Bare for å få det sagt med en eneste gang – selv om du går rundt med hatt og store muskler av stål, jern og fandens slagkraft, ja så gjør det deg IKKE automatisk verken tøff eller skummel.
Og misforstå meg helt rett. Det er ikke sånn at jeg hater på Resident Evil 2 (remaken) nå. For det ER et bra spill, men i skrivenes stund kjenner jeg meg “litt” lei av en viss Mr X. Hmm okei, jeg skal herved prøve å skrive dette innlegget på en sånn måte at selv dere som ikke har noe særlig kjennskap Resident Evil-serien fra før av likevel skal ha en sjans til å sette dere inn i min frustrasjon nå.
Resident Evil 2 er en remake av et gammelt spill med samme navn som opprinnelig først ble gitt ut 21. januar 1998. Og i store deler av spillet må du helt på egen hånd bevege deg gjennom et nokså svært og klaustrofobisk bygg med maaaaaange mørke og traaaaange ganger. Og for å komme deg videre i spillet må du stadig finne forskjellige type nøkler, koder og lignende for å låse opp enda flere rom med ENDA FLERE nøkler og hint.. Og sånn fortsetter du basically til du omsider har klart å finne den siste nøkkelen eller what ever det er som skal til for å komme seg helt ut.
Og for å si det sånn.. I løpet av et par timer spilling har man gjerne lusket seg gjennom de samme rommene og etasje en hel del ganger. For på flere av de første rommene man får tilgang til fra starten av er det altså en del låser og sånt no man ikke får gjort noe med får man har fått kloa i det riktige passordet, den riktige nøkkelen også videre som man først kommer over… En del senere. Og en annen ting: Dette er IKKE et spill hvor man er så heldig å ha en eller annen GPS i et eller annet hjørne som holder deg i hånda og viser hvor du skal. Den eneste hjelpen du får til å finne frem er noen kart som dessverre ikke er helt enkle å forstå seg på til alle tider.
Ja.. Også er området du beveger deg på dessuten infiltrert av en rekke zombier og andre type monstre. Og for å si det sånn… I Resident Evil 2 kan det faktisk være en fordel å bare la de være, for du har på ingen måte lommene full av krutt her, så det er dessverre ikke bare på plaffe løs på alle som prøver å drepe deg. Ja, og nå syns jeg omsider det er på tide å karve oss tilbake til det som opprinnelig fikk meg til å ville skrive dette innlegget. Mr X. En SVÆR jævel med hatt og frakk som bare ikke lar seg drepe. Jeg prøvde for “moro skyld” å bruke absolutt ALT jeg har av ammunisjon og sprengstoff mot han tidligere i dag, og innså at.. Han tar rett og slett ikke skade overhode.
Og jo.. Jeg har vært inne på tanken om at jeg kanskje bare ikke har hatt nok ammo.. Men så gjorde jeg omsider litt re-search på det store, åpne, skumle internettet, og ganske riktig… Han kan faktisk ikke drepes. Ihvertfall ikke der jeg er i spillet foreløpig. Så ja.. For meg som surrer en del til vanlig (altså “i den virkelige verden”) når det kommer til å lære meg kart, nye steder og sånn, som HATER å være den som blir jaktet på og forfulgt og som attpå til faktisk ikke engang KAN felle den som STADIG slår meg RETT NED når jeg kommer litt for nær (noe som altså ikke skal så mye til med tanke på de stort sett ikke alt for store rommene).. Ja, jeg sier det rett ut. Resident Evil 2 er et forbanna helvete.
Igjen et veldig bra spill. Jeg vet at det er mange som ELSKER dette spillet av hele sitt hjerte, uavhengig om man har hatt noe forhold til original-spillet, eller ikke. Og jeg er altså heller ikke en av de som hater på spillet. Men for meg personlig som har klart å surre så SYKT mye frem og tilbake uten nevneverdig fremgang i et par timer nå, og som har blitt slått ned gang på gang på gang i den ene trange dritt-gangen etter den andre.. Ja, så vil jeg bare ha sagt at jeg syns Mr X er mest av alt bare jævlig irriterende nå enn noe som helst annet!..
xxx out!
Aylar Von Kuklinski
Følg gjerne bloggen min på Bloglovin!
