2. Ikke ha sex med din venns foreldre Dette kommer helt klart ann på hvem din venn er, kanskje er h*n veldig kul på det, men de fleste, i hvertfall i Norge foretrekker at foreldrene ikke har ligget med de nærmeste vennene som er på din venns egen alder.
3. Ikke kast hamsteren i fryserboksen De fleste vennene dine har en hamster på rommet, ikke pælm den i fryseren. Da knuser du din venns hjerte, og får det aldre limt sammen igjen!
4. Ikke selg dine venners fotoalbum på Ebay – Uten å ta ut bildene først!
5. Ikke fortell dine venner at du har ligget med x`er/kjærester/rotevenner Cross your heart, and hope to die!
6. Ikke facerape din venn mens h*n sover Bokstavelig talt!
7. Aldri farg din venns hår gult! Det er rett og slett ikke kult å se ut som påskeuværet fra Hamar!
8. Ikke skyt din venn mens h*n sover i hengekøya med hagelangen Bruk softgun-kanon i stede!
9. Unngå å kjør utstoppa snegler i din venns nesebor Sovende bier gjør torturen mye mer effektivt!
10. Ikke send din bestevenn til et bedre sted Med mindre du unner deg selv at han eller hun aldri kommer tilbake når h*n forelsker seg totalt i nye omgivelser!
Personlig anser jeg meg ikke som den minst åpne skapningen på “Guds” globus. Jeg liker å ha gjester, og det må ikke nødvendigvis være individer innen den og den alderen, og det og det kjønnet. Neida, jeg har venner som er under min egen alder, sånn 13, 15, 16, 16 og snart 17, 18 og 19.. Har også gode venninner som er i midten av 20-åra også. Ja, også de som er i midten av 30-åra og snart 40. Faktisk så har jeg også venner som levde før onkel Adolf brettet opp armene og sa adjøss også!
Jeg har venner som er seriøst heterofile, og på dråpen til å være fordomsfulle, kjedelige kjipinger. Jeg har venner som er 100 prosent homse, og de som også har plassert legningen sin midt på. Rusmisbrukervenner har jeg også hatt. Jeg har venner som kan synge, også har jeg venner som ikke bør melde seg på Idol om de ikke vil knuse absolutt all form for respekt de har i dag.D
Det er sjelden jeg har noen av mine venner overhode på besøk. Mest fordi at de fleste ikke bor i Oppdal, men miiiiiilevis unna. Jeg har også “venner” i Oppdalområdet som jeg har snakket om å møtes; “Ja, det kan vi godt gjøre!”, men neeeeeida, blir aldri noe av besøk eller møte verken den ene eller andre veien, og det er faktisk ikke min skyld… Nok om det.
Men vet dere hva? Det er noen jævler som dukker opp, som ikke er mine venner. Noen som jeg ikke har invitert, never ever! Og det er noen individer som har vondt for det, rett og slett! Aner ikke hvor de kommer fra, om de bruker døren eller hva faen det er… Skulle tro at de lider av ett eller annet syndrom som gjør at de tenker, oppfører seg og har litt anderledes oppfattelse og moral enn en del andre. Nei, jeg sikter ikke til folk med down syndrom, tungt pregete autister eller andre mennesker med en eller annen form for sykdom eller diagnose! Riktig, jeg vil gå så langt å faktisk si at det ikke er folk. Downs er folk, autister er folk, mokkamenner er folk, folk med tourettes er folk, homser er folk.. Ja, til og med svensker og muslimer er folk!
De gjestene jeg skal utpeke er de gjestene som får tålmodigheten til å koke over, hakekorset til å passe kledelig på min arm… De gjestene jeg nå skal sikte på, og faktisk utføre en real omgang, kraftig blowjob mot for å skremme vekk for en stund er: De jævla hybelkaninene!
For litt siden oppdaget og husket jeg nylig at jeg har glemt noe, som jeg ikke burde ha glemt, og som jeg skal komme med en offesiell beklagelse for her og nå.
Dette er ikke den eneste tabben jeg gjorde i dag.. Snakket med to venninner over Skype på cam, hun ene var til den andre.. Så vet dere det med at jeg blir svimmel og uvell om noen snakker om ting knyttet til hårfarging, piercing, tatoveringer og annen kroppskunst utenom vanlig sminke og neglelakk… Jeg skrudde av lyden på samtalen, mens jeg lot de holde på, lot som ingenting… Etter en stund la jeg meg på sofaen, under kattepleddet mitt, og sovnet, hadde helt glemt å slå av kamera. Og det er vel andre gang jeg sovner forran cam på under 2-3 måneder nå. Samme jentene som vitne faktisk… Men første gang var det bare fordi jeg var trett, og det var veldig sent på natta, eller veldig tidlig på dagen.
I går, altså den 31. januar, så skjedde det med at jeg la meg på sofaen og sovnet cirka i rundt 14-16-tiden… Enyway, jeg beklager… Jeg beklager til alle, for at jeg har tapet meg såpass ned generelt i det siste. Både på bloggkvalitet og også ovenfor venner generelt.
Vi reblogges!
Ps: En ting til.. Jeg skal forsøke å roe ned innlegg om at jeg føler meg usett, missforstått og veldig uprioritert fortiden.. I hvertfall så lenge jeg gjør så lite for å fortjene å bli akseptert, sett, elsket og proritert av noen som helst..
Kjære dagbok, det er den 20 år unge, uelskede jomfruen som legger igjen livstegn – atter en gang. Med årene innser jeg at du er den eneste vennen jeg kan fortelle alt til, med ett hundre prosent sikkerhet på at du ikke sladrer. Du har fått høre svært mye oppover årene, uten at du har kuttet meg ut av den grunn.
Som du alerede vet så er det mennesker i tidligere kaptiler i livet mitt som har kuttet meg ut fordi de fikk nok av å høre om mine historier, tanker, følelser og meninger til slutt. Takk for at du ikke har stilt deg i den rekken enda, men vit at jeg forstår om du en gang gjør det. Det er noe jeg alltid har lurt på, og som ikke har falt meg inn å spørre deg om før nå; gjør det vondt når jeg stikker blyantene og pennene minne inn mot papiret ditt? Du har ikke klaget, det er ikke det, jeg bare spørr.
Skal vi fortsette der vi slapp sist? Helt ærlig så føler jeg meg fortsatt mutters alene, selv blant venner. Mange av medvesene på jorden kan da være vennlige og snille, men trenger ikke å bety at ensomheten er skremt på dør av den grunn. Ikke i det hele tatt. Jeg vet rett og slett ikke lenger hva som er galt, om jeg har lisens til å bruke det ordet. Det er ikke mye du forteller meg om hva du mener, synes du jeg krever for mye av meg selv? Jeg vet at jeg aldri skal finne noen som er helt lik meg selv, og det er heller ikke ønskelig, det vet du. Men likevel så sliter jeg med å finne noen som jeg har nok til overs med, uten at de i tillegg har noe som jeg synes er vanskelig å leve med, akseptere og oppservere. Drikking, røyking og snus foreksempel er så utrolig populært i dagens samfunn, jeg blir bare trist jeg, men sier ingenting. Hva skal vel det føre med seg av noe godt?
Jeg mener, jeg kan ikke kreve at folk ikke skal drikke. Hvis det gjør folk lykkelig, noe jeg ikke kan forstå, så må de jo få lov. Men det betyr fortsatt ikke at jeg liker det. Vel, det er ikke bare drikking, røyking og snus som er veldig utbredt i samfunnet i dag, som er med på å gjøre at jeg føler meg utenfor per dags dato. Det er så mye mer. Jeg fatter foreksempel meg ikke på folk som lever gjennom en religion, eller eventyr som jeg kaller det. Det virker så sykelig fjernt, men for Guds skyld, folk må få tro på det de vil. Selv tror jeg bare på en ting, og det er at menneskets beste venn er døden. Døden gjør deg ikke noe vondt, mange forakter døden, men jeg mener at døden er missforstått, enda en outsider i dagens samfunn. Det er ikke i døden at man føler smerte, når man føler smerte og ubehag er man fortsatt i det muntre ordet mange kaller for livet. Døden befrir deg fra ensomheten, døden sender deg rett inn i et samfunn hvor alle som hen har en ulik fortid, men lik fremtid. Døde drikker ikke alkohol, de døde baksnakker ikke, de døde røyker ikke, de døde lever ikke, de døde kritiserer ikke, de døde, fråtser ikke, de bare hviler. De føler ikke lenger noe, og det er det mest befriende jeg kan tenke meg, samtidlig som de slipper å tenke, spekulere og drive seg til vannvidd.
Jeg er ganske sikker på at folk flest ser på meg som streng mot meg selv, kanskje streng til andre også, i hvertfall de som ikke kjenner meg bedre enn kun gjennom mine statuser på facebook, samt mine skriverier på bloggen. Jeg vet ikke om de nærmeste, de få menneskene jeg har tilbring noen timer med mener jeg er så streng som jeg kan gi uttrykk for når jeg skriver. Du må nesten spørre dem selv, eller hvis du vil så kan jeg spørre dem for deg når jeg møter noen av dem igjen. Jeg vil ikke være sånn, jeg vet at jeg fort kan virke dømmende, men folk skulle bare vist. Tror folk at jeg dømmer andre, skulle de bare visst hvordan jeg dømmer og forakter meg selv, det er det bare du som vet.
