Ikke bra dette her.. Ikke bra i hele tatt. Klokken er i skrivende stund snart 13.00 og jeg har akkurat klart å komme meg opp fra sengen. Jeg la meg tidlig i går kveld, har igjen stått opp sent. Jeg vet ikke hvor mange dager på rad dette har foregått nå, men det har blitt noen.
Når jeg legger meg er det ikke for at jeg skal få sove. Ikke med det første. Det er selvfølgelig det jeg håper på skal skje, men det har ALDRI vært det som har skjedd. Ikke med det første. Selvmidlidenhet holder meg nede i våken tilstand. I timesvis. Både før og etter at jeg endelig har fått sove. Det er så mye som ikke er som det skal være nå. Så lite å stå opp til.
Jeg er lei. Lei av å feile gang på gang. Lei av å feile sosialt. Lei av å… Nei, for å holde det kortest mulig… Jeg er generelt mislykket. Får ikke til noe riktig for tiden. Ingen ting. Alt suger. Alt føles meningsløst. Tungt. Vondt. Bare meningsløst.
Jeg har ingenting å stå opp til lengre som jeg føler gir dagen mening. Jeg er fordømt lei av livet mitt slik det er nå. Jeg har prøvd å forandre det så mange ganger, uten særlig med hell. Jeg er og blir mislykket. Jeg hater meg selv sånn nå at jeg kan ikke få sagt det godt nok, så jeg ser ikke engang vitsen i å prøve.
Livet er forsåvidt alltid en kamp. Men nå føles det ut som det er alt det er. En kamp om å holde ut dagen. En kamp om å finne noe som i hvertfall til en viss grad får meg til å føle noe annet enn sinne, frustrasjon, hat og meningsløshet. En kamp om å tenke positivt. En kamp om å orke. En kamp om å gidde. Så mange kamper jeg stadig taper med glans. Forøvrig et tåpelig uttrykk..
Det er sånn innimellom.. Men du vet at det har gått over før, så det kommer til å gå over nå også. Om du vil klage litt, snakke litt eller skrike litt så er jeg her for deg <3 Jeg vet vi ikke kjenner hverandre så godt, men jeg har alltid sett opp til deg og in secret ønsket at vi var venner. Bare sånn at du vet det..
Padmé Sophie: Takk 🙂 Nå hender det jeg skriver litt til diverse venner innimellom, som deg :), men akkurat her og nå foretrekker jeg likevel å heller skrive ned det mest negative her på bloggen. Rett og slett fordi det føles nesten ikke som det er noen som leser den lengre uansett siden jeg knapt får noen likes eller kommentarer for tiden.. Altså, når jeg skriver innlegg på bloggen så føler jeg ikke at jeg plager noen i samme grad som når jeg skriver “direkte” til noen i chatten på f.eks Facebook.
Jeg forstår den følelsen veldig, veldig godt! Er litt av det samme jeg gjør.. :/