Julie Filion: – Mye bedre å skyte zombier med gode venner enn å betale skatt

Uten å virke spesielt bitter eller nedverdigende ovenfor flesteparten av menneskeheten vil jeg likevel være helt ærlig og si at det er få mennesker her på jorden som jeg finner spesielt interessant. I hvertfall få som jeg finner såpass fascinerende som den skapningen jeg har tenkt å gjøre et intervju med nå.

Dere som har fulgt bloggen min en stund husker helt sikkert at jeg har nevnt Julie tidligere. En skapning jeg fort fant et par gøyale likheter med da vi ble introdusert for hverandre. Foreksempel er hun kun fem dager eldre enn meg, og vi har begge til felles at vi er utstyrt med par “huggtenner”, for ikke å snakke om at vi begge har en større forkjærlighet for det mer.. Hva skal man si. De tre M`ene. Det makabre, det mørke og Darth Maul.

For dere som ikke visste det var jeg faktisk sykelig opptatt av å tegne denne unike Star Wars-karakteren som barn. Det var uten tvil denne tatoverte skapningen fra en galakse langt, langt borte jeg brukte flest ark og blyanter på i en periode på hvertfall 3-4 år, minst.

Den gangen tenkte jeg neppe at jeg ville finne noen som er like fan av denne skikkelsen som det jeg var da, i hvertfall ikke noen som om mulig er enda større fan av Maul som jeg var da. Men en slik person ser det likevel ut som jeg nå har klart å finne.

Sånn, da føler jeg at introduksjonen sitter (jeg sitter i hvertfall i tastende stund) og at intervjuet kan begynne!


Først og fremst, tusen takk for at du vil stille opp på dette intervjuet. Hvordan har du det for tiden? Hva er du for øyeblikket aktuell med?
– Bare hyggelig! Tusen takk for at du valgt meg å intervjue! Akkurat nå består tiden mest av eksamen, og jeg vil mest sannsynlig starte med min masterutdannelse etter sommerferien i kunstvitenskap. I sommerferien planlegger jeg å jobbe med noen nye kunstprosjekter og cosplay.

Jeg vet ikke om du allerede er klar over det, men vi har begge til felles at vi begge har vært ganske så fan av Darth Maul. Det vil si, jeg var veldig, veldig fan av han som barn, mens når det kommer til deg så har jeg forstått det slik at du er veldig fan av han per dags dato. Hva er det med dette vesenet som fascinerer deg sånn?
– Jeg hadde en liten anelse om at du muligens likte han. Han er en fantastisk karakter som skulle fått så mye mer fokus i Episode 1. Uten han hadde jo ikke filmen vært noe særlig. For min del er jeg utrolig fascinert av alt som har med sithene å gjøre.

Darth Maul og Darth Nihilus er mine favoritter. Når det kommer til Darth Maul må det være personligheten og bakgrunnen hans som fascinerer meg mest. Syns det er spennende med tanke på at han er så målbevisst og lar ingenting sette en stopper for hva han ønsker.

Julie her som selveste Darth Maul.
© Bildet er tatt av Danarki – danarki.net / danarki.blogg.no

La oss holde oss litt til Star Wars-universet en stund. Til neste år kommer det én av totalt tre nye filmer. Hva slags tanker har du rundt den kommende trilogien? Tror du de vil bli dårligere, bedre eller omtrent like gode som de hittil utgitte filmene nå som George Lucas ikke lengre har så mye han skal ha sagt?
– Da jeg hørte det var jeg en smule skeptisk. Grunnen til dette var jo at Disney har kjøpt opp Star Wars, og man ser jo at nesten alt Disney tar i blir til søppel. Jeg krysser bare fingrene for at dette ikke skjer med Star Wars også. 

Foreløpig har jeg ingen spesielle forventninger til de kommende filmene. En liten ting jeg kunne ønske var at de kunne heller ha fokusert på The Old Republic, for det er så ufattelig mye å ta for seg der. Tror mange som blant annet har lest bøkene og tegneseriene, og ikke minst spilt onlinespillet hadde hatt mer glede av dette enn å starte en helt ny forlengelse av Star Wars-universet.

Hva er din personlige favoritt av de filmene som er kommet ut hittil, og hva er det med den filmen som du liker ekstra godt?
– Jeg må jo si som de fleste andre at jeg liker de første tre filmene. Det er spesielt The Empire Strikes Back som er min favoritt. Den er så fullført på alle måter, og er virkelig en fornøyelse å se på. Man går på en måte ikke lei. Det er vanskelig å si akkurat hvorfor når jeg i grunn har noe positivt å si om alle filmene, men denne er kanskje den jeg finner mest interessant.

For ikke lenge siden forsøkte selveste Darth Vader å stille som presidentkandidat i Ukraina. Dersom han hadde fått stille til valg her i Norge, hadde han fått din stemme? Og, hvordan tror du han ville gjort det som Norges neste statsminister?
– Så absolutt. Jeg syns det var utrolig artig å lese om dette. Jeg er en av dem som aldri har stemt, og jeg kommer neppe til å gjøre det heller. Det er nok den indre konspirasjonsteoretikeren i meg som stopper meg fra å gjøre det. Men hvis selveste Darth Vader hadde kunne kommet til makten så hadde jeg med glede hjulpet han opp med en stemme. Jeg tror han hadde blitt en helt fantastisk statsminister med god politikk. 😉

La oss nå prate litt om klær, mote og stil. Uten å overdrive må jeg få si at du er veldig original når det kommer til hva du kler deg i, noe jeg virkelig digger! Har du noe spesielt som inspirerer deg?
– Tusen takk! Det var hyggelig å høre! Det er sjeldent at mote og klesstiler generelt inspirerer meg. Jeg kler meg etter hvilken stemning jeg er i.  En av mine største inspirasjonskilder er porselensdukker og jeg har alltid hatt en fascinasjon for disse. Det var aldri en hensikt fra min side å se perfekt ut, men det er noe spesielt med disse dukkene. De viser noe unikt ved seg, og de har det uskyldige ytret, men man vet aldri hva som skjuler seg bak fasaden. Har i grunn alltid følt at jeg har mye tilfelles med disse.

Ved siden av dette er jeg også fascinert av gamledager, og prøve å få inn noen vintageelementer. 40-tallets femmé fatale er en annen inspirasjonskilde, men jeg kopierer ikke denne stilen til punkt og prikke, men putter de små elementene fra dette inn i min egen stil. Syns det er viktig at personligheten skal skinne igjennom.

© Bildet tilhører Julie Filion

Får du ofte kommentarer fra fremmede på det du har på deg? Hva er isåfall de mest slitte kommentarene du har fått?
– Hehe, ja det hender at det kommer noen kommentarer. Som regel er det mest hyggelige kommentarer, men det hender jeg får noen sære kommentarer. Sist jeg kan huske var da jeg var ganske sortkledd og det var en som kommenterte dette og spurte om jeg var en “trollkjerring”. Men kommentarer som dette ler jeg alltid av. Jeg bryr meg rett og slett ikke hva folk sier. Bedre å være en freak enn A4 sier nå jeg.

Har du alltid vært like bevist og original når det kommer til klær? Hvordan kledde du deg som barn?
– Vel, jeg var en veldig guttejente da jeg var barn. Jeg var en av de små emobarna som gikk mye i striper og band t-skjorter. Husker jeg var enormt stor fan av Murderdolls, Deathstars og Wednesday 13, så mye av min stil kan minne om disse bandene (bare mindre gjennomført). Er glad den perioden er over og at jeg har funnet min egen stil. Å kopiere andre blir bare dumt.

Hva er dine synspunkter på det motepresset, og for ikke å snakke om det kroppspresset som så mange lar seg styre av i dag?
– Jeg er en stor motstander av dette. I bloggen min skriver jeg mye om dette og mange av innleggene kan være krasse, men personlig mener jeg at det er en av de verste tingene ungdommene står fremfor i dag i det materialistiske samfunnet. Det er et unødvendig press på alle måter, og toppbloggerne som sprøyter inn botox, restylane og silikon i en alder av 18 år er ikke akkurat gode forbilder. Jeg er en stor tilhenger av individualisme, og føler også dette burde være et fokus innenfor det presset som mange står ovenfor I dag. 

En annen ting vi ikke kommer utenom å snakke litt om er vår felles forkjærlighet for det generelt noe makabre, mørke og morbide. Hva er det med disse tre mene som du liker så godt?
– Det tror jeg har vært en interesse fra jeg var liten. Kan i grunn ikke huske når jeg ble fascinert av dette. Det er vanskelig å si akkurat hvorfor, men det mørke og ukjente er ufattelig spennende, og jeg elsker å skremme meg selv. Jeg syns det er veldig artig å utforske det syke og makabre.

Jeg er nok definitivt en gorehound, og får virkelig ikke nok av disse drøye makabre filmene. Grunnen til at jeg liker disse tingene kan nok gjøre med at disse tre m’ene beskriver meg selv også.

© Bildet tilhører Julie Filion

Har du en creepy historie fra virkeligheten som du liker spesielt godt?
– I farten så må det være historiene om selvmordssektene. Jeg er over gjennomsnittet fascinert av religion, og da spesielt nyreligiøsitet. Min favoritthistorie må være om People’s Temple og Jim Jones. Vet ikke hvorfor, men det er noe skremmende fascinerende med disse kultlederne. Det har kanskje noe med hvor sykt et menneske kan bli hvis det får for mye makt.

Fra virkelighet til fiksjon. Har du en spesiell favoritthistorie fra den mer oppdiktede verden?
– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg er jo en stor tilhenger av creepypastas, og det er så mye spennende å velge mellom i den sjangeren der. Det er spesielt de creepypastaene som er koblet opp med nostalgiske tegneserier og spill fra barndommen som er spesielt artig å lese om. Pokemon creepypastaene (Pokepasta) må være favoritten tror jeg. Spesielt Lavender Town Syndrome. 

