I går startet jeg på et prosjekt jeg kinda skulle ønske at jeg hadde begynt med for mange år siden, nemlig å sette opp en digital liste over hvilke filmer jeg har på dvd og blu ray.
Fra før har jeg satt opp en liste over min digitale filmsamling, hva jeg har av 4K-blu ray, samt min fysiske spillsamling, men dvd og (“vanlig”) blu ray har jeg stadig utsatt, rett og slett fordi det er såpass mange titler å holde styr på! 😳 Og samlingen har stadig latt seg forøke, som igjen har ført til at det å sette i gang har virket som et stadig større ork.
Men nå har jeg begynt og takket være mobilappen CLZ Movies så går det mye raskere enn om jeg skulle gjort alt oldschool. Man scanner strekkoden til enhver film man har, og så blir filmen STORT SETT funnet og lagt inn uten noe videre “styr”. Dvs. det er noen ytterst få titler appen enten ikke finner i hele tatt, eller som den registrerer med feil format. 😏 Altså: appen registrert noen ganger dvd-filmer som blu ray, og ved disse tilfellene har jeg valgt å slette scannen, for så å legge inn filmen manuelt.
Er ikke så viktig nøye for meg å ha riktig utgivelse av hver enkelt film registrert, det viktigste er at jeg har en liste over hvilke filmer jeg har på det og det formatet. Har hendt flere ganger når jeg har vært inne på f.eks Platekompaniet at jeg har vurdert å kjøpe en film, men latt være fordi jeg ikke har vært helt sikker på om jeg alt eier den 😅 og DET ønsker jeg å sette en strek for nå – med og uten kode. Også gjør appen det lettere for meg å potensielt begynne å sortere samlingen alfabetisk og etter sjanger, da det også er noe jeg ikke har helt orden på enda..
Nesten ferdig med å scanne dvdene nå, ca. 300 stykk. Har av en eller annen grunn droppet å scanne tv serie-boksene foreløpig. Men planen er at de også skal inn på et tidspunkt. Og så har jeg ikke lagt inn en eneste blu ray-film enda, og det er det som vil ta mest tid. Har ikke det konkrete tallet i hodet, men jeg er rimelig sikker på at jeg har flere blu ray-filmer enn dvder. Når folk har spurt om hvor mye jeg har sammenlagt har jeg svart at det i alle fall ligger på over 1000. Riktignok har et og annet blitt solgt, men føler meg ganske trygg på at det firesifrede tallet fortsatt stemmer. 😎
Men det vil vise seg.. om forhåpentligvis ikke alt for lenge.
Å ja, så har forresten veden jeg bestilte i sommer endelig kommet. Vekst-bilen kom kjørende med en 1500-liter sekk i 10-tiden i dag, så nå kan jeg omsider fyre enda litt oftere uten å være så redd for å gå tom. Noe jeg ikke tror man kan 100% i Oppdal, men dere vet.. jeg er ganske flink til å overtenke visse ting.
Burde ha bestilt litt opptennings-ved også, men det kan jeg bare stikke innom Europris og kjøpe så og si når som helst.
9. juni 2011; I likhet med Mr. Bean har også jeg klart å forsove meg slik at jeg i en nervete stund risikerer å komme for sent til den rutinerte tannlege-sjekken. Heldigvis vil skjebnen ha det til at jeg rekker det i siste liten. Null hull og mangler i verken avtalebok eller Karius og Baktus Veg. 49.
Etter å ha vinket tannlegen adjø bestemmer jeg meg for å ta turen innom MIX som fremdeles er en greie i bygda. Der får jeg øye på en pocket som raskt fanger min interesse. På omslaget er det en veldig vakker kvinne som stirrer intenst inn i sjela mi. Sporens straks skal både undertegnede og pocket vise seg å være solgt. Boken heter «Ni liv» og er en fiktiv shapeshifter-roman av Rachel Vincent (og ikke en vampyrbok, slik jeg har antydet i tidligere innlegg).
Årene går og mye skal endre seg med tidens løp. Vennskap kommer og går. Jeg får stadig flere erfaringer. Blir stadig sterkere og tryggere på meg selv og mitt. Men «Ni liv» forblir stadig “urørt”. Det har seg nemlig sånn at den er en oppfølger, en del av en serie på totalt seks bøker-ish! 😘 Jeg gjør nå og da noen forsøk på å finne de resterende titlene, stadig uten hell. Lenge skal «Ni liv» være den eneste boken jeg har liggende. Høsten 2016 klarer jeg derimot å sette klørne i bok 3 og 5, men så skal det på ny ta noen år før samlingen igjen blir utvidet.
I det fingrene mine taster ned de ordene øynene dine nå leser viser kalenderen til november måned, året er 2023 og min samling av Rachel Vincents shapeshifter-serie på norsk er endelig komplett! Det skulle ta meg over 13 år, men nå er det altså gjort.
For noen uker siden kom jeg over en fyr på Bookis som hadde bok 4. Og uken som var ble jeg kontaktet av ei dame på Finn som tilbydde seg å selge meg bok nummer 1. Husker ikke når eller hvordan jeg fikk tak i bok 6, men den snek seg også inn på et tidspunkt, og NÅ kan jeg endelig sette meg ned og lese hele serien!! 😍
Dvs. jeg googlet nettopp og visstnok har det kommet en bok til i år, men jeg vet ikke om den er utgitt på norsk enda, så enn så lenge er vel den “NORSKE” serien 100% da jeg stadig ikke har interesse av å lese bøker på andre språk enn til nød dansk eller svensk.
Det føles godt å endelig være “ferdig”. Når jeg derimot begynner å lese disse bøkene er et helt annet spørsmål. Har en del ulest her og der som har ligget og samlet støv.. ganske så lenge. 😏 Kommer nok til å prioritere noen bøker jeg har liggende som ikke er en del av noe serie først. Føles så tiltaksork å starte på noe “så stort”. Som jeg skrev innledningsvis – mye har forandret seg med årene, men tålmodigheten er stadig mangelfull.
Skulle det forresten være noen der ute som har en god boksamler-app å anbefale? Sjekket ut Goodreads i helgen som jeg ikke tror jeg kommer til å vie særlig mer tid til (med det første) da det er STORE mangler der når det kommer til norske utgaver. Vet også at man kan klinke inn boksamlingen på Bookis, men der har jeg et problem med at det ikke går an å sortere bøkene man legger inn etter noen annen rekkefølge enn.. den man har lagt de inn på.. så hvis noen kjenner til en app som er bedre enn de to overnevnte på disse feltene hadde jeg blitt enda litt lettere å ha med å gjøre enn jeg alt er! 🔥🔥
Den fysiske filmsamling kan tydeligvis aldri vokse seg STOR NOK!
I disse tider er det knyttet mye spenning rundt en “ny” filmserie ved navn «Norske Filmklassikere». Et prosjekt som Platekompaniet og Christer Falck har satt i gang om å få så mange norske filmer som over hode mulig tilgjengelig i folks hus og hjem. På blu ray.
For noen uker siden ble Facebook-gruppen med samme navn opprettet, og per nå huser den litt over 5300 medlemmer! 😃 Er man ikke medlem av gruppen enda så er NÅ ikke et dumt tidspunkt å gjøre noe med det, fordi; alle som melder seg inn innen 29. september er med i trekningen om å få de 20 første filmene rett i postkassa, gratis! 😱😁
Fra før av har Christer musikkprosjektet «Norske Albumklassiker», som per i dag har ført til at, vel, flere album enn jeg gadd å telle da jeg sjekket Wikipedia-listen her nå, er blitt relansert og gjort mer tilgjengelig enn de har vært på lang, lang tid.
Og nå er det altså de norske filmene som står for tur. Jeg er ikke fremmed for å like norsk film fra verken før eller etter “min tid”. Og jeg har de siste par ukene tenkt litt på hvilke filmer jeg har aller mest lyst til å se på det lekre blu ray-formatet i første omgang. Det er nemlig ikke alt for mange filmer som er blitt utgitt på blu ray foreløpig. Av filmer før år 2000 er det vel bare «Olsenbanden»-filmene (1969-1999), «Flåklypa Grand Prix» (1975), «Lasse og Geir» (1976), samt «Lambertseter»-triologien (1959 – 1962) som er blitt utgitt – av titler jeg har hatt en viss interesse for.
Jo mer jeg har tenkt, jo mer har jeg innsett at det er flere filmer jeg gjerne kunne tenkt meg å eie enn jeg først var klar over. 🤔 Tidligere trodde jeg at jeg hadde en ganske grei liste i hodet som var mer eller mindre komplett, men så har det stadig dukket opp nye forslag på Facebook som har minnet meg på filmer jeg rett og slett har glemt litt vekk, og som jeg så har ført opp på den stadig lengre og lengre mentale listen, som jeg nå skal dele LITT av med dere!
I første omgang tenker jeg å nøye meg med å skrive om de fem filmene jeg har aller mest lyst på. Så får vi se om jeg ikke kommer med en ny liste til dere igjen ved en senere anledning.
«Jakten på nyresteinen» (1996)
Cover: SF Norge.
En av mine absolutte favorittfilmer, uavhengig av nasjonalitet, sjanger og periode. Denne (barne)filmen så jeg aldri før jeg ble “voksen”, så jeg har ikke noe særlig nostalgisk forhold til den sånn sett. Selv om jeg utvilsomt husker coveret veldig godt, samt at det var en reklame for filmen på en eller annen VHS-kassett brosjan hadde. Som så mange andre barn på den tiden syntes også jeg dette virket som en litt creepy og skummel film, og det fikk jeg dels rett i. Dvs. jeg syns ikke filmen er spesielt skummel i dag, men jeg evner å forstå de som måtte føle det annerledes.
Utover å til tider være litt mørk og dyster så er «Jakten på nyresteinen» først og fremst en film med mye hjertevarme. Skrev ei litta filmanmeldelse i 2020, så hvis noen vil lese mer om mitt forhold til denne udødelige klassikere kan det gjøres her!
«Reisen til Julestjernen» (1976)
Cover: Norsk Film A/S.
Av en eller annen grunn har jeg en tendens til å blande tittelen på denne filmen med filmen ovenfor..
Men i motsetning til «Jakten på nyresteinen» så er «Reisen til Julestjernen» en film jeg faktisk så som barn. Husker mamma lånte den på VHS til meg på det gamle biblioteket i Oppdal før Kulturhuset ble bygget, og at natten etter at jeg så den lå jeg våken ganske lenge. Jeg slet med å få sove fordi jeg tenkte sånn på hvor fantastisk vakker og magisk jeg syns filmen var, og jeg var redd for at det skulle gå lenge, og lengre enn langt før jeg fikk anledning til å se den igjen. Kanskje måtte det gå så langt som at jeg måtte bli voksen med egne penger først!
.. skal også nevnes at Hanne Krogh som spilte Sonja/ “Gulltopp” som voksen har hatt julekonserter i Oppdal flere ganger, hvorav jeg har vært på to av de. Litt usikker på om jeg den gangen skjønte/ visste at det var Sonja/ Gulltopp som sto der, men jeg er i hvertfall blitt veldig klar over det i nyere tid.
Hanne Krogh er for øvrig den eneste jeg har vært på konsert med, hvis man ser bort ifra arrangementer som var “påbudt” å se/ høre/ oppleve i lag med skolen.
«Døden på Oslo S» (1990)
Cover: Norsk Film A/S.
