Det å TENKE smart, og det å GJØRE smart, er ikke alltid en kombinasjon som er like lett å få til. For det siste året har jeg blant annet blitt mer bevisst på en rekke ting jeg bør gjøre, og gjerne slutte å gjøre, sånn med tanke på miljøet. Og EN ting jeg definitivt har blitt flinkere til å kutte ned på er kjøp av film, spill og musikk i fysisk form. Og særlig sånn med tanke på at jeg ihvertfall STORT SETT har ganske greit nett, så.. Ja, det er ikke noen store utfordringer for meg der sånn sett.
Men så er det likevel noen ting jeg har litt noia for.. Hva om foreksempel Youtube ikke overlever de nye EU-reglene som ble stemt ja til nå i høst? Ja hva da med de 4 filmene jeg har kjøpt der inne foreløpig? Eller hva når Play Station Store plutselig mister rettighetene til de forskjellige spillene jeg har kjøpt der digitalt? For det kan så absolutt skje. Det vil nok selvfølgelig ikke skje med det første med de aller største spillene, men når det kommer til litt mindre spill.. *hyyyl!!*
Så ja, nei. Det er ikke alltid bare-bare å gjøre rett valg hele tiden. Og nok en gang er det med en viss vemod at jeg nå sitter her og tenker tilbake på den varme sommerdagen jeg og farfar (hvil i fred <3) satt i solveggen og snakket litt alvorlig om at det er ingenting her i verden som varer evig. Noe jeg er litt glad for, men når det kommer til enkelte ting, ikke så veldig. Men sånn har livet alltid vært, og sånn vil livet alltid være, jeg må vel bare prøve å godta tanken om det, først som sist..
Er du først og fremst en streamer, eller en digital/ fysisk kjøper?
Riktig så god aften alle sammen. Har dere det bra i dag? Jeg hååååper dere har det bra i dag!! Men JEG derimot vet ikke helt hvordan JEG har det, for i skrivende stund så har jeg “nettopp” stått opp.. Hvorfor være våken om dagen og risikere å få hudkreft når man kan sove og hele være oppe om natta, sier jeg bare.. Neida, jo.. Nei.. Okei, jo kanskje. Men ihvertfall, like før jeg la meg sånn i 06-tiden i dag så gikk jeg ut for å sjekke postkassa, og DER lå det ei pakke som jeg har gledet meg litt til å få i et par dager nå!! ^^
Så som dere skjønner, så kommer jeg fortsatt ikke til å gå tom for lesestoff riktig enda. Den kalde, fine tida er like rundt hjørnet, og da er det så viktig at man har et par damer som kan passe litt på deg. Eller, hva sier dere? ^^
PS: Jo det stemmer forresten at jeg har eid denne Lady Gaga-boka tidligere, at jeg da var på vei til å kaste den i søpla, men endte opp med å heller gi den til ei venninne, fordi jeg simpelthen befant meg i en ganske bekmørk hatperiode hvor blant annet Mrs Gaga sto oppført på den ganske så lange lista over folk og ting jeg ikke likte spesielt godt lengre.. Men heldigvis: det som kan forandre seg til det dårligere, kan takk og lov forandre seg tilbake til det bedre igjen!! 😀
Bare EN gang til.. Bare en!.. Det verste er at det funker, gang på gang. Jeg vet så inderlig godt innerst inne at den “siste runden” absolutt ikke blir den siste runden, men at jeg ihvertfall går løs på 15 runder til etter denne runden her. Likevel er det stadig en del av meg som tror litt på mine egne løgner der og da, og som lar meg fortsette.
I fjor høst gjorde jeg nemlig noe så genialt som å kjøpe meg spillet Plague Inc til PS4. Et strategi-spill som går ut på at man skal spre en eller annen bakterie over hele verden, og stort sett også sørge for at hele jordens befolkning dør ut før forskerne har greid å komme opp med en motgift og deretter kurert folk og fe. Et strategi-spill som har visst seg å være SYKT avhengighetsskapende.