En ting som var ganske populært over nettet for en stund siden var fenomenet “Kill-Fuck-Marry”. Hvis du måtte velge mellom Jason Voorhees, Freddy Krueger, Pinhead. Hvem ville du giftet deg med, hvem ville du hatt deg med, og…Ja, la oss si at de for en gangs skyld ikke var udødelige, hvem ville du ha myrdet?
– Hmm, det er et godt spørsmål. Jason Voorhees er som et stort barn, så vet ikke om jeg akkurat ville verken ha giftet meg med han eller hatt samleie med han. Freddy Krueger kunne jeg kanskje ha giftet meg med. Det hadde vært gøy og hatt en mann som bare kunne ha hoppet inn i drømmene til folk man ikke liker.

Pinhead syns jeg er den mest attraktive av de tre, og det er med tanke på hans elegante holdning og kreative ideer. Så jeg vil si at hvis jeg absolutt måtte, ville jeg hoppet i køys med Pinhead. Haha! 😛 Men jeg vil virkelig ikke drepe Jason. Han er så søt på så mange måter, så tror jeg hadde hatt veldig dårlig samvittighet om jeg hadde gjort det.

Dersom du hadde fått være gudinne for et helt døgn og fått absolutt all makt til å gjøre absolutt hva du ville gjort og ikke hadde hatt noen begrensninger. Hva ville du gjort?
– Å stille en særing som meg det spørsmålet kan gi et veldig rare svar, men jeg ville satt menneskene tilbake i naturtilstanden og kvitte meg med all form for materialistiske unødvendigheter. En annen ting jeg kanskje hadde gjort er å få inn en zombieapokalypse. Mye bedre å skyte zombier med gode venner enn å betale skatt sier jeg alltid. Men helt ærlig tror jeg at hvis jeg skulle vært gudinne ville det nok fått katastrofale følger.

En annen ting jeg forbinder deg med i en veldig stor grad til tillegg til horror, Star Wars, mote og bloggen din er det faktum at du har et veldig godt øye for bilder, malerier. Kort fortalt, kunst. Hvor lenge har likt å male og tegne?
– Jeg startet å tegne på den tiden jeg lærte å gå. Kunst er den største lidenskapen jeg har, og det vil alltid ha en utrolig stor plass i livet mitt. Kunsten min er ikke bare bilder, men en del av sjelen min.

© Bildet tilhører Julie Filion

Er det noe spesielt du liker ekstra godt å lage? Og har du noe konkret du derimot ikke er så begeistret for?
– Jeg liker å lage malerier med sterke temaer, slik som tabuer og religiøse motiver. Jeg vil at betrakteren skal åpne øynene og tenke. Jeg føler at kunst er et ufattelig sterkt virkemiddel og kan sette i gang mange følelser og tanker. En ting jeg svært sjeldent tegner er portretter som er tatt fra fotografier. Jeg respekterer for all del de som gjør dette, men for meg blir det helt feil å holde på med. Jeg føler ikke at jeg gir noe av meg selv, og bildene blir livløse.

Hvis det hadde vært mulig å fått til et møte mellom deg og en avdød kunstner, hvem ville du ha møtt og hva ville du ha snakket med vedkommende om?
– Det må være Caravaggio. Maleriene hans vekker så mange følelser i meg, og jeg tror aldri jeg har blitt så sterkt påvirket av å betrakte malerier som hans. Jeg ønsker å lære hemmeligheten hans bak de fantastiske bildene, og lære meg teknikken han brukte. Tror også det hadde vært utrolig spennende og hatt en samtale med han.

© Bildet tilhører Julie Filion

Helt til slutt vil jeg avslutte med en liten klisjé. Det kjente øde øy-ultimatumet. Dersom du hadde måtte strande på en øde øy. Du kan kun ha med deg tre ting, verken mer eller mindre. Vi har ingen anelse om hvor lenge du hadde måtte bli der. Hvilke tre ting hadde tatt med deg?
– Tegneblokka, tegnesaker og et sverd. Tegning er som terapi for meg, så uten tegneblokka hadde jeg nok ikke klart meg. Jeg må jo også tenke fornuftig, så et våpen er alltid greit å ha. Et sverd er et farlig våpen, og det krever jo verken ammunisjon eller annet utstyr. Man må jo alltid tenke at det kan skjule seg farer på øya, og da er et sverd som våpen kjekt å ha.

Det absolutt siste jeg nå lurer på er; Hvordan tror du vi to hadde klart oss om vi måtte leve med hverandre på en temmelig isolert, ikke alt for stor øy?
– Jeg tror vi hadde klart oss helt fint! Vi har jo ekstremt mye tilfelles, så jeg tviler på at det hadde blitt noen stille stunder. Skrekkfilmer og andre makabre ting er jo noe man kan snakke timesvis om! 🙂


Tusen takk Julie for at du tok deg tid. Du er rett og slett en fryd og bli bedre kjent med og som jeg allerede har skrevet, et av de mest fascinerende skapningene jeg vet av! ^^

Til dere som fortsatt ikke har sjekket ut bloggen til Julie kan den finnes ved å klikke her. Når det er sagt vil jeg også anbefale å legge merke til profilen hun har på DeviantArt som man kan finne her!

Ønsker alle sammen (det vil si, noen unntak er det jo), en riktig god kveld videre!
Vi reblogges!

Vantina Andreassen – Kvinnen bak “Veslemøy”

Jeg har alltid likt tegneserier. Som barn gikk det helst i Donald og Fantomet. Ja, også “Superheltene” da, serien jeg laget selv i en lengre periode på fire år. Den gang var det mest om å gjøre at seriene hadde mest mulig humor, spenning og om det i tillegg var noe action, blod og gørr var det ikke et minus for å si det sånn.

Det er rart hvordan man forandrer seg. I dag kan jeg ikke akkurat si at det går så mye i tegneserier som det en gang gjorde. Jeg leser nesten ikke serier lenger, og min egen avsluttet jeg sommeren 2006.

Men, det er noe det går i nå også. Men nå er Donald og Fantomet byttet ut med to norske serier. Nemlig Nemi og Veslemøy, to serier jeg går utifra at de fleste kjenner til på en eller annen måte. Og det er sistnevnte dette innlegget skal handle om.

Da jeg for første gang ble presentert for Veslemøy gjennom Side2.no ble det så og si kjærlighet ved første blikk. Jeg har siden da fulgt med denne serien støtt, og er av seriens flere tilhengere på Veslemøys facebook-side.

Uttrykket vil ha det til at “bak enhver mann står en sterk kvinne”. Men jeg vil også legge til at “bak enkelte sterke kvinner står det også en annen sterk kvinne”. I dette tilfellet heter den andre sterke kvinnen Vantina Andreassen, hjernen bak Veslemøy. Hun har jeg gjort et intervju med.




© Tegnet av Vantina Andreassen.

Helt i starten, veldig hyggelig at du vil stille opp på dette intervjuet. Hvordan går det med Vantina for tiden?
– Bare hyggelig! Det går stort sett greit med meg. Litt stresset på grunn av Veslemøyboken, men ellers bra.

Du har helt klart din egen tegnestil når det kommer til Veslemøy. Hvor lenge har du tegnet sånn rent generelt?
– Jeg har tegnet hele livet med noen kortere opphold nå og da
Hvor henter du inspirasjonen til ideer fra?
– Inspirasjon kommer fra alle kanter egentlig… En god film, en god samtale, generelt tanker som svirrer rundt i hodet og plutselig manifisterer seg som en ide til en stripe. Det er helt sprøtt hvordan hjernen trener seg opp til å finne frem til ideer. Det har bare blitt lettere med årene!
Hvem er dine største forbilder? Hvilke type mennesker ser du mest opp til?

– Akkurat nå beundrer jeg nok Edward Snowden og Chelsea Manning mest. Jeg beundrer mennesker som er i stand til å ofre sin egen velvære for å gjøre noe verdifullt. Noe som er større enn dem selv.

Hvilke saker engasjerer deg mest? Har du en favorittsak?
– Jeg er engasjert i planeten. Jeg er engasjert i mennesker. Jeg er interessert i hvorfor ting er som de er, hva som egentlig ligger bak det vi ser. Jeg kan bli veldig oppgitt og trist over hvor skjevt ressursene er fordelt og virkningen det har på oss alle. Jeg vil ikke binde meg opp mot en sak. Det er så mye som er verdt å kjempe for.
Hva er de største forskjellene på deg og Veslemøy? En ting jeg er ekstra nysgjerrig på er det faktum at Veslemøy i likhet med meg selv heller vil tilbringe helgene mer rolig hjemme med en god film fremfor å være på fest, pub, etc. Er du også slik?

– Veslemøy er et speilbilde av meg. Å lese Veslemøy er på en måte å lese tankene mine. Men hva man tenker om ting forandrer seg forhåpentligvis en del gjennom livet, og mange temaer jeg tar opp belyses fra ulike vinkler ettersom årene går.

Det er striper jeg laget for 3 år siden som jeg ikke nødvendigvis er så enig i lenger. Jeg prøver å fange tanker og poenger som virker sanne der og da. Det er ikke alltid jeg treffer eller får frem det jeg vil si. Og det er vanskelig å belyse temaer fra flere sider på en stripe. Da kan man fremstå som noe trangsynt til tider, men sånn må det nesten bli innenfor en begrenset rute.


Veslemøy liker seg best hjemme med en god film eller i sofaen med en god bok fordi jeg også liker det best.
Hvem tror du hadde vunnet dersom dere hadde arrangert paintball-krig mot hverandre?
– Jeg tror jeg bare hadde lent meg tilbake og tenkt på England.
Veldig mange tegnefigurer blir aldri eldre uansett hvor lenge de lever. Kommer du til å gjøre noen forandringer med Veslemøy sin alderdom i løpet av fremtiden?