«Døden på Oslo S» aka. «Pelle og Proffen 1» skulle tidlig vise seg å bli en veldig viktig faktor for meg i 2006 da jeg endelig fikk mitt aller første videokamera i konfirmasjonsgave fra mamma og pappa, og jeg skulle lage min aller første film (siden min egentlige debut «School Wars», som var en film jeg laget tidligere på året, da i skolesammenheng).
Sommeren 2006 begynte jeg samt noen venner av meg den gangen opptakene til drama-action-komedie-tragedien «Ken og Morten – Den elleville mafiajakten». En film om to unge kompiser (på 15 år) som hadde et brennende behov for å eksponere og “knerte” de kriminelle i samfunnet, akkurat som Pelle og Proffen i «Døden på Oslo S».
Men der stopper i grunn likhetene. For selv om jeg gjerne ville lage mine egne “Pelle og Proffen”-filmer ser jeg i etterkant at det jeg laget den gangen ikke akkurat ligner sånn nevneverdig. Verken kvalitetsmessig, særlig ikke det, men heller ikke innholdsmessig.
En liten “fun”fact; Harald Eia som gjorde diverse Lena-parodier utover 2000-tallet fikk jeg faktisk med i en av de senere “Ken og Morten”-filmene (jeg laget 58 av de fra 2006 til 2012), men da kun i en liten voice over-rolle som “Kongen av Drivaelva”.
Håpet er at «Giftige løgner» (1992) og «De blå ulvene» (1993) også blir reutgitt slik at HELE “Pelle og Proffen”-triologien blir tilgjengelig på blu ray en dag, men det er først og fremst den «Døden» jeg har mest lyst til å se i full HD sånn i første omgang.
«Hemmeligheten i Kjuttaviga» (1994)
Cover: Grappa Musikkforlag A/S.
At det før eller siden ville dukke opp en Sabeltann-film på denne lista kan neppe ha kommet som noe sjokk for noen av dere landkrabber der ute! Og akkurat som med “Pelle og Proffen”-serien er det flere filmer fra dette universet jeg slettes ikke hadde hatt noe i mot å slå kloa i om de ble en del av «Norske filmklassikere»-serien. Men MÅ jeg velge én film så velger jeg denne.
Selv om «Skatten i Kjuttaviga» (1992) kom ut først så var det likevel «Hemmeligheten» tilfeldighetene ville ha det til at jeg skulle se først da mamma og pappa tok den opp på VHS en skjebnesvangert kveld. Og jeg er usikker på om jeg kjente til Kapteinen før det. Jeg tenker at jeg MÅ ha fått med meg noe Sabeltann-relatert før jeg så denne filmen med tanke på hvor big deal Sabeltann var den gangen, men det er likefult dette videominnet som ligger lengst tilbake av det jeg klarer å spole meg tilbake til i dag.
«Hemmeligheten i Kjuttaviga» skulle også gi meg et av de første “horror”-øyeblikkene noen sinne, om ikke DET første. Fra det øyeblikket “grusomme Gabriel” steg opp av vannet var det ingen vei tilbake. Og siden har kjærligheten og drømmen om Kaptein Sabeltanns rike hjemsøkt meg, år etter år.
«Hotel St. Pauli» (1988)
Cover: Mefistofilm.
Helt til slutt bare MÅ jeg nevne i alle fall EN film fra Wam og Vennerøds elskede og utskjelte katalog.
Per i dag er «Lasse og Geir» (1976), samt «Bryllupsfesten» (1989) de eneste filmene jeg har sett, så jeg vet ikke om det er «Hotel St. Pauli» jeg vil like best av de totalt 12 filmene jeg enda har til gode å bevitne i all sin prakt. Så grunnen til at jeg trekker frem akkurat denne filmen er litt tilfeldig, men med det sagt så tror jeg det var denne filmen jeg begynte å snuse på først, uten at jeg er litt usikker på når, hvorfor og hvordan.
