Hvis jeg skal beskrive meg selv med 3 eller 5 ord så vil ingen av de være ond, om jeg må være helt ærlig. Men jeg er likevel på ingen måte uskyldig. Jeg har flere sider ved meg som mange nok vil mene er noe mørk, dyster og litt ekstrem. Jeg er skadefro og hevngjerrig så det holder etter til tider, og jeg har også mine gleder som er basert litt på av at andre blir irritert, provosert eller noe i den dur.

Jeg tenkte rett og slett å presentere noen smålige gleder jeg enda har igjen i livet. Altså, jeg er kun et menneske jeg som deg, selv om vi to garantert er like forskjellig som et skampult ludder og et nyfødt, helt uskyldig barn. Jeg må vel i dette tilfelle bli ludderet, ironisk nok med at jeg enda er jomfru.

ψ. Unødvendig bruk av trafikklys
Det var faktisk når jeg gjorde dette senest i dag at jeg kom på å lage dette blogginnlegget.

Oppdal er ikke det største stedet man finner, likevel er det faktisk blitt stort nok til at det nå har fått status som småby. Det er per dags dato kun et eneste trafikklys her, og det er ved Kiwi. I dag var altså en sånn dag hvor jeg trykket på knappen som aktiverer rødt lys, til tross for at de få bilene som kom kjørende var såpass langt unna enda at jeg godt hadde rukket å gått over en og en halv gang.

Ikke så ofte jeg gjør dette. Som regel lar jeg være å trykke på knappen om det ikke er nødvendig, men sånn som i dag hadde jeg rett og slett bare lyst til å sinke noen bilkjørere unødig. Og jeg smiler som regel litt smålurt hver gang! ^^

Ψ. Når eldre og religiøse ser stygt på meg
Folk som har omgått meg nok vet at enkelte eldre ser noe stygt på meg mens de passerer. Dette kan jeg på enkelte dager synes er litt gøy, og selvfølgelig frister det å gjøre et lite nummer for å provosere litt ekstra, men det gjør jeg aldri. Har ikke helt guts, eller tror det egentlig handler litt om at jeg tross alt har vett nok og er moden nok til å unngå akkurat det.

Så er det en kategori til som er litt gøy å gå forbi når man ser at de ser stygt på deg, og det er noen av de menneskene i distriktet jeg vet har sin tro. Så religiøse og eldre folk synes jeg kan være litt gøy når jeg går forbi og jeg virkelig ser at de ikke er begeistret for det de passerer. Men når det kommer til de fleste andre så er det enten ikke så gøy eller bare helt likegyldig for meg om jeg skulle legge merke til noe negativ reaksjon.

Ψ. Enkelte personers motgang/bortgang
Jeg skal være den første å innrømme at det finnes en rekke personer jeg liker ganske dårlig. Det er ingen jeg hater. Men det finnes de som for min del kan få brenne langsomt og smertefullt inn i døden. Vel og merke er det ikke så mange som jeg nærmest ønsker akkurat det for, da.

Jeg er for å si det rett ut ganske skadefro enkelte ganger. Jeg kan simpelthen virkelig nyte enkelte personers ganske heavye motgang. For ordens skyld er dette personer som enten har såret meg eller brukt meg på et eller annet tidspunkt, eller personer som jeg vet har gjort noen andre noe. Ja, også finnes det enkelte kjente mennesker som jeg aldri har møtt eller hatt kontakt mer i hele tatt, som rett og slett bare er noen utrolige småe folk etter mitt syn. Konkret eksempel: Jeg ble ganske lettet da jeg fikk høre at Arfan Bhatti er meldt savnet da jeg har mine livlige fantasier om hva som kan ha hendt. ^^

Men, de aller fleste er vel og merke folk jeg har kjent og vært i kontakt med på et eller annet tidspunkt.

Ψ. Når jeg vinner over noen
Enten det gjelder en diskusjon, konkurranse eller et spill så er jeg som oftest en ganske dårlig vinner. Ja, faktisk ikke den beste taperen heller. Noe jeg tror ligger i familien, da både jeg og min bror kunne i hvertfall før i tiden bli litt fysisk irritert om vi tapte i foreksempel et tv-spill. Ikke voldelige, vel og merke.

Men, nå var det å vinne som var greia for dette punktet. Ikke for å skryte, men de aller fleste diskusjoner jeg har hatt, så har jeg som oftest fått rett til slutt. Dersom det er noe jeg ikke er helt sikker på lar jeg som oftest være å diskutere frem til jeg er mer sikker på min sak. Når noen innser at de har tatt feil, og jeg rett, det er virkelig en god følelse. Ikke akkurat noe jeg har behov for å skryte av, for det å være en såpass dårlig vinner som jeg er, er vel strengt talt ikke en spesiell god side.

Jeg har ingen psykologisk forklaring på dette selv. Ikke har jeg tenkt så mye over dette heller, men jeg har alltid satt pris på å være den som har rett. Tanken på at noen skal være bedre i meg i noe er mildt sagt ganske forstyrrende, og når alt kommer til alt er jeg veldig lite glad i noe konkurranse, med mindre jeg virkelig er sikker på at jeg skal vinne eller ha rett. Når jeg har skrevet alt dette må jeg legge til at jeg gir meg hvis tilfellet skulle være at jeg har feil, og at jeg absolutt ikke er en som krangler for å krangle! DET holder jeg meg for god til!

Ellers har jeg ikke flere “mørke sider” som gir meg tilfredsstillelse (ikke seksuell) av det jeg kan komme på. Det betyr ikke at jeg ikke har flere “mørke sider”, for DET har jeg. Men ikke som gir meg noe glede, heller tvert om. Jeg anser jeg meg selv alt i alt som en ganske dyster og mørk person med få og som regel noe ensformige gleder i livet. Jeg avskyr det meste av folk, og jeg har lite tro på fremtiden. For meg er alt i det store bildet ganske meningsløst med tanke på at vi fleste er død innen 70-100 år likevel, og da er også det aller meste av det vi fleste har mestret og feilet med glemt! Men ja, det får jeg eventuelt skrive MER om i et helt annet innlegg, hihi..

Vi reblogges!