Night of the living dead (1968)

Night Of The Living Dead er utvilsomt er uforglemmelig klassiker i horrorsjangeren, et mesterstykke og en god film for oss som aldri blir lei av zombier og denslags.
Filmen er regissert av George A. Romero, og til tross for at dette er en debuttfilm (som betyr at dette er den første filmen han laget), så er dette ikke en dårlig film, spesielt dersom vi tar hensyn til når den ble lagd.

I begynnelsen av filmen ser vi at søsknene Johnny (spilt av Russel Streiner) og Barbara (spilt av Judith O` Dean) kjører opp til kirkegården for å legge nye blomster på farens grav. Johnny spøker med Barbara og det er tydelig at hun ikke synes noe om det, og hun blir skremt av han. Enda mer skremt blir hun da en levende død man angriper henne, Johnny forsøker å redde søsteren sin og blir tatt. Barbara klarer å komme seg unna og møter på en man kalt Ben (spilt av Duane Jones). Ben og Barbara sperrer seg inne i et hus, og Ben gjør alt han kan for at de skal være sikker. Dører og vinduer blir spikret igjen, gjøres det som gjøres kan.

De døde menneskene som vandrer utenfor blir bare flere og flere, og det viser seg å være nytteløst å skyte de hvor som helst. I løpet av natten får de over nyhetene vite at det eneste som virkelig hjelper er å skyte de i hjernen. Siden de alerede er død teknisk sett er det eneste som holder de oppe, nettopp hjernen. Derfor har det heller aldri nyttet å skyte de i foreksempel brystet.

Filmen er en gammel, klassisk zombiefilm, i sort-hvitt.
Til å være så gammel er den faktisk noe grotesk, spesielt i en scene hvor zombiene (de levende døde) tar for seg to av filmens karakterer som har blitt brent ihjel i en bil under en ekslosjon. Da man kan se at zombiene tar for seg både nyrer og det som er av snacks for dem.

Til tider kan denne filmen være noe kjedelig dersom man har sett mye før, og i mitt tilfelle har jeg det.
Den kan føles noe langdryg og litt smålang til tross for at den er kun på en og halv time.
Lyden på denne filmen er noen ganger litt opp og ned, men det er ikke plagsomt mye. Musikken er igjen klassisk og funker.

Man blir innimellom minnet på om at dette er en film laget svært tidlig, med en del skuespillere som virker litt småteatralsk.
Det er en del ting med denne filmen som gjør at jeg har litt problemer med å leve meg helt inn, mest av alt skuespillerne, samt at enkelte av voldscenene ser rimelig enkle og fake ut.

Men igjen, filmen er ikke dårlig. Den er bare gammel.
Ser vi bort i fra de tingene jeg hakket litt på i ste, så er dette virkelig ikke noe dårlig verk, tvert om. Det kunne vært mye dårligere for å si det sånn, med tanke på at filmen hadde en debuttregissør, samt at filmen er såpass gammel.

Den fortjener en titt dersom du elsker horror.
Bare ikke ha forventningene like høyt som du kan ha til dagens zombiefilmer!

Terningkast