Heldigvis er det langt flere enn meg som ønsker at alle Wam og Vennerød-filmene skal få en ny vår, DET er blitt ganske tydelig inne på den overnevnte Facebook-gruppen. Så av alle ønskene jeg har kommet med til nå er det kanskje dette som er mest realistisk vil bli prioritert av Christer Falck og co i første om gang.
Foto/logo tilhører: Christer Falck
En ting alle mine ønskeliste-filmer har til felles er at de allerede alt eksisterer på dvd. Og alle bortsett fra sistnevnte er for så vidt også å finne i min private samling. Hvor vidt dette har noe å si på hvor fort de vil bli prioritert er jeg usikker på. Men det virker som Christer og gjengen har planer om å gi ut filmer som alt er å finne på dvd, i tillegg til et hav av titler som kun har kommet ut på VHS, eller som aldri har vært utgitt på fysisk format i hele tatt! For DE er det også en del av dessverre.. 🙃
Vet ikke hvor vidt det skulle være aktuelt å utvide dette prosjektet med å gi ut norske tv-serier også, i så fall er «Familiesagaen De syv søstre», «Hotel Cæsar», «Venner og fiender», «Pompel og Pilt», «Sesam Stasjon» og «Vazelina Hjulkalender» svært ønsket fra min side. Men per i dag er det altså de norske filmene fokuset er mest rettet i mot.
Torsdag stakk jeg ut for å kjøpe ved til vinteren, men så endte jeg visst opp med en Xbox i stede! 🤔
Velger å kalle dette bildet… “Bedrageriet”. BTW: Jeg hadde faktisk på playstation-hoodien da jeg kjøpte denne “boksen” torsdag! xD
Well, well – det er ikke heeeelt sant. 🤥 Riktignok har jeg ikke fått veden enda. Den ankommer ikke før rundt jul/ nyttår siden Vekst er tom for paller/ sekker av den størrelsen jeg foretrekker. Noe som skal gå fint da jeg heldigvis har en del igjen. Jeg følger jo noen lunde med, så jeg vet at etterspørselen har økt noe i takt med strømprisene det siste året.
Men til tross for dette hadde jeg en tanke om at jeg skulle kjøpe ved på torsdag, som også skulle være betalt nå. Da jeg fikk beskjed om at dette må vente et lite halvår så tenkte jeg som sant er at «det går fint!»😊«Nå kan jeg bruke de 1800 kronene på noe annet i stede. ELLER IKKE!..» men jeg endte jo opp med å gjøre nettopp det. Det vil si, “LITT” mer enn 1800 kroner.
Etter at jeg mentalt OG fysisk hadde gått noen runder med meg selv gikk jeg til Power og kjøpte en Xbox Series X. Har fra før en Series S, og for de som måtte lure hva forskjellen er så er Series S en teknisk svakere utgave av Series X. Kall det gjerne «Xbox First Price». Series X har dessuten muligheten til å spille av plater, mens Series S er like diskløs som en kalkulator. 😩
Inntil videre står den “gamle” Xboxen som jeg nå har “x-et ut” inne på lager/ “hobby”-rommet <3
Kjøpet kostet meg 5999 kroner. Ikke det mest “nødvendige” kjøpet (men fuck det da!) da jeg kinda var helt ok fornøyd med “lillebror”. Men regner med å “få igjen” noen kroner om ikke så lenge da “lillebror” nå ligger ute på Finn, for 1700 kroner, inkludert frakt med sporing.
Har per nå mottatt forespørsler fra åtte interesserte. Er i utgangspunktet en jeg har svart at han kan få kjøpe om han bare vippser meg den overnevnte summen, og gir meg adressen sin. Han har dog ikke sett denne meldingen, og derav heller ikke vippset eller svart. 😢 Men jeg regner med at det skjer snart, hvis ikke har jeg forhåpentligvis fortsatt syv til jeg kan selge den til (vurderer faktisk å dele fysisk dele den opp i syv biter), sett at han første ikke drøyer noe særlig lengre med å svare.
