Det er en ting jeg har tenkt på i det siste angående pene mennesker. Jeg har ikke så mange venner, men de aller fleste av de jeg har vil jeg si er veldig pene folk med vakkert utseende. Ikke at utseendet skal bety noe i en venneflokk, men jeg bare sier det som det er. De aller fleste i vennegjengen min er veldig pene mennesker, også er det noen få som ikke er like heldige med den biten. Men de er selvfølgelig gode mennesker og ikke minst venner for det.

Uansett. Er det flere enn meg som har opplevd at diverse mennesker dere har hatt kontakt med en lengre periode har blitt penere nå enn de var da dere ble kjent? Mener ikke at de i utgangspunktet nødvendigvis var mindre pen. Man kan gjerne ha vært veldig pen allerede i starten, men av diverse grunner så synes du at de(n) det gjelder har blitt enda penere nå enn da, uten at vedkommende ikke nødvendigvis har blitt det sånn egentlig.

Poenget mitt er at gode venner du har hatt kontakt med i en lengre periode automatisk virker som de har blitt penere på utsiden også etter at du har blitt kjent med den gode innsiden deres en stund. Altså etter at du har funnet ut hvor herlig og snill vedkommende virkelig er å ha.

© Bildet er tatt fra stylonica.com

Jeg skal komme med et konkret eksempel. Jeg har spesifikt to venninner som jeg uten å lyve kan si at jeg synes er de vakreste menneskene i verden. Og nå snakker vi fortsatt om det ytre. Men det jeg lurer på er om jeg hadde syntes det om jeg bare hadde sett de der og da uten å faktisk ha kjent de slik som jeg gjør i dag. Altså her snakker vi to venninner av meg som jeg per dags dato synes ser enda bedre ut enn Angelina Jolie og det skal faen hakke meg en del til.

Sånn, da skal jeg stoppe før jeg tilføyer masse unødvendige gjentagelser og ditten og fnatten.

Vi reblogges!