Tror du forresten jeg mottar noen skuespillerpris i løpet av 2012? Senest i går følte jeg at jeg klarte å spille ganske bra, kanskje ikke en Oscar-pris, men jeg føler i hvertfall at jeg klarte å spille noen lunde greit, en stund. For jeg vil veldig gjerne ha noe med andre folk å gjøre, sånn dypest inn i sjela mi vil jeg det. Og jeg liker ikke tanken på at folk skal tro at jeg ikke dukker opp i felleskap, for at det har noe med de å gjøre. For slik er det ikke, alt sitter inne hos meg. Det var jo hyggelig også, men samtidlig litt vanskelig. Jeg er rett og slett ikke stabil, jeg er redd. Jeg skjemmes av meg selv, jeg frykter fremtiden, vil ikke vite hva den tilbyr. Og jeg ber om at hvis du vet den, så ikke fortell meg det.
Skal jeg notere ned noen lyse ting, så vil jeg notere ned at jeg fortsatt har som mål å kunne stå ansikt til ansikt mot reisefrykten min. Aldri har jeg tatt tog alene før, men i natt foreksempel snakket jeg med ei utrolig søt, vennlig, smart, inteligent, morsom og spennende venninne over web-cam på Skype, som jeg veldig gjerne vil møte, Miriam heter hun. Synes forresten at Miriam er et utrolig sjarmerende og vakkert navn, akkurat som hun jeg kjenner som bærer navnet. Hun er så snill at hvis jeg vil kan jeg møte henne i Oslo, i stede for der hun bor når jeg tar tog. For i såfall må jeg bytte tog underveis, og jeg er livredd for å gå på feil tog.
Også selvfølgelig, ikke minst vil jeg veldig sårt og veldig, veldig gjerne møte bestevennene mine Sara og Camilla. Det er virkelig mange flotte mennesker i verden. Det vet jeg, selv når jeg har problemer med at hjernen min til tider klikklåser seg bunnløst fast i alt som er anderledes, vanskelig og det som for meg kan oppfattes som skremmende, i verste fall truende. Jeg elsker vennene mine, til tross for alt. Det håper jeg de vet alle sammen, men jeg forstår om de ikke gjør. Jeg er ikke verdens letteste person å ha med å gjøre…
Vel, takk for at du igjen hørte på meg. Igjen skal jeg avlegge et løfte om at jeg skal kjempe så godt jeg kan for at du skal høre fra meg i morgen også. Å gi opp ønsker jeg innerst inne ikke, selv om jeg senest i dagtidlig før jeg maktet å reise meg fra sengen, tenkte på å ta livet mitt, så lover jeg å gjøre så godt jeg kan for å aldri la det bli et faktum. Jeg er ikke lenger redd for å dø, men jeg har til tross for alt venner som er utrolig gode, og som jeg ikke ønsker å svikte. Jeg vil at de skal være lykkelige, det er bedre at jeg fortsetter å trekke meg tilbake og holde meg for meg selv i perioder som nå, fremfor at jeg fyller badekaret mitt med mitt eget, rennende, vinrøde blod. Og enda en ting, jeg har enda ikke fortalt hun du vet, om det du vet. Og det har jeg ett par grunner til å ikke fortelle, og du vet hvorfor.
Takk for at du igjen lar meg skrive ned ditten og datten. Du er en trofast venn.
Som noen sikkert husker så skrev jeg en mail til Oppdal Videregående for en måneds tid siden hvor jeg etterspurte muligheten for å delta noen timer i uken etter nyttår i enkelte fag, blant annet matfag, engelsk, norsk og samfunnsfag.
Først i dag mottok jeg et svar, og jeg har nå tenkt å kopiere svaret slik at dere kan få se hva jeg fikk:
Beklager at dette har tatt tid. Du har spørsmål om det mulig å følge fag fra etter nyttår. Vi har ingen fag som starter etter nyttår, men du kan søke skolen om å få følge fag fra oppstart høsten 2012.
·Vi har ikke opplæring i restaurant og matfag lenger , så det kan vi ikke tilby.
·Når det gjelder norsk, engelsk og samfunnsfag ser jeg at du har bestått alle disse fagene på Vg2 yrkesfag. Og du har tatt ut opplæringsretten din i videregående skole. Det betyr at du ikke vil få spesialundervisning om du velger å være delkurselev i noen fag.
Hvis noe du har spørsmål til svaret mitt må du ta kontakt.”
Så da vet jeg det. Det med at de fagene var bestått, det visste jeg forsåvidt uansett, men det betyr ikke at jeg ikke har uviklingspotensiale der fortsatt! Tenker jeg, mener jeg. Men da skal jeg kjære og krasje i meg noe jævla fuckings frokost jeg! Ønsker alle sammen en god fredag og helg videre!
