Jeg vil allerede repetere det gode ritualet jeg tok for meg her inne på fredag. Nok en gang skal jeg taste ned noen ord til de små gledene, og fremskrittene, jeg har gjort veldig nylig. Bokstavelig talt og billedlig.
Mens det sikkert er tidlig morgen for flere av dere begynner det å nærme seg kveld for min del. Natten har vært nok en våken natt – av den gode og frivillige sorten. 🖤
Ikke har jeg gjort sånn alt for mye, men jeg er fornøyd med det jeg har klart å utrede! 😊 Frem til morgenkvisten har jeg holdt meg innendørs, og stort sett bare kost meg med Persona 5 Royal. Og jeg har samtidig sittet og nyt lyden av regnet. Det er noe helt eget akkurat det. Så lenge det ikke blåser noe særlig, og regnet ikke DUNDRER med all verdens kraft, ja så finner jeg lyden av regn veldig avslappende og fredelig. Særlig på nattestid hvor det kjennes som at jeg er den eneste våkne i hele verden.
Da det omsider var blitt litt lyst ute i 7-tiden gikk jeg meg en liten tur. Og igjen, jeg nøyt det! Noe jeg kan sette ekstra pris på med å gå ut så tidlig en søndags morgen i regn er at man er nærmest garantert å få gå i fred. Ingen jeg støter på som jeg føler jeg “må” stoppe opp for og smaltalke med. 😅 Eller snakke med om noe som helst. Jeg får simpelthen være i fred med meg selv og mitt. Trenger verken sette musikken eller tankene og drømmene jeg har der og da på pause. Behøver simpelthen ikke avbryte noen ting. Jeg kan bare være meg selv fult og helt. Slappe av. Og kjenne på litt ekstra takknemlig for akkurat det.
Det ble ikke lange turen, og det ha ikke noe med regnet å gjøre. Så lenge det ikke blåser noe særlig kan jeg fint vandre timevis i regn! 🥰 Saken er mer den at jeg gikk ganske mye i går. Og det pluss at høyre fot fortsatt ikke er helt god igjen etter at jeg tråkket feil på vei ned igjen under fjellturen jeg bega meg på for litt over to uker siden, har gjort at jeg bevist har valgt å ikke utsette føttene for unødvendig mye belastning igjen i dag.
Og på mange måter er min høyre fot den perfekte metafor for livet akkurat nå: Så lenge jeg ikke overanstrenger meg med å gjøre ALT bra fortest mulig, men heller tar det gradvis med ikke alt for mange og tunge skritt om gangen, ja så helbredes det sakte, men sikkert!
Art I sittin goregeous? 👽
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Youtube: Aylar Kuklinski
Ja, regnet kan være nesten hypnotisk 🙂 Man kommer i en god og avslappende tilstand. Deilig du fikk deg en tur også i dag tidlig. Du skulle på mange måter bodd i Oslo du. Her er det jo mye folk, men ingen som hilser eller bryr seg nevneverdig. 🙂 Får gå i freda uansett 🙂 Håper du får en god dag, eller du skal kanskje sove nå.. 😀 God natt…. eller noe sånt 🙂
Mmmmmmmm… jeg har ikke helt den erfaringen DEN selv de gangene jeg har vært i Oslo til nå. Særlig ikke i sentrum hvor jeg annenhver meter nesten har blitt forsøkt stoppet og mast på av kvinner fra Romania.
Mulig det er annerledes andre steder i Oslo, men omkring spesielt ved Karl Johan og Oslo S opplever jeg å bli forsøkt stoppet av folk langt oftere enn jeg gjør her hjemme.
Ikke bare av utenlandske tiggere forsåvidt, men også selgere og folk med politisk agenda har jeg opplevd som nokså på i Oslo.