Yrker jeg aldri kunne tenkt meg

Jeg vet ikke med dere, men jeg har i alle fall ikke klart å bestemme meg for hva jeg vil bli når jeg en gang blir stor. Har du?

Jeg mener, det er så mye å velge mellom. Vil jeg bruke hendene, vil jeg gjøre noe mest kreativt? Skal jeg prøve meg på noe psykisk krevende, eller kanskje fysisk? Skal jeg selge noe, eller produsere noe? Du store Gehenna så mye det er å velge mellom.

Sånn, da har jeg fått en slags innledning på plass. På tide å fortsette.
Om jeg noen gang kommer til å jobbe med noe er uvisst. Jeg vet litt om noen yrker jeg kunne tenkt meg å drive med, men av en fasinerende grunn er jeg enda mer klar over en større rekke med jobber som jeg absolutt IKKE kunne tenkt meg. Yes, det er nettopp det jeg vil ta for meg nå.

1., 2. og 3. Frisør, piercer eller tatovør

© Bilde tatt fra senkveld.nettblogg.no

Helt siden jeg var bitteliten har jeg hatt mystiske vrangforrestillinger knyttet til nesten alt som har med frisering å gjøre. Da jeg visste at min mor drev og farget håret til broderen måtte jeg ut, rett og slett fordi jeg følte meg veldig klam og svimmel. Hvorfor vet jeg ikke.

Når det har vært noe om frisering på tv har jeg enten skiftet kanal eller gått min vei om det var noen som så på. De fleste gangene jeg var til frisøren har det endt opp med å bli noe flaut og svimlende. Jeg har kastet opp ved flere anledninger i salongene, og den siste gangen jeg har vært hos en frisør i hele mitt liv så svimte jeg av i stolen mens jeg ble klippet, og kastet kraftig opp når jeg så våknet igjen. Siste gangen var faktisk på min 10- eller 11-årsdag

Og nei, det er ikke saks eller barbermaskin som er problemet, men det er så og si alt annet som gjør meg tåkete og kvalm. Jeg har rett og slett fobier tilknynttet hårfarging, gele, spray og så å si alt som har med fiksing av hår å gjøre.

Klipper håret mitt selv en dag i dag, med maskin. Og jeg gjør ikke noe annet enn det, sprayer det ikke for at det skal bli lettere å klippe. KUN vanlig barbering. Med andre ord er det også en grunn til at jeg alltid har hatt så kort hår!

Men det er ikke bare frisøryrket jeg har sterke plager med. Jeg takler heller ikke en gang når folk snakker om piercinger eller tatoveringer. Jeg svimer av bare folk snakker om det, og jeg håper bare at de fleste vennene mine anskaffer seg minst mulig piercing og tatoveringer i fremtiden. Hvis ikke kan det bli problematisk for meg å være i nærheten i enkelte situasjoner. Litt skal gå bra, men om det er for mye tatoveringer og piercinger som jeg ikke klarer å ignorere, da sliter jeg! Igjen, jeg vet ikke hvorfor, men det er sånt som gjør at jeg fort blekner og svimer av.

Så, da går jeg ut ifra at jeg forlengst har understreket at jeg ikke kan jobbe med noen av de tre nevnte yrkene. Ikke heldig å svime av og kaste opp på jobb mange ganger om dagen…

4. Dørvakt

© Bildet tatt fra blondejulie.blogg.no

Ganske enkelt så har jeg sosial angst… I tillegg kan jeg nevne at jeg ikke takler omgivelser hvor det er rus i nærheten. Jeg synes at det er skikkelig idioti at folk drikker alkohol eller har i seg andre ting, dette er noe jeg blir deprimert av bare tanken. Jeg har for lenge siden gjort sånn at de av mine venner som skriver om fester og sånn ikke kommer opp på facebook-veggen min lengre… Ehm, ja. Så dørvakt-yrket er vel ikke helt meg. Ikke er jeg spesielt sterk og tøff heller rent fysisk.

5. Prostituert

© Bildet tatt fra nettavisen.no

Er det et yrke jeg virkelig har stor respekt for så er det de som driver med prostitusjon. Prostitusjon er ikke for de mest følsomme av oss. Ser for meg at man fort får høre en del dritt, folk skal alltid fortelle hva de synes. I tillegg KAN det være greit å være i litt bedre form rent fysisk om jeg skulle solgt sexuelle tjenester.

Bare tanken på å svelge en annen manns sæd… Eller å latt et menneske som egentlig ser ut som et vrak pumpe på rumpa mi.. Eller å knulle en eldre dame oppi 80-års alderen…

Man må tåle å høre en del om seg selv i dette yrket, men man bør også være villig til å gjøre en del ting med en del mennesker som man kanskje egentlig ikke har så lyst til. Og ja, selvfølgelig må selv en prostituert få sette sine grenser, men jeg tror bare at mine grenser akkurat der hadde blitt alt for smale til at det hadde funket å vært prostituert for mitt vedkommende.