– Veslemøy opptrer allerede i mange ulike aldre i serien. Det finnes ingen begrensning på hvor gammel eller ung hun kan være. Så hun er eldgammel og ung på samme tid. Litt som jeg føler meg selv.


© Tegning: Vantina Andreassen.

En del tegneserier har der og da “limt inn” virkelige bilder i tegningene. Selv Nemi mener jeg å huske en gang brukte et virkelig bilde av Bondeviks hode i en av stripene? Har du noen gang vært fristet til å gjøre slik selv?
– Jeg har gjort det i et par striper, men da har det vært bilder til Veslemøys tv eller pc-skjerm.
Etter at man har holdt på en stund med noe har man gjerne fått utdelt både litt ros og kjeft. Hva har du fått mest negativ tilbakemelding på, og hvordan takler du som tegneserieskaper “kjeft”?
– I starten fikk jeg mest kjeft og lite ros, men nå er det mest positive tilbakemeldinger. Når man produserer noe fra eget hode er det veldig sårbart. Samtidig må du tåle at folk reagerer når du stikker hodet ditt frem. Jeg holder meg bevisst unna å lese tilfeldige kommentarer om serien på nettet. Folk må få mene hva de vil om serien, men jeg orker ikke å forholde meg til usaklig og negativ kritikk. Jeg er likevel glad for at serien vekker følelser. Hadde ingen blitt provosert hadde jeg ikke gjort jobben min!
Har du blitt stoppet på gata noen gang av folk som kjenner til arbeidet ditt? Skrevet noen autografer?
– Jeg blir heldigvis ikke gjenkjent uten videre og skal jeg være helt ærlig hadde jeg ikke trivdes så godt med det. Jeg liker å være anonym. Men når jeg møter nye mennesker, er det en del som har hørt om eller lest Veslemøy, og det er sprøtt! Men det er deilig også- man slipper lettere unna kjedelig småprat.
Har du noen gang i ettertid angret noe på en stripe du har gjort offentlig? Isåfall hvilken/hvilke, og hvorfor?

– Det var høsten 2012, og jeg hadde sagt ja til å tegneblogge for Amnesty om ytringsfrihet i forbindelse med tv-aksjonen. Etter en del grubling kom jeg frem til teksten: “Ytringsfrihet handler om å gi ordet til folk du er totalt uenig med”. Jeg tegnet Veslemøy som sitter i fengsel og snakker med Breivik. Jeg ville lage en stripe som virkelig tok stilling til begrepet ytringsfrihet og hva det faktisk innebærer. Jeg er 100% for ytringsfrihet, men det er viktig å forstå hva det vil si. Du må støtte at alle har rett til å si det de mener, enten du er enig eller ei!

I alle fall, denne stripen fikk jeg ikke bruke. Jeg ble sensurert av Amnesty i forbindelse med en tv-aksjon om ytringsfrihet. Det ble så ironisk! Noen dager senere blogget Rune Gerhardsen også for Amnesty om ytringsfrihet. Han skrev: “I disse dager diskuteres også om monsteret fra 22. juli skal få anledning til å utbre sine tanker til sine tilhengere og nettverk, hvor de nå finnes. Fri og bevare oss, vil de fleste si. Jeg også. Men på den annen side; gir det mening å ha en ytringsfrihet som ikke er absolutt?”.

Han bruker altså nøyaktig det samme poenget som jeg illustrerte i min stripe. Da jeg forhørte meg om hvorfor det ble sånn, fikk jeg til svar at bilder er sterkere enn ord. Jeg endte opp med å lage en stripe for Amnesty likevel. Den er så dårlig at det vrir seg litt i magen når jeg leser den. Så akkurat den stripen angrer jeg på. Jeg hadde ikke trengt å gi dem en dårlig stripe når de sensurerte en stripe jeg mener var bra.

Hva er den flotteste tilbakemeldingen du har fått?
– Det er vanskelig å svare på. Jeg er utrolig heldig og har fått veldig mange flotte tilbakemeldinger. Det er vanskelig å plukke ut DEN flotteste. Men jeg blir veldig glad når folk skriver at Veslemøy får dem til å føle seg mindre alene. At det har fått dem til å tenke over noe på en ny måte, eller åpnet øynene deres for noe. Det er det aller fineste jeg får høre.
Dersom noen en gang hadde vært interessert i å kjøpe rettigheter til å “kaste” Veslemøy inn i tegnefilmens verden, hadde du gått med på det? Hvem hadde du isåfall helst sett hadde kjøpt de rettighetene? Og, har du noen mening om hvem du ville foreslått som Veslemøys stemme?
– Hmm… Jeg elsker tegnefilm. Et slikt prosjekt hadde vært veldig spennende. Men det er mye luft og tomme ord der ute, så det viktigste måtte være å finne noen som var seriøse og som virkelig skjønte hva Veslemøy handler om. Aner ikke hvem som burde hatt stemmen, men det kunne ikke vært en lys stemme. Den måtte vært ganske mørk.
Hvor lenge ser du for deg at du kommer til å fortsette å tegne Veslemøy?
– Aner ikke. Det er andre ting jeg også drømmer om å gjøre. Jeg har alltid hatt lyst til å skrive bøker, og jeg tror jeg kommer til å gjøre det. Jeg hadde slitt veldig med å legge Veslemøy helt vekk. Kanskje jeg kommer til å trappe ned antall striper noe, men jeg håper på å kunne fortsette i mange år til!
Helt til slutt, liker du de røde eller grønne eplene best?

– Det spørsmålet kvalifiserer som småprat, og det er jeg svært allergisk mot, så jeg tror jeg må unngå å svare på det.

 



Vi reblogges!

Ole Johannes Ferkingstad om Hotel Cæsar

Den 24. oktober er ingen helt vanlig dag. Da er det både FN-dagen og ostens dag for å nevne noe. I tillegg er det også bursdagen til Hotel Cæsar da serien hadde premiere nøyaktig den datoen på en lørdag i 1998. Med andre ord 15 års jubilant om ikke lenge.

En serie som har gått så lenge har selvfølgelig en del trofaste fans. Blant dem finner vi unggutten Ole Johannes Ferkingstad som har en egen blogg han aktivt holder oppdatert om nettopp Hotel Cæsar. Han har jeg tatt en liten prat med i forbinnelse jubileet, nærmere bestemt et intervju!


Først og fremst, hvor lenge har du vært fan av Hotel Cæsar. Hva var det som gjorde deg hekta?
– Jeg begynte å se på Hotel Cæsar for fullt i slutten av 2008. Jeg hadde tidligere småsett litt serien, men det var da jeg begynte for fullt. Nå husker jeg ikke akkurat hva som fikk meg til å bli hekta. Men det var vell det at jeg måtte følge med hver dag, og få med meg hva som skjedde videre. Så skaffet jeg meg tv2 sumo, og begynte å se alle episodene.


Ole Johannes utenfor settet til Cæsar ved Sandakerveien i Thorsov.
© Foto: Bjørg Tove Ferkingstad.

I de siste årene har du ikke bare fulgt med på serien, du har også utmerket din interesse ved å blant annet blogge. Hvor mye tid bruker du på serien i løpet av en normal uke?
– Det er jo ikke til å stikke bak en stein at jeg bruker veldig mye tid på Hotel Cæsar. Jeg bruker dagene mine til blogging, diskusjoner, og selvsagt ser jeg jo episoder og sånne ting. Selv om jeg ikke nå kan se like mye Cæsar som før med tanke på skolearbeid, så går fortsatt tiden min mye på Hotel Cæsar. Ganske vanskelig å si ett eksakt tall, men kan kanskje si veldig mye da. Er så utrolig dårlig på tall.

I tillegg må det jo nevnes at du også har vært på settet noen ganger. Hvor mange besøk har det blitt?
– Om vi teller med de gangene jeg bare har vært utenfor settet så blir det tre. En gang i fjor sommer, settet i september, og i februar hvor jeg og “Cæsargjengen” var borte ved settet og kikket inn vinduene. Arne nevnte faktisk at han hadde sett noen snoke i vinduene den dagen, fordi han hadde visst vært på jobb da. Det var jo litt flaut, men gøy. Også blir det jo settet på åpen dag nå den 19. Oktober. Og 2. desember skal jeg og “Cæsargjengen” tilbake på privatbesøk igjen. Gleder meg.

Hvem er denne “Cæsargjengen”?
– Den opprinnelige “Cæsargjengen” består av bloggere. Men har i ettertiden blitt litt utvidet med noen få personer som vi har blitt godt kjent med som er store Cæsarfans. Så har det bare blitt til at vi kaller oss for “Cæsargjengen”.


Ole Johannes og resten av “Cæsargjengen” som også blogger om Cæsar. Her i trappen ved Ibsenkvartalet som er fasaden til “hotellet”.
© Foto: Marcus Lauvik Salvesen.


© Foto: Marcus Lauvik Salvesen.

Når du har vært på settet har du jo også naturligvis fått møtt noen av de som jobber der. Har du noe jevnlig kontakt med noen fra settet?
– Jeg har jo jevnlig kontakt med informasjonslederen. Både den nye og den gamle. Så har jeg jo snakket litt med diverse statister og sånn. Men er for det meste informasjonlederen jeg har snakket en del med, og spurt om diverse ting. Drømmen er jo selvsagt å jobbe på settet.

Når man er så opptatt av noe er det normalt å gjerne ha noen effekter og lignende. Hva har du?
– Jeg har håndklær, såper, dvd, nøkkelknippe, penner, autografer, kopp, t-skjorte. Men skulle gjerne hatt mer. Som en morgenkåpe eller tøfler, selv om jeg bruker verken morgenkåpe eller tøfler. Gøy og ha.


Slik ser døren til Ole Johannes sitt rom ut.
© Foto: Ole Johannes Ferkingstad.


Heller ikke VISA-kortet er helt a4.
© Foto: Ole Johannes Ferkingstad.

Har du tall på hvor mange autografer du har i dag?
– Fjorten, men har to av noen. Pluss noen bilder uten autograf også, men vil selvsagt ha flere.