Her har dere en aldri så liten “snutt” som viser hva jeg prater om..:
Og helt siden i høst har jeg ikke tall på hvor mange dager jeg har tenkt at jeg bare skal spille litt, maks 15 minutter eller noe, men til slutt har endt opp med å sitte der i minst tre timer. Og tror dere ikke at jeg attpå til greide å lure meg selv til å kjøpe mobilvarianten også her forleden?
Flere som har blitt bitt av denne såkalte basillen?
Nå skal jeg fortelle dere noe som nok kommer til å forundre, og sikkert også overraske noen av dere – jeg digger Paradise Hotel!! Jeg har i flere år blitt “hjernevasket” til å tro at jeg ikke gjør det. Men fakta er – I do!! Jeg så hele den første norske sesongen, og jeg så de aller fleste episodene som var fra den første amerikanske. Men så ble det liksom ikke noe mer. For det var den norske jeg likte best, og da jeg pløyde meg gjennom sesong 1 var det meste allerede ute på nett, så jeg kunne binge det mer eller mindre. Men når jeg skulle begynne på sesong 2 måtte jeg plutselig som “alle andre” vente et par dager til neste episode, og DET hadde jeg ikke helt tålmodigheten til den gangen. Så etter to-tre episoder la jeg det litt på is, og siden har motivasjonen for å ta det hele opp igjen blitt hardere, og hardere. #waytoohard
Og desto mer tid som har gått, desto mer påvirket har mine følelser og tanker om hva Paradise Hotel er, blitt noe farvet av diverse ting og saker jeg har lest i sosiale media. Samt et og annet som en og annen bekjent av meg har sagt og “ment”. Så SÆRLIG i løpet av de siste årene har jeg egentlig sett litt ned på denne serien, og jeg har helt glemt hvor spennende, morsomt og GENIALT Paradise faktisk kan være. MEN.. Så begynte ting å skje igjen. For i høst kom jeg omsider over bloggen til en av deltagerne fra FJORÅRETS sesong, Andrea Sveinsdottir. Jeg fikk sansen for Andrea rimelig fort, og i starten ante jeg null og niks om at hun var en sånn passe kjent “stjerne” fra hotellet.
Så gikk det noen måneder. Jeg fortsatte å følge Andrea her inne, men jeg hadde fremdeles ikke giddet å sjekke inn igjen på hotellet. Men forrige uke, DA skjedde det. Jeg fikk skaffet meg et gratis-abonnent inne på viaplay.no, og så var det bare å benke meg ned i sofaen forså å gi sesong 9 (altså fjorårets) en sjanse. Og for å si det sånn: Det ble IKKE til at jeg “bare” så den ene episoden. For nå har det vel gått 5-6 dager, og nå har jeg sett ALLE 48 episodene fra denne sesongen. Og om det skulle være noe tvil – jeg føkkings ELSKER det!! Jeg kan virkelig ikke huske at jeg har ledd og kost meg så mye av en serie på SÅ kort tid før. Og joda, jeg har ledd litt av en og annen deltaker, men for det aller meste har jeg ledd MED. For deltakerne fra fjorårets sesong har STORT SETT vist seg å være langt mer oppegående og frivillig morsom enn man kanskje skulle tro.
Det har vært et par deltagere jeg ikke har likt så veldig. Men de har heldigvis SOM REGEL røket ut nokså kjapt. Og nå skal jeg være helt, helt ærlig igjen. Jeg har faktisk blitt så betatt av denne serien nå den siste uken at jeg helt opprinnelig vurderer om jeg skal melde meg på selv. Jeg har ikke sånn veldig stor tro på at jeg får bli med siden jeg er 26 år nå, snart 27, altså litt i eldste laget.. Ja, og dessuten så vet jeg ikke om jeg har psyken som trengs. Jeg har jo forstått det sånn at helsa til folk er noe de som jobber med castingen er litt “strenge” med, at man ikke tar inn en gjeng med suicidale folk liksom, bare for å dra et eksempel. Så ja.. Kanskje særlig med tanke på at det ikke er SÅ lenge siden jeg faktisk hadde noen ganske intense selvmordstanker, og det er noe som er veldig lett å bare google opp.. Ja, dere skjønner..
