jeg snur posen med sirissene så tar Belle å kaster seg over dem begge og har dem så og si i kjeften før de lander. Hun er grådig rask til tider det søte sjarmvesenet til onkel Kuklinski..

Til syvende og sist vil jeg skrive ut en liten teit ting som egentlig raker meg langt opp til ryggmargen.
Føøør jeg var på dyrebutikken før jeg var på Narvesen i dag, så var jeg på Expert – For å anskaffe nye blekkpatroner til skriveren min.
Der møter jeg en filleonkel som jeg ikke har sett siden, ehm… Konfirmasjonen til broren min kanskje? Altså 3 år siden, cirka.

Det første han gjør er å spørre hvor lenge det er siden jeg besøkte min farmor som har kraftig alzheimer og ikke en gang vet hvem pappa er lenger..
Altså, det er ikke noen unnskyldning at hun ikke kjenner meg igjen sikkert, men jeg har ikke besøkt henne på 2 år fordi hun vet ikke av meg uansett lenger.
Det med alzeimeren sa jeg ikke til han, altså filleonkelen.. Men jeg sa høfflig og rolig at jeg ikke hadde besøkt henne på to år..
Han ble sur, og hadde ikke store behov for å snakke mer med meg etter jeg sa det.. Altså, når PAPPA ikke blir sur for meg som altså er farmors sønn, hvordan kan da en som bare er inngift i slekta som ikke engang jeg har sett på 3 år (fordi vedkommende bor en godt stykke unna Oppdal) bli så furten og ordentlig på det da!

Det er en grunn til at jeg som regel ikke har mye til felles med eldre mennesker over 50. Og nå sikter jeg ikke til farmor, men denne fillete, furtne onkelen.

Old folks sucks! Og der mista jeg apetitten på påskeeegg med hvit krem i, for en stund 😛

Denne kuklignende hundebæsjen er herved dedikert til min “kjære” fillefitteonkel Onkel Ordentlig Perfekt Og Kjedelig!

Vi reblogges

Jupp. Jeg er ekstremt smertefult klar over at min kjære bloggbaby har vært lite fylt opp med næring og liv de siste dagene.
Saken er rett og slett såpass udramatisk som at de siste scenene på mitt nye filmprosjekt er spilt inn – Hvilket betyr at jeg kommer til å bruke de neste timene/dagene først og fremst på filmproduksjonen, altså å gjøre den ferdig.

“Ken og Morten – Rikets vekt” er navnet på filmen, og det er for dere som lurer en film jeg har holdt på med i snart 2 måneder, sammen med venner og bekjente, en film som ikke vises offentlig. Kort fortalt, jeg blir fremdeles litt lite på bloggen i morgen og mest sannsynlig i helgen også.

Men til neste uke skal jeg komme sterkt tilbake med mer faenskap, tull, tøys og et fullstendig kaos!

Vi reblogges!

En typisk dramaqueens hverdag på facebook:

 08.14: “Nettopp våkna.. Ser ikke ut på håret.. Enda en skoledag, vil til SYDEN”

11.40: “Krangla med typen, han er så dust. Stakkars meg.”

14,00: Skiftet status fra Det er komplisert til Singel.

14.15: “Hater livet mitt”

15.00: “Takk skal du faen meg ha!”

15.22: “Hater livet mitt”

15. 44: “Vil til Syden i sommer…”

16.56: “:`-(“

17.17: “….”

18.01: “Hva har jeg egentlig gjort folk… Skjønner ikke hvorfor flere har slettet meg fra face? Kan noen forklare meg det? FEIGINGER”

18.14: “Kan bare dø, ingen som bryr seg”

19.30: “Alle er dum”

19.55: “Det regner ute. God hate me.. Buhuuu”

21. 22: “HVA FAEN FEILER DET FOLK? Har dere virus, eller er det bare jeg som alle skal slette som venn for tia?”

22.01: “Vurderer ut på pubben å drikke meg dritings. FTW!”

Neste dag:…

12.15; “Skal aldri drikke mer igjen. ALDRI, ALDRI!!!”

15.10 Skifter status fra Singel til I Forhold

16.00: “Jehuuu”

18.00: Skifter status fra I Forhold til Singel

O.s.v….
Statusene øker, “vennene” på facebook går opp og ned.
Noen som kjenner seg igjen og føler seg litt truffet? 😛

Vi reblogges!

Et løfte er et løfte, og jeg er en mann for mine ord.
Fredag eller tirsdag forrige uke lovet jeg dere å spise en levende sirrise, altså et insekt eller leddyr om du vil.

Skal du spise snart, eller nettopp spist? – Jeg gir faen, utifra overskrifta så burde dere være kloke nok selv eventuelt til å la være å glo.

