Jeg ser hun som har oppdaget at flere hun trodde var venner, har slettet henne fra facebook, fordi hun ikke var perfekt da hun lå med en som hun ikke visste hadde kjæreste fra før av.
Jeg ser de som utellelige som denne uken har blitt banket opp utenfor skolen av en gjeng. 10 mot 1, 10 like mot 1 unik… Han hadde kanskje ikke samme hudfarge, legning… Eller kanskje det var bare den ene meningen eller troen som gjorde han så hatet.
Vi lever i en verden, hvor det er slitsomt og risikabelt å være seg selv. Du kan miste venner på facebook… Enda verre, du kan miste de i virkeligheten. Rent bortsett fra at man mister ikke noe man aldri har hatt.
Jeg ser tåpen som bedrar èn annen. Jeg ser avskummet som har det vanskelig akkurat nå, og missbruker en annen til å høre på. Men når avskummet kommer seg opp igjen, og dagens lytter en gang vil tale om sine vonde vanskeligheter, da dukker skuffelsen opp. For det var ikke gjensidig, vennskapet gikk bare en vei. Missbruk kjenner ingen skam.
Jeg ser en verden med så mange mennesker. Så mange ensomme. Til tross for så mange mennesker på jorden, er så mange alene.
Jeg tenner et lys inni tankene mine for hvert eneste menneske på vår planet. Skulle ønske jeg kunne gjort det til et faktum, men så mange lys som det finnes mennesker og dyr, det har jeg ikke. Vi er alle like, egentlig. Vi har alle de samme følsene. Egentlig.
Ved fødselen er vi alle mennesker, uansett en eller tre føtter. Uansett, mørk eller lys hud. Uansett ikke noe, litt eller veldig, veldig mye hår… Enten du er født med pels, eller hud. Vi er alle individer. Kun samfunnet rundt oss, og oppveksten gjør at vi har skilt oss mer ut fra hverandre i ettertid.
Igjen, vi er alle på samme planet. Jeg tenner igjen et tankelys for deg, og alle de du kjenner, alle de du har kjent, og alle du skal kjenne. Jeg ønsker en verden med større samhold, mindre missbruk, mindre smerter, mindre ensomhet, mer kjærlighet, mer forståelse og respekt for alle og enhver!
Opp gjennom årene har barn fått en del trusler og skremsler fra foreldre som jeg ikke syns hører til noe sted. La oss begynne med at mange barn er glade i lek, morro og grimaser. Da jeg var mindre fikk jeg høre av min mor og mormor blant annet at jeg ikke skulle gjøre det og det med ansiktet, for da kom jeg til å bli sånn etter hvert! Det skremte meg ikke spessielt, men jeg lot likevel være tror jeg… Når man er barn er det veldig lite som skal til for at man tar foreldrene på alvor og man kan fort la seg skremme, og om man ikke lar seg skremme, så er det likevel utrolig unødvendig fra foreldrene uansett hvor spøkefulle de er.
Er det også en ting til jeg ikke liker, som jeg fremdeles hører at spessielt enkelte mødre gjør, så er det å gi sønnen eller dattera si en ørefik. Kjære mødre og fedre i inn og utland; Hva for noe godt skal det føre til? Ja, det kan godt hende at barnet har oppført seg helt uakseptabelt og at det har vært utrolig oppkjeftig mot deg/dere eller andre, men man SLÅR BARE IKKE uansett! Det er tapere som slår! Og la meg gjøre det klart, barn flest har kanskje ikke foreldrene sine som sine absolutt største idoler, i hvertfall ikke etter en viss tid, men det er likevel veldig mye barnet kopierer fra dere også. Vil dere oppdra et barn som slår? Uansett hvor fortjent det måtte være? Jeg syns at dere som mener ja, kan likegodt drite i å følge bloggen min videre, for slike har jeg lite til overs med!