Men ja.. Jo. Jeg har altså blitt KRAFTIG betatt av Paradise Hotel igjen denne uken. Jeg elsker konseptet. Jeg syns at de som redigerer serien er mildt sagt geniale, og mye av humoren som blir gjort med tanke på animasjoner og lydeffekter er helt etter min kokebok, bare for å si det sånn. Jeg elsker også at det stadig er nye tema hver uke, og foreløpig kan jeg vel si at “Bakvendtland”-uka, samt “Paranormal”-uka er mine to favoritter så langt! Og kjære, KJÆRE alle dere som enda bare har et forhold til denne serien gjennom inntrykk dere har fått via sosiale media, venner og bekjente – GLEM alt dere har lest, glem alt vennene deres har sagt – sett dere ned og UNN dere ihvertfall tre eller FIRE episoder som dere kan bedømme SELV. Det er virkelig ikke så håpløst som man kanskje skulle tro! 😉
Vet dere hva som fort og gæernt KAN ende opp med å bli det absolutt verste med å vente for lenge når det kommer til å grabbe fatt i noe man virkelig, virkelig ønsker seg i livet? Vel – at man ALDRI får tak i det!.. Kraften er gjerne med oss en stund, men en dag vil den som alt annet bare falle hen, og bli borte. Akkurat som bestemor Slemmerud og hennes onde klonehær. Og apropos borte, i mange år har jeg nå tenkt at jeg ALDRI ville få muligheten igjen til å få kloa i den norske bokutgaven av “Star Wars: Episode I – The Phantom Menace”, dere vet – det Star Wars-kapitlet som særlig blodfansen roser sånn opp og ned i mente, og som folk flest har som sin absolutte favoritt. Okei, mulig jeg overdriver pittelitt her nå, men hey! – hvem er dere til å dømme?
Da denne boka var å finne i vanlige butikker var jeg kort fortalt ikke store mannen, og foreldrene mine syntes av en eller annen grunn IKKE at de trengte å kjøpe den til meg.. Ihvertfall ikke før det var for sent. Men det er lenge, lenge siden nå, så jeg antar at jeg ikke “trenger” å bære alt for mye nag til dem på grunn av akkurat det, akkurat her og nå. For hey, vet dere hva jeg fant på det fantastiske internettet forrige uke? Jepp, den selveste boka. Brukt vel og merke, men godt brukt. Altså.. I den forstand at den forrige eieren har passet godt på den, altså “godt brukt” i motsatt måte av slik man vanligvis velger å bruke akkurat det uttrykket der. Enyway – nok en gang har en av mine store, store drømmer her i livet gått i oppfyllelse! Mesa ganske fornøyd.
God morgen alle sammen. Jeg skal være helt fuckings ærlig med dere nå. Jeg føler ikke egentlig sånn kjempemasse for å blogge noe særlig i skrivende stund, men det er likevel en viktig “hendelse” som nå gjør at jeg sitter og skriver bittelitt til dere likevel – I natt kom nemlig E.N.D.E.L.I.G det nye Alice Cooper-albumet “Paranormal” ut!!
Og siden jeg var ganske tidlig ute med å forhåndsbestille det så kunne jeg faktisk ta meg en tur ut av huset og hente den fysiske utgaven i ei lita pakke som lå i en gjennomsiktig plastikkpose som PostNord hadde valgt å henge opp ved siden av postkassa mi. Ja, jo, så slapp jeg ihvertfall å gå til postkontoret i dag. Det er da ihvertfall noe, for akkurat det hadde ikke fristet så veldig nå.
Jeg har nå hørt gjennom hele albumet totalt to ganger, og jeg syns foreløpig at det er veldig midt på treet. Det vil neppe komme til å bli rangert som en av mine topp fem favoritter, men det er mulig at jeg etter et par gjennomhøringer til ihvertfall vil plassere dette albumet som et av de 15 beste Alice Cooper-platene som er laget til nå. Og for dere som måtte lure – “Paranormal” er det 27 Alice Cooper-albumet i rekken.