Satt på facebook og chattet med min alltid lite skjønne og muntre venninne Christina (trykk på navnet hennes, for å se hennes blogg). Jeg fortalte henne at jeg var såvidt blitt litt småkvalm, fordi jeg hadde stappet i meg den store marsipanpølsen som er avbildet på forrige innlegg. Så spurte jeg om hva hun trodde om vann mot kvalme. Da kom hun med det som jeg har hørt fra enkelte før: Tror Cola hjelper bedre!
Takk Gud for at Christina er skapt! Dette har jeg tenkt på lenge! Og nå missforstår dere. Jeg har ikke tenkt så gælig lenge på legeeffekten Cola har mot kvalme, men har lenge vært innom en annen tanke knyttet til Cola. Saken er, har enda ikke smakt Cola Zero. Noen sier den er motbydelig, andre sier den er god. Andre er likegyldig, nøytral, bi!
Enyway, har kjøpt meg Cola Zero nå, og tre andre typer, de andre har jeg alt testet ut:
Også er det tilbud på Coop Oppdal, disse koster normalt cirka 44 kroner. I dag koster de ca 18-19 kroner perr stk:
Og til sist har jeg nå smakt sura björnar fra Sverige, hihi:
I skrivende stund er jeg nå lettet. Har ventet en time eller noe for å publisere dette innlegget. Etter at jeg posta cola-bildet hengte bildeopplasteren seg på blogg.no, så brukte en time eller noe, før jeg fikk lastet ned de to nederste etter mange forsøk uten hell! Skulle ikke forundre meg om jeg har kommentert noen blogger hvor jeg ikke får svar på siden jeg kanskje ikke har vært “online” der og da heller…
Nå er det omsider ute da. Nettopp smakt Zeroen, og den er helt grei. Terningkast 2+! Vi reblogges!
Da er det klart for årets første faktainnlegg om et spessielt tema. Vi avsluttet året med flaggermuser, også kalt vimsemus eller lure mus… I tillegg til at jeg skrev om edderkopper. Nå skal vi ta turen til amerika, og da tenker dere at jeg skal skrive om amerika. Eller det tenker dere kanskje ikke, hvis dere har lest overskriften?
Jeg skal nå blogge om noe jeg ikke kan en pøkk om. Men som jeg skal lære meg et parr pøkker om, mens jeg er på faktajakt, for å skape dette blogginnlegget! Kjære horer og horekunder, menn og kvinner, jenter og gutter, dyr og gråstein! Nå skal vi gå amok på biiiiiiil! Vi skal tette omsrøret litt, og være enda mer presis: Chevrolet, eller Chevy som det kalles på folkemunne!
Chevroleten er et amerikansk bilmerke, som er eid av General Motors Corporation, et bilkonsern! Konsern? Spørr du, bare ikke tenk for mye på Hotel Cæsar nå, sier jeg!
Har du ikke sett Chevy på film før? Da kan du umulig ha sett flere filmer enn Tante Pose og Gutten Som Kappåt Med Mumitrollet… Du trenger virkelig ikke å ha sett nørdefilmer for bilonanister, Chevroletfanatikere, og Chevyfrelste for å sett Chevrolet på film. Chevrolet er nemlig en svært vanlig bil i Norge som U.S.A. I amerikanske filmer er det SUPERvanlig at politiet kjører rundt som noen hodeløse kalkuner på jakt etter morderen i en feit Chevy. Ja, selv i den vimsete barnefilmen… Som jeg ikke husker hva heter er det med en Chevrolet. MacGyver var forresten en solid Chevy-runker! Han hadde en, eller kanskje flere Chevy-biler i løpet av nøyaktig 140 episoder.
Og sporet av… Gå videre til Chevy-skolen. I følge den alltid like troverdige nettsiden Wikipedia var “Classic six” den aller første modellen, og nei ikke PORNOMODELLEN, men Chevrolet-modellen! Er det mulig… Den var utstyrt (legg vekk kofferten, og sett deg i setet), med en 4,9 liters, sekssylindret motor. Topphastighet: 105 kilometer i timen, kort sagt like fort som du skal springe hvis du tagger RBK-logoen på Brann-stadio, eller hvis du kaller en gother for Kaptein Sabeltann…
(Foto: http://www.cafepunto.com)
I USA er Toyota Camry den mest populære bilen, og Toyota er da IKKE en Chevy-modell. Toyota er et eget merke igjen, for dere som i hele tatt kunne tenke noe annet. Likevel har Chevrolet to biler på topp 10 listen da de har fått limt inn Cruze og Malibu. Sprit spørr du? BIL sier jeg fortsatt!
I 2