Også enn annen ting, det er enkelte foreldre som fortsatt tar tak og rister ungene sine… Jeg blir oppgitt, jeg har selv ingen barn, og jeg vet hvor irriterende barn kan være, men jeg syns at alle foreldre, foresatte og andre som rister, klyper eller slår barn UANSETT setting, burde nesten fått fratatt foreldreretten! Jeg er streng, det vet jeg! Men fy faen som dere fortjener å høre det. Barn skal ikke få gjøre som de vil, men vold er ikke veien. I mitt syn er det å klype ungen i arma en dråpe vold i mitt hode. Og vold er for feige tapere! Jeg sier det, det er en taperoppdragelse når foreldre innimellom uansett hvor sjelden det er tar og gir barnet en ørefik, rister dem eller klyper dem. Det hender selvfølgelig at man kan miste besinnelsen littegrann og at det kan skje en gang, og at man angrer på det, men da er det søren hakke meg viktig å be barnet om unnskyld etterpå! For slik er jeg veldig motstander av.
En siste ting er når foreldre truer med å vaske barnas munn med såpe om de sier noe stygt, eller noe foreldrene ikke liker. Veldig få gjør dette, heldigvis… Men la meg banke en tanke i hodet på dere. Barn har mer samvittighet enn dere tror, og kanskje en gang kan det hende at nettopp ditt barn finner ideen om å straffe seg selv med såpe, fordi det føler at det har sagt noe feil! Jeg bare sier det… Barn er oppfinnsome, barn er uerfarne og de er smartere enn de tror, og mange veldig følsomme. Barn i dag er kanskje ikke like følsom og lettskremt som de som var barn for 20-15 år siden, men det er ikke noe unnskyldning!
Og en ting til: Øynene blir ikke firkantet av å se på tv, det er bare enkelte tanker i hjernen din som kan bli det etterhvert, og ja du kan bli mindre smart av å se på for mye tv, hvis du ikke er sterk nok psykisk! Men øynene dine kan du være veldig trygg på!
Nå er de to første bloggene på bloggpolitets blogg anmeldt. Jeg vil få gjenta det som Hanne Lisa alerede har skrevet på bloggen i natt av informasjon til alle sammen. Det vil bli litt rot de første dagene på bloggen, på flere måter. Jeg håper at alle sammen klarer å ignorere enkelte rot og feil noen dager/uker, og håper at dere vil like den! Den er litt småkjedelig foreløpig, men det skal komme seg etterhvert! Jeg og Hanne Lisa skal sparke hverandre litt i rumpa, slik at det ordner seg til! 🙂
(Klikk på bildet for å komme til bloggen til meg og Hanne)
Har nå sittet og lest litt på nettet om SOPA og PIPA. Kort fortalt er SOPA og PIPA to tvillingselskap som jobber mot at andre bruker andres åndsverk. Foreksempel vil ikke SOPA at noen av dere skal kunne kopiere bildene mine, eller bruke videoene mine uten min tillatelse.
Wikipedia har for ikke lenge siden stengt sin side i protest mot SOPA, da de kom med nye lovforslag som blant annet kan være med på å true wikipedia, facebook og youtube, og de fleste blogger i verden, for den saks skyld. Bloggen min kan bli stengt, bloggen din kan bli stengt, alle youtube-videoene du noen gang har likt kan forsvinne for godt. Facebook kan bli stengt.
Kort fortalt så er spessielt amerikanske, store nettsider truet med å bli stengt, eller å måtte gjennomgå store forandringer. Det kan bli totalforbud mot å foreksempel ha Johnny Depp som profilbilde på facebook, så lenge du ikke kan bevise at det var du som tok bildet.
Det er lov å ikke være for bekymret, for flere politikere har trukket sine støtter til SOPA etter nye lovforslag. Og facebook og wikipedia er en av flere sider som nylig har gått i tydelig og sterk protest mot denne dette, og jeg er ikke noe dårligere.