Hva tror du er årsaken til at serien har overlevd i nå 15 år og faktisk endt opp som skandinavias lengstlevende dramaserie?
– Det tror jeg har noe med at de har holdt på så utrolig lenge. Klart seertallet har gått ned, men de har overlevd. Og de har jo hatt ett tidspress de må følge. På Cæsar er det ett stort tidspress. De har så og så lang tid på hver episode som gjør at de ihvertfall må ha stoff til en episode hver dag. Hvis ikke havner de bak skjema. Hotel Cæsar/Metronome Spartacus har stor så på vilje, med andre ord som gjør at serien har blitt skandinavias lengstlevende såpeserie.

Smaken er som baken. Mens noen mener at serien var bedre før har vi også de som mener den aldri har vært bedre enn det den er nå. Hva mener du?
– Jeg mener serien bare blir bedre og bedre jeg for tiden da. Serien blir jo mer og mer modernisert, og jeg mener kvaliteten nå er mye høyre enn tidligere. Ikke bare på bildekvalitet og slikt, men også på skuespill. Alle kan jo se at Hotel Cæsar blir bedre produsert nå enn tidligere. Jeg elsker Cæsar i “gamledager” også, men synes det er like bra nå som før. Kanskje bedre.


Ole Johannes her med “Pelle”, “Vanessa” og “Arnfinn”.
© Fotograf: Marit Hommeland (VG).

Har du en spesifikk episode som du liker ekstra godt? Noe favoritt høydepunkt?
– Da vil jeg gjerne trekke frem de episodene hvor det skjer mye drama som feks skytedrama, brann, eksplosjon, kidnapping, død også videre. Men jeg liker også de episodene der de tar opp personlige drama. Liksom sånne ting som vi selv kan oppleve i virkeligheten. Kanskje ikke like dramatisk, men Cæsar må jo ha litt drama for at folk skal følge med videre..

Mange mener at serien har gått for langt til enkelte tider. Har du noen gang ment det?
– Har jo merket at noen ganger, så kan de jo dra ut noen ting ekstra langt, men det kan jo på mange måter være spennende også. Men jeg kan innrømme at jeg selv har blitt litt lei når en story har blitt for langdratt av og til, eller om noe skjer som jeg ikke liker. Men noen ganger antar jeg at det er noe de må gjøre. De må jo lage spenning ut av det også.

Finnes det en spesiell karakter, enten av de som er med nå, eller som har vært med tidligere som du har kjent deg ekstra godt igjen i?
– Jeg kom jo som du sikkert vet ut av skapet i sommer. Så karakteren Måne har jo selvsagt vært en karakter som jeg har kjent meg utrolig godt igjen i. Dette med hvor vanskelig det faktisk er å tørre å si det til folk også videre. Så må nok si Måne.

Hvem savner du mest av de som har vært med før?
– Savner jo selvsagt Runa for hun var så omsorgsfull og snill. Men jeg vil også si at jeg savner Måne litt selv om han kunne være irriterende. Andre jeg savner er Benedicte, Ninni og Alexandra av de jeg kommer på akkurat nå.


Nyhetssak fra Tv2s 20-årsjubileum i Bergen.
© Foto: Tv2.

Har du noen gang vært betatt av noen i serien? Er det noen av karakterene du rett og slett skulle ønske du var kjæreste med?
– Har jo selvsagt vært betatt av noen av karakterene der inne. Før jeg innså at jeg er homofil så hadde jeg jo ett lite crush på Runa, men vet jo aldri om det var ekte. Ellers vil jeg jeg si at Stellan virket som en utrolig søt og koselig gutt når han var med. Av de som er med nå er jeg ikke så utrolig betatt av noen akkurat nå, men kanskje i fremtiden? Hvem vet?

Som alt annet så har også Cæsar en del “haters”. Har du noen gang fått noen kommentarer som ikke har vært like positive? Har du blitt ertet av noen fordi du er så åpen om at du liker serien?
– Ja, det har jo selvsagt blitt litt av det. Har jo fått kommentarer på det liksom, men jeg er en sånn person som prøver så godt jeg kan å respektere andres meninger. Jeg vet at Hotel Cæsar har haters. Og det er selvsagt utrolig trist, men alle har jo forskjellige meninger. Det at jeg har blitt litt “erta” for at jeg ser på Hotel Cæsar bryr jeg meg egentlig ikke så mye om. Jeg må da få se hva jeg vil uten at folk skal drive å erte sånn, men dessverre er ikke dagens samfunn slik..

Tenk deg at du en gang får full makt for en hel sesong. Du kan bestemme absolutt alt. Hvordan ville den sesongen blitt?
– Det var et utrolig vanskelig spørsmål, men jeg ville vel prøvd å ikke gjort for store endringer. Jeg ville nok lagt inn litt mer drama kanskje, men tror ikke det hadde blitt så utrolig store endringer. Det hadde vært en utrolig gøy oppgave å få da, men det hadde nok vært et utrolig stort ansvar.


Her fikk Ole Johannes og resten av Cæsar-bloggerne møte seriens produsent Arne Berggren.
© Foto: Ann Kristin Andreassen.


Her et møte med “Monika”, spilt av Hilde Lyrån.
© Foto: Ann Kristin Andreassen.

Er det noen skuespillere eller andre kjente fjes som enda ikke har vært med, men som du kunne tenkt deg å se i Hotel Cæsar en eller annen gang?
– Hadde vært kult å kanskje se Troye Sivan i Hotel Cæsar. Tror ikke det er så mange som vet hvem han er, men han virker som en utrolig kul person som det hadde vært kult om hadde hatt en rolle i Hotel Cæsar. Men det er jo mange her i Norge som kunne fått rolle eller gjesterolle også. Som Stian Blipp hadde vært kult, eller Ane Dahl Torp. Det er ihvertfall de jeg kommer på nå.

Kim Daniel Sannes, bedre kjent som Storm er for tiden med på Skal Vi Danse. Er det noe du følger med på, hvordan synes du i såfall Kim har greid seg hittil, og hvordan tror du han vil klare seg videre?
– Jeg følger ikke med på selve Skal vi Danse, men har jo sett litt og sånn. Og jeg ser jo på hans danser. Jeg synes Kim Daniel har greid seg kjempebra til nå. Det virker som at han er en av favorittene også så det ser lyst ut. Og jeg synes han er kjempeflink til å danse jeg da så energisk som han er.


Ole Johannes her med “Storm” spilt av Kim Daniel Sannes som også er aktuell i Skal Vi Danse nå.
© Foto: Ann Kristin Andreassen.

Den 24. oktober fyller Cæsar 15 år. Hvordan skal du feire den dagen?
– Nå er jo den dagen en vanlig hverdag som for øvrig er utrolig travel for meg med tanke på at jeg er med å styre skolefoto dette året. Men jeg skal mest sannsynlig spise kake og se den aller første episoden. Hovedfeiringen blir for min del den 19. Oktober på åpen dag.


Ole Johannes prøvesitter kontorstolen til “Eva”.
© Foto: Ann Kristin Andreassen.

Helt til slutt. Hvor lenge tror du Hotel Cæsar vil fortsette?
– Nå er det jo ikke så mye som tyder på at Hotel Cæsar er nær sin siste episode enda. Enda godt er det. Men jeg tror Hotel Cæsar ihvertfall holder på frem til 2016, for da går avtalen med Tv2 ut. Men jeg håper selvsagt det blir skrevet ny avtale slik at vi får nye episoder av Hotel Cæsar i 15 år til. Men man vet aldri. Tv-verdenen som den er idag er at det kommer nye konsepter og tv kanaler hele tiden, så alt kan skje.



Takk Ole Johannes for at du ville stille opp på dette intervjuet!
Bloggen hans er virkelig verdt å ta turen innom om man har en interesse for Cæsar.

Bloggen hans kan man besøke ved å klikke her!

Vi reblogges!

Videointervju med lillesøster

Hittil har vel familien min vært svært fraværende i mitt mørke bloggunivers.
Men bare så det er sagt – De finns!

Man skulle vel helst håpet på at jeg er en engangsoppfinnelse, en eneste robot eller noe som ble laget på en forskrudd, morbid fabrikk i Japan (der alt kommer fra), men nei.. Jeg er dessverre et menneske av kjøtt og blod. Og jeg har også familie, noe som tilsier at jeg “deler” mitt blod med andre, hehe..

Jeg tenkte at jeg i slutten av uken skulle presentere dere for min søster. Dere har så smått sett noen bilder av henne tidligere, nå får dere henne i levende bilder da jeg har gjort et lite intervju for at dere skal bli bedre kjent med min eneste søster. Hehe.

Se mitt videointervju med søss her:

Og her har dere som eventuelt er interessert bloggen hennes:
deepcomatose.blogg.no

Rock`n roll bitches!

Vi reblogges!

Ann Kristin Rokkones: – That`s only one captain in the world..

Da var det omsider klart for meg til å legge ut et intervju jeg gjorde for noen få timer siden i natt/kveld.
Denne gangen har jeg intervjuet min lokalnære venninne Ann Kristin. Hun er utvilsomt storfan av Johnny Depp, da spesiellt captain Jack Sparrow, noe som vil komme nokså tydelig frem enkelte steder i intervjuet.

Uten mye videre introduksjon så er dette en venn jeg har kjent til siden vi gikk på barneskolen sammen.
Og her har dere altså det ferske intervjuet, som jeg må ta noe selvkritikk for at det ble noe tynt og kanskje en del uintresangt da jeg ikke hadde laget noen konkrete spørsmål på forhånd. Kort sagt et impuls”intervju”.

Ja, det var visst jeg som blogget om at man skal prioritere kvalitet fremfor kvantitet, kanskje burde tenke mer på det fremfor å skrive det. Uansett, her har dere intervjuet:

Ønsker alle en god mandag!

Vanity: – Porno skal være porno!

