Dette året fikk jeg mitt første kjæledyr etter at de sorte kaninene jeg hadde som barn (veldig, veldig lenge siden) ble gitt til morfar og mormor da min far var allergisk og bla, bla, bla.
En noe banebrytende tanke spratt nettopp opp i hjernebarken min. Hvor jævla fuckings awasome hadde det ikke vært å hatt en egen zombie som kjæledyr?
Zombies eats brains.. Nå finnes jo ikke zombier andre steder enn på barer, og i enkelte klasser på ungdomskoler og videregående skoler, samt eldresenter og vaktmesterkontorer.. Og de som man finner går sjeldent med på å la seg eie på den måten..

Zombier er så og si døde mennesker, med en likevel aktiv hjerne. Nå hadde det uansett vært uaktuelt med tanke på at jeg bor på en 1-roms hybel. Jeg skulle hatt eget utebur til zombien min, med tanke på lukta.
En zombie å gå tur med. I stede for bånd rundt halsen som en annen type kjøter, så kan jeg se for meg at jeg har satt på zombien min håndjern, og en egen brikke på hode som gir den støt hver gang han eller hun prøver seg på noe som Norges Lover strider i mot. Jeg er ikke sikker, men jeg tror fortsatt ikke at Norge har en lov som sier at det er bare å forkyne seg på andre mennesker som i å spise dem, verken død eller levende.

Akkurat som tarantellaen min Belle så er ikke zombier veldig snakkesalige.. Men fytti rakkern så underholdende de kan være.
Hadde jeg bare hatt en zombie så skulle jeg tatt han eller HELST hun med overalt.. Jeg skulle tatt henne med på jobb, på konfirmasjonsfesten til søstra mi, på kjedelige familiemiddager, ja til og med i begravelser.. I siste tilfelle får jeg bare sørge for at hun ikke får med seg hva som ligger gravlagt under jorda, i tilfelle hun skulle kjede seg i kirka, og jeg tilfeldigvis skulle ta henne med ut å lufte henne slik at hun kunne fått gjort fra seg litt og sånn..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Akk og ved.. Jaja, det er lov å dagdrømme <3 🙂
Vi reblogges!