For dere som lurer på hvordan det smaker; For meg smaker det nesten like lite som vann, verken vondt eller godt egentlig. Veldig nøytral og kjedelig smak.
Men den lille smaken jeg kjente var faktisk til det bedre 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kan ambefalle alle å prøve, det vil si; Dere som ikke er noen feiginger! 😉
Det er ikke farlig, og koster 5 krone for en levende sirris på dyrebutikken, i alle fall her i Oppdal gjør det det.

Personlig ser jeg ikke på dette som veldig dyreplageri, da jeg tror det er verre for de to andre jeg kjøpte i dag som må krype og kravle i buret til Belle.
Så til alle dyreelsker-freaks; hold kjeft 😉

Kjøpte forresten en liten pyntegjenstand til Belle i dag, hva syns dere?
Kostet 129.00 kroner på dyrebutikken:

Så har jeg vært på Spar etter jeg var på dyrebutikken i dag. Hentet en pakke fra Dragens Hule igjen, og kan like gjerne blottlegge for hele den fortapte verden hva jeg har skaffet meg først som sist:

Et naglehåndbakbånd

Enda et naglehåndbakbånd

Denne lille ministatuetten har Belle fått i buret sitt <3

How to kill a zombie, t-shirt

Survival Crew T-Shirt: Forfra

Survival Crew T-Shirt: Bakfra

Og sist: Teaterblod-gele! (ikke gele til å spise nei.. :P)

Vi reblogges!

Anders Behring Breivik, Anders Behring Breivik, Anders Behring Breivik…
Et navn nevnt tre ganger nå – Et navn media har nevnt hundre tusenvis av ganger.

Folk er lei, folk vil helst ikke se trynet hans igjen, folk provoseres, plages og irriteres.
I media kommer det stadig nye saker, på facebook kommer det nye statuser.
“Åååå, jeg er så lei av det stygge trynet til Breivik nå”…
Med etterfølgende kommentarer som at det ikke ville kostet staten en krone å sette en kule inn i skolten på han, også videre.

Bilde tatt fra: guardian.co.uk

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

ABB er ikke den folk flest vil se trynet til, og han er også en fyr som veldig mange vil glemme, og ikke se eller høre om igjen.
Skummel holdning synes jeg. Jeg er ikke noen fan av Breivik, ikke overhode. Men jeg tror også vi trenger å høre om han, lese om han, om ikke hele tiden (noe vi absolutt ikke trenger), men i alle fall noe der og da.
Han trenger derimot ikke være på så mange forsider som han er, har vært og vil fortsette å være, men det er flott synes jeg at avisene har noen oppdateringer om saken i hvert nummer. Jeg tror vi trenger det.

Skal i skrivende stund sitere en norsk professor og forfatter kalt David Abrahamsen som en gang for flere tiår siden skrev boken om Jack The Ripper som jeg for øyeblikket låner.
“Mord er et svik mot menneskeheten. Mord ødelegger det nettet av fellesverdier som gjør at vårt samfunn kan overleve. Det å kunne betvinge det kriminelle sinn ligger langt frem i tid. Vi må likevel prøve å forstå morderne, hvis ikke, tar vi til en viss grad del i deres mørke. Ved å de avdekke følelsesmessige sidene ved en forbrytelse, settes vi i stand til å se den mørke siden av vår egen adferd, og vi kan hjelpe til med å behandle og gjøre menneskesinnet friskt igjen”.

Med andre ord, det hadde vært synd om Breivik døde på Utøya, det hadde gjort 22. juli hakket verre. For nå som han er bak lås og slå kan vi prøve å studere vesenet hans mer, og dermed prøve å finne noe som kan være nyttig i kampen mot nettopp lignende tragedier igjen.
Alle har noe å lære andre, selv terrorister og massemordere. Så jeg håper at vi skal fortsette å høre om denne saken, men media kan godt unngå det perversje behovet for å blåse opp bilder av han så ofte på forsidene, akkurat der syns jeg de har gått for langt i det siste.

Så rett og slett, i kampen MOT urettferdighet, MOT terror, MOT drap, vold også videre så kan vi ikke bare drepe de det gjelder som har begått forbrytelsene, vi bør heller fakke de i levende live, og høre hva de har å si, på godt og vondt, fornuftig og ufornuftig.

“- Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe, sa reven!” Og det var et klokt sitat fra en god barnebok av Thorbjørn Egner.
Og nei, jeg har ikke forandret meg over natta!
Det hender fortsatt at jeg der og da (egentlig ofte) drømmer om å knerte slike som Breivik, og rett og slett jobbe for å utrydde disse menneskene med drap…
Men innerst inne så vet jeg at det er en ond handling, og det ville ikke gjøre meg selv til noe bedre menneske uansett hvor mye ondskap jeg skulle sende 7 fot under jorda.