Akkurat som Fantomet og meg selv så har også pene, smarte, harde, råe, rettferdige og mystiske kvinner mange navn.
Dagens intervjuobjekt er blant annet kjent som Vanity, TrophyWife og KinkyDiva for å nevne noe.

Da jeg spurte henne om det var noe spesielt jeg skulle skrive i denne introduksjonen fikk jeg lov til å styre med det selv, men hintet til at død over janteloven kunne være en rød tråd.

Derfor skal vi legge janteloven under grus, den skal sendes med første bud rett ned til helvete!
Og samtidig skal jeg ærlig og usensurert fortelle litt om hvorfor jeg sårt og gjerne ville intervjue denne superdama av en unektelig sexy Gudinne! Selv om introduksjon ikke er spesielt nødvendig med tanke på resten av intervjuet.


© Bildet er tatt av Lars Boyesen.

For meg er “Vanity” blant annet felles venninne og bekjent av Lisa (klikk her for å se mitt intervju med Lisa fra tidligere i år) bak nettbutikken black-widow.org. “Vanity” kjøper nemlig løshåret sitt derifra, og hun laget for en kort stund siden en veldig god videoblogg hvor hun snakket litt om håret fra Lisa sin butikk.

Tidligere hadde jeg i år sett “Vanity” i sesong 2 av Trekant på Nrk, hvor hun var med i episode 6; “Hvor sexy er porno”, da som ekspert der hun ble intervjuet av programleder Even Jørs som hun blant annet fikk tatt forskjellige erotiske bilder av med en annen modell.

Men nå syns jeg introduksjonen begynner å holde, så da kaster jeg dere rett inn i det rykende ferske, tette og ærlige intervjuet med den skjønne alt-mulig-dronningen vår!



© Bildet er tatt av Lars Boyesen.

Du har i flere år jobbet i den erotiske bransjen, hvordan startet den karrieren. Hvor lenge har du vært interessert i erotikk?
– Erotikk er vel noe man blir interessert i fra den dagen man våkner seksuelt. Jeg ble tidlig fascinert av datidens skjønnhetsideal, og Playboy og Penthouse virket forlokkende på meg, jeg ønsket å se ut som damene i de bladene. Det var softere og mer glamorøst på den tiden, mer glossy, og ikke Photoshoppet på samme måte som i dag. Karrieren min startet på 90-tallet, først som modell, deretter som redaktør for et av Norges største erotiske magasiner, og deretter igjen som fotograf og webmaster/gründer for en av Norges mest kjente modellsider for fetisj-jenter. I dag jobber jeg fortsatt som fotograf for blant annet Aktuell Rapport, jeg tror at når du har vært noen år i denne bransjen (for min del nå snart 18 år) så er det vanskelig å legge det på hylla.

Har du møtt mye motgang på veien? Hatt mye å gjøre med foreksempel artigkvinnene i Ottar?
– Her skulle jeg gladelig gjerne delt noen saftige historier, men motgang og Ottar har jeg hatt lite med å gjøre. Har hatt noen små enkeltepisoder her og der, folk som roper “hore” etter meg på gata og sånt piss. Ottar klaget ofte på bladet jeg laget, men aldri direkte til meg.

Hvordan har dine nærmeste av familie og venner reagert på dine valg oppover årene?
– Overraskende bra! Det er folk som IKKE kjenner meg og min familie og venner som reagerer sterkest, mine nærmeste VET jo hvordan jeg er, at jeg har bein i nesa, er intelligent, har integritet og ikke lar meg pirke på nesa. Hadde jeg vært veldig ung og hadde hatt et lavt selvbilde den gangen kunne jeg fort blitt et “offer” i denne bransjen, men grunnet den jeg er har familien min aldri vært bekymret. Anniken gjør det hun vil, og det beste man kan gjøre er å holde kjeft, det har mine foreldre skjønt for lenge siden. De har i hvertfall ikke vært særlig bekymret.

Alle har en fetish, eller flere. Hva er det som tenner deg mest?
– Helt andre ting enn det folk flest tror. Selv om jeg liker å kle meg sexy i korsetter, netting, high heels etc, så er det ikke noe jeg tenner på, jeg bare føler meg lekker i det! Selv tenner jeg på Menn med stor M! Maskuline, eldre Menn med pondus (jeg tenner på litt polstring, vaskebrett og sixpack har aldri vært min greie) og litt stort ego! Hellstrøm er Norges deiligste Mann, bortsett fra kjæresten min såklart, som er trønder vel og merke, og også jobber med mat OG har pondus, hehe.wink Lidenskap for mat, vin og sex står høyt i kurs hos meg!


© Dette bildet er tatt av Anniken selv, altså selvportrett!

Tidligere i år la jeg ut et nakenbilde av meg selv her på bloggen, uten sensur. Du har jo selv sett det innlegget. Temaet var at folk helst er mer negative til sex og nakenhet fremfor foreksempel vold i media. Leserne beviste også min påstand da en del av de raste mot innlegget, men da jeg noen dager før la ut blodige voldsbilder, var reaksjonene svært fraværende. Hva tenker du om det?
– Dette er argumentasjon vi i denne bransjen har brukt i alle år, hvorfor er vold greit, mens sex ikke er det? Det er et godt spørsmål! Og det finnes hundrevis av nyanser, det er et kompleks spørsmål med potensielt like komplekse svar, som fort kan bli en avhandling. Rent sort/hvitt så gir svaret seg selv, sex er intimt, mens vold kan man ta avstand til, det er ikke noe man nødvendigvis identifiserer seg meg, og havner ergo raskt over i fantasiens verden.

Sex, derimot, er noe som berører alle, uansett alder, legning, oppvekst osv, og vil alltid være et sårbart tema, spesielt for de som har issues, og det er mange! Å få kastet et nakenbilde i fleisen når du minst venter det kan vekke ganske kraftige reaksjoner, mens vold har dessverre blitt en så naturlig del av hverdagen at vi ikke reagerer nevneverdig på det. Rent intellektuelt er nok de aller fleste enige om at sex er vakkert og naturlig og burde være en grei sak å snakke om offentlig, men i praksis treffer det nok litt for mange ømme punkter hos veldig mange.

Personlig mener jeg nok at porno skal være porno, ergo skal det ikke trøkkes opp i trynet på mindreårige eller folk som ikke er interessert, men da skal vi også respekteres for at vi har vår arena, og at vi bruker denne – og at de som da ikke er interesserte ikke blander seg (les: Ottar). Porno skal kunne oppsøkes, men man skal slippe å få det presset på seg om man finner det ubehagelig. Forøvrig burde samme regel gjelde for skattemyndighetene.

Hva telles mest for deg i senga med en annen mann, størrelsen eller noe annet?
– Lidenskap! Tilstedeværelse! Ikke noe er mer sexy enn en Mann som kan se deg inn i øynene når han kommer! En Mann som ikke er redd for å være seg selv, som ikke kaster bort energi på komplekser eller teknikker, men bare er hundre prosent kåt og deilig! Jeg har heldigvis en sånn Mann… Forresten er det viktig at han er god til å kline.


© Bildet er tatt av Lars Boyesen.


© Bildet er tatt av Lars Boyesen.

Dersom du skulle gjenoppstå som et dyr etter din død, hva ville du vært i ditt neste liv, og hvorfor?
– Tja… Si det? Nå tror jeg ikke mennesker gjenoppstår som dyr, men om jeg skulle velge så må jeg jo si katt! Da hadde jeg vært konstant forelsket i meg selv fordi jeg var så søt! Og myk! Og pusete!

Dersom jeg ga deg en koffert med 100 millioner norske kroner, hva ville du brukt dem på?
– Betalt ned gjeld. Men da sitter jeg fortsatt igjen med 99 millioner. Jeg hadde først sørget for å gjøre det maksimalt bra for meg selv og mine nærmeste, deretter hadde jeg satt en pen sum på sparekonto, investert i eget firma og ansatt kreative og dyktige mennesker, og til slutt gitt en pen sum til diverse veldedige formål. Men aller aller første jeg hadde gjort er nok å dra på shopping med påfølgende gourmetmiddag og masse Champagne! Det er ikke hver dag man mottar en koffert med hundre millioner, det måtte jo blitt feiret på et vis. Folk som påstår at lykke ikke kan kjøpes for penger har aldri hatt økonomiske problemer og lever på en rosa løgn!

Hvem er dine tre største forbilder?
– Oi, sannelig om jeg vet! Det kommer litt an på, men umiddelbart er jeg fristet til å si Nigella Lawson, Sarah Brightman og Madonna å Meryl Streep på delt tredjeplass. Hellstrøm og Gordon Ramsay er ikke forbilder, de er mer sikleobjekter.

På bloggen din har du til tider en del forskjellige, og etter min mening gode, varme budskap. Hvis du skulle delt ut kun et budskap til hele verden, hva ville det vært?
– Enkelt: Vær den forandringen du ønsker å se i verden. En klok og ikke helt ukjent mann ved navn Gandhi står bak dette budskapet.


© Bildet er tatt av Lars Boyesen.


© Bildet er tatt av Lars Boyesen.

Har du noen skumle skjelleter eller mørke hemmeligheter som du ikke har nevnt til så mange før, som du tørr å legge litt lys på her og nå?
– Hehe… Mitt liv har vel vært såpass offisielt og drøyt at det neppe er noe mer å legge til, i hvertfall ikke som tåler dagens lys – det er klart vi alle har skjeletter i skapet, men jeg tror mine skal fortsette å være der, de er ikke særlig pene.