Det Hvite Hus blant annet sier nå nei til SOPA, og Obama har uttalt at de ikke støtter noe som truer ytringsfrihet. For det er ikke bare kopiering av bilder, foto og video som SOPA vil totalforhindre mest mulig effektivt og sjapt, men også muligheten for at andre kan kopiere andre sine statuser foreksempel på facebook, eller annen tekst på nettet.
Selv er jeg dritlei av andre som bruker andres facebook-statuser, og er for late til å finne på egne statuser. Og jeg skjønner også at spessielt mange artister, filmskapere, forfattere og andre kunstnere ikke vil jobbe gratis for folk. Men likevel, fildeling tror jeg virkelig ikke man skal klare stoppe totalt uansett. Enten må man totalforby absolutt ALL form for kommunikasjon, eller gi faen. For så lenge vi har msn, skype, mobil så vil det alltid finne en vei. Og hvis man skulle forby alt, så vil det også gå utover jævlig mye uskyldig fildeling, som foreksempel at en stolt mor sender bilde av sin nye baby til søsknene over mobil foreksempel.
Vil du lese mer om hva SOPA (eller Internet-Hitler) som det også kan kalles, så klikk her!
Seriøst i helvete, det er en ting jeg vil spørre dere jenter om. Først og fremst vil jeg spørre enkelte av dere om å utvide ordforådet litt. Det finnes flere ord i verden enn “hore”, “billig”, “tykk” og “fin” når dere skal snakke om andre jenter som ikke er i nærheten.
(Bilde: google.no)
For det andre, hvis dere ser pen ut så hjelper det ikke mye hvis du er en overfladisk bitch som er sykelig opptatt av deg selv, og bloggen din. Jeg skal være helt ærlig med dere, ingen liker helt alvorlig selvopptatte megger som har det eneste av noe som helst under klærne, sminket og lommeboka. Du kan kline på deg så mye sminke du vil, du kan ha så perfekte pupper du vil, men du vil til slutt, forhåpentligvis ikke klare å finne lykken.
Mange jenter (som gutter) ønsker seg barn i fremtiden. Ikke mange barn er stolt av å høre at de er født ut av fitthølet på hun jenta som alltid baksnakket, knullet alle gutta (som senere er blitt mer kvalmende menn), drakk seg dritings på julebordet og sugde presten i fylla. “Morra mi var på blogg.no da hun var yngre, mest fordi hun hadde store pupper, liten hjerne og var et Satan på “Fin blogg, kommenter tilbake””. “Og de gangene hun ikke fikk nok oppmerksom het gråt hun og klaget over hvor mange det var som ikke likte henne”.
Wow… For det var rart. Det er ikke lett å slite med seg selv, og jeg vet det er mange jenter der ute som bruker mye av tiden deres på å drikke, baksnakke andre, og generelt gjøre mye teit for å glemme hvor udugelige dere egentlig føler dere på innsiden. Jeg vil komme med en liten tankevekker, useriøs kanskje for noen, men likevel en tankevekker.
(Bilde: hotblog.no)
En av de største popidolene, som har hatt mest gale tilhengere og fans, i lengst muligtid…. Han var i følge noen sønn av en snekker… Og ikke fetteren til Jan Thomas eller Justin Bieber. Vel, egentlig var han ikke sønn av en snekker. Det finnes flere teorier om faren hans, og moren hans var liksom “jomfru”. Jeg snakker om Jesus, det eneste dere har til felles var at det er ikke utenkelig at morra deres var/er ei hore!
Men Jesus ble ingen gal, selvopptatt person av den grunn. Han levde uten mobiltelefon, mascara, Justin Bieber, Hotel Cæsar, blogg.no, snus og røyk. Seriøst? JA! Saken min er, det er ikke deres skyld opprinnelig at mange av dere jenter er blitt noen overdesperate, selvopptatte, ignorante bedrevitere. Problemet er; forbildene til folk i dag er ikke de samme som før!