Blir faktisk et spill i seg selv å ikke brenne opp all denne veden til neste levering kommer rundt jul – et spill jeg skal “vinne” LETT!
Har ikke spilt sånn kjempemasse på “storebror” enda. Det første døgnet gikk det en del tid til å installere diverse spill og sånn (aka. 100 000 oppdateringer!!). Har en ekstern harddisk med litt over 100 installerte spill, men det er først og fremst original-Xbox-spill, 360-, samt Xbox One-spill. Ikke Series S/ X-spill. SÆRLIG «Microsoft Flight Simulator», som var det første jeg installerte, tar en del tid å “legge inn”. Ironien er at jeg har ikke “spilt” det noe særlig etter at jeg “la det inn”, da jeg heller har prioritert den gamle 360-klassikeren «Call of Duty 3».
Sååååå, ja.. Jeg vil tydeligvis gjerne HA det nye og spreke, til tross for at det ofte er det gamle og “simple” jeg stadig vender tilbake til – sånn har det altså blitt! 🤣
I serien «Aylar + Finn = faktafaen!» skal dere nu få se noe så heftig som et «Vi Menn»-blad datert 22. desember 1970! 🤯
Jeg har aldri samlet på «Vi Menn» selv. Det var en tid hvor jeg av og til kjøpte det “norske” «FHM»-bladet (og der klarte jeg å bygge meg opp en ganske stor samling etter hvert), men «Vi Menn» har jeg vel bare hatt to-tre blader av. Og de var først og fremst en gave fra en venn.
Men det bladet jeg har fått kloa i nå tar for seg Ivo Caprinos Flåklypa-dukker, ca. 5 år FØR filmen om «Flåklypa Grand Prix» hadde premiere 28. august 1975. Og til å være et 52 år gammelt blad så har det holdt seg eksepsjonelt godt. 😍 Det har ikke gulnet noe særlig, og det har heller ingen slitte/ bøyde kanter. Ja, faktisk er nærmest umulig å se at dette bladet ikke er nytt – hvis vi kun skal fokusere på bladets tilstand. 😅
Ikke betalte jeg særlig mye for det heller. 😊 Dette er nok en Finn-handel hvor jeg nesten føler at jeg har svindlet selgeren. Betalte rundt 100 kroner for det, pluss frakt, og etter min mening er det verdt mer enn som så! Ikke det at jeg ikke har solgt ting til en lavere pris enn jeg kunne godt for selv, og jeg klager heller ikke, men jeg kunne lett betalt 3-400 kroner ekstra, uten å føle meg “ranet” på høylys dag.
Legg forresten merke til bladets logo! Det er ikke den jeg forbinder med «Vi Menn»!! Og ikke prisen heller (2,50). Selv om den tilsvarer nok ca. det samme som de nyere bladene koster om man bare graver frem inflasjonskalkulatoren. To sek.. 🧐 hmm.. jeg får ikke tastet inn 2,50, men ser at 2 kroner på den tiden tilsvarer 20 kroner i dag, og 3 kroner 30, så da må 2,50 anno 1970 være typ 25 kroner i 2023.
Har som vanlig ikke lest det enda, men det skal jeg gjøre en dag! Tviler på at jeg kommer til å lese meg gjennom alle 60 sidene bladet har å tilby, men skal definitivt lese sidene som tar for seg Kjell Aukrust, Ivo Caprino og «Flåklypa».
Og utover det er jo dette “utrolig gøy” å “bare ha”!
Du vet du har med å gjøre en noe scizofren enhjørning når mobildekslene hans de senere årene viser seg å dekke “alt” fra Freddy Krueger og Jigsaw til «Paradise (Hotel»). 🔪🦋
De dekslene som kan sees på bildene i dette innlegget er mine fire nyeste. Jeg har også hatt et med Chucky, men det er jeg usikker på om jeg fortsatt har. 🤔 Anyhow – her! har de av dere som måtte ønske å se det en aldri så liten link.
