Så var det på tide å skrive en filmanmeldelse igjen. Satans fittefjøl – Det har faktisk gått et år siden sist. Altså, det er ikke et helt år siden forrige anmeldelse, men sist jeg skrev og publiserte noe var i 2014, nå har 2014 gått, altså kan jeg si at det har gått et år siden 2014 nå er historie… Litt som i… “Det har gått et liv”… Ah, glem det. La oss heller fokusere på hva dette innlegget, denne filmanmeldelsen opprinnelig skulle og skal dreie seg om. Videodrome! (Sorry for at jeg ødela innledningen)

Tanken bak Videodrome?
Det er en stund siden jeg overanalyserte en film nå. Det tok meg ikke mange minuttene før jeg begynte å tenke på hva David Cronenberg (filmens regissør og manusforfatter) ville med denne kult-klassikeren. Er filmen en dobbeltmoralsk pekefinger om at folk bør være forsiktige med hva man “utsetter seg for” av sex og videovold? Er filmen ment som en parodi på den debatten som var og fremdeles ER rundt diverse filmer av “ymse” “slag”? Eller er filmen først og fremst bare ment som nok en gave til oss som elsker horror- og science fiction-sjangeren litt mer enn de “normale”?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

“Long live the new flesh”
Ah, jeg innså akkurat at jeg ikke har gått inn på filmens handling enda.. Vi blir tidlig presentert for den noe kyniske og naive Max Renn (spilt av James Woods). Max leder kabelfjernsynskanalen Kanal 83 (om bare filmen ble laget 14 år tidligere..) og er blant de som tørr å gå mot strømmen (metaforisk ment) for å suge til seg (også metaforisk ment) seere. Mykporno og vold.

© Bildet er tatt fra loinesperado13.blogspot.no

Max får stadig et større og større behov for å gi seerne sterkere og sterkere kost og får en dag kjennskap til Videodrome. Han får sine advarsler, men velger likevel å trosse dem forså å utsette seg for Videodromes påvirkningskraft. Når man først har sett Videodrome er det nemlig ingen vei tilbake (kind off litt som når man først har sett nakenbildene av Rune Rudberg, bare ikke helt).

Maxs adferd blir stadig mer og mer voldsom og kontrasten mellom hva som er rett og galt, virkelighet og fiksjon vokser i en bekymringsfull fart. Kan Max noen gang reddes fra den voldsomme besettelsen, kan noen redde andre fra Max… Kan noen redde Max… Max?

Syre på teip – En bra ting!
I og med at jeg til nå har vært litt vimsete i mine skriverier skal jeg velge å gå rett på sak… Nå! Jeg digger Videodrome! Det at filmen fikk meg til å analysere ting såpass tidlig burde være nok til å å gi filmen i hvertfall en terningkast 3. Men slapp av, jeg skal IKKE gi filmen en terningkast 3, for det ville betydd at jeg bare syns filmen er ok, og det er den ikke.

© Bildet er tatt fra andsoitbeginsfilms.com

© Bildet er tatt fra thedissolve.com

I tillegg til plottet har filmen også et ikke særlig beskjedent utvalg av spesialeffekter som mildt sagt imponerer – særlig med tanke på at vi snakker tidlig 80-talls. Her er det nok å bryne seg på. Lyst til å se et vagina-lignende magesår? Mennesker som går i oppløsning? Levende VHS-kassetter? Eller kanskje behovet er å se voksen mann kline med en levende tv? Vel, alt dette får man servert i denne lite selvhøytidigle syrefesten av en film, pluss litt til.

Nå kunne jeg ha avsluttet denne filmanmeldelsen, jeg bør ha skrevet nok nå til å friste de viktigste leserne mine til å ta en titt. Men det er faktisk en aldri så liten “detalj” jeg har spart til slutt. Noen fans av rockebandet Blondie der ute? Vel, isåfall er Videodrome ihvertfall et must siden nydelige Deborah Harry faktisk spiller filmens kvinnelige hovedrolle Nicki Brand. Eller, kanskje ikke helt riktig å bruke begrepet “hovedrolle”, men se filmen så vil dere sikkert forstå hva jeg mener. One way or another..

© Bildet er tatt fra horrordvds.com

Terningkast 

Vi reblogges!

Det er mulig du bør stoppe å lese særlig mer av dette innlegget nå dersom du spiser eller har planer om å ete ganske snart. Det er også mulig du gjør lurt i å krysse ut dersom du er belastet med en litt for høy dose moral.. Og dersom du er idiot og har en uvane for å tolke ting veldig bokstavelig og tar ting veldig seriøst kan det også hende dette innlegget ikke er det beste du kan bruke de neste minuttene dine på.

Sånn, da burde dere være advart så det jodler etter!

For noen dager siden var jeg i en av mine ganske randome samtaler med Rune over Skype da hjernen min plutselig klarte å finne opp et nytt ultimatum. Jeg er som kjent ganske glad i å forsøke å sette ut folk på forskjellige vis, og jeg har sansen for å gi folk diverse ultimatum. Spesielt tilfredsstillende er det når jeg faktisk har klart å finne på dem selv. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Så ultimatumet låter som følger.. Ville du:
a. Druknet langsomt i ditt eget oppkast?
Eller:
b. Slikket din fars sæd fra din mors mage?