6. Helsefagarbeider på eldresenter

© Bildet tatt fra lenas.no

Generelt er ikke helsefagarbeider-yrket noe som frister i hele tatt, uansett alder, sykdommer og type folk. Spesielt ikke tanken på å være på et eldresenter. Jeg liker ikke spesielt fan av eldre folk. Eldre mennesker minner meg på skrekken om å selv bli gammel, og det er noe av det verste jeg vet.

Så har vi det at eldre gjerne er veldig glemsk. Andres glemsomhet irriterer meg og er ikke til å ignorere! Dessuten ser jeg for meg at det er naturlig å måtte holde de ved selskap når de spiser, og mange eldre spiser ikke veldig delikat… Ikke lukter eldre mennesker så godt heller. Nei, eldre mennesker er irriterende, deprimerende vesener, ferdig med det.

7. Barnehageansatt

© Bildet tatt fra dagbladet.no

Jeg hater verken barn eller eldre. Men av eldre og barn er vel barn det som kommer nærmest hatlinja, for å si det sånn. Barn er slitsomme vesener. Barn er rett og slett irriterende, plagsomme og som regel bråkete. Jadda, har selv vært barn… Og ja, barn er som alle andre mennesker også svært forskjellige… Men det hjelper ikke, jeg får noen svært dårlige, ubehagelige følser bare jeg tenker på barn, jeg kan bare ikke fordra de! Verken et barn alene, og spesielt ikke i flokk.

8. Vaskedame

© Bildet tatt fra dagbladet.no

Først et spørsmål. Noen som vet om det finnes et mer kjønnsnøytralt, mer politisk korrekt ord for dette yrket?
Når det kommer til rengjøring så er ikke det noe jeg er supergod på. Jeg er flink til å rydde opp etter meg selv og sørge for at ting er i system, der er jeg nesten “for flink”. Jeg vasker også toalettet regelmessig, og støvsuger. Jeg liker faktisk å rengjøre hjemme hos meg selv, selv om ikke vasking er noe jeg gjør så alt for ofte.. Men å vaske opp for eller etter andre… Den tanken kjenner jeg at jeg får en liten brekning i halsen av. Spesielt når det kommer til toaletter. Det hender jo at folk er uheldige eller bare ikke gidder å gå på do på riktig måte. Det hender også at folk kaster opp enten det er snakk om på skole, hotell, butikk… Ja, hvor enn det skal være… Nei, jeg er ikke keen på vaskedame-yrket. Ikke tror jeg ryggen min er helt skapt for det heller, selv om jeg bare er i en alder av 21 år.

9. Journalist

© Bildet tatt fra commons.wikipedia.org

Faktisk noe jeg har prøvd meg på. Jeg er en nysjerrig person, men jeg føler ikke at min nysjerrighet strekker seg til hvis jeg foreksempel skulle jobbet i lokalavisa på Oppdal, i VG, Dagbladet… I det hele tatt. Jeg har at ganske særegent og smalt interessefelt, og det jeg ikke har interesse av klarer folk heller ikke å få meg interessert i om man prøver. Skulle jeg være journalist burde jeg ikke ha den sosiale angsten som er nevnt tidligere, jeg burde være flinkere til å fokusere på saker selv om de ikke ligger så nært hjertet mitt… Dessuten liker jeg ikke pågående folk, og jeg synes folk som jobber innen f.eks radio, tv og aviser er nettopp det.

Skulle jeg listet opp alle yrkene jeg ikke tror jeg hadde passet i hadde det blitt en egen blogg for det. Er mange yrker jeg fortsatt kunne nevnt, men her er de som jeg tror jeg ville fått mest problemer med av en psykisk eller fysisk grunn. En liste over jobber jeg ikke kunne tenkt meg av foreksempel mer kjedsomhetsrelaterte grunner kan jeg eventuelt lage en annen gang.

Hvordan er det med deg? Er det noen yrker du så absolutt ALDRI skal prøve deg på?
Av andre yrker jeg svært lite kunne tenkt meg kan jeg også nevne (telefon)selger, tannlege, lege, lærer, politi, ambulansesjåfør, taxisjåfør, veiarbeider, prest og søppelmann. Men føler liksom at lista er lang nok nå, er vel grenser på hvor langt dere gidder å lese.

Vi reblogges!

Ting som irriterer meg (II)

Tenkte det var på tide å la sinnakjeften få snakke litt igjen.
Eller sint, og sint fru Blom… Ok, det DER irriterer meg, hvem er fru Blom for helvete?
Den ukjente dama til butleren til Astrid Anker-Hansen?

Enyway.
I fjorhøst skrev jeg et blogginnlegg om ti ting som irriterer meg. Fremdeles er det ikke til å legge lokk på at jeg fremdeles har flere punkter som tenner irritasjonsflammene i meg.