Nei, for å repetere meg selv;
Vi trenger at ondskapsfulle mennesker lever, slik at vi kan ta på oss forstørrelsesglass og rett og slett prøve å finne ut hva som drev dem, hva som gikk galt slik at de ble som de ble, for da å kanskje lettere hjelpe oss selv med å unngå slike ting i fremtiden!

Amen!
Vi reblogges!

Forrige uke var jeg på biblioteket og letet etter bøker om edderkopper eller helst mer konkret om taranteller. Det fant de ikke, så de måtte spessialbestille noe fra Trondheim som jeg har vært å hentet i dag.
“Verdens dyr – Virvelløse dyr I”, heter boka, og det er cirka… 10 Sider om edderkopper generelt i den, ikke spessielt mye, men dog noe er det da.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men til tross for 10 sider, det er liten tekst der, og det er mye på flere av sidene, så kanskjekanskje jeg får noe utav boka likevel!

Ooooog, så må jeg bare vise dere the picture of day, dette tok jeg av Belle som var i klatrehumør en liten stund i dag:

Love <3

Vi reblogges!

Ja, i dag ble bloggen min stengt/”slettet”.
Det har aldri skjedd før, men en gang må være den første, sa bruda. Hehe.
Nei, nå skal dere få høre litt hva som har skjedd.

I regelmanget til blogg.no står det skrevet at blogger som oppfordrer til foreksempel selvskading, narkotika, rasehat eller kriminalitet kan de slette uten forvarsel. Det var altså det som hadde skjedd med min blogg i dag.
Jeg skulle til å legge ut et innlegg, som jeg ikke fikk lov til da bloggen ikke fantes i offentligheten lenger.
Irritert, forbannet og skuffet over å ikke en gang fått en forvarsel sendte jeg mail, og fikk svar etter en stund.

Det var innlegget mitt “Drømmen om å drepe – Et liv som leiemorder” som skulle være det konkrete grunnlaget, da det ble tolket som at jeg oppfordret til mord, hadde en ikke-nøytral holdning til temaet, samt at det var en forherligse av kriminalitet. Vel, jeg vil bare få påpeke en ting!
Jeg oppfordrer INGEN til å drepe! Jeg oppfordrer INGEN til å skade noen, verken fysisk eller psykisk. Og det var også litt det som jeg håpet folk flest skulle forstå dersom man leser hele innlegget. Jeg er klar over at mord er en en kriminell handling, og jeg er som sagt heller ingen mordertype selv.

Da jeg skrev det innlegget var det mer fordi det var min, noe klumsete måte å få frem at jeg var i mot nettopp terrorisme, ved å skrive at jeg innimellom drømte om å være en som gjorde noe med det. Men skjønner at det var litt på kanten, måten jeg skrev det på.

Nå skal jeg rette på meg litt: Fremdeles vil jeg utrydde alle terrorister, kvinnemisshandlere og lignende, men på en human måte som ikke innebærer at jeg må skade eller drepe de… Hm..

Ja, så var det den videobloggen jeg tenkte å legge ut i dag, som jeg ikke har fått gjort før nå:

Av dette dilemmaet? Hva ville dere valgt av de alternativene som nevnes i videoen? Hvorfor?

Bloggen min var død, leve lenge fullstendigkaos.blogg.no! Ingen skal noen gang få drepe bloggen min fullstendig!

Vi reblogges! (jeg lover, dere blir ikke kvitt meg enda)

“Lasermannen” – Høres ut som en tegneserieskuksess som selveste Marvel kunne skapt, ikke sant?
Og det har dere nok også helt rett i. Likevel finnes Lasermannen så og si alerede. John Wolfgang Alexander Ausonius er født den 12. juli 1953 i den svenske byen Lidingö, men vokste opp i Vällingby i Stockholm. Av foreldre hadde han en tysk mor og en sveitsisk far.

Bilde tatt fra: vg.no

Som barn ble han ofte plaget på grunn av sitt mørke hår og utseende, og han var en flink skoleelev og debbaterte ofte i klasserommet. Etter at John i 1979 ble ansett som svensk statsborger ble han innkalt til vernetjeneste, til tross for at han alerede da var blitt tiltalt for grov misshandling og underslag, men likevel blitt fritatt fordi han hadde flere ganger truet befal samt andre vernepliktige. Det skulle bli under tjenestetiden at han virkelig skulle lære å håndtere våpen og bli en veldig god skyter.
Da tjenestetiden tok slutt begynte han å studere ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stocholm, men sluttet etter veldig kort tid, og var også under en tid hjemløs.
Han ble fort stående uteninntekt, og begynte å finansiere sin spilleavhengighet og tidligere jappeliv ved å rane banker. Smarte mannen..
Mannen var tross alt ikke helt dum i hodet, så skifting av kontaktlinser og farging av hår ble noe han gjorde der og da.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fra august 1991 til januar 1992 skal han ha drept 1 person, samt forsøkt å drepe 11 personer. De første forsøkene ble utført med et gevær med lasersikte, og de siste med en revolver.