Før så folk opp til Jesus, et fabeldyr som kunne fly uten vinger. En fyr som var god og snill mot de gode, og som ga sitt eget liv for godhet! I dag har vi kjendiser som er opptatte av å få flere Twitter-fans enn andre kjendiser, kjendiser som voldtar sitt eget rykte for å få pr uansett hva… Kjendiser som sier at du skal se så slank ut, så rynkefri ut, og at du skal ha de og de klærne; hvis ikke er du ei fattig HORE!
(Bilde: drama16.info)
Verden er blitt sånn. Eller, ja, jeg setter det på kanten! Men det er litt med vilje, men dere bør forstå poenget! Verden faller ikke sammen selv om du ikke får nok oppmerksomhet på festene, verden går ikke i knus selv om du må sammarbeide en uke med feite-Tove fremfor din beste venninne, eller han du er så jævlig betatt av. Det er bare de selvopptatte “vennene” dine som bryr seg om du blir sett sammen med kvise-Lars som spiller WoW halve døgnet… Og de vennene, de burde du virkelig revurdere! For når var de for deg sånn ordentlig når du virkelig trang det sist? Og da snakker jeg ikke om da du med et uhell fikk en ripe i den ene neglen eller iPhonen din! Da snakker jeg om den gangen du foreksempel ble dumpet av eksen din fordi han hadde funnet ei annen som var flinkere enn deg til å lytte og å suge pikk! Du fortjente å bli dumpa, men du fortjente likevel ikke å føle deg sviktet av “vennene dine”.
Vet dere hva? Jeg tilbyr meg herved å være alle deres venn, på noen premisser: – Jeg driter i hvordan du ser ut! Så slutt å klag! – Jeg driter i hvor teit Lise i klassen din er! – Jeg driter i hvor populær du er blant venner, eller på blogg.no… – Jeg kan kanskje lese bloggen din, men da er det fordi jeg selv syns du har noe interesangt, ikke fordi du syns du har det. – Jeg gir faen i om foreldrene dine tvang deg til å gå på skolen en eller flere ganger du ikke hadde lyst under ungdomskolen eller barneskolen. – Jeg gir faen i om du gikk glipp av en eller flere episoder av, hva som helst!
Ja… Det ble egentlig en god del premisser! Men, jeg vil veldig gjerne du skal ha en venn som faktisk driter i utseendet ditt. Du kan være så pen du vil, men for meg kan du like gjerne se ut som en mongo fra Tangerubakken, for de er i hvertfall inteligente, snille og morsomme. God natt til alle sammen!
Ps: Drapstrussler mottar jeg helst på sms, er så lei av spam på bloggen 😉
Vi reblogges!
PS: Dette er IKKE rettet mot alle jenter: Kun 5-8 prosent av Norges jenter som passer denne beskrivelsen noen lunde! De fleste jenter er faktisk ikke så ille i hele tatt! Så ikke tro jeg er mannsjåvenist! For det er jeg ikke! Dette gjelder kun et fåtall av jenter/kvinner i dagens samfunn! Just saying! 😉
Jeg må spørre om en ting.. Hvor mange av dere der ute er det som går gjennom grammatikk, skrivefeil, ord og uttrykk når dere skriver? Ikke bare på bloggen, men generelt?
Hvor mange sjekker at dere har komma og mellomrom og punktum på rett sted? Og tenker dere ofte gjennom hvordan dere skriver ting, hvordan folk kan oppfatte det, og ikke minst deg som står bak innlegget?
La oss begynne med et eksempel… La oss si at du jobber i reklamebransjen og skal skrive for et begravelsesbyrå. “Dødsrått begravelsebyrå”
Joda, de jobber med døde mennesker, og mange av de menneskene som ligger i jorden har sikkert vært veldig rå en gang i tiden, men hvor mange gamliser tror dere lar seg fasinerer av “Dødssrått begravelsebyrå”?
Jeg personlig hadde forelsket meg på sekundet! Men det er en annen sak, med andre bokstaver og annet punktum.