Dersom noen skulle skjemme deg himmelsk vekk med den beste mat og drikke som finnes, hva skulle stått på menyen?
– Åhh, snakk om å treffe da! Jeg er matelsker av rang! Alt som dufter og smaker av trøfler setter meg fullstendig ut av spill, men jeg elsker så utrolig mye mat at jeg ikke klarer å velge. Rene, friske, oppriktige råvarer tilberedt med kjærlighet og lidenskap, da kan det ikke gå galt. Jeg elsker sushi, men det har blitt hverdagsmat, så jeg tror kanskje jeg går for en klassiker i form av østers og Champagne! Jeg brukte litt tid på å like østers, men etter at jeg lærte å spise de ordentlig har jeg blitt hekta! Dessverre er dette en dyr fornøyelse, så derfor blir det en sjelden og luksuriøs opplevelse. Mmm, jo, jeg går for det.


© Bildet er tatt av Lars Boyesen.

Som sagt så skriver du selv egen blogg, men hvor god er du på å eventuelt følge med på andres blogger? Har du ofret mange øyeblikk på f.eks min blogg?
– Er alt for dårlig, dessverre! Jeg er en periode-bloggleser! Kan sette meg ned en dag og lese masse innlegg fra et par blogger, men så kan det gå både en og tre uker før jeg tar meg sammen og leser igjen. Dette er av den enkle grunn at når jeg først setter meg ned og leser så blir jeg engasjert, men det stjeler alt for mye av tiden min, så jeg har rett og slett ikke ressurser til å lese alle bloggene jeg gjerne vil følge med på. Jeg har lest en del av dine innlegg, men har ikke kommet meg gjennom alle enda – og å kommentere er jeg heller ikke særlig god på, notis til meg selv der… Takk for påminnelsen.

Har du noen religiøse tilknytninger eller meninger?
– Rom for tolkning her. Jeg tror på Gud, men jeg er ikke kristen og jeg er ikke religiøs. Jeg tror på Gud som noe større enn oss, på en universell intelligens som vi alle er en del av, fragmenter av. Jeg prakker dog ikke livssynet mitt på andre, og forventer at andre ikke gjør det mot meg heller. Jeg diskuterer ikke troen min med andre, det er sånn det blir krig. Jeg tror på det jeg tror, og min tro er logisk og virkelig for meg, men jeg er forsiktig med å gå ut med ytringer ala “alt har en mening” offisielt, fordi det kan støte folk som sliter, og hensyn til andre mennesker er viktigere enn å fremme egne meninger. Det går an å bruke sunt vett og folkeskikk uansett hva man tror på. Så kan jeg sitte i min egen lille boble og snakke med engler, alver og ymse skrømt – det plager i hvertfall ingen andre!

Til slutt vil jeg avslutte med et lite random spørsmål som kommer fra bestevenninna mi. Hvilke eyelinere bruker du?
– Haha! For øyeblikket bruker jeg Laura Mercier’s cake eyeliner, men jeg har sverget til Chanel i alle år, men den har gått ut av produksjon nå.


© Bildet er tatt av Lars Boyesen.


Supertakk til “Vanity” som tok seg tid til å stille opp på dette intervjuet!
Vi til slutt råde dere alle til å titte innom bloggen hennes trophywife.no.

Mens jeg først er inne på TrophyWife-bloggen hennes, har jeg noe å innrømme. “Vanity” er den første dama i hele verden som har skrevet om Justin Bieber på en måte som har gjort at jeg har vært helt enig i henne, når det har vært skrevet på en positiv måte om han. Dere vet jo hvor krass og negativ jeg har skrevet om han her inne tidligere, vel “Vanity” er den første i hele verden som har fått meg til å tenke i andre baner, hvilket som kan bekrefte at hun er en gudinne.

Noe som igjen setter meg på tanken å fortelle dere om en annen nettside hun også skriver på. Gudinne.no er for dere som ikke vet det enda, ikke en religiøs fanatiker-side, men en nettside om blant annet skjønnhet, mote, shopping, kultur (som f.eks bøker, film, tv osv), og, ja. Kort fortalt litt av hvert!

Alle har sine Gudinner rundt om kring i verden, “Vanity” er en av mine!

Vi reblogges!

Gnoomy Gnom: – Hvorfor er voldtektsbølgen mindre viktig enn hva folk putter i egen kropp?

I en verden hvor så mange kjedelige og dels uviktige kjendiser blir intervjuet, og hvor nokså kjedelige hverdagsfolk blir intervjuet av lokalavisa finnes det i alle fall en person som vet å finne de virkelige spennende menneskene. I alle fall følge han selv. Jeg har nettopp “kommet over” en nokså kortvokst, litt morbid og veldig interesang sjel som kaller seg for Gnoomy Gnom. På fritiden driver hun blant annet med skriverier, maling og, hold dere fast. Snusbaking!

Så nå sier resten seg selv. Jeg måtte få til et intervju!




Klovnen Thorvald (laget av Lillith Doll) og Gnoomy!
© Bildet tilhører Gnoomy Gnom.

Først av alt, hvor kommer navnet Gnoomy Gnom fra?

– Gnoomy, Gnom, Gnomen og Ingnomen er kosenavn bestekompisen min har gitt meg. Sånn siden jeg ikke er store dama. 157,5 cm har jeg klart å strekke meg over bakken.

Har du et religiøst ståsted? Tror du på noen Guder?
– Nei. Er imot organisert religion, da det stort sett går på å undertrykke menneskets natur. Jeg er åpen for at det er mer mellom himmel og jord enn det vi vet pr i dag, men guder og religioner blir for dumt i mine øyne.

Hva lever du for akkurat nå? Har du noen spesielle hobbyer og interesser?
– Jeg skriver mye. Vil gjerne kunne leve av det etterhvert. Maler en del gjør jeg også. Er veldig glad i hunder, men har dessverre ingen selv for øyeblikket.  Er veldig filosofisk anlagt, og elsker å undre meg over ting, og sette spørsmål ved så og si alt.

Trener også Krav Maga. Krav Maga er et kampsystem som ble startet på 40-tallet og ble brukt i det Israelske militæret. Det er vel det mest brutale man kan trene i Norge tror jeg. Det er rent selvforsvar, hvor fokus er å uskaddeliggjøre motstander fortest mulig, og så komme seg vekk derfra. Det er ingen som går kamper i KM, da det ville bli svært korte kamper, med store personskader for utøverne.

For å si det sånn: det første vi lærte da jeg begynte på KM var ballespark med kne!
Men det er kjempemorsomt, og det har ikke vært en bra trening om man ikke er full av blåmerker etterpå. KM er ikke for de som er fintfølende overfor smerte! Men det gir en utrolig god selvfølelse, og det er utrolig bra trening. Og så gjør det verden litt tryggere når jeg er ute i byen alene på natta. Greit å vite hvordan man kan passe på seg selv.

Når du maler og skriver, går det da i et mer spesielt tema?
– Er veldig glad i monstre og wierde greier når jeg maler. Og gjerne også bare å klisse på med maling uten mål og mening til det plutselig åpenbarer seg hva som bor i lerretet.

Jeg skriver om mye rart. Alt ifra små søte historier, til skumle noveller, samfunnskritiske kronikker mm. Har foreløpig ikke turt å gi ut noe, er forferdelig kritisk til hva jeg vil gi ut. Men skal jeg leve av det, må jeg nok jobbe litt med selvkritikken. Driver på med et bokprosjekt nå. Første gang jeg prøver meg på å skrive en bok. Det er veldig spennende!


© Bildet tilhører Gnoomy Gnom.

Det nærmer seg Halloween. Betyr Halloween noe spesielt for deg, og har du lagt noen planer for i år?
– Halloween syns jeg er en kjempefin anledning til å kle seg ut, og være litt skummel. Selv om man selvfølgelig kan gjøre det hvilken som helst dag, men på halloween blir det jo mer stemning for det. Jeg bodde noen år i statene da jeg var liten sneip, og der var det å kle seg ut, og dra rundt fra hus til hus for trick or treat. Husker jeg syns det var kjempemoro.

Har ikke lagt planer ennå. Er litt for flink til å utsette slikt til siste liten. Men har jo begynt å tenke litt på kostyme da.
Tar det litt som det kommer. Det gjør jeg med det meste.

Dersom noen hadde gjort noe veldig grusomt mot en av dine absolutt nærmeste, noe som vedkommende har måtte slitt med hele livet. Hvor mye hadde du brydd deg om det norske rettsvesenet dersom gjerningspersonen fikk en svært mild straff, noe som dessverre ikke er uvanlig i Norge i dag? Er du en person som kunne hevnet deg for andre?
– Nå er jeg svært lite voldelig anlagt av meg, så jeg kunne nok ikke gjort noe slikt. Men det er jo mange måter å hevne seg på. Rettsvesenet er en vits sånn som det er i dag. Det er så mye feilprioriteringer og holdninger hos både rettsvesen og politi, at jeg blir kvalm.

Har irritert meg grønn på politiet i Oslo sentrum. De løper etter gatenarkomane og er veldig ivrig på å arrestere småunger bare fordi de har røykt hasj. Samtidig har vi hatt en voldtektsbølge fra helvete, og folk blir ranet og slått ned. Hvorfor er det mindre viktig enn hva folk putter i sin egen kropp?

Har hatt flere i min omgangskrets som har fått ødelagt livet sitt av overivrig politi som trakasserer dem, og bøtelegger og fengsler dem for bagateller. Sånt følger en hele livet, og det blir f.eks vanskelig å få jobb. Og man havner gjerne i miljøer man ikke ville havnet i om man ikke hadde blitt fengslet. Samtidig har flere jenter jeg kjenner blitt møtt med en fullstendig nedlatende holdning fra politiet, og de fleste sakene der blir henlagt.

 

Her for en stund tilbake ble jeg stoppet av politiet som mente jeg hadde røyket hasj, fordi jeg hadde kastet en sneip på bakken og begynt å gå samtidig som de parkerte. De heiv seg ut av bilen og skrek “vis hendene dine!” De lyste meg i øynene med lommelykt, og skulle ta en sånn “følg fingeren-test”.
Jeg fikk etterhvert gå, men det provoserte meg at de brukte ressurser på det.

Jeg kastet en sneip på bakken…. Det skjedde sikkert noe verre i byen de kunne brukt tiden sin på.