© Bildet er tatt fra galleryhip.com

Nå regner jeg med at det er de færreste som faktisk ønsker å måtte gjøre noen av disse tingene, og det er forsåvidt også litt av poenget.. Men dersom det foreksempel sto om liv og jeg måtte gjøre en av disse tingene for at mine nærmeste venner ikke skulle bli lemlestet, skalpert, torturert, flådd og drept… DA hadde jeg trolig endt opp med å gjennomføre alternativ b.

Ja, det er incest, men likevel syns jeg personlig ikke det er SÅ ille sammenlignet med å drukne i eget spy. For alternativ a er jo en smertefull død. Ironisk nok har ikke jeg så høye dødsønsker for tiden. DESSUTEN syns jeg oppkast er hakket eklere enn sperm likevel, samme hvem det måtte komme fra…

Og ja… Jeg hadde neppe kunne forholdt meg til foreldrene mine på samme måte i ettertid som nå, og det er mulig jeg på ingen måte hadde klart å tenke på seksuelle ting igjen uten at jeg hadde følt på en sterk ydmykhet, flauhet og kvalme… Men fremdeles ville jeg likevel gått for min fars sæd fremfor mitt eget oppkast.

Hva ville du valgt?

Vi reblogges!

Det å måtte leve med diagnosene add og aspergers er ikke alltid en gave. Pretty much kan det også være en ganske stor belastning, nærmest en forbannelse. I det siste har jeg virkelig greid å kløne det til for meg selv, uten at jeg en gang faktisk visste jeg gjorde det da det jeg gjorde ble gjort…

Det er ingen hemmelighet at mange autister kan ha et noe utfordrende forhold til ordforrådet. Riktignok tror jeg ikke det står så aller verst til hos meg SAMMENLIGNET med en del andre med lignende diagnoser, men jeg har definitivt også mitt.

Likevel, det jeg skal skrive litt om nå handler kanskje ikke først og fremst om et noe trøblete ordforråd, men mer det at jeg i enkelte situasjoner, spesielt i de litt mer stressende omgivelser fort kan si eller skrive noe til noen som jeg ikke hører eller legger merke til selv..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Som regel har ikke det skapt de alt for store problemene for meg. Jeg husker godt da jeg hadde muntlig tentamen på ungdomskolen mot slutten av 10. klasse og da det var min tur fikk jeg spørsmålet om jeg ville stå eller sitte. Jeg tenkte at jeg ville sitte, men sa likevel at jeg ville stå, noe jeg selv ikke hørte før læreren sa: “Okei, da får du stå”.

Litt verre er det dog når du er i en samtale med en nær venn om et tema som kan være litt følsomt og vanskelig og du på et eller annet tidspunkt skriver at du har problemer med å forstå og akseptere det som det er snakk om, mens det du egentlig mente er at du har problemer med å høre om det, IKKE at du ikke aksepterer eller forstår det det er snakk om… For det er litt forskjellige ting.

Jeg verken kan eller vil gå nærmere innpå hva akkurat den siste saken dreier seg om, annet enn at jeg faktisk ikke hadde oppdaget før rundt 12 timer senere at jeg hadde skrevet at jeg ikke aksepterer eller forstår I STEDE for at jeg heller sliter å vite om når folk gjør det det var snakk om.

Hvor mye sånne feil-omtalelser har med aspergers å gjøre vet jeg ikke da jeg mistenker at akkurat denne type kløne er mer enn add-ting. Den siste uken har jeg vært veldig fortvilet over meg selv og virkelig ønsket at jeg kunne gjøre noe som helst for å rette på den feilen jeg har gjort… Dette kan nemlig ha kostet meg en veldig god venn.. En av de desidert beste jeg noen gang har hatt, i hvertfall har jeg trodd det en stund nå..

I skrivende stund vet jeg ikke hva eller hvem jeg egentlig har lengre. Det eneste jeg vet er at jeg er et komplett kaos, en tornado som alt for fort ødelegger det jeg kommer nært.

Hender det at du skriver/ sier veldig, veldig feil uten at du har vært klar over det selv?

Vi reblogges!

Når jeg i dag gikk for å sjekke postkassa la jeg straks merke til en konvolutt det bare tok meg 2 sekunder å skjønne hvor den kom fra. ^^

Skal sies at jeg allerede har autografene fra Rudy, Nikis og Hilde, men det gjør ikke noe. De jeg allerede har fra Rudy og Nikis er forresten uten personlig hilsing så skal absolutt ikke klage ^^

Også var det disse bildene som dessverre ikke er signert, mest sannsynlig fordi det er en stund siden både Torgeir og Marte var på settet nå. Men hey! – Usignerte bilder er bedre enn ingen bilder i hele tatt ^^

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Har du mange Cæsar-autografer?

Vi reblogges!