Det er også viktig å kunne det med en enkel og dobbel konsonant. “Jeg kan godt fikse blekket i pennen din, blyantene må du spise selv” “Jeg kan godt fikse blekket i pennen din, blyantene må du spisse selv”
“Morra mi mater dyra på gården” “Morra mi matter dyra på gården”(Hvis hun gjør de matt, får jeg zolofile, ekle tanker…)
Og i ordboka er det også en del ord som rimer eller minner om hverandre, som betyr helt forskjellige ting: “Det var så varmt i går at jeg enset ikke sola” “Det var så varmt i går at jeg etset ikke sola”
“I går fikk vi et kilogram pepper” “I går fikk vi en kilometer pepper”
“Jeg er mer glad i tallet fem, lærerinna er mer glad i seks” “Jeg er mer glad i tallet fem, lærerinna er mer glad i sex”
Ja, så var det det med liten og STOR bokstav da: “For litt siden fikk jeg stein i hode” “For litt siden fikk jeg Stein i hode”
“Farfar jobbet mye med tørris som ung” “Farfar jobbet mye med Tørris som ung”
“Tivoliet er litt fabelaktig” “Tivoliet er litt fabel aktig”
Hm, så var det å plassere komma riktig: “Sola smelter iskremen, går ned nå… (Sola smelter altså isen, og du går ned) “Sola smelter, iskremen går ned nå”(Haha….)
“Bestemor døde, ikke uventet” “Bestemor døde ikke, uventet”(Har du prøvd å kverke`a for tidligere arv?)
“Faen, tror jeg skal spise snart” “Faen tror, jeg skal spise snart”
“Rampus hoster, veldig flott”(Her hoster Rampus på en fin måte?) “Rampus hoster veldig, flott”(Her hoster Rampus mer enn sist)
“Mamma elsker pappa, låter ikke bra”(Du liker ikke at foreldrene elsker) “Mamma elsker, pappa låter ikke bra”(Morra di er utro)
Med alle disse eksemplene ser jeg gledelig frem til å endelig spisse frokost! Vi reblogges!
Leste nettopp en artikkel på tv2. Aner ikke hva slags konkurranse det er snakk om, eller om det er det i hele tatt. Det eneste jeg har lest er at Plumbo har mottat en pris eller noe og at det var Madcom-gutta (som er negre/mørkhudete for dere som er kjærringfin på det) og da har visstnok Plumbomannen sagt noe som dette: “Når jeg står her får Møkkaman en ny mening: Moccaman”
DET ER JO GENIALT! Hvorfor bue ut en så god spøk! Har Anders Byhring Breivik gjort oss for overfølsomme den 22. juli? Skal vi ta alt for godt vare på alle? Er slettes IKKE rasist! Og vet dere hva; jeg syns det er rasistisk å bue ut Plumbo for dette! Det sier mer om publikum enn om Plumbo, faktisk!
Mørkhudete er moccaman, og det skal i hvertfall ikke JEG, beklage meg for!
(Bilde: Vg.no) Her ser vi den ene Moccamanen reagere som ei kjærring… Og siden vi ikke ser Tshawe så godt på bildet..:
(Bilde google.no) Mocca er for kjedelig å ha bilde av..
Hvis noen tror at jeg føler meg slem nå, så sier det mer om dere som noen kjærringer dere måtte være! Jeg kommer ikke til å beklage en dritt! Apropo dritt: MADCON! Hehe..
Om jeg syns det er provoserende at Plumbo har kommet med et slit utsagn! Det er ikke utsagn det er en vits, og det beklager meg at Norske artister og idoler beklager seg for god, uskyldig humor! RÆVSLIKKERE! Tror rett og slett at artistnorge er suger møkkamankukk jeg, og det skjønner jeg ikke at de klarer. For jeg kom akkurat på et annet ord: Hestkuk! Har dere sett hvor lang kuk møkkamenn har egentlig?