Uansett, jeg syns ikke de kan skrike om at de ikke har nok ressurser, når ressursene de faktisk har går til sånne idiotiske småting.


© Bildet tilhører Gnoomy Gnom.


Jeg tror du er den første personen jeg vet av som driver med snusbaking. Hvor viktig del av livet ditt er snus?

– Haha! Stemmer det. Eneste andre jeg kjenner som baker snus, er typen til mamma, og han begynte etter meg.
Jeg syns alltid at snus var ekle greier, men så ble jeg jo sammen med et mannfolk da… Og det var 20 minusgrader ute, og ikke lov å røyke inne. And i loooove my nicotine! Så han klarte å overtale meg til å prøve da. Jeg syns snus er en veldig fin måte å få i seg nikotin på. Det ser kanskje ikke så pent ut, men det gir hverken røykhoste eller vondt i halsen.
 

Jeg begynte å lage min egen snus i 2009 om jeg ikke husker helt feil.
Det er moro, og veldig økonomisk. Og det er alltid like moro å se uttrykket på folk når jeg sier at jeg lager min egen snus!

Jeg pleier å lage 2,5kg i slengen… Men det varer jo i evigheter da. Vanskelig å si hvor mange kilo det har blitt totalt, men det er en god del!


© Bildet tilhører Gnoomy Gnom.

De fleste av oss har en form for fobi, eller frykt i livet. Noen ytterst få sier at de ikke er redd noe. Hva er du er mest redd for?
– Hmmm… Jeg er veldig dårlig venn med høyder. Kroppen stivner helt bare noen få meter over bakken. Og så syns jeg barn er noe av det skumleste i verden.

Jeg har vokst opp uten små barn rundt meg, så jeg vet virkelig ikke hvordan man forholder seg til de. Og så er det det at de ser ut som levende babydukker… Og babydukker har frika meg ut helt siden jeg var pitteliten. Jeg ser ikke hvorfor folk syns de er søte i det hele tatt!

Ser du mye film, hører du mye på musikk? Hva går det mest i?
– Jeg digger zombiefilmer, splattere og alt i den gata der. Gamle b-filmer og slikt er også fett. Noen dokumentarer går selvfølgelig med innimellom også. Fantasy, vampyrer, og generelt ting som tilhører overnaturlige greier er for meg en god grunn til å se en film. Men ikke be meg om å se en romantisk komedie.. Da ler jeg bare stygt!

Musikk er veldig varierende, og jeg er kjempedårlig på sjangere. Men i det siste har det gått mye i Hank 3, 16 Horsepower, Satan’s Pilgrims, Depeche Mode, Queens of the Stone Age, Tom Waits, Anaal Nathrakh og til og med litt Ladytron. Som sagt… Varierende.

Har du gjort deg opp noen tanker om døden?
– Veldig mange tanker. I løpet av de siste to årene har jeg mistet mange nære, både venner og familie, så det blir jo selvfølgelig mye filosofering rundt temaet. Det som er rart/fascinerende er at jeg har følt at de som har dødd fortsatt er rundt meg. Jeg kan ikke uttale meg om det er virkelig eller ikke, for det er ikke så viktig for meg, så lenge det gjør at sorgen og savnet blir enklere å takle.

Jeg liker tanken på at det er noe etter at vi dør. Er jo ganske spennende å leve, og det ville jo være dumt om døden skulle være siste stopp. Jeg syns ideen om himmel og helvete er ufattelig barnslig og tullete. Derimot liker jeg ideen om reinkarnasjon. Det hadde vært artig om det stemte.


© Bildet tilhører Gnoomy Gnom.

Dersom du kunne tatt fullstendig over verden for en hel uke, hva hadde du brukt din makt til?
– Jeg ville nok gjort menneskerasen litt mer vennlig innstilt til hverandre. Og fjernet behovet en del folk har om å ha kontroll over hverandre. Jeg ville gjort vintrene kortere og med mindre slaps, funnet opp en måte å teleportere på så vi slipper å bruke tid på å dra steder, og selvfølgelig ordne ubegrensede mengder sjokolade til folket!

Jeg ville innført kardemommeloven. Det er den eneste loven man egentlig trenger.
For mange lover og regler fører bare til en fordumming av folket, og fjerner evnen til å tenke selv.

Hva mener du om mobbing? Har du selv blitt mobbet?
– Jeg ble mobbet på skolen ja. Man skal helst ikke være for annerledes når man vokser opp på bygda. Jeg syns mobbing er patetisk. Har man et problem med noen kan man ta det med en gang. Gjøre opp og bli ferdig med det. Å gå og hakke på folk over tid er unødvendig, feigt og slemt.


© Bildet tilhører Gnoomy Gnom.

Du skrev tidligere at du elsker zombier og overnaturlige ting. Hva slags forhold har du til vampyrer? Og hva mener du om dagens fremstilling av vampyrer mot slik det var før?
– Tenker du på Twilight nå? Hahaha! Det er bare trist. Led meg faktisk gjennom filmene bare fordi jeg ville se hvor tragisk det var.. Det var verre enn jeg kunne forestille meg, og jeg har en livlig fantasi!

Bøkene til Anne Rice spilte en stor rolle tidlig i tenårene, og jeg liker de fortsatt selv om det er en stund siden jeg leste de.
Vampyrer skal suge blod, ikke glitre! Hvordan i helvete kom de på noe så dust! Greit at en del vampyrer kan grense til det homoerotiske i blandt, men det får da være grenser!

Ooo, av nyere greier, så har jeg fulgt med på True Blood. Kjempesøt serie!

Tenk deg at du fikk bruke voodoo-magi mot en kjent person! Hvem ville du brukt voodoo på, og hvordan ville du behandlet vedkommende?
– En kjent person… Det må jo bli en politiker i såfall! Kunne nok tenke meg å stikke noen nåler i en voodoo-dukke av flesteparten av den rød-grønne regjeringen! Ubrukelige mennesker som skal styre over oss, uten å ta hensyn til hva befolkningen faktisk vil.

Folk som bare bruker tiden på å komme med nye forbud og regler som er så unødvendige, syns jeg ikke er i stand til å styre landet vårt. Hvor ble det av menneskets rett til å bestemme selv? Til å ta egne valg, og ikke måtte ha en million regler å forholde seg til? Hvorfor skal man ha lover som går direkte på privatlivets fred? Kan de ikke heller komme med tiltak som gjør at folk vil være bedre mennesker, istedenfor å forby alt som potensielt er skadelig. Folk må få lov til å gjøre som de vil med livet sitt.


© Bildet tilhører Gnoomy Gnom.

Dersom du kunne giftet deg med en morbid skapning? Hva eller hvem ville du inngått giftemål med da?
– Hva med Eric i True Blood? Han er nam! Er ikke så veldig på giftemål skaljeg innrømme!
Eventuelt Cthulhu, men han hadde kasnkje blitt litt stor? Søt er han ihvertfall!


Tusen takk Gnoomy for at du ville stille opp på dette intervjuet! ^^
Ønsker alle sammen en strålende helg videre. Bare kødda, ikke alle. Men noen få av dere!
Vi reblogges!

På talefot med norgesmester i gullsmedarbeid Lise Engdal og tegneserieskaper Bård Lilleøien!

Hun er norgesmester i gullsmedarbeid, han har en fantasi av gull til å skape tegneserier.
Norgesmesteren Lise Engdal og tegneserieskaperen Bård Lilleøien er parret som jeg har tatt meg en prat med.

3. februar 2011 ble Lise kåret til norgesmester i gullsmedarbeid mens hun enda gikk Setesdal videregående skole i Valle, og hun mottok gratulasjon både fra Valles ordfører, og varaordfører. Lise kommer opprinnelig fra Oppdal, men bor inntil videre i Oslo.

Bård Lilleøien er for folk flest mest kjent for tegneserien Sagaen om Dadaph Serraph. Tegneserien har også vært gjesteserie i Dagbladet en periode i 2009. Serien har også vært trykt i humorantologien FLEIP, samt flere egne utgivelser.
Serien kan også leses på nettserier.no, ved å klikke her!

I tillegg til at Lise og Bård begge har til felles å ha nådd et godt stykke med sine hobbyer og jobber, har de også en felles galskap for spill og 80-tallet. Apropos spill, Lise har merket seg for livet når det kommer til nettopp det!

Så skulle det fortsatt være noe tvil om dette gullparret liker Nintendo, ja så er du enten blind.. Eller retarded!

Skal forresten på tampen rådføre dere til å sjekke ut bloggene deres.
Lises blogg kan dere finne ved å klikke her, og Bårds blogg finner dere her!

Ønsker alle mine lesere og bloggslaver en jævla bra mandag!
Vi reblogges!

Ridder7NO feat. Aylar Von Kuklinski

En bloggåre som meg er alltid ute etter nytt inspirerende blod for å holde bloggmenneske i meg selv oppe.
Jeg liker å følge med på gjerne litt sære mennesker, og ikke alle trenger å være morbide, køllsvarte satanistemoer.

Så klart, de fleste jeg jeg følger med på og beundrer er for folk flest veldig dyster, mørk og kan også virke skremmende.
Det finnes likevel noen unntak, selv for den sløve hjernemassen til onkel KUKlinski.

For kort tid siden kom jeg med et tilfelle over en artig video, som var gjort på norsk. Jeg husker ikke hva jeg søkte på for å finne det jeg fant, men det jeg fant var i alle fall en video på 2-3 minutter, med mange korte 2-sekundersklipp, der jeg så en fyr med Fredrikstad-lignende dialekt som egentlig ikke sa så mye viktig, men mer randomme ting, slik som ungdommen liker. Hehe.

