Når faren til den unge Mathias en dag finner en nedgravd, gammel bok og en gulaktig “drikke” i hagen på hans egen bursdag blir han svært ivrig og kry. Lite vet han at boken tilhører den falne engelen Premutos, den eldste av dem alle. Boken har siden 1943 ligget nedgravd etter at en bonde feilaktig forsøkte å gjenopplive sin kone. Sønnen Mathias er en klums uten like og når han klarer å søle den gule gugga over seg selv forvandles han brått om til et monster og bringer en hær av zombier til stedet.
Det som startet som et ganske mislykket og elendig fødselselskap er senere utpå kvelden blitt en blodig kamp på liv og død. Men elendig bursdag eller ikke, Mathias sin våpenglade og stolte far nekter å la en haug av zombier ødelegge.
“Premutos – Lord of the living dead” er laget av den tyske regissøren Olaf Ittenbach som også står bak mer eller mindre kjente horrorfilmer som “Legion of the dead”, “Beyond the Limits” og “Chain Reaction”. Av de nevnte er det kun “Legion of the dead” jeg har sett fra før av, og jeg må si at i likhet med den er historien om Premutos også for de mer spesielt interesserte. Som meg selv.
© Bildet er tatt fra klubkrik.ru
Dette er unektelig en film med en rekke scener man gjerne husker, enten det er snakk om de litt tvilsomme effektene, den billige humoren eller rett og slett all den meningsløse og samtidig underholdende volden. Filmen har en rekke mindre og større rollekarakterer av begge kjønn. Dessverre er det likevel lite å feste blikket til på den fronten da ingen av de vi “møter” er verken nevneverdig kjekk, pen eller deilig. Ikke at det har mye å si, bare følte for å nevne det.
Filmens lyd er heller ikke det beste jeg har vært borti. Jeg mistenker sterkt at filmen er dubbet, samtidig som de aller fleste lydene ellers også er pålagt i ettertid. Når det derimot kommer til musikken er det i hvertfall litt mer å heise flagget for. Musikken er kanskje heller ikke av det beste jeg har hørt, men den er i hvertfall veldig episk og matcher filmens ellers nokså sære univers.
© Bildet er tatt fra klubkrik.ru
© Bildet er tatt fra klubkrik.ru
Det sterkeste leddet med denne filmen må dog være at til tross for at den på en del måter er noe tvilsom så er den likevel ganske så underholdende. Den tar seg ikke selvhøytidelig et sekund og den prøver ikke å være noe mer enn hva den faktisk er. Det skal også sies at den har en ganske grei historie og dersom du er sulten etter tonnevis av død, blod, innvoller, slakt og faenskap, ja så vil du ikke bli skuffet for å si det sånn.
Terningkast 
Vi reblogges!