Skrive litt, kommentere til flere! Om å gjøre å utvide egoet litt. For du er tross alt bare en selvvisk, uviten blogger! Du jobber hardt for å få opp statistikken. 0 unike lesere! Du har startet, nettopp opprettet en blogg, kanskje din femte blogg! 5 lesere… 10 lesere, 20 lesere, 40 lesere… Bloggshoute det siste innlegget, legge det ut på blogshout.no… Fortelle mest mulig på facebook om at du har blogget igjen.. Skrive et parr private meldinger for å dele budskapet; du har oppdatert bloggen din!
50 lesere… 60 lesere…. 80… Opprette gruppe på facebook, invitere alle dine 888 venner, bare 88 av de kjenner du eller vet av i virkeligheten. Alle de 800 andre er folk som har godkjent deg ved flaks, eller som har samme egoisme som deg. Du skriver nå et nytt innlegg, mest bare for at folk skal klikke innom når de ser din nye overskrift: “Jeg holdt på å dø på meg”! Du holdt på å dø fordi….. Du har bare ikke klart å være mer kreativ, så du legger ut et bilde hvor du ligger på gulvet og ler av… At du har hele munnen full av lakrissnører… Spennende!
Mens du ligger der, tar bilde, og legger ut på bloggen ser du på statistikken din… 10 minutter senere sjekker du den igjen… 5 minutter sjekker du den enda en gang! Du er hekta! Koster hva det koster vil… Du SKAL høyere opp. 100 unike lesere på en dag…
Du sender flere unike venneforespørsler i hytt og pine. Samtidlig skriver du en kommentar, som du skriver om igjen og om igjen, sender til flere og flere: “Jeg elsker bloggen din. Innom hver dag, dagen blir ikke det samme uten! Aldri slutt å blogg”!
Koselig melding, hadde det ikke vært for det faktum at: 1. Du har aldri lest NOEN av de bloggene før… 2. Flere av de kommer du ALDRI til å besøke igjen… Fordi du bryr deg ikke! 3. Samtlige av bloggene du “følger hver dag”… De har blitt opprettet enten i går, eller faktisk på dagen!
Jaja, det ser ikke du… Du ser ikke overskriften en gang! Det eneste du ser er… Din egen overskrift, din egen statistikk, som er hittil mest bassert på flaks.
Du blir enda mindre kreativ, enda mer respektløs. Enda mer unødvendig, og enda mer… Irriterende: “Elsker bloggen din! Leser hver dag!” Nå er kommentaren din enda kortere, for at du skal rekke å sende til enda flere i løpet av kortere tid, i håp om at de tilfeldigvis skal klikke på navnet ditt i kommentaren, forså å gi deg et tall høyere på statistikken!
Et frø er plantet… En plante gror opp i ditt hode. Egoismens plante. Dine vaner forblir en uvane, egoet ditt vokser… Dine falske venner blir flere, og dine ekte venner blir færre. De er lei av deg og ditt, men du er for blind. Du kjører på… Plutselig en dag er du lei, du er alene… Og må starte på nytt! Tenk om du bare kunne brukt tiden litt bedre, på noe mer betydelig. Så hadde du kanskje også klart å få lesere som fulgte deg i lengre tid også, ikke bare så midlertidlig… Et virus har du blitt, og nå er du bitt!
Jeg har aldri helt hatt sansen for midlertidlige ting. På nett er det mye som er midlertidlig for mange. Midlertidlige blogger, midlertidlige facebookstatuser, midlertidlige bilder… Noen kan legge ut et bilde, forså å slette det igjen etter en stund. Har de lagt ut et bilde av noen andre UTEN deres tillatelse, da forstår jeg det. Og hvis vedkommende har blitt kraftig trakkasert, mobbet eller lignende så er det også forståelig. Også finnes det også folk som senere sletter facebookstatuser, blogginnlegg eller hele blogger, bilder eller andre ting med hensyn til å få seg eller bevare en jobb også der forstår jeg det.