I og med at John aldri hadde noen forbinnelse med sine ofre, hadde politiet problemer med å løse drapsforsøkene og drapet, og det var først da politiet startet undersøkelsen av en hvit Nissan at det store gjennombruddet kom. Politiet gjorde en større undersøkelse av alle eiere som hadde akkurat den typen Nissan (en Nissan Micra SLX), og de fant til slutt ut at John hadde leid en slik bil fra et bilutleierfirma i Stockholm. Da John ble innkalt til rutinespørsmål oppdaget politiet at verken hans telefonnummer eller adresse stemte, med andre ord John dukket ikke opp til noe avhør fordi de enda ikke hadde funnet han. Det ble også sendt en innkallelse til en postboks man trodde han brukte. John fulgte ivrig med på nyhetene, da det derimot ble offentliggjort at politiet søkte den Nissan-bilen han hadde leid, stakk han til Sør-Afrika, men vendte hjem igjen to-tre måneder senere. Da John kom hjem til Sverige fikk politiet høre at han var i Stockholm ved at han gikk til posten for å tømme sin postboks. I og med at politiet fremdeles ikke ante adressen hans, ble spaningsgruppen sendt ut for å spane han. Det hadde blitt kjent at han hadde leid videofilmer i en videobutikk i krysset Birger Jarlsgatan-Odengatan, og da han skulle levere inn videoene der, ble han fulgt etter av politiet.

Påfølgende dag hadde John fortlatt hjemmet sitt på formiddagen og hadde syklet til Södermalm hvor han hadde byttet klær i en port, og deretter fullførte sitt attende ran ved Handelsbanken i Hornsgatan, rett FORAN øynene på politiets spanere. Da politiet prøvde å ta han klarte de det ikke, og ble møtt med flere skudd fra John som ikke hadde planer om å bli fakket.

Politiet etterlyste han som Lasermannen og publiserte et fantombilde av han, altså en tegning som skulle beskrive hvordan han så ut, utifra ofrenes beskrivelser.
Den 14. januar 1994 ble han omsider dømt til fengsel på livstid for ett drap og ni ran. Han ble frikjent for to mord han hadde vært misstenkt for.
Saken ble senere anket i Sveas lagmannsrett, men ble mer komplisert etter at han hadde banket opp sine to advokater den 4. oktober 1994. Da saken ble gjennopptatt den 31. januar 1995 hadde han i forkant igjen banket opp sine to nye forsvarsadvokater, like før retten skulle samles. Da retten ikke hadde godtatt at dette hadde gjentatt seg ble han satt på håndjern.

Bilde tatt fra: aftonbladet.se

I år 2000 innrømmet John at han var skyldig i 10 attentater og hadde gjennomført 20 bankran.
Av alle Johns ofre, både av det som døde og de som overlevde var det kun en konkret ting de alle hadde til felles; en mørk hudfarge!

Lille Tims vei til et nytt sted
En skjønn liten gutteunges skolestart er snart i gang. Tikk, takk, tikk takk, uret tikker en liten sang.
Gledesfull og spent han i sin seng ligger nå, en flott første skole dag han håper på å få.
Lille Tim sover ikke, får det ikke til. Så spent på å få nye venner, spenningen gjør tankene vill.
En brå bevegelse blir gjort når klokken ringer. Opp av sengen, og mot matet han springer.

Pusse tenna i en fei, Lille Tim ser seg selv i speilet – Hei på dei!
Frokosten kjøres ned på rekordtid, og maven er nå full. På med ramselen, ikke noe tull.
En innpåsliten mamma må klemmes varmt. Så nå ut på skoleveien, været er også klamt.
Venstre, høyre, frem, venstre og litt på skrå. Lille Tim er et gledesbarn, munter som svært få.

Sprek og lystig løper et lite barn. Et nyvasket, lyst hår av ekte, menneskelig garn.
Løpe, løpe, klokken er halv ni. Anpusten og spent – Å du store ti!
Minuttene nærmer seg, steg for steg. Ingen skal komme å si, at Lille Tim er treg.
Forfjamset og aktiv, snart er han der. Nyvasket hår, og helt nye klær.

Men som alt annet, er det lett å glemme seg bort. Noe unikt kom bort, så alt for fort.
Et smell hørtes plutselig over hele gata. Nå ligger han der, ihjelblødd på flata.
En grå Chevrolet rakk ikke stoppe. En tragedie skulle denne skoledag toppe.
Lille Tim rakk aldri skolen, hans sjel fant et annet sted. Nå sitter han der oppe, og har fått evig fred <3
(Aylar Von Kuklinski, 14. april 2012)