I dag har jeg lyst til å hylle noen helter som den siste tiden har lagt inn en enestående innsats for å gi diverse kjente norske (og ikke fult så kjente) kulturskatter et nytt liv. For i løpet av særlig de siste to årene har en rekke norske filmer og musikk-album blitt relansert.
Norske filmskatter
Det som har vært mest givende å følge med på for meg personlig har vært relanseringen av gamle filmer som enten har vært vanskelig å finne på dvd/ blu ray i en lang, lang tid, eller som aldri har vært gitt ut noen steds etter at de gikk på kino for så og så mange år siden.
Nasjonalbiblioteket jobber for tiden i samarbeid med Norsk Filmdistribusjon om å få restaurert og gitt ut over 350 filmer!! 😳 Per dags har jeg sikret meg to blu rayer hvor det første jeg kjøpte var Wam & Vennerøds kultklassiker «Lasse og Geir» fra 1976. En film jeg “aldri” tidligere har sett, men som jeg har hørt en del om. En film som i likhet med mer eller mindre alt Wam og Vennerød skapte sammen, ikke har rykte på seg å være spesielt bra, og som ble hyppig parodiert, da særlig av Harald Eia og Bård Tufte Johansen i NRK-programmet “Åpen Post” på slutten av 90-tallet.
Eller.. det er ikke helt sant at jeg ikke hadde sett denne filmen før. 🤫😅 For jeg har sett en versjon av den på Youtube hvor film- og spillentusiastene Karl Martin Hogsnes og Bjørn Magnus Midthaug (begge kanskje mest kjent fra Level Up Norge) har kommentert over som et innslag til deres særs lite høytidige serie “Kozekveld“. Men jeg har aldri sett eller hørt filmen slik den egentlig var ment..
Norsk film har dessverre lenge hatt rykte på seg å være dårlig, kjedelig, selvhøytidelig og det som verre måtte være. Og når det har vært snakk om hvor “rævva” norsk film er/ har vært, så har «Lasse og Geir» hyppig blitt brukt som selve krem-, eller skal vi si “gelé-eksempelet” på hvor “håpløst” det kan bli.
Selv syns jeg filmen absolutt har noe for seg. Misforstå meg rett, jeg tar meg i å le en rekke steder hvor det neppe var ment at folk skulle le. Og det er vanskelig å heie noe særlig på noen av karakterene vi blir presentert for, SÆRLIG selve hovedkarakterene som fremstår som noen usympatiske, bortskjemte drittunger gjennom nærmest hele filmen.. 😖🤮 Ja, jeg kan i grunn fortsette ganske lenge, men da blir det bare repeteringer av ting som er blitt sagt og skrevet så mange ganger andre steder tidligere.
Poenget mitt; filmen HAR noe for seg til tross for alt dette. Jeg tror jeg skjønner sånn ca hva Wam og Vennerød ville med filmen, så kan man diskutere ut i det uendelige hvor bra de forskjellige regi og manus-valgene faktisk var. En ting er rimelig sikkert. Om ikke «Lasse og Geir» kan kalles for en spesielt bra film, så er den om annet nokså underholdende – spesielt hvis den sees med en god venn.. eller fem.
Og i dag kom den andre blu ray-utgaven jeg hadde bestilt, «Stumme filmspor». En samling med norske stumfilmer fra 1910-tallet. Dessverre er ikke alle filmene komplette. To av filmene er dog nesten fult bevart: «Under forvandlingens lov» (1911) og «Revolutionens datter» (1918). Jeg så førstnevnte til frokost i dag, og selv om jeg fort kjente at jeg ble litt rastløs og begynte å tenke på alt som godt kunne vært klippet vekk, eller kortet betraktelig ned, så koste jeg meg likevel. Og jeg følte kinda at jeg hadde reist 100 år tilbake i tid med en eller annen tidsmaskin.
I tillegg inneholder denne utgivelsen også «Dæmonen» (1911) og «Paa jagt efter landets skjønneste kvinde» (1918) og «Historien om en gut» (1919). Og som ikke det er nok så byr utgivelsen OGSÅ på litt informasjon og sjeldne stillbilder fra noen flere filmer fra 1910-tallet, som dessverre er gått tapt for alltid.
Skulle man ha lyst til å se hvilke filmer som er blitt reutgitt på dvd og blu ray kan det gjøres her, og alle filmer som er gitt ut til nå, eller som vil komme ut senere kan enten bestilles direkte via nettbutikken til Nasjonalbiblioteket, eller Platekompaniet. 💗
Norske albumklassikere
Men det er altså ikke “bare” norsk film som det nå blir tørket støv av. “Hele norges” Christer Falck har de senere årene sørget for at nokså mange norske musikkalbum vil være lettere tilgjengelig enn de har vært på leeeeenge. Både CDer, LPer og bøker har han gitt ut gjennom prosjektet «Norske albumklassikere», og her også er det snakk om ting som enten har vært ganske utfordrende å få kjøpt noe steder, eller som ikke har vært utgitt på cd tidligere.
Jeg har ikke kjøpt noe av dette selv enda, men jeg er fristet til å blant annet kjøpe “Kaptein Sabeltann og Skatten i Kjuttaviga” som opprinnelig ble utgitt på CD og kassett i 1992 – og som ble reutgitt på LP i 2022. “Problemet” er bare at jeg per dags ikke har noen LP-spiller. 😌
De forskjellige CDene, LPene og bøkene fra denne serien kan enten bestilles gjennom «Norske albumklassikere»s nettbutikk, eller via Platekompaniet.
Og for de spesielt interesserte så finnes det en podcast som heter «Norske Albumklassikere på LP» hvor Christer Falck og Andreas Leine Jakobsen snakker om de forskjellige albumene.
Lenge leve Platekompaniet!
Og helt til slutt. Platekompaniet er altså blitt nevnt både i filmdelen av dette innlegget, men også i albumdelen. Så det er ganske åpenbart at det jobber noen ildsjeler der som virkelig brenner for å bevare mye av det gamle, fremfor at ting skal forbli utilgjengelig for folk og tannfe.
I den forbindelse vil jeg også informere om at i tillegg til å ha et samarbeid med de overnevnte aktørene så kan man inne på Platekompaniets nettbutikk søke opp en rekke titler som per nå ikke finnes/ er å få kjøpt, men ved et par tastetrykk øke muligheten for at de blir det en vakker dag.
Man kan f.eks finne «Hotel Cæsar – Den Komplette Serien», en utgivelse som verken har eksistert, eller som jeg har kjempetroa på vil komme ut av forskjellige årsaker – MEN hvis man legger igjen en epostadresse på de forskjellige til nå ikke eksisterende titlene, så bidrar man til at sannsynligheten for at de faktisk vil bli til øker en del allikevel. 😃🥰
Stay goregeous! 😘
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski
