Det er ikke alltid jeg er så heldig å ha hodet med meg, særlig ikke hvis jeg har sovet lite, og/ eller er stresset. 😏
Onsdag forrige uke skulle jeg ut på min korteste Oslo-tur noen sinne! Hadde opprinnelig planlagt en 2-3 netters i juni, men da jeg ble invitert til å være med på finalefesten til vårens «Paradise» så endte jeg med å booke en tur noe tidligere enn først tenkt, dog bare den ene natten. Jeg koste meg såpass mye forrige gang at da jeg først fikk denne muligheten igjen, noe jeg absolutt ikke hadde tatt forgitt, så var det bare å takke ja – rett og slett!
Natten før jeg skulle reise sov jeg minimalt. Minimalt med stor M! 😅 Dessverre har jeg generelt sovet ganske dårlig den siste tiden. Det vil si.. den siste uka har jeg sovet helt greit, om enn ikke helt på “rett side av døgnet”. Men sånn før det.. jeg vil ikke snakke om det.
Og jeg vet ikke om jeg skal skylde på søvnmangel for at jeg på et boblende tidspunkt presterte å finne mobilen i vasken – UNDER VANN(!!) – men vipps så gjorde jeg nettopp det, og jeg klarer per i dag ikke å huske hvordan det gikk for seg. Plutselig så lå den der bare – og hjertet mitt sank med.. 🥵
Jeg klarte en gang å miste min gamle iPod Classic i vasken da jeg fortsatt bodde hos mamma, (12 år siden nå!) , men siden den gang har jeg ikke gjentatt denne typen tabbe uansett hvor geitost-Stølen hodemassen har vært.
Men onsdag morgen 10. mai 2023 skulle det altså skje min kjære iPhone SE (2020) som jeg har klart å beholde i hele 3 år (det er nok ny pers!), og jeg kunne sikkert hatt den i minst to år til da batteritilstanden ikke har tapt seg sånn alt for mye + jeg har hatt et ekstra batteri liggende ei lita stund nå, til den dagen et bytte skulle bli hakket mer aktuelt.
Anyway – hvor var “vi”, jo.. jeg STYRTLØP ned trappen etter håndkle! En stund virket det som alt gikk fint. Den fungerte fortsatt som normalt, så det ut til, men mens jeg satt og spiste frokost la jeg tilfeldigvis merke til at skjermen lyste opp. Her kunne jeg av vane ha ignorert den, tenkt at det ikke var noe viktig, for så å fokusere på å spise ferdig uten å tenke noe mer på mobilen til etterpå. Men “for en gangs skyld” er jeg glad for at jeg lot den få forstyrre.
For det den forsøkte å si fra om var at det lå væske i det lille hullet man putter laderen i. Og så lenge det var det er det IKKE forsvarlig av den å lade! Jeg hadde ca. en halvannen time på å finne en løsning!! Men i stede for å holde hodet over vann (pun intended) gikk jeg fullstendig i kjelleren, ikke bokstavelig talt.. på et tidspunkt var jeg på kanten av å gråte, og jeg tenkte at den festen bare var å glemme. HELDIGVIS var jeg kjapp med å trekke meg selv ut av denne tilstanden før jeg så løp rett ned til kjelleren igjen, denne gangen bokstavelig, og fikk rasket med meg det jeg kunne finne av ting på badet som enda ikke var pakket ned. 😩 Jeg hadde skikkelig utsatt pakkingen denne gangen..
Da jeg hadde løpt opp og ned trappa fire-fem ganger, stadig mer oppgitt, og stadig mer og MER STRESSET, anså jeg meg omsider ferdig pakket. Jeg beinet så ned og ut med sekk og koffert. Strak kurs mot Elkjøp!! Klokken var så vidt passert 9 da jeg ankom butikken, fortsatt litt tid igjen før jeg MÅTTE være på toget 09.57. Hadde et håp om å bruke maks 4000, men endte med å bruke til sammen 5478 kronasjer. En morgen som krise-kontoen min fikk kjenne ganske greit på, for å si det sånn.
Jeg endte med å kjøpe meg en iPhone 11, og så fort jeg var kommet meg på toget satte jeg umiddelbart i gang med å overføre data fra gammel til ny mobil. Forsøkte å sette i gang denne “operasjonen” allerede på stasjonen, men i og med jeg ikke var tilkoblet noe nett, så lot ikke det seg gjøre.