Oh ja, det må jeg forresten ikke glemme.. Det var ikke “bare” denne cden som lå i en eske i en pose ved siden av postkassa mi i natt. Det fulgte nemlig med en t-skjorte også. Riktignok så er den etter min mening litt for stor (det sa forøvrig kjerringa også), men det var dessverre det minste alternativet Cdon hadde å by på, så da var det litt for stor t-skjorte, eller ikke noe t-skjorte i hele tatt. Så da ble det litt for stor t-skjorte denne gangen her.
Og ja, jeg vet jeg ser litt alvorlig ut på dette ene bildet rett under her nå, men det er kort fortalt pga at det begynner å bli en stund siden jeg sto opp. Samt at jeg burde fått i meg noe mat snart, noe jeg har tenkt å gjøre så straks dette innlegget er ute.
Men i og med at Alice ikke gir ut et nytt album hvert bidige år lengre, og siden det faktisk er en del år siden sist nå, og siden det også ikke er heeelt utenkelig at dette blir det aller siste han rekker å gi ut, så følte jeg at jeg likevel hadde litt lyst til å dele denne gleden med dere akkurat her, akkurat nå! Seeelv om jeg altså er pittelitt redusert for øyeblikket.. xD
Liker du Alice Cooper? Nei, forresten.. Vi bare dropper å ha noe siste spørsmål denne gangen. Jeg mener.. Hvem faen liker ikke Alice Cooper liksom?! xD
God kveld, har dere hatt en bra dag? Jeg håper det! Jeg har ihvertfall hatt en ganske.. Vel, ærligheten skal faktisk få lov til å seire igjen: Dagen i dag har foreløpig vært helt ok. Akkurat nå er jeg litt smådeppa og frustrert over at INGEN har likt det siste forsidebildet mitt på Facebook enda (hint, hint), så i skrivende stund sliter jeg litt med at perfeksjonisten i meg kjefter sjela mi huden full, men det går nok over om noen timer.. Jeg begynner å bli vandt til det xD
ENYWAY! – Jeg har fått meg post igjen 😀 Og i kveld er det nok en gang skrekkens verden som står i høysetet da jeg igjen har vært innom cdon og bestilt meg et par skrekkfilmer som jeg foreløpig ikke har sett enda. Ah, ja, også et ikke alt for nytt ps3-spill som jeg ærlig må si at jeg gleder meg til å prøvekjøre, for å si det sånn!
Sånn, da tror jeg at jeg skal gå og mekke meg noe mat, så er det ihvertfall et lite håp om at Facebook-frustrasjonen (en av de verste) gir seg, samt at blodsukkeret og humøret kommer sakte, men sikkert tilbake. Eller – kanskje det ikke tar noe særlig lang tid i hele tatt da jeg tross alt skal se ukens Hotel Cæsar-episode nå straks ^^ Det er i hvertfall lov å håpe, sant?
Sååå, en del av dere husker helt sikkert at jeg gledelig publiserte et par bilder i går kveld av de helt “nye” Hotel Cæsar-stolpene mine som jeg vant i en nokså så spennende budrunde på QXL her for leden. Etter at jeg fikk pakket de ut var jeg ikke helt 100% sikker på hvordan jeg skulle sette de sammen, da særlig etter at jeg oppdaget at noen av de var litt skeive. Men jeg hadde altså ikke lyst til å vente med å vise dere den helt utrolige fangsten min, så da ble det til at jeg likevel tok noen bilder med det samme, forså å legge ut her inne så raskt som det lot seg gjøre.
Vel, hastverk er lastverk er det noen som sier, og det må jeg nok en gang si meg enig i. For en ting er at jeg det siste døgnet har åpnet opp og sett på bildene fra i går kveld og irritert meg litt over skeivheten et par gjentatte ganger nå. Men jeg har også latt meg plage litt over det faktum at jeg blant annet har brukt blits et par ganger for mye. Samt at man på det ene bildet kunne se at det lå noe støv under senga mi også *kremt*. Pluss at stolpene var ikke heeelt rene de heller, hehe.
