Fortjener jeg tilgivelse?
Det begynner å bli noen år siden nå at blogg.no klikket mongo på meg og svartelistet meg totalt, forså å bestemme at jeg ikke lengre kunne ligge og sole meg på forsiden deres. For dere som har kommet inn i nyere tid virker dette kanskje noe virkelighetsfjernt, men jeg har virkelig en fortid som slem gutt her inne. Går man langt nok tilbake i arkivet kan man finne de mørkeste skriverier om, vel, egentlig alt mulig.. Og erotikk og nakenbilder kunne også være at jeg hadde strødd utover en og annen kaffe-kopp. Hot coffee indeed.
Til slutt var det noen i ledelsen som sa: “Nei, han fyren her vil vi helst ikke assosieres med lengre!”. Og vips var bloggen min “borte”. Jepp, den var faktisk nedlagt en stund, fullstendig uten noen form for advarsel (med mindre man tar med den superlange avtalen man skal godta før man registrerer seg som INGEN andre her inne har lest likevel…. Og vet dere hva det var som fikk begeret deres til å til slutt renne over? Et innlegg hvor jeg fantaserte om en fiksjonell verden hvor jeg var en superduper intelligent og svært dødelig leiemorder som bare tok ut de verste av de verste. You know – konemishandlere, barnemordere, rasister, nazister, en og annen sinnsyk diktator, også videre.
Dette likte altså ikke et eks antall av de moralistene som ihvertfall sjefet og bestemte her inne den gang da. Folk kunne visstnok tolke innlegget som om jeg oppfordret til kriminalitet, og det er fy-fy. Og selvfølgelig – Oppfordring av kriminelle handlinger skal man slå ned på, der er jeg helt enig. Men nå var det en gang ikke sånn at det var det jeg gjorde. SELV mener jeg ihvertfall at jeg gjorde det tydelig nok at dette først og fremst var ment som et “fantasi-innlegg”, og jeg syns en dag i dag at blogg.no-folka overreagerte ved å gjøre som de gjorde basert på hvordan enkelte KUNNE ha tolket det.
I ettertid har jeg også lurt på om de som tok denne avgjørelsen selv ikke helt forsto hva jeg egentlig mente med dette innlegget, for.. Er det noe som bare blir mer og mer tydelig i verden i dag så er det at det er jævlig mange folk der ute som ikke er så skrekkelig god på å skille “tullemus” fra “revolver”. Herregud, jeg har jo selv aspergers så jeg vet hvordan det kan være, men igjen – Jeg syns fortsatt en dag i dag at de overreagerte ved å legge ned bloggen min etter dette.
Heldigvis ble det en slags “lykkelig slutt” på denne historien likevel. For bloggen min eksisterer jo igjen nå, det har den gjort en god stund. Og det skyldes pretty much at jeg var veldig rask med å sende de mail da jeg oppdaget hva som har skjedd. Jeg ba på mine ødelagte knær om å få bloggen tilbake, noe jeg altså fikk, mot at jeg permanent slettet dette ene innlegget for godt. Og det skal sies – jeg syns det er litt interessant at dette innlegget er det ENESTE de konkret har krevd at jeg ikke får beholde i hele tatt, men man kan ikke forstå seg på alt her i verden heller, og alt i alt så er jeg jo mest glad for at det innlegget var det eneste, selv om jeg atter en gang syns det er litt snodig.
Ah – det er forresten en ting til jeg syns er viktig å legge til nå. Som dere alle sammen vet har jeg en “advarsel” som popper opp før man kommer ordentlig inn på bloggen min. Og for å si det sånn, den ble ikke satt opp først i går, nei, nei, nei – fakta er at den var der til og med FØR dette “jeg drømmer om å utrydde de slemmeste av de slemme”-innlegget. Jeg bare sier det. Har et par ting jeg kunne lagt til i denne sammenhengen, men satser på at ihvertfall de fleste er smarte nok til å tenke ut selv hvor jeg vil hen ved å nevne akkurat det. Og hvis noen måtte lure var det faktisk jeg selv som ba om å få denne “advarselen” “plugget inn”. Så det så.