Meeeeen.. Det er ikke de DELETE-tilfellene jeg skal kritisere nå, for jeg ser egentlig ingen grunn til å henge meg opp i slikt, når det er slike årsaker som ligger bak. Uansett så er det ikke noe jeg har noe med, at andre sletter sine egne ting, eller hvis du skal være mer generell, og gå utenfor nettet; kaster!
Men det er mye som kastes, slettes og fjernes fra verden uten grunn også. Jeg har ikke statistikk på det, men hvor mange bloggere er det ikke som har fått mer å gjøre i det siste, eller som er lei av å blogge, eller som bare skal opprette en ny blogg, og BARE derfor velger å SLETTE den gamle bloggen! Jeg har reddet noen blogger fra å bli totalslettet, og det er jeg glad for. Jeg har aldri helt skjønt det derre med “jeg gidder ikke blogge mer, derfor kan jeg likesågodt slette den helt”… Eller, “jeg sletter denne bloggen, men jeg lager en ny”…
Valget er individuelt, men uten at det står noen spessiell årsak bak, så syns jeg virkelig ikke noe om at ting blir fjernet. Jeg skal innrømme nå; jeg er en stalker på nett! Jeg elsker å gå gjennom bilder på facebook om igjen og om igjen. Jeg kan noen ganger få et spontant øyeblikk hvor jeg går gjennom en eller flere blogger, som ikke nødvendigvis er oppdatert på flere år, og som ikke nødvendigvis heller er superbra, men som jeg likevel syns er greit nok å bare glo på.. Kall meg rar, veldig gjerne! Jeg har en bønn, uten at jeg gidder å plassere knærne mine på gulvet og be alt for ydmykt om å bli hørt: Ikke gidd å slett noe!
Jaja, jeg har asperger og det er mulig jeg er mer fanatisk opptatt av ikkeforandringer, trygge rammer, og at det som er skal bevares, mer enn andre! Og det er også en fordel med at noe blir slettet der og da, man utsetter den datoen hvor nettet en gang kan risikere å stoppe opp på grunn av overbelastet plass. Men det vil skje en gang uansett! Eller, vil det?
Enyway alle brødskalker og tomatsnopper! Vi reblogges!
Det er ikke alltid alt som er like lett å forstå, verken når noe forekommer, eller etterpå. Vi menneskerer så utrolig ulike, og samtidlig veldig like. Mange av oss snakker om ting vi kan noe om, mens andre plaprer om ting de tror de vet noe om. Og de to tingene er veldig forskjellig.
Vi vet så utrolig mye om ting, men plutselig kan det forekomme at tvilen slår til! Vi utaler oss, og har tenkt en god del på både smått og godt, stort og vondt! Vi er alle plassert på en rund ball, populært kalt jordkloden, den samme ballen skal vi også plukkes bort fra også. Noen blir prikket ut veldig plutselig under det vi kaller for ulykke eller drap, noen vissner bort, og noen andre velger å trekke seg selv fra det store kartet. Det vi alle har til felles, uansett hvor vi er plassert henn; vi er alle født, og vi vil alle bli utryddet, utvisket, erstattet og glemt en gang!
Vi er alle sammen uerstattelig, samtidlig er vi ikke det! Om du dør så er det flere enn du aner som vil sørge og mest sannsynlig savne deg hver eneste dag til de selv fordufter. Men i det store og hele kan alle erstattes, vi er alle ulike, ingen har det hjertet som bare du har! Men i det store og hele finnes det alltid noen som kan “ta din plass”, og det er alltid noen som kan gjøre noe bedre.
Det er kanskje kynisk, men vi mennesker er veldig lett sånn, noen lettere enn andre, til å “glemme” de døde til fordel for de levende. Poenget mitt er; selv ett mors beste barn KAN faktisk teoretisk sett erstattes, vi mennesker er alle lette ofre for hjernevasking. De døde vil alltid forbli savnet hos de som kjente èn, likevel, og igjen; Alle KAN faktisk erstattes selv om de er helt uerstattelige!