Mulig jeg har hatt enda flere, men jeg klarer i så fall ikke komme på hvordan de så ut. Men jeg troooor disse fem viste/ nevnte er de jeg har hatt. Punktum. Har ikke hatt SÅÅ mange smarttelefoner, og det jeg hadde av mobiler før “smart”-æraen var mobiler jeg aldri “kledde om”. Det var liksom ikke en greie back then.
Dekselet jeg bruker nå er det helt til venstre på bildet over, altså det med alle de forskjellige skrekkfilm-skikkelsene på. Dekselet helt til høyre derimot har jeg aldri brukt da jeg presterte å kjøpe deksel til en mobil jeg aldri, vel.. hadde. 💀 Sånt kan skje den aller beste, og i dette tilfellet gjorde det nettopp det.
Det dekselet jeg har vært mest “proud of” tror jeg må være «Paradise»-dekselet med palmer og plaskevann. Rent artistisk er det jeg bruker nå “kulest”/ “best”, men jeg har på følelsen av at det er litt mer unikt eller “sært” å ha et «Paradise»-deksel, enn det er å ha et horror movie-deksel. Og jeg BLØR for det “sære” og “unike”! Det blir automatisk enda litt kulere liksom av at det ikke er like mange som har det. Am I right, or am I RIGHT?”🤩
Sikkert skrevet det før, og jeg skrever så mer enn gjerne for dere igjen: Jeg ELSKER en god “kaffekopp”! ☕
Har allerede en del i hus, og i dag ble samlingen utvidet med fem til. Opprinnelig sendte jeg en bestilling på fire kopper da jeg var innom horror-shop.net og snoket her forleden. Men da pakken var ankommet og jeg i dag skulle pakke opp så oppdaget jeg at avsender hadde lagt ved én ekstra – og DET settes veldig pris på! 😃
I tillegg hadde jeg bestilt en poster som jeg ikke har ramme til enda, derfor har jeg heller ikke hatt lyst til å ta den ut av rullen sin, men for de av dere som er nysgjerrige og vil se den her og NÅ så er det fritt frem å trykke her! 😈
Da Hotel Cæsar-settet skulle rives for 5-6 år siden kjøpte jeg like gjerne velkomstsøylene som sto i lobbyen. Jeg mener, jeghadde pengene, ergo var det intet rom for å la sjansen gå fra meg.
I videoen under viser jeg gledelig frem disse søylene, samt fire andre ting jeg ALDRI selger! 🥰
I går swipet jeg som vanlig Instagram opp og ned i mente, trykket «like» på en post, og kommenterte på en annen som den støttende stalkeren jeg er.
Stort sett nøyer jeg meg med disse teknologiske sporene, men da jeg klikket inn på storyen til verdens herligste Lovise fra årets Paradise som akkurat hadde lagt ut noen bilder av samtlige brettspill hun skulle vinne mot kjente og kjære denne påsken, ble blikket mitt fanget av særlig ett spill. «Realityspillet». 😍
Jeg husker jeg leste om det for en tid tilbake før det enda var blitt lansert, og at jeg videresendte en artikkel til bestevenninna mi (som jeg fortsatt har nedspammet med “for mye” Paradise/ reality-relatert de siste par ukene), og “lovet” både henne og meg selv at dette var et spill jeg skulle ha en dag! 😇
Og denne skjebnesvangre dagen skulle vise seg å være i dag. For etter at jeg så denne instastoryen var jeg rimelig kjapp med å legge inn en “klikk og hent”-bestilling hos Norli. Fikk sms kort tid etter om at det bare var å hente, men da jeg omsider fikk sendt rumpa mi ut fra “Solo” (aka. sofaen/ leiligheten) og var vel fremme så måtte jeg pent gå hjem igjen tomhendt siden det tross alt var skjærtorsdag, og de derfor hadde stengt tidligere enn normalt.
Men NU er det altså i hus 😃 og jeg har ingen planer om å backstabbe det i ryggen og sende det tilbake dit det kom fra. Det blir nok ikke spilt i løpet av (denne) påska – er ikke akkurat skjemt bort med likesinnede i Oppdalsreligionen – men det skal spilles en eller annen gang, bare jeg har funnet to venner, eller fem, å spille det med. 🎲
Etter å ha gått langt og lenge, og lengre enn langt har jeg omsider lest ferdig «Den Sataniske Bibelen» av Anton Lavey. Det er minst 10 år siden jeg først fartet interesse for denne boken/ religionen/ filosofien, men med tanke på at jeg har noe lese- og konsentrasjonsvansker, spesielt på engelsk, er dette blitt et prosjekt som stadig har latt vente på seg. Men NÅ er jeg altså ferdig!
Det vil si; Det er noen sider helt mot slutten jeg har unngått å lese (de enokiske nøklene), men jeg har fått med meg det jeg i utgangspunktet var nysgjerrig på, og ville vite. Jeg har i dag et enda bredere inntrykk og en bedre forståelse for hva denne religionen/ livsstilen går ut på, hva den er og ikke er, og det var nettopp det jeg ville vite i første omgang.
Jeg har kommet frem til at jeg fremdeles er enig i mye av det nysatanismen står for. Om jeg måtte velge ville jeg heller vært satanist enn kristen da kristendommen vil ha folk til å undertrykke og føle skam rundt så mye som er helt naturlig ved det å være menneske – bl.a. De 7 såkalte dødssyndene syns jeg man skal kunne bryte rett som det er, da jeg har lite tro på at det vil straffe seg åndelig sett.
Med det sagt så anser jeg meg heller ikke som en satanist. Først og fremst er jeg ikke så glad i å sette “merkelapper” på meg lengre. Og så er jeg uenig i den delen av satanismen som tar for seg hevn. Jeg er heller ikke “på lag med” kristendommen om å “vende kinnet til”, jeg veier mer mot en mellomting. Jeg skjønner tankegangen til både kristendommen og satanismen her, men jeg får meg ikke til å si meg 100% enig med noen av de. Det er mye elendighet som kunne vært unngått eller satt en stopper for mye tidligere om flere hadde mer selvrespekt og mot til å slå ned på urettferdighet, uten tvil. Samtidig tenker jeg at tankegangen om å KNUSE de som med vilje velger å plage deg (eller noen du bryr deg om) heller ikke er en tankegang verden er så godt tjent med.
Men utover dette er jeg for det meste veldig enig i det satanismen handler om og er. Jeg er glad for å ha lest denne “sorte bibelen”. Det har absolutt vært interessant, og jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å ta den ut av bokhylla for å lese deler av den igjen når jeg f.eks måtte havne i en eller annen diskusjon, om det ene eller det andre.
Vanligvis avsluttes innlegg om bøker jeg nettopp har lest med en eller annen “score”. Men i dette tilfellet dropper jeg det. Syns det blir litt snodig å skulle anmelde en bibel/ religion på samme måte som f.eks en roman. Det blir kanskje ikke “helt feil”, men av diverse grunner velger jeg å ikke gjøre dette innlegget til en klassisk anmeldelse.
Kort oppsummert: jeg syns boken er godt skrevet. Det er enkelteord, uttrykk og referanser jeg ikke skjønte hva betydde, og som jeg heller ikke brydde meg om å dykke videre inn i heller. Jeg anser meg som enig i det aller meste, samtidig som jeg ikke er enig nok til at jeg vil kalle meg for en satanist. Og igjen: jeg ønsker ikke å leve etter verken den ene eller andre boka – utover “min egen bok”!