Så her får dere en fortsettelse på flere ting som irriterer!

1. Lave, uønskede lyder
På forrige liste skrev jeg om høye, ønskede lyder. Men sannheten er at jeg irriterer meg vel så mye. Jeg er typen som må kjempe for å holde meg positiv dersom jeg må sitte å høre på andres smatting og slavsing. Matlyder er en prøve så lenge det kommer fra andre enn meg selv.

Ja, så har vi lyder som oppstår når noen stikker hånda nedi f.eks en godtepose.. Eller når man sitter i samme rom som et annet individ som leser en bok og stadig sitter å småfniser og ler. Eller hvis noen sitter å kommenterer et tv-program eller en film som du selv ikke ser på, eller bare ikke synes er interessant selv.

2. Priser som ikke er overens
“Skal vi se… Åh, det spillet koster bare 349 i følge denne katalogen, da tror jeg at jeg skal på butikken en tur!”
Når jeg omsider kommer til butikken oppdager jeg at priselappen som er påklistret påstår at spillet koster 599. Ok, ikke noen big deal, men det er likevel litt irriterende når prisen krangler med seg selv. Det er selvfølgelig bare å ta med produktet i kassa og henvise til det som står i katalogen deres, men likevel…

3. Treige svar
Her kommer jeg til å stikke en tå eller tre i revesaksa, men det får så være.
Jeg snakker om når du sender en sms til noen og det tar time etter time, i verste fall døgn til meldingen blir besvart. Eller når du skriver til noen på facebook, Skype, msn… Ja, poenget er tatt!

Ps: Jeg har blitt bedre på dette punktet selv!

4. Folk som er klistret til fortiden
Det er greit at vi er alle forskjellige med ulike behov og følelser. Vi er alle oppvokst med forskjellige ting, hendelser og miljøer. Men uansett så ser jeg fremdeles ikke helt grunnen til å stadig støtt snakke om ting som har vært. I en viss grad snakker vi alle om ting som er gjort. Men nå sikter jeg til når folk er så fastlåst i fortidens forrestillinger og hendelser at det ikke går en dag uten at man har snakker om det i rundt en time til sammen.. Eller mer. Livet handler om å se fremover, ikke bakover… Man skal ikke den veien!

5. Når folk ikke gjør opp etter seg i mitt sted
Hva folk gjør hos seg selv, på sin eiendom gir jeg blanke faen i. Men når jeg har besøk av folk som ikke rydder opp etter seg når de har gjort noe, da kjenner jeg en viss plage renne nedover skuldrene mine. Flytter du på noe som er mitt, så flytt det tilbake i samme stilling, sted og posisjon som det lå i utgangspunktet. Helst så fort som mulig. Jeg takler svært dårlig når jeg føler at noe blir rotete… Er du så uheldig å velte noe, ta det opp igjen! Knuser du noe, ta det opp UMIDDELBART, og er det noe som dessverre er mitt, så si fra med en gang!

6. Et nei er hos meg et NEI!
Igjen en regel som gjelder for folk som er på besøk. Jeg anser meg selv ikke som spesielt streng. Men det er enkelte ting jeg ikke tolererer.

F.eks så har ikke jeg fryser. Hvis du da er på besøk hos meg og har lyst på en iskake så er det greit på den betingelsen at du spiser den opp med en gang. Jeg liker ikke å ha ting som har smeltet verken i kjøleskapet mitt eller andre steder. Og nei, det er uaktuelt at du setter iskaka i en pose utenfor vinduet, selv om det er flere minus. Din iskake har ikke noe å gjøre utenfor der jeg bor, selv ikke om den graves ned i snøen så ingen ser det! Slike ting er ikke noe å diskutere en gang, og godtar du ikke det kan jeg love deg at jeg ikke blir blid på deg.

Generelt liker jeg dårlig når mine grenser og regler ikke blir godtatt og respektert. Hjemme hos deg må du få ha så mange iskaker du vil utenfor vinduet ditt i snøen, men hos meg er sånt noe jeg ikke synes er greit.

7. Glemsomhet!

“Da jeg var liten så bakte mamma en stor kake til lillesøster. Dessverre fikk ingen gleden av å smake på kaken fordi storesøster hadde drukket seg dritings, falt ned over trappegelenderet i stua og landet rett ned i kaka så det sprutet over alt. Har jeg fortalt det før?”

“Ja.. Tror det er femte eller sjette gangen nå, men det går greit…”

Joda, det går greit i den forstand at det ikke skjer noe av at folk bruker tid på å gjenfortelle en historie du altså har brukt tid av livet ditt på å fortelle meg før… Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg synes det er noe irriterende når folk forteller deg ting de har fortalt før… Frustrerende er det også når du selv har fortalt noe til noen, også har den du har fortalt det til glemt det… Atter et punkt jeg kjenner at hjernebarken min tenner småe gnister av… Grr…

Vi reblogges!