Ja så satt jeg der da med to telefoner som jobbet saaaaaakte med å overføre apper, innstillinger og visa versa over fra gammel til ny. Jeg kjente stadig på en noia over at gammeltelefonen skulle tømmes for strøm før alt var i orden på den nye, at kontrolløren skulle komme og sjekke (den digitale) billetten før alt var ferdig, at jeg eventuelt måtte avbryte, og starte det hele fra skratsj igjen senere med ENDA mindre strøm (igjen; på den gamle telefonen). Heldigvis gikk dette veldig fint. Brukte så og si hele reisen på fem timer på å laste ned alle de forskjellige appene, (+ sanger og spillelister inne på Spotify), men den delen som krevde at begge mobiler var påslått samtidig tok ca “bare” en times tid.
Det ble en langt mer stressende og ubehagelig start på dagen enn jeg hadde “håpet på”, men med det sagt så er jeg samtidig litt glad for at jeg ble tvunget til å oppgradere nå. For bildene som senere ble tatt på den etterlengtede finalefesten ble merkbart bedre enn de jeg tok på finalefesten til fjorårets «Paradise»-gjeng. Særlig bildene som er tatt med selfie-kamera er blitt MYE bedre! 😍 I tillegg har jeg fått større skjerm, og det settes også pris på da jeg lenge har irritert meg over at skjermen på iPhone SE 2020 har vært litt for liten etter min smak.
Fra det øyeblikket jeg ankom Oslo så raaaaste timene forbi i en rimelig høy hastighet. Jeg hang med med bror et par-tre timer før jeg måtte tilbake til hotellet og gjøre meg klar. Vi har ikke sett hverandre på godt over et halvt år, og jeg skulle ønske vi hadde litt bedre tid denne ettermiddagen, og at jeg ikke surret sånn med hvor vi skulle henge, eller hva vi skulle gjøre.. Og dessverre var jeg heller ikke helt til stede mentalt. 😜 Jeg var litt stille av meg, snakket ikke like mye som jeg skulle ønske jeg gjorde, men dette er noe jeg håper på å “rette opp i” neste gang.
På forhånd av festen hadde jeg blant annet litt spenning i tinningen rundt hvorvidt det skulle bli noe navne-styr ved innslipp. Siden invitasjonen til festen kom på Facebook ble det til at navnet jeg sto registrert med på gjestelisten var «Aylar»-navnet. Men i passet som jeg måtte ha med og vise frem så har jeg jo et annet navn. Dette gikk heldigvis veldig fint! Jeg forklarte at «Aylar» er et artistnavn, og jeg fikk gå inn uten at det ble noe kaos. Og hadde det blitt et “problem” så har jeg den fordelen at veldig mange av deltagerne vet godt hvem jeg er – men jeg slapp altså å tilkalle forsterkninger, denne gangen. 😎
Så fort jeg hadde gått ned en liten, smal trapp så jeg at en av fjorårets vinnere sprettet en champis sammen med vinnerne av vårens sesong. Flasken ble sprettet i sekundet jeg rundet hjørnet, og jeg var ikke langt ifra å bli sprutet på! Noe som ikke ville vært første gang.
Jeg ble der i litt over fire timer, og det ble for det meste noen veldig fine timer. 🦋🧡 Jeg hadde litt vanskelig for å gå bort til folk og sette meg ned nå og da. Jeg var heller ikke blant de som snakket mest av forskjellige årsaker. Har generelt litt vanskelig for å si noe særlig når jeg er blant større gruppe mennesker. Det var særlig ei som lot merke til dette ganske tidlig, og som var veldig flink til å “dra meg med” da hun så meg stå alene i en og annen krok. Dette var ei jeg på forhånd hadde et veldig godt inntrykk av på skjerm og some, og inntrykket tapte seg på ingen måte utover kvelden for å si det sånn. 💖
Til sammen var det rundt 300 folk som var meldt å komme. Det var folk både fra fjorårets og vårens sesong, og helt sikkert plenty av deltagere fra den kommende sesongen, noe som i alle fall var tilfelle på finalefesten i fjor. I tillegg var et og annet celebert fjes som Tix og Vidar Villa også på plass, bare for å nevne noen.
Alt i alt en kjempekoselig kveld med en KJEMPETRIVELIG gjeng som jeg har blitt veldig glad i! Og jeg håper på å treffe igjen samtlige om ikke alt for lenge. Jeg befant meg for det meste i andre etasje hvor musikken ikke var så høy at man konstant måtte skrike til hverandre, men før jeg forlot festen så danset jeg faktisk litt i første med ei som dessverre først støtte på på vei ut. Jeg var ikke superkomfortabel med denne dansesessionen (har ikke danset blant andre siden barneskolen), men hun jeg danset med var/ er superallright – og det har mye å si! 🥰😊
Stay goregeous!
Aylar Von Kuklinski
Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski