Belle Gunnes – Massemorderen fra Selbu

Når man får blod på tann og penger i lomma er det gjerne noe makabert som har skjedd.
Innbygda er ei mindre bygd i Selbu kommune, som ligger i Sør-Trøndelag av alle stusselige fylker.
Det kryr riktignok ikke av kjente fjes og personligheter fra Selbu i dag, men noen navn oppover åra finner man.

Deriblant finner man navnet Belle Gunnes (født som Brynhild Paulsdatter Størset) som ble født 11. november 1859. Dette var en tid for de fattigste familier og mennesker måtte stå bakers i kirken, mens de mest vellykkede innen økonomi og status fikk stå lengre frem.
Det skal sies at mange av historiene rundt Belle Gunnes ikke trenger å stemme helt og holdent etter det man hører, blant annet hadde man på hennes tid langt i fra ikke noe av det samme innen teknologi og vitenskap som vi har i dag.


Belle i ung utgave.
(Bilde: ika-trondelag.no)

Et av ryktene og historien rundt denne kvinnen skal ha det til at hun ble gravid som ungdom, i veldig ung alder, og at hun ble sviktet av gutten på grunn av at det var for store forskjeller på hvor de kom fra, og hvor mye de eide og ikke eide. Fosteret skal hun ha mistet, og det gikk også en påstand om at gutten hadde sparket Belle i magen, og at han en kort tid etterpå ble funnet død. Om Belle var gjerningskvinnen som drepte han, finnes det ingen bevis for.

Belles store drøm var å få flytte til USA, noe hun fikk gjennomført i 1881, da hun flyttet til Chicago, og det var hennes søster Nellie Larson, og Nellies mann John som betalte reisen.
I Chicago ble Belle som alle andre kvinner der nede frarådet på det sterkeste i å snakke med fremmede menn, og det var også noe som etter en kort tid burde gått andre veien også.

“Som kvinner flest” var også penger, eiendom og høy status viktig for Belle, og grådigheten, stormansgalskapen samt drømmene begynte tidlig å ta overhånd. Hun gikk bokstavelig talt over lik, for å komme dit hun ønsket å komme.
Etter 9 år ekteskap med ektemannen Mads Ditley Anton Sørensen, fikk hun omsider barn, som etter høyest sannsynlighet var adoptert.

1886 fant Belle inspirasjonen til et nytt liv som ble av det makabre slaget. Da Herman Webster Mudgett, bedre kjent som Dr. Henry Howard Holmes ble avslørt for en rekke seriemord og forretningssvindler, var Belle bestemt på hva hun skulle drive på med av bloddryppende forretninger. Samme året som “Holmes” ble den trolige inspirasjonskilden for Belles planer, dør plutselig en av Belles “datter” Caroline, 12 år senere dør også “sønnen” Alex.


Resteparten av hodet til Ole Budsberg.. Bare èn av flere som fikk spandertpå en togbillett til nattens land av den omtenksomme, kjærlige kvinnen.
(Bilde: www.laportecountyhistory.org)

Belle ble mer og mer bevist på at “barn” og ektemann skulle være forsikret, noe hun lyktes med å få til. Og det hadde vært ønskelig for meg å si at det var kun de nevnte barna som skulle date gravkammeret, men omsider forsvinner også Mads. I følge Belles naboer skulle Mads vært oppservert noen timer mens han lekte med barna, før han forsvant for godt. Det skal sies at han hadde forsikringer i to forsikringsbyråer, noe som Belle ikke tapte på da han “plutselig” forsvant.

Legen som etterforsket liket av Mads, kjente begge i forholdet. Og han mente at det var et forstørret hjerte som gjorde at Mads fikk sin bråe død, noe en annen, eldre lege var enig i da han så attesten.
Etter gravleggingen av Mads var det ønskelig av hans bror at han skulle graves opp igjen. Mads bror ønsket nemlig en ny obduksjon som ville koste 300-400 dollar, noe han ikke hadde råd til.
Etter ektemannens død fikk Belle utbetalt 5000 dollar. Økonomi og status var mer enn på god vei dit Belle ønsket, men hadde hun fått nok? Hehe, fanden ler…

Mads ble ikke Belles første og siste ektemann. Etter en stund fant hun “kjærligheten” med Peder Gunnes (som hun da mest sannsynlig fikk sitt kjente etternavn etter, fordi hun het Belle Sørensen før giftemålet med Peder), Peder og Belle ble gift, og Belle fikk også med to nye barn på kjøpet. Belle og Peder drev grisefarm sammen, og det er fremdeles lov for dere som liker harmoni og idyll, å håpe at nå skal sola titte opp i historien? Tadda, plutselig dør Peters yngstedatter, og det skal sies at Peders andre datter var det ENESTE barnet som Belle har delt omsorg med, som skal ha overlevd den djevelske kvinnen.


En av Belles fosterdøtre gjennom åra; Jennie Olson, som 16-åring ble hun drept julen 1906.
(Bilde: aftenposten.no)


Andrew Helgelien ble en av Belles mange ofre gjennom årene. Han ble så hyggelig som partert og deretter nedgravd i en sekk.
(Bilde: aftenposten.no)

Ekteskapet med Peder var ikke like langt og tålmodig som ekteskapet med Mads, etter kun 8 måneder etter bryllupet ble Mads funnet død. Hans skjebne endte opp på kjøkkengulvet med kløyvd bakhode og knust nese. Belles forklaring var at en kjøttkvern hadde falt ned fra ovnshyllen, forså å truffet han i hode. Etterpå ble han i følge henne selv så trett at han la planer for å legge seg, og kort tid senere falt om død – Helt “plutselig”!

Da han var død vokste det uenigheter om det var Belle eller Peders sistlevende datter Swanhild (svane, hehe) som skulle få arven. Peders slektninger var bekymret og “paranoid” for at Belle skulle avlive Swanhild, og bestemte seg for Swanhilds trygghet å faktisk kidnappe henne, slik at hun var trygg for Belles umenneskelige griskhet.

Som nevnt lengre oppe i dette blogginnlegget fikk Belle takk og lov aldri tak i Swanhild, så for å gjenta meg selv; Swanhild ble ikke drept.
Hadde Belle nok status, penger og eks-ektemenn på samvittigheten nå?
Hvis jeg forteller at hun etterhvert begynte å opprette nye interesser i kontaktannonser så er vel svaret; Nei!
Mye vil ha mer, og fanden vil ha fler. Bedre utrykk av de mest kjente skal du lete lenge etter, av det som dekker denne maktgale kvinnen.

Vel, da som nå så var USA fult av ensomme og desperate menn, og flere av de lot seg forføre av Belles kjærlighetsbrev. Til tross for at hun ba de tidlig om å sende med penger i konvoluttene, så var ektemennene fortsatt for blendet til å fatte misstanke om noe som helst sært. “Vår kjærlighet er så stor at ingen vil forstå den. Ikke fortell noen at du kommer”, var det heller ikke alle som våknet av. Og Belle fikk som hun ville. Likhaugen og pengene vokste. Flere av mennene skal hun ha fôret vekk til grisene på gården. Og ja, de skulle selvfølgelig ta med alle pengene sine når de dro.. Ikke noe misstenkelig eller rart i det. Hun ville jo bare at pengene ikke skulle være ensomme, og savne eieren sin (ber om at ironien blir forstått).

La oss spole til slutten!
Natt til 28. april 1908 brant Belles daværende hus ned. Det ble funnet et hodeløst lik, samt tre barnelik, som var “hennes” barn. Folk mente at det hodeløse liket var Belles, mens andre mente at Belles kropp var større og at det ikke kunne være henne. Av barna var det eldste på 11 og det yngste på 5, mellomstebarnet var på 9 år. Mannen som dagen etter ble arrestert for brannpåsettelse het Ray Lamphere, og rettsaken mot han startet på høsten.
Om det hodeløse forbrente liket, var Belle er selv i 2012 et mysterium og spekulasjoner. I dag står det forresten at annet hus, der det nedbrente huset en gang sto. Det er nå gravd ut en crossbane der Belles hage en gang lå. Mens hagen ble gravd opp til fordel for denne nye crossbanen, ble det funnet bein, som etter høyest sannsynlighet hadde ligget der mens Belle var der.


Branntomta!
(Bilde: nationen.no)


Belle og de tre barna som ble funnet omkomne i brannen.
(Bilde: wikipedia.org)

Det er ikke alle gutter og jenter som er svigermødrenes store drøm, men det er tydeligvis ikke alle svigermødre, stemødre, adoptivmødre og andre type “mødre” som er barnas drøm heller. Og snipp, snapp, snute så tenkte jeg å avslutte denne teksten ved å putte den i min bloggrute!

Forresten, jeg må gjøre denne grusomheten litt tydeligere helt på tampen. Hvor mange mennesker Belle skal ha drept er usikkert, men det er perr dags dato et miniums tall som sier antall 40 drepte, men merk at jeg har skrevet minium. For helst (ikke) så ligger tallet nærmere enn tresifret sum, og helst har hun faktisk klart å sende over 100 menneskeskjebner 7 fot under jorda.

Nå vil jeg avslutte denne solskinnshistorien med noen spørsmål til dere som fortsatt henger med, og leser. Hva er oddsen for at Belles historie kunne foregått i dag, med tanke på dagens elektronikk, kommunikasjonsvirkemidler og kunnskap? Hadde en kvinne som Belle i 2012 kunne operere like lett? Neppe! Og takk “Gudene” for fremskrittene, takk Gud for at ikke alle lever etter Amish-folkets villkår og galskap..

Vi reblogges!

I hælene på skrekkfilmdebutant Kirsten Jakobsen

Da undertegnende var mindre ønsket han å bli et større filmtalent. Så ble jeg nok heller et større bloggtalent eventuelt i stede for, i natt har jeg faktisk fått tak i ei som etter mine mening kan dekke begge de ordene. Kirsten Jakobsen er for meg først og fremst den superlojale, gode venninna mi som har stått for bloggdesignet mitt, det jeg har i denne skrivende stund.

Men for andre som vet av henne er hun også modell, og har også spilt hovedrollen i den nye, norske skrekkfilmen The Thrill Of A Kill som kommer på dvd i flere store butikker den 30. mai. Ingen kan etter min forstand lage design, farger og stemning på samme måte som Kirsten, hun er et unikt talent som tvilsomt kan være menneskelig. Likevel vil nok et par legejournaler ha det til at hun er født like menneskelig som deg og meg.

Hun har sine talenter, som absolutt ikke er smålige. Og det er rett og slett denne fantastiske jenta jeg har “grepet fatt” i, igjen i natt. Og her kan dere også bli litt mer kjent med henne, ved å lese dette ferske intervjuet!




©
Kirsten ville påpeke at dette bildet har hun fått lov å redigere for fotograf Petter Spilling.

Har du noen ukjente/”hemmelige” sider ved deg selv, som folk flest absolutt ikke vil assosiere med deg?
Vel, eg har en tendens til å tenke mye koffert, men eg gjør det ikkje foran alle. Er ikke alle jeg føler det konfortabelt med..XD

Hvordan vil du beskrive ditt absolutt drømmested? Hvis du fikk mulighet til å være en gudinne, hvordan ville det stedet vært, hvis du fikk bestemme alt, og skape alt?
Egentlig så liker eg å tenke tilbake på lykkelige øyeblikk i livet mitt og gjenleve de..Så om jeg kunne sette alle lykkelige øyeblikkene mine på repeat hadde dt värt et sted jeg egentlig aldri ville forlatt..XD

Er det en spessiell kjent person du kunne tenkt deg å rett og slett sende på sykehus? Og av hvilken grunn?
Eg bryr meg ikkje om kjente personer egentlig.. Sånn kjendisgossip kunne ikkje interessert meg mindre, er så vidt jeg vet hvordan yndlingsartistene mine ser ut..XD

Du er uten tvil en fotogen og veldig flott skjønnet og modell. Hvor tidlig drømte du om å være modell, eller har du blitt det mer tilfeldig?
Likte å se Miss World program hvert år, vanligvis med en venninne, men ene året var jeg hos min mor og hun ville ikke jeg skulle se på det fordi det var urealistisk med mindre man hadde tenkt å være med selv var det ingen grunn til å se på. Fikk nå høre at det der var jeg ikke pen nok til å være med på.

Og hele barne og ungdomskolen ble jeg kalt feit og stygg, selv om eg hadde spiseforstyrrelser og var treningsnarkoman, så har jeg alltid vært opptatt av å vise folk feil.

Det lønnet seg. En av mine mobbere så et bilde av meg og tok kontakt med meg pga dette bildet. Vet ikkje hva han ville og eg bryr meg ikkje om ka han ville, eg ba ham bare dra seg til helvete for jeg hadde ikkje noe eg skulle sagt til ham.

Temaet døden har nærmest blitt et kultfenomen de siste årene. Vi kan nevne filmer og tv-serier som foreksempel True Blood, The Nightmare Before Christmas, Corps Bride, The Vampire Diares. Vi har også musikk som foreksempel Marilyn Manson og The Chemical Romance. Hva slags tanker har du om døden, tror du på noe etterpå? Og hva tror du er grunnen til at døden har blitt så stort tema i veldig mye av det spessielt ungdom i dag hører og ser på.
Før var jo alt et tabu tema, sex, døden, mensen, osv. Men etterhvert har vi fått et mer åpnere samfunn og det er flere som tørr å stå frem for sitt, og jo flere som står frem jo vanligere blir det.

Jeg tror to ting om når man dör.
Jeg hadde en gang en drøm der jeg døde. Vanligvis våkner man når man dør, men jeg våknet ikke. Jeg bare fløt i evigheten, og var “in peace”. Jeg har aldri noensinne følt meg så fredelig som da. Jeg hadde ingen tanker.. Elsket ingen, hatet ingen, bare følte en sterk indre ro som jeg bare kunne fortsatt å hatt for alltid.
Men jeg tror dette bare er en mellomstadie. Jeg tror man blir født på ny og kan få en sjanse på en bedre eller på et værre liv enn det man hadde. Man blir altså født på nytt..

Har du noen tro på en eller flere form for Guder, fins du religiøs?
Jeg har ingen tro på gud. Og om det finnes en gud så er han så slem og ondskapsfull at han ikkje fortjener å bli trodd på eller eksistere! Han kan gå å henge seg i så fall.

30. mai kommer den nye, norske skrekkfilmen The Thrill Of A Kill ut. Der har du hovedrollen, hvordan var det for deg å være med i denne filmen? Tror du at mange vil kjøpe se filmen, og at du vil bli kjent igjen som A Thrill Of A Kill-Kirsten?

Og hva slags forhold har du privat til skrekkfilmer?
Jeg er kjent for å kalle skrekkfilmer generelt for komedier, fordi jeg ser komikken i ting og ler av dt.. Jeg kan finne på å tenkte tilbake på kor flaut det måtte være å spille inn den og den scenen..

Og det var egentlig interesant å være med i filmen, samtidig som det var noe av det slitsomste jeg har vært med på! Jeg sovnet på sofaen da vi kom hjem igjen, ble syk av forskjølelse, men det ble vi egentlig alle etter å ha lagt i en iskald mye full av ekle, store og skumle edderkopper SOM KAN SVØMME!

Og om jeg blir kjent vet eg ikkje. Kan være et par som kjenner meg igjen, men eg forandrer meg alltid ganske raskt når det gjelder hår og sånn, så tviler egentlig at jeg blir veldig mye kjent selv om folk som har sett filmen kjenner igjen meg.
Muligens jeg prøver å selge trusen jeg hadde på filmen på auksjon på nettet bare på gøy, og kanskje underskrive med en liten autograf!=D Bare for å ha gjort det ogsåXD


© Bilde Kirsten Jakobsen/kiddys.blogg.no
Trusen blir trolig lagt ut på auksjon sammen med en autograf..

Når vi snakker om skrekk; Hva er dine største og mest grusomme fobier eller frykter?
Edderkopper. Er ikkje kjent for den som har mest behageligst drømmer, men man kan høre om eg drømmer om edderkopper. Da skriker eg som at eg holder på å bli myrdet..XD

Hva er årsaken til at du blogger, og hva betyr bloggingen for deg?
Begynte egentlig for å tjene penger, men skjønte raskt det ikkje var vits og fortsatte fordi eg syns det var gøy, og det var verdt å bruke fritiden min på..
Blogging er vel egentlig bare en måte å få tiden til å gå på, og det er alltid hyggelig å se at folk bryr seg om det man skriver og legger ut..

Når vi i sted trakk frem døden så nevnte du at det var et tabu for veldig mange før i tiden, noe det var. Men til en annen eks-tabu: Sex! Hvordan er ditt forhold til det seksuelle, og har du noen spessielle fetisher du våger å fortelle om?
For meg er liksom sex egentlig ikke noe jeg behøver å snakke om. Jeg kan selvfølgelig snakke om ting jeg har gjort med venninner for gøy, men jeg liker å holde sånne ting skjult til de jeg faktisk er i forhold med, eller de jeg holder på med.
Men jeg er ikke særlig tabu når vi holder på, og jeg har ikke noe behov for å dekke meg til eller slå av lyset.

Det er egentlig noe jeg deler med den personen jeg har det med der og da, og som sagt så har jeg ikke selv noe behov for å dele det med andre så da gjør jeg ikke det heller..

Du havner plutselig i en flystyrt, og overlever. Her kommer det typiske klisjeaktige ultimatumet: Nevn tre ting, tre ting som du da ønsket du hadde til stede, på en øde øy du hadde klavret opp på.
Data, internett og strøm..
Så da kjeder jeg meg i hvert fall ikkje, også kan jeg sende mail at jeg er kommet i land på en øy og overlever.

Hva er ditt forhold til rusmidler som foreksempel alkohol?
Alkohol har eg ingenting i mot. Så lenge man ikkje blir skikkelig aggressiv når man drikker og er en fare til de rundt seg. Sånn sett syns jeg egentlig alt går greit. Så lenge man kan fungere vanlig og ikke er til fare for andre rundt seg så bryr jeg meg egentlig ikkje om sånt.

Musikksmaken din, hvordan er den? Har du mange låter på pcen din eller mobilen din foreksempel?
Har hatt en tendens til å miste musikken min, og ettersom mine tidligere mp3-spillere ikke har hatt skjerm er jeg ikke sikker på hva jeg har hørt på..

Mobilen min nå har verdens dårligste batteri og egner seg dårlig som mp3-spiller, men har en del sanger på dataen min for øyeblikket. Jeg liker spesielt Evansescence, Silverstein, Scary Kids Scaring Kids, Nightwish.. Også kommer jeg ikke på mer i farten.


© Fotograf av dette bilde er Fredrik Knoph.
Kirsten Jakobsen/kiddys.blogg.no

Og hva med filmsmaken din?
Før var det grøssere, fordi jeg lette etter noe som kunne skremme meg, men ble aldri riktig skremt.. Men nå går det i sci-fiction. Er særlig glad i serier som Stargate Atlantis, Fringe og Warehouse 13.

Finalespørsmålet, leser du fullstendigkaos.blogg.no, og hva har du av meninger å ta av eventuelt der?
E faktisk eneste bloggen eg e innom nesten hver dag.. Er ikke alt jeg leser fordi jeg ikke er en bloggperson, og det er egentlig få ting jeg bryr meg om og har meninger om, men når jeg har noe så kommenterer jeg..
Det kommer ofte noe nytt, det varierer veldig på hva som kommer, så det er ikke en kjedelig blogg der alle innleggene er de samme, så det er alltid noe å lese egentlig..

 



Og med det vil jeg takke Kirsten for et godt intervju. Og jeg vil minne dere om å titte inn på bloggen hennes som fortsatt er kiddys.blogg.no!

Håper at alle sammen vil få en god fredag.
Ta godt vare på dere selv!

Vi reblogges!

FRA PIRATBRØD TIL BÆSJ!

Piratbrød
Piratbrød, piratbrød, piratbrød!.
Død i brød, nød i død.

I gloens hete har du fått lide – Kun for at jeg skal tilfredstilles.
Det er en makaber planet du har blitt bakt til i grunn!
Tidligere var du bare et brød i en annens ovn.
HA, nå har jeg slukt deg.

Jeg er ikke kanibal jeg skjønner du!
Ikke spiser jeg vennene mine, selv om noen av venninnene er til å ete ned!
Hils drøvelen min og si hei til Mr. Innevoll.
I blod og celler skal du flyte, innerst i min mavesekk!
Så senere kommer du ut som en drittsekk!

Etter et varmt innblikk i mitt liv, ender du til slutt som de fleste vennene mine;
kastet ut av det rasshølet du gled inn i, og nesten så hjertet på!

For jeg er så midlertidlig god!
Akkurat som deg! Men når du over natten forvandles som bæsj,
da er jeg ferdig med deg, til du kanskje går igjen i et annet liv som et annet brød!

Tja, det var egentlig bare det jeg ville si igjen.
Du er dum som et brød, fordi du er bare et bakeverk,
litt sånn som menneskeheten egentlig!
Bare midlertidlig, til slutt råtner du, og erstattes med et nytt og bedre brød en du er nå,
som du bare er i fasen til å bli bæsj!

TADDA!
VI REBLOGGES!

Sjelevandrernes dødsparade i klingende antrè

De dødes klingparade
Langs en tåkelagt landsby går en opprustet vei. En stille, kald luft dekker det som før var liv og varme.

I en by hvor alt er sort og rødt – Trommeslag fra de dødes dal høres fjernt i økende tempo.
Menn, kvinner, barn og dyr går i natt de dødes marsj av en likvidert parade.

En lys melodi går igjen i instrumentalt orkester, de dødes klang høres i natt.
Sammholdet har gjort denne paraden mulig – De vandrer hand i hand.
De glemte holde hand med de som enda er husket blant de levendes imperium.
Fine har de gjort seg for dennne anledningen, kremerte og begravede – Alle mot samme måne!
Millioner av lystige håp er tent på mange fakler små – Et håp for de som ble etterlatt på jorden.

Nå venter de på å møte igjen sine kjære, de som enda ikke har tatt reisen de selv fant sted.
De friville og ufrivillige er samlet i paradens pulsløse takt – Død alle som en.
Hvis du en gang skulle motta deres budskap, ikke hver redd. Lytt med ditt hjerte.
Kjenn på din puls, men ikke tell slaga. I natt våker de døde din trygghet og harmoni.
Til minne for det som før en gang var vil historiens forfall spille sin melodi.
Fjernt i det bakerste ytre kan vi bare føle sangen vi alle kan, den vi lærer i døden.

Dødens paradetog vil spre sitt budskap til de levendes verden – Frykt ikke deres!
Alle som har endt opp der har blitt tatt vel i mot, deres rike vil aldri forfylles.
Kroppene har de lagt igjen til meg og det, for at vi skal gro en ny og bedre jord,
for det kommer de etter oss, som vi engang i dødens dal skal forsørge.
Våres kropp er fremtidens jord og rike – På en planet av kollapsens matrialle.
Stig frem i livets nå – Se deg ikke tilbake – Og frykt ikke de dødes parade i den kaputte ånd,

Til minne for de som en gang var, skal vi hedre deres respekt!
Allsangen de fremfører forfaller aldri – Kom og bli med, når tiden er omme,
men forhast deg ikke, din tid i den levendes liv har enda sine utømte verdier.
Drømmenes verdi klinger en lett melodi, verdighetens allvinnelige kors!
Tid er tid som renner der det får rant håp som nå gror opp igjen til morgendagens liljer.
(Aylar Von Kuklinski, 29. mars 2012)

VÆR SÅ SNILL Å SLUTT!!!!

Uansett hvor surrete og frem og tilbake jeg kan virke, så skal du vite en ting;
Om jeg sier at jeg er glad i deg for den du er, så er jeg det.
Jeg er ikke den som strør folk i håret med koseord, komplemanger og støtte, bare glem det!

Hvis jeg mener noe, så sier jeg det. Og det er en grunn til at jeg aldri har vært en av de som ikke har sagt noe negativt til deg. Det er rett og slett ikke noe i hele verden med deg som jeg annser som “feil”.

Har sagt hva jeg mener om utseende ditt flere ganger. Jeg mente aldri noe annet enn det jeg skrev. For meg er du utrolig god, veldig pen, og uansett så har jeg aldri brydd meg spessielt om det ytre, se på meg da!

Kunne aldri falle meg inn å bruke et eneste minutt på noe(n) jeg ikke bryr meg om. Det er veldig mange jeg har valgt å rett å slett ikke ha kontakt med, og mange av de har faktisk veldig, veldig godt utseende, faktisk over gjennomsnittet bra utseende, folk jeg kunne snakket med i stede. Men for meg er det til pokkers med det, så lenge jeg ikke har noe felles med dem.

Vi to, vi snakker vi.. Enige er vi jo ikke om alt, alltid. Men da er vi i det minste enige om at vi er uenige.
Til tider og steder hender det at jeg kan være ukonsentrert, rastløs og litt vekk. Lettere sagt enn gjort; men det er ikke grunn til å få panikk av, eller grunn til å tenke at du har gjort noe galt. For har du gjort det, så kan du faen meg signere pannahuden din på at jeg hadde latt deg få vite det!

Usikkerhet forstår jeg at du er preget og fjernstyrt av, det er jeg selv og det.
Det er så jævlig mange folk som ikke sier det de mener, også kommer sannheten for en dag, og da ønsker vi at de bare kunne komme med den ubehagelige sannheten, fremfor den behagelige løynen, som ble ekstra ubehagelig når sannheten enn dag ikke klarte å holde seg innestengt lenger.

Har jeg ikke noe tro på noe(n), så sier jeg det.
Du trenger ikke være redd for at jeg sier noe annet enn hva jeg mener. Jeg er glad i deg for svarte fittesatan! Jeg er høyt og hellig faktisk det! Det er ikke for å være slem at jeg sier skriver alt dette. For igjen, jeg også liker ikke at folk skal se meg på mine mindre gode dager, men samtidlig har jeg lært meg å bare kjøre på og gi faen i det.

Kan ikke kreve at alle gjør som meg, absolutt ikke. Men etter all denne tiden, alle samtalene våre, så hadde jeg i alle fall håpet at når jeg virkelig gir faen i om du mot all for moding skulle se mindre representabel ut, at jeg faktisk mener det. For jeg er glad i deg uansett, jeg dømmer ikke med bare øynene, som alle andre fugleskremslene i dette slimsnedspytta gåsehudlandet.

Hvordan tror du forresten det er for meg når du mener at du ikke er verdt noe og sånn etter all tiden vi har snakket. Da kan jo det også tolkes som meg som om jeg har dårlig smak, og som du faktisk snakker nedvergende om meg også?

Hehe, tenkte meg det.
Vi reblogges!

Syredødt tempo- Utsettelser, problemer, blogg-trøbbel +++

Kjenner jeg er noe bitter, rastløs, frustrert og plaget i skrivende stund.
Det plager meg blant annet at blogg.no har slike problemer de har nå. At jeg ikke får kommet meg innpå, også videre.
I tillegg til at jeg også er noe irritert over andre ting som har tatt for lang tid, foreksempel innen filmproduksjonen min på “Ken og Morten – Rikets vekt”.. Hvis ting generelt ikke går mer på skinner nå, så…


Har ikke fått meg rotte, dette bildet tok jeg bare på dyrebutikken mandag. 😉

Tror i alle fall jeg ikke skal sitte på facebook i kveld, er fort gjort at jeg kan skrive enn irritert kommentar hos en del, mens jeg egentlig overreagerer da årsaken er at jeg er alerede irritert og rastløs nok fra før de siste dagene som har vært!!!! Grrr….

Og i dag har det vært en generelt veldig kjedelig dag, det er drittvær ute, det er ingenting å gjøre. Ensomt, og igjen: Frustrasjonen koker!

Vi reblogges!

STEMPLET DØD – NY BLODSPAKKE

Som barn var det som regel bare på bursdagen min (15.06.91) og julaften at jeg kunne glede meg til pakker. Screw that!
Nå som jeg har blitt mer moden eldre, kan jeg få pakker nesten når jeg vil. Eneste forskjellen er at jeg alltid vet hva som er oppi. Med mindre jeg går for en forundringspakke-utgave..

Mine lange underdeler (beinranglene) har ført resten av kroppen til et fantastisk sted som er så fantastisk at jeg helst ikke handler der. Dere har kanskje hørt om “Spar”? Flott navn, bare lommeboka som sparer plass på det stedet!
Enyway, jeg har vært der likevel, liksom bare for å hente en pakke fra Dragens Hule igjen.

Håndkle, t-skjorte, enda 3 nye parr sokker, en buttonnål og et håndkle. Tadda, og nå kan dere få se selv..


Buttonknappen 22mm: Alchemy – Dead Mans Rest


Toaststempel (til å stemple ristet brød med)!


3 par herrestrømper (har alerede 3 par fra forrige bestilling av disse :-))


T-skjorte: Chainsaw Maniac (størrelse XL)


Stooort badehåndkle: Death Rip (100x200cm stort)

Som vanlig er jeg usmertelig dødsfornøyd! 🙂
Men faen, da skal jeg lage meg noe mat, sto opp for 2-3 timer siden, sovet bort nesten hele dagen som en slags vampyr igjen.

Hva synes dere? Bestiller DU fra Dragens Hule noen ganger?
Vi reblogges!

THE THRILL OF A KILL – EKSKLUSIVT INTERVJU MED REGISSØR LARS-ERIK LIE

Skrekkblandet fryd
Noen hater dem, noen elsker dem. INGEN stiller seg likegyldig!
Skrekkfilmer finnes i utellelige mange sjangre, og som alle andre kategorier film så er det også variasjoner innen skrekkfilmbudsdjett!

Om kort tid kan skrekkfilm-fanatikere glede seg til en ny, norsk amatørfilm. Regissert og laget av Lars-Erik Lie.
Utgivelsedatoen ligger på 30. mai 2012, og til tross for at vi snakker amatørfilm er det en film som man kan finne på flere av de mest kjente og populære nettbutikkene i Norge.

Min gode venn Kirsten/Kiddy (som bl.a har laget bloggdesignet mitt / klikk her for å innom Kirstens blogg) spiller hovedrollen i denne filmen. Så for meg personlig har jeg to blodsgode grunner til at jeg SKAL se denne filmen. Den andre er altså at jeg elsker skrekk og horror, noe som burde være unødvendig å fortelle nå.

Jeg har tatt kontakt med regissør Lars-Erik og stilt han noen spørsmål, med andre ord; Et intervju!


© Bilde www.thrillofakill.com


Først og fremst. Hva er plottet/storyen til The Thrill Of A Kill?
Filmen er en “homage/tribute” til de gamle slasher/exploitationfilmene fra 70-80 tallet og er inspirert av dem, men vi har ikke kopiert dem. Kjører helt vår egen stil. Storyen i filmen dreier seg rundt tenåringsjenta Kimsy (Kirsten Jakobsen), som stadig vekk krangler med moren sin. I sinne forlater hun huset og går til skogs for å “roe” seg ned. Der ute møter hun på en fotograf, og det blir opptakten til den mest blodige, syke og perverse dagen i hennes liv..

Samtidig følger vi en ung gutt (Carl Arild Heffermehl), som vokser opp på 60-tallet langt inne i skogen i Trysil. Hans alkoholiserte mor både banker og slår han og bringer stadig vekk med seg nye elskere hjem. En dag får gutten nok og finner fram høygaffelen…

Høres spennende ut. Har det vært noen spessielle utfordringer under denne produksjonen, hva har de i såfall vært?
Oj, det har vært MANGE utfordringer underveis. Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, hehe! Å lage amatørfilm for nesten ingen penger er ingen lett sak, spesielt IKKE når man snakker om langfilm på bortimot 90 minutter. Det største hinderet er selvfølgelig mangelen på penger. Filmen er laget for rundt 30 000,- kroner, noe som er latterlig lite i filmsammenheng. Dette gir mange begrensninger på hva man kan få til og hva man kan gjøre (og ikke gjøre).

Men samtidig så kan man som uavhengig filmskaper gå “all the way”, uten at et stort filmselskap sitter og puster en i nakken og setter begrensninger for en. Så det er noen positive ting ved å lage film på et ultralavt budsjett også.

Et stort problem som nok alle amatørfilmere har, er mangelen på dedikerte skuespillere og medhjelpere. Siden ingen har fast lønn, så føler de fleste heller ingen forpliktelse mot prosjektet og mange trekker seg kanskje i aller siste liten, gjerne dagen før innspilling, slik at vi har et sant helvete med å finne erstsattere som kan trå til iløpet av 24 timer.

I trailerne ser man at det er en nokså blodig film vi snakker om. Har noe noe styr på hvor mye blod som er brukt? Og hva består det blodet av?
Blodet er i all hovedsak “ekte filmblod”. Koster 170,- kr literen, men er drygt og kan blandes ut for å vare lenge. Vi brukte faktisk ikke spesielt mange litere i filmen, men noe blod er lagt til i postproduksjonen, dvs. digitalt blod.

Filmen er faktisk ikke SÅ blodig som man skulle tro. Det er ikke “gore-factoren” som gjør filmen interessant. De som har sett den sier at det er mer den “sadistiske undertonen” som driver filmen framover, fremfor ekstremt blodsøl og der kan jeg være enig.

Hva har blitt gjort for å markedsføre dette prosjektet ut til offentligheten?
Når det gjelder markedsføring så bruker vi all hovedsak nettsida vår – www.thrillofakill.com til det.

Jeg har også sendt ut screenere av filmen til en rekke filmanmeldere både i Norge og Sverige, som har lagd forhåndsanmeldelser av den på sine nettsider. I tillegg vil Another World Entertainment markedsføre filmen i tida framover, da det er de som skal gi den ut på DVD den 30. mai 2012.

Dessuten har vi to trailere og en teaser som er ute på YouTube, sammen med en liten presentasjon av filmen, gjort av undertegnede pluss hovedrolleinnehaver Arve Herman Tangen.
Filmen vil komme for salg hos CDon, Videonova, Platekompaniet m..m

Når startet dette prosjektet? Har det blitt brukt lang tid?
Prosjektet startet som en kortfilmide tilbake i 2006.
Planen var å gjøre en kortfilm på 15-20 minutter, men så utartet storyen etterhvert og ble bare lengre og lengre…

Vi startet å filme de første scenene sommeren 2007, men så trakk hun som da hadde hovedrollen seg fra filmen, og ble alt lagt på is fram til våren 2010. Da fant jeg fram til Kirsten Jakobsen og en hel rekke med skuespillere, effektmakere etc., så da filmet vi utover sommeren og høsten 2010, tok en ny pause på vinteren og gjorde de siste scenene iløpet av sommeren 2011.

Redigering skjedde fortløpende fra høsten 2010 og frem til nyttår 2012 (dvs. 01.01.2012). Faktisk, de siste små forandringene er blitt gjort nå etter at masteren er sendt inn til AWE (Another World Ent.). Filmen hadde dog premiere den 28.10.11 på skrekkfilmfestivalen RAMASKRIK.

Er du fornøyd med resultatet? Hva er det du er mest stolt av, og hva er du eventuelt mest missfornøyd med?
Ja, med tanke på det mikroskopiske budsjettet vi hadde, og de forutsetningene vi hadde, så må jeg si meg fornøyd med resultatet. Som regissør så kan man jo alltid ønske seg MER da, som f.eks. bedre lyd, bedre bilde, enda fetere effekter, kanskje noen proffe skuespillere osv. – MEN vi har faktisk fått til mye bra allikevel, så det viser at det går ann, bare man er tilstrekkelig stri og sta, hehe!

Jeg er nok mest stolt av at vi faktisk kom i mål og fikk fullført filmen. Dernest av det faktum at DVD-produksjonsselskapet Another World Entertainment tok oss under vingene sine og faktisk vil gi ut THE THRILL OF A KILL på DVD. Jeg tror det er første gangen i historien en norsk amatørfilm til 30 000,- kroner får en deal med et såpass stort distribusjonsselskap, så DET er vi stolte av.

Er det noe jeg evt. er misfornøyd med, så er det mangelen på en egen lydmann under produksjonen. Skulle gjerne hatt enda bedre lyd på filmen, men, men – vi får se positivt på det. På et vis så bidrar det til en mer troverdig stil også, og det passer bra med både filmen, DVD-coveret osv.

Filmelskere vil gjerne ha litt ekstra utenom filmen, såkalt bonusmatrialle. Finner mann noe kommentatorspor, utklipte scener, tabber eller lignende på Dvden av The Thrill Of A Kill?

Yes, DET er det. Det blir mengder med bonusmateriale på DVD`en. Jeg nevner i fleng: Slettede scener, Behind the scenes, en presentasjon av filmen – gjort av Arve Herman Tangen og meg selv, et intervju med en av skuespillerne, 2 trailere, 1 teaser. Tilsammen ca. 90 minutter med bonusstoff.

For ytterligere info. se www.thrillofakill.com

Helt på tampen, så er det et spørsmål som gjerne vil bli stilt. Vil det være noen forhåndsbestillingsmuligheter?
Har ikke hørt noe fra AWE om den muligheten enda, men de trykker opp flere tusen kopier, så skal ikke være noe problem å få sikret seg et eksemplar når filmen kommer. Uansett, CDon har forhåndsreservering av nye filmer, og de vil ha THE THRILL.. i sitt sortiment, så da kan man nok reservere et eksemplar der vil jeg tro.


Kort oppsummert;
Noter ned 30. mai 2012 i dag, og dere bør på liv og død ikke glemme å sikre dere denne filmen dersom dere prissetter god underholdning!

Er i alle fall ingen tvil om hva jeg skal! 🙂

Og her kan dere forresten titte på den internasjonale traileren for The Thrill Of A Kill:

Da vil jeg ønske alle sammen en riktig god onsdag! Håper at alle sammen har det fint, og får en fin dag.

Vi reblogges!

DØDENS DATE ER IKKE LYSETS VEI TIL SVAR

Døden er korridoren jeg vet at mange har flyktet inn i, og aldri kommet ut igjen.
Nøyaktig når vi ble kjent, det vet jeg ikke, men tiden har ikke vært lang.
Da jeg kontaktet deg første gang, fryktet du det verste – Ventet på kritikk.
Men, av meg fikk du aldri kritikk. Jeg så ditt mesterverk, ditt talent.
Innen teknisk kreativitet er du en Gud – Kjenner ingen bedre.

Lei er du, sliten er du.
Vi har så vidt rukket å bli kjent,
og nå vil du bare gå din vei.

Felles har vi det at vi har blitt sviktet av våre venner.
“Jeg bryr meg masse om deg” – en dag,
“Farvel, jeg orker deg ikke mer”, neste dag…
Slike venner har vi hatt felles, det har vi funnet ut.

Godt forstår jeg at du ikke orker mer.
Jeg har vært der selv, med utgansknappen like ved.
Akk og ved så bittert at vi bor så langt unna.
Vi har ikke en gang møttes.

Kanskje har du hørt det meste jeg har å si,
fra andre før, fra folk som senere har sviktet deg.
Og lite hjelper det at jeg også sier at jeg vil ikke det,
for du har opplevd det før, de gode ordene,
senere det vonde sviket.

Du har ringt meg en natt, da ble det en time.
Vit at du skal kunne ringe meg igjen, drit i klokka!
Jeg vil ikke se deg reise vekk, jeg vil ikke lese om det.
“Hvil i fred” x ukjent antall på facebook,
jeg vil ikke finne din vegg sånn!

Fordi at jeg bryr meg om deg, sier jeg nettopp dette;
Meg kan du ringe til, komme til skrive til;
alltid!

Og jeg vet du har hørt det fra andre før, som ikke holdt ord:
Men jeg vil aldri forlate deg!
Fordi, jeg er glad i deg <3
(Aylar Von Kuklinski, 27. mars 2012)

Mrs L.A – Frisør og mamma (Månedens blogger)

Tenkte å kåre en blogg igjen. En blogg for måneden, en blogg for mars.
For noen dager siden kom jeg over en blogg som jeg syntes virket interesang. Til tross for at den har et par snev av hverdagsligaktighet i seg, så har den grepet tak i hånden min likevel.


© Bilde: mrsla.blogg.no

Spessielt ett innlegg på denne bloggen klarte jeg å gripe tak i meg. Er det noe jeg setter pris på så er det å vitne til når andre setter pris på sine nærmeste.
“Mrs L.A – Frisør og mamma” er nok ikke akkurat den første bloggen folk assosierer med meg. Når man vet at jeg ikke er noen stor fan av hår, frisørting og heller ikke spessielt hverdagslige og rosa ting, så er det kanskje lite igjen tenker dere?
Vel, det kunne jeg forhåndsdømt denne bloggerinna for også. Men jeg har valgt å gitt dama en sjanse.

Mitt bilde av henne metaforisk sett hittil er at hun er en moden dame som ikke tar seg selv alt for selvhøytidelig, hun virker ærlig, saklig, moden og jordnær. Hun har et godt skrivetalent, og det er ikke en lett jobb å finne mye skrivefeil å henge seg opp etter!

Innlegget som gjorde denne bloggen til månedens blogg heter “MY BFF” og kan leses her!


Har tatt sjansen på å klippe ut en liten smakebit, et lite avsnitt fra innlegget hennes:
“Noen personer kommer inn i livet ditt, med en større hensikt. Ingeborg var en slik person. Vi møttes i en frsiørsalong i Moss, der vi begge skulle jobbe sammen. Ingeborg er 6 år yngre enn meg, og ærlig må jeg si at jeg ikke synes så veldig om henne med en gang. Hun var rar og masete. ( hun vet dette fra før… 😛 ) Men det var meningen at jeg skulle knytte meg til denne fantastiske rare jenta. Hun var ikke masete, bare nyskjerrig og uerfaren. Men så igjen, så erfaren på livet, til å være så ung.”
(Skrevet av Mrs. L.A)


Vi reblogges!