Så. Nå i kveld har jeg omsider fått litt hjelp fra min kjære far til å rette de opp. Jeg har støvsugd gulv, jeg har vasket bort litt skitt, stearin og fingermerker fra stolpene. Og sist, men ikke minst: Jeg har knipset noen helt nye bilder som jeg ihvertfall syns ble noe bedre enn de jeg publiserte i går. Kunne fortsatt hatt litt bedre naturlig lys og sånn, men akkurat den biten tror jeg ikke er så mye å gjøre med likevel sånn med tanke på hvordan jeg bor også videre xD
Jeg vet ikke med dere, men jeg liker i hvertfall de nye bildene bedre enn samtlige av de som jeg la ut i går kveld. Perfeksjonisten i meg fikk nemlig litt vondt av de etter en stund xD Så, nå er jeg litt nysgjerrig – hvilke bilder liker DERE best? De jeg har tatt nå i kveld, eller de som jeg knipset i går? Klikk her for å se bildene fra i går.
Helt til slutt vil jeg bare takke alle de søte skattebetalerne der ute som jobber og sliter hver eneste dag, mer eller mindre. Da særlig vil utnevne en skål til min nye bestevenn “Arve” for en flott og lang tjeneste. Uten slike som deg hadde kanskje ikke denne “dritten” vært mulig for meg å få kloa i <3
Skal si leiligheta mi begynner å bli bra fleksibel nå. For etter i kveld har i hvertfall soverommet mitt blitt et hjem for både deg og meg, ja til og med et rom for alt! Det har seg nemlig sånn at de utrolig ikoniske velkomst-stolpene som har stått på Hotel Cæsar de siste 19 årene, er nå blitt mine etter en aldri så liten budrunde på QXL, som jeg var så heldig å vinne. Dette er ikke første gang jeg har fått kloa i noe som kommer fra Hotel Cæsar da jeg har liggende en del autografer, to kopper, en drikkeflaske, et par solbriller, en cd, et par nøkkellenker, et par håndsåper, hele sesong 1 på dvd, en bak kulissene-film, ehm, og litt over tusen episoder på diverse VHS-kassetter. Ah, også må jeg ikke glemme utklippsboka mi! 😀
Men disse stolpene, de har jo faktisk vært med i selveste serien!! De aller fleste av de mest kjente og respekterte skuespillerne i hele Norge har gått forbi disse på et eller annet tidspunkt. JUNI ANKER-HANSEN har gått gjennom disse!!! Eller Anette Hoff da, som hun egentlig heter, hehe.
Så, i kveld har jeg og pappa omsider vært og fått hentet de. Syntes litt synd på pappa som faktisk bar de, når vi KUNNE fått med oss en båre eller noe, men i og med at det var han selv som faktisk valgte å bære de fra posten til bilen, såå burde jeg kanskje ikke syns så veldig synd i han likevel?
Enyway. Nå er de pakket ut og på plass. Av forskjellige årsaker har jeg valgt å IKKE la de stå ute ved inngangspartiet mitt (begynte pikkoloen å tenke koffert nå?), så akkurat nå har de heller fått sin hedersplass på soverommet. Som dere sikkert ser på noen av bildene er noen av de litt skeive, noe jeg har prøvd å fikse uten særlig hell. Så det dere kan se på bildene i dette innlegget er det beste jeg har fått til foreløpig. Mest sannsynlig finnes det nok en lur metode å fikse det på, men mulig jeg må få pappa eller noen til å komme innom meg igjen.. For er ikke helt sikker på om jeg finner ut av det selv xD
Alt i alt er dette et kjøp jeg kan si meg meget fornøyd med. Litt teit at særlig den ene stolpen virker litt ustabil og skeiv, men som sagt så tror jeg nok at det vil vi finne en løsning på, en eller annen gang i en ikke så alt for fjern fremtid. Og så var det all den pappen og sånn som FREMDELES ligger på gulvet i gangen i det denne linjen blir skrevet.. Sitter her og lurer på nå om jeg skal gidde å gå ut med det nå i kveld, eller om jeg heller skal vente til i morgen eller noe når det ikke er en like stor sannsynlighet for at jeg vil støte på en og annen beruset plageånd.