Det verste noen kan gjøre mot de som er glad i èn, er å ta sitt eget liv! Selvmord er fortsatt i 2012 et tabulagt tema for mange, og tabupleddet vil ikke bli tatt vekk med det første, mest sannsynlig aldri. Og det er heller ikke noe mål i seg selv, at det skal bli. For vi er alle sammen ulike, noen mer sårbar enn andre, og det er slik det skal være. Likevel er det en person som tørr å skitne seg til, som har sine egne tanker om temaet og som til tross for, helt sikkert noen reaksjoner, likevel vil si hva jeg tenker i det frie Norge, om selvmord.
Jeg har kjent til en person som har begått sitt eget liv, en person som var den siste i mitt hode som jeg rent teoretisk trodde skulle ta livet sitt. En person som alltid fremstillte seg selv som en gledelig blomst, som ingen kunne knekke stilken og magien i. En person som alltid var positiv ladet, med humor og oppmuntringer. En person jeg ikke kjente veldig godt personlig, men som jeg likevel har hatt en god del med å gjøre i 1-2 år. Når jeg nå hører at andre snakker om denne personen er det nesten med et sukk. For det folk flest omtaler vedkommende i dag som, er “h*n som tok livet av seg, da og fordi……”. Hvorfor er det absolutt selvmordet, og den overaskende exiten som folk snakker om når vedkommende først skal snakkes. Hvorfor ikke heller snakke om alt det vedkommende gjorde før h*n gikk sin egen vei til et annet sted?
Selvmord er et fordømmende tema, ofte omtalt som svik, en skuffende avgjørelse og feighet. DET syns jeg er veldig skuffende at mange sier! Ja, det er trist når noen gjør noe slik. Og, ja; livet går opp og ned, og du finner alltid noen som har det verre, som faktisk ikke har gitt opp til tross! Men det er nettopp der poenget mitt ligger også! Vi er alle så forskjellige. Det er en grunn til at enkelte som har det tøffere enn andre, likevel velger å leve, mens andre som har det litt mindre tøft velger å avlive seg selv. Alle som snakker om, og fordømmer selvmord har ikke gjort det selv, enda! Derfor blir det også litt rart at vi som enda lever skal fordømme det. Men også der skal jeg faktisk si; vi er alle forskjellige…
Jeg har absolutt ingen mening med å beskytte selvmord i seg selv, men likevel, jeg har en forståelse for at det blir gjort i enkelte tilfeller, til tross for at vedkommende hadde mange venner og familiemedlemmer som var/er verdens beste! Poenget mitt er; selvmord er et individuelt valg, akkurat som alt annet! Og akkurat som alt annet vi selv ikke har vært borti, og gjort, så er også selvmord noe jeg syns vi heller skal prøve å forstå, fremfor å forkaste! Jeg oppfordrer på ingen måte IKKE til selvmord. Jeg syns bare ikke vi som levende individer skal fordømme det, for alt har sin årsak i verden, enten det er snakk om spontanhet, mental blackout, eller noe helt annet!
Du kan kanskje sitte og fordømme selvmord og dette innlegget akkurat nå! Men hvem vet, kanskje er det nettopp du som en gang som sitter med tanken, og kanskje i verste fall velger å gjøre tanken om til en drastisk handling? Jeg har kjent folk som jeg har vært glad i, og som har betydd mye for meg. Og jeg har vært lei meg for at folk har gjort en slik ting, men jeg har likevel ikke klandret dem for det, heller prøvd å forstått. For det er virkelig ikke alt som skal være like enkelt i verden, det kommer det aldri til å være. Det gjelder bare å leve best mulig som den vi er, og forsøke å forstå best mulig, og helst holde hodet mest mulig kaldt, og alltid fokusere på lyset, som faktisk alltid finnes, selv om det er slukket, og vi ikke kan se det der og da!