Det tok meg ikke mange dagene før jeg fant ut hva hans navn er, noe som endte med at jeg la han til på Facebook.
Han godkjente meg. Noen dager etter det igjen ble hans hobby på Youtube gjort om til JOBB på Youtube.
Fyren har oppnådd såpass god aktivitet på profilen sin, til at Youtube nå har gitt han som jobb å lage videoer for dem.
Kort fortalt, han kan sitte i sofaen og spise potetgull, forså å bare filme det, og igjen tjene penger på at folk klikker innpå den videoen hvor han eventuelt måtte finne på å gjøre det. Genialt!!

Jeg har rett og slett så sans for dette artige Fredrikstad-geniet, at jeg har fått gjøre et intervju med han.
På video til og med. Intervjuet fikset vi på følgende måte:
1. Jeg sendte han alle spørsmålene på mail.
2. Han spilte inn en video hvor han svarte på spørsmålene.
3. Han sendte meg deretter videoen med svarene.
4. Jeg spilte inn min del hvor jeg leste spørsmålene jeg hadde skrevet.
5. Jeg redigerte og klipte sammen våre to videoer.
6. Jeg har herved delt og lagt ut videoen så dere kan få sett intervjuet nå! 🙂

God fornøyelse!

Hva synes dere?
Anbefaler ALLE å gå innpå Youtube-kanalen til Ridder7NO. Der finner dere mye variert.
Alt fra informative, tekniske nerdevideoer, til helt randomme tulle videoer! Og noe midt i mellom!
Med eller uten mening, UTFORSK!

Vi reblogges!

Ida Marie Bredvold: – Vær der for den enkelte, ikke still spørsmål!

På facebook har jeg en del venner i forskjellige sjangre. Det er ikke bevist eller ubevist, det er bare blitt sånn. For en stund siden så jeg en reportasje på tv2-nyhetene som handlet om mobbing. I den reportasjen ble den unge jenta Ida Marie Bredvold en av de som var intervjuet, og intervjuet gjorde såpass godt inntrykk at jeg bestemte meg for å finne henne på facebook. Og med hell! I dag har jeg vært så heldig å fått et intervju med denne modige og beintøffe jenta, et intervju jeg nå vil dele med dere.


© Bilde tilhører Ida Marie Bredvold.

Hvem er du?
– Jeg er Ida Marie Bredvold, 21 år, fra Åsnes bor i Oslo på grunn av studier.

På facebook-siden din er du tydelig politisk engasjert. Hvilket parti står ditt hjerte nærmest, og hvorfor akkurat det partiet?
– FrP… Grunnen er at jeg har tro på enkelt mennesket og at det kan styre sin hverdag best selv innenfor gitte rammer. Vi er ikke like, men unike, og vi trenger vi ulike systemer og valgfrihet. Men hovedgrunnen er skolepolitikken, hvor FrP ønsker et utdanningssystem som setter enkeltindividet i sentrum.

Fremskrittspartiet sier nei til regjeringens sosialistiskeenhetsskole der alle må og skal lære akkurat det samme, og der målsettingen er at barn og unge skal tenke likt, snakke likt og oppføre seg likt. FrP ønsker mangfold og de ønsker valgfrihet, og vi vil ha et utdanningssystem der det skal lønne seg å gjøre det bra, enten elevene er teoristerke eller praktisk flinke.

Hele det norske folket kunne for en stund siden se det i tv2-nyhetene med mobbing som hovedtema. Hvor mye føler du FrP er med på å bekjempe mobbing i samfunnet i dag?
– De har null toleranse for mobbing. De aksepterer ikke mobbing, verken av lærere eller elever. De aksepterer ikke at skolene lukker øynene for mobbing, og de aksepterer ikke at foreldre blir nødt til å ta barna ut av skolen for å få stopp på mobbingen.

De ønsker også et skoleombud som skal bistå både foreldre og elever, juridisk og på andre måter.
Ha klare sansjoner for de skolene som bryter loven og ikke ser mobbingen.

Kan du fortelle litt om din mobbehistorie? Hva mobbingen gikk ut på, hva du gjorde og hvordan det til slutt endte?
– Jeg gledet meg veldig til å begynne på skolen, og var ei som ville lærer masse. Alt gikk bra i flere uker, men etter hvert ble ting annerledes. Det startet i det små, med enkle kommentarer. Den muntlige mobbingen hadde startet, men siden jeg var så ung trodde jeg dette var vanlig og sa ikke noe.

Jeg fikk også ofte kommentarer om utseendet mitt
Tiden gikk og mobberne syntes at den muntlige ikke var bra nok alene, så en dag tok mobbingen en ny vending. Mobbingen gikk over til mer voldelige handlinger ved siden av de stygge kommentarene.

Jeg trodde det var vanlig og det ble etter hvert en vane for meg, selv om jeg hadde det vondt og tøft.
Men jeg ville ikke fortelle mine foreldre om dette, for jeg ville ikke at de skulle bli lei seg. Så jeg lukket meg og holdt det for meg selv.

Ungdomsskolen, nå skulle alt bli bedre, trodde jeg. Det ble noe nytt. Jeg fikk en ny hverdag med utfrysning, blikk, baksnakking, rykter og dårlig oppførsel generelt fra medelevene. Jeg ble mer alene. Jeg hadde ingen, ingen som ville dele bord med meg eller vise seg sammen med meg. Jeg var kun god nok når det gjaldt fag. Dum som jeg var, hjalp jeg alle i håp om at ting skulle ta en ende, men når timen var over, var alt vanlig igjen. Jeg var den som ble hakket på og sett ned på. Men 3 år greide jeg og leve med dette og jeg vant! Det som skulle være 10 flotte skoleår, ble ikke som drømmen..

I dag har jeg kommet meg videre. Jeg har begynt å leve mitt liv. Jeg vet at jeg alltid vil ha sår i sjelden og at jeg vil ha problemer med å godta ting og vil ha problemer med enkelte ting som andre mener er helt naturlige.

Jeg har nå i den senere tid funnet ut hvem som er der når ting er som vanskeligst! Jeg er ikke åpen om alle mine hendelser til alle. Noen vet ingenting, andre vet noe og andre vet alt. Men det viktigste for meg er at de ser den jeg er nå!

Jeg har fått god hjelp fra venner, familie og andre. De har vært og er der, uansett! Jeg har i dag startet på min utdannelse, mitt nye liv, fullført noen drømmer og startet på andre.

Det er viktig at du finner deg selv i denne tiden, hvor alt er som tøffest og du finner din støtte rundt deg!
Det er viktig at DU aldri MISTER troen på deg selv, DU ER STERKEST!!!

© Ida holder tale under markeringen av Stopp Mobbingen!

Hvordan mener du man best kan bekjempe mobbing i samfunnet i dag?
– Det er at alle som styrer landet på nasjonalt, fylke og lokalt nivå legger politikken til siden for å vise at de har null toleranse på mobbing, vise handling og stå sammen. Hjelpe skolene i sitt arbeid for å fjerne mobbingen.

For lærer man om hvor skadelig mobbing kan være fra dag 1 så vil VELDIG mange ikke mobbe, men man MÅ lærer om ALLE typer mobbing. Ikke bare noen utvalgte man må også fokusere på forebygging og info gjennom hele året ikke bare i perioder!

Hvilken form for mobbing tror du er mest utbredt, og hva kan være grunnen til at nettopp den er det?
– Det varierer veldig fra sted til sted. Men totalt sett tror jeg den voldelige blant gutta, og utfrysningen blant jentene. Grunn… Det finnes INGEN FASIT svar i mobbing.

Hva er det beste en nær venn av et mobbeoffer kan gjøre for den som blir utsatt?
– Vær der for den enkelte. IKKE STILL spørsmål. Vær der uansett om du trøster, eller bare er der.

Hvis man som mobbeoffer føler at man ikke har noen nære venner å snakke med, og heller ikke tørr å si fra. Hva er ditt råd til de?
– Finn den personen du stoler 100% på.. Snakk med den. Uansett hvem det er, få personen til å være med deg når du snakker med foreldre/skole.

IKKE SPERR TING INNI DEG, det skader deg og gjør ting verre!

Dette spørsmålet er basert på tidligere erfaringer. Da jeg en gang ble mobbet på barne og ungdomskolen utviklet det seg til et stort behov for hevn. Hvor lurt er det å hevne seg på mobbere, og hvilken hevn bør man eventuelt unngå, og hvilken hevn kan man eventuelt ta?
– Helst ikke hevn. Hevn gjør bare vondt verre i veldig mange situasjoner.

Men selvfølgelig kan hende det er den beste løsningen der og da, men kan gjøre verre situasjon over tid.

 

Mange unge mobbeofre i dag har en drøm om å bli noe stort, forså å heve seg over mobberne sine. Noe slik som Lady Gaga, Marilyn Manson og Justin Bieber har gjort. Er det en type “hevn” som du tror funker for de som til slutt klarer det, eller kan en slik drøm være med på å gjøre den det gjelder mer deprimert ettersom det faktisk er en veldig, veldig stor drøm som de færreste oppnår?
– Sett deg dine mål, det kan være en type hevn!!! Finn deg selv. Gjør det du drømmer til virkelighet.

© Bilde tilhører Ida Marie Bredvold.

Flere mobbeoffer i verden tyr til selvskading, noen fordi de har tanker om at de fortjener det, mens andre kanskje for at de føler trøst i det. Hva er ditt synspunkt om selvskading?
– Det hjelper der og da, men kan få alvorlige konsekvenser.

Helt på tampen av intervjuet; Har du en melding til de som bedriver mobbing, og til de som blir mobbet?
– SLUTT! VI ER ALLE UNIKE OG VERDIFULLE PÅ HVER VÅR MÅTE.

Til dere som opplever mobbing.. VÆR STERKE! DERE ER IKKE ALENE! DET ER LOV Å TA KONTAKT MED FORELDRE, VENNER, NOEN DU STOLER PÅ ELLER ORGANISASJONER SOM FOR EKS. STOPP MOBBINGEN. Du kan også kontakte meg uansett om du mobber eller blir mobbet. Jeg vil lytte, hjelpe og støtte. Jeg kan også gi råd!