Så har vi omsider kommet til HVORFOR jeg nå tar opp denne lille historien igjen. For selv om jeg fikk bloggen min opp og ut i friluft igjen nokså raskt, så ble det likevel gjort en aldri så liten forandring som siden ikke har blitt revasjert: Helt siden denne “hendelsen” har bloggen min ikke lengre vært mulig å se på noen av topplistene her inne, og det samme gjelder også innleggene mine. Ikke på forsiden til blogg.no og heller ikke på siden over bloggere fra Oppdal, OG jeg har heller ikke lengre anledning til å blogshoute.
Og det jeg nå lurer på.. Er det noe vits i å sende en aldri så liten mail hvor jeg ber om en ny sjanse? At jeg skriver en melding hvor jeg forklarer at “det var en gang en slem gutt som dere ville straffe, men som nå har lært, og vel, som per dags dato ihvertfall anser seg selv som en snillere og litt mer folkelig blogger sammenlignet med den gang, og som hadde blitt veldig glad om han fikk lov til å skinne litt på det alt for rosafargede partygulvet deres igjen?”. Er det noe vits? Jeg vet ikke, kanskje. Jeg lurer nemlig om blogg.no sliter litt med rasistiske følelser og fordummende fordommer når det kommer til litt mørkere bloggere som meg selv.
Eller, for å være enda mer konkret i det jeg egentlig-egentlig lurer på – Er det noen av dere flotte og kjekke lesere som har hatt en lignende opplevelse, men som likevel i ettertid har fått en ny sjanse til å ligge på listene igjen, og som også fått tilbake de “magiske” blogshout-evnene?
Syns du at bloggen min er støtende?
Stay goregeous!
Tål-mo… HVA?!
Jeg har spurt dere før, og jeg spør dere så gjerne igjen. Hva faen er tålmodighet for noe? Når denne setningen blir skrevet er klokken 07.08, og det er litt under to timer til jeg kan stikke ut for å hente en pakke på Spar. Nei, to pakker faktisk. Noen filmer (“Olsenbanden”-filmene, samt “Jakten på nyresteinen”), samt to stykk minnekort til pcen. Ja, altså – saken er at maskina mi har hatt noen utrolige leie tendenser til å krasje den siste tiden mens jeg har forsøkt å rendre diverse videoer. Bare den ene “Hviskelek”-videoen som jeg publiserte forrige uke tok meg ihvertfall 6 nervepirrende forsøk før det faktisk gikk. Og med tanke på at nesten hvert forsøk brukte omtrent en hel time før plutselig alt gikk til helvete så kan dere bare tenke dere at jeg satt der og var rimelig frustrert til slutt, særlig med tanke på at for hver gang maskina krasjer under en slik prosess så må man starte helt på 0 igjen ved neste forsøk. Forbanna drittopplegg! xD
Enyway.. På fredag fikk jeg melding om at de nye minnebrikkene hadde kommet, så forhåpentligvis får jeg nok byttet ut de som står i maskina mi nå om ikke alt for lenge (noe jeg dessverre må ha litt hjelp til, så derfor ikke helt sikker på når det faktisk blir gjort). Og jeg HÅPER virkelig at det er minnet mitt som faktisk er problemet. For jeg har scannet maskina for virus og dritt og lort flere ganger, til det kjedsommelige, uten å funnet noe som helst. Og det er ikke akkurat sånn at jeg har dårlig med plass på noen av harddiskene mine heller. Huff! – hvis det viser seg at pcen min fortsatt sliter med å rendre videoer etter at minnebrikkene er skiftet ut… Da tror jeg nesten at jeg kommer opp til å ende opp som en drapsmann i løpet av en fremtid ikke så himla langt unna… Be aware!
Ah, se det. Nå har klokka rukket å bli 07.19. Altså er det litt over 10 minutter siden sist jeg tenkte tanken på å fortelle dere hva klokka er når jeg nå sitter å skriver på dette innlegget som jeg ikke aner når nettopp du som nå sitter og leser har valgt å, vel, lese det. Uansett… I skrivende stund er det FOR MEG fortsatt en stund til før klokka blir 09. Hmm, hva i pokker pokkersen skal jeg gjøre på til da… Hmm, kanskje jeg skal ta et par bilder til dette blogginnlegget.. Kanskje handle litt et eller annet sted som allerede har valgt å åpne dørene sine, eventuelt invitere den ene søppelposen som står i gangen med ut på en date, kanskje, kanskje, kanskje.
Hvor jævla god er du på tålmodigHEIT?
Stay goregeous!
Helt forjævlig, del II
© Bildet er tatt fra huffingtonpost.com
Opprinnelig hadde jeg ikke planlagt at innlegget jeg skviste ut tidligere i dag skulle få en egen “oppfølger”, men av diverse årsaker har jeg likevel bestemt meg for å legge til et par ting, etter noen kommentarer og diverse som har “poppet opp” i etterkant. Og for dere som nok en gang måtte være usikre på hvilket innlegg jeg snakker om, og som av en eller annen grunn ikke får funnet det frem selv, her har dere en link..
Det første jeg vil starte med å oppklare litt i er hvorfor jeg fortsatt kan finne på skrive diverse innlegg om depresjon, slitsomme følelser og selvmordstanker, uten at jeg bryr meg særlig om å gå inn på hva det er som plager meg annet enn at jeg kan si at det er ting som jeg faktisk ikke får gjort noe med, og derfor også mener at det beste er å fokusere minst mulig på de, ved å etter beste evne holde nesen rettet mot andre ting.
Den første grunnen til at jeg igjen skrev et innlegg om depresjon, vanskelige følelser og tanker i dag er rett og slett fordi jeg syns det er viktig å være mest mulig åpen om ting da det blant annet kan være en svak, svak trøst for andre i lignende situasjoner å bli minnet på om at man ikke er alene, at det er flere der ute som også sliter med lignende følelser og innstillinger, om ikke nødvendigvis alle de samme tankene.
Den andre, og siste årsaken er derimot mest for min egen del. For selv om jeg fortsatt mener at det mest riktige for meg er å fokusere på noe helt annet, så ser jeg likevel en viss verdi for senere anledninger ved å nettopp “legge igjen” et par påminnelser her og der om at ting har skjedd før, og jeg kom på en eller annen måte ut av/ over det da, så sånn sett kommer jeg mest sannsynlig “ut igjen” også denne gangen. Og siden bloggen er mitt favoritt-kjøleskap å henge “små” “huskelapper” på så ble det altså til at jeg valgte å skvise det ut her inne, også denne gangen.
© Bildet er tatt fra wallpapercave.com
Helt til slutt har jeg nå bestemt meg for å kort nevne hva som faktisk påtar tankene mine mest for tiden, ihvertfall av negativ sort. Kort fortalt er det ting dere alle sammen ihvertfall mest sannsynlig har lest om allerede, andre steder, bare ikke her (med unntak av EN ting) – Og de tingene som først og fremst tynger sinnet mitt mest for tiden er: USA og Trump, Russland og Putin, truslene fra Nord Korea, det nylige terrorangrepet i Sverige, og sist, men ikke minst nedleggelsen av Hotel Cæsar.
Så som sagt – ting jeg faktisk ikke får gjort noe med!.. Ting jeg dessverre har brukt litt for mye tid til på å tenke på og lese om i det siste, enda jeg nok ikke burde (obviously). Så nok en gang.. Ihvertfall mener jeg at det beste jeg kan gjøre her og nå er å forsøke så godt jeg kan å putte nesen ned i andre ting. Som f.eks prøve å klekke ut nytt innhold til denne stadig overmerkelige og ustabile bloggen.. xD
Har du noe som plager deg unødvendig mye for tiden?
Stay goregeous!
Helt forjævlig
© Bildet er tatt fra huffingtonpost.ca
Alt er bare dritt for tiden.. Eller, det er ikke helt sant, men alt FØLES stort sett veldig dritt nå.. I de siste dagene har jeg gått rundt og tenkt mye – På ting som mildt sagt bekymrer meg, på ting som KAN skje, men også på ting jeg vet vil skje, uten at jeg får gjort noe med det. Og til slutt; ting som skjer her og nå. Det har stadig blitt vanskeligere å motivere meg til å gjøre noe. Og enda verre er det blitt når det kommer til å tenke positivt, tenke tanker som at ting vil ordne seg og at det vil gå bra til slutt. Uten at jeg vil gå noe særlig inn på hva det er som foregår i hodet mitt for tiden… Jeg ser faktisk ikke helt hvordan jeg skal komme meg ut av ting nå. Til tross for at det finnes flere ting jeg kunne grepet fast i, av positiv verdi, så klarer jeg ikke å gripe tak i disse tingene så alt for lenge av gangen nå. Jeg er sliten, jeg er lei. Lei av å gå rundt og bekymre meg sånn, lei av å være så frustrert og til tider sint, lei av å føle meg så jævlig hjelpeløs, ensom og bitte liten, og lei av å føle at mer eller mindre alt er så totalt mislykket. Så meningsløst.
Normalt har jeg holdt de negative tingene for meg selv når jeg har vært innom terapeuten de siste årene, og heller fokusert på de små hverdagslige og positive tingene. Men i dag gadd jeg ikke en gang prøve å late som. Jeg kunne sikkert gravd frem et og annet annet, men når jeg kom dit i dag følte jeg at det lå alt for mange tunge vanskeligheter i frontruta, at jeg ikke en gang orket å prøve. Jeg fortalte ikke alt, jeg klarte heldigvis å la selvmordstankene få ligge også denne gangen, men de aller fleste årsakene til de følelsene jeg har nå, de fikk hun på sølvfat.
© Bildet er tatt fra huffingtonpost.com
Og hva tenker jeg om det nå i ettertid av besøket? Jeg tenker at det er irrelevant. Jeg tenker at samme hva jeg hadde brukt den timen til å snakke om i dag så hadde det ikke gjort noe særlig for meg uansett. Det er rett og slett slik jeg føler det nå. Jeg føler at det knapt finnes noe som det er noe mening i lengre. At alt snart kommer til å ryke til helvete uansett, samme hva jeg gjør nå, samme hva jeg tenker. Og jeg vet at dette ikke akkurat hjelper, at jeg ikke burde tenke sånn, men jeg føler at jeg er sakte, men sikkert på vei inn i en ny, tung og alvorlig depresjon. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre for å unngå det, annet enn å fortsette å kjempe. Og slik jeg ser det nå er det knapt noen der ute som kan hjelpe meg. Jeg er mer eller mindre for meg selv, i et mørkt, mørkt hull. Og det nytter neppe å skrike.
Les “Helt forjævlig – del II”.
Stay goregeous!
Et vennskap i knas?
For dere som allerede har vært innom bloggen min en tur i dag har dere kanskje latt merke til at jeg har lagt ut en aldri så liten video for et par timer siden. Og vet dere hva? Siden jeg føler meg så pigg, kreativ og hurra meg rundt for tiden – her har dere jammen meg en til. Kanskje ikke like underholdende og morsom som den dere fikk tidligere i dag, but still a hole new video!!
Så.. Hvis noen måtte lure. Jeg og Rune har fremdeles kontakt, men det er bare så vidt med tanke på, ja det dere nå vet xD
Og for dere som ikke gidder å finne den frem selv, HER har dere “Hviskelek”-videoen som vi altså også har filmet i helgen.
Har du mistet noe verdifullt i det siste?
Stay goregeous!
Hviskeleken (2)
Hysj – kan du høre gresset gro? Hysj – kan du høre en metemark som lo? Vel, for å være helt rettferdige så er vel det noe de aller færreste faktisk gjør. Og her i helga hørte jeg og min gode venn Rune enda litt mindre da vi kastet oss ut i en helt ny runde med “Hviskeleken”. Det vil si, vi jo hørte musikk, og det var stort sett alt. Og ehm, nå vet jeg at det er greie med at “music IS everything” og alt det der, men…. SNURR FILM! 😀
Har du spilt “Hviskeleken” før?
Stay goregeous!
SKRÆV!
Byr livet deg litt i mot?
Er alle rundt deg dumme,
bare du som forstår?
SKRÆV!
Fillerusk og blakk?
Ingenting å rutte med,
ikke en krone til overs?
SKRÆV!!
Syk, you say?
Paddeflat du ligger der,
med helsa på bånn?
SKRÆV!
Ingenting som frister?
Generelt lei av livet,
kan like gjerne dø?
SKRÆV FOR FAEN!
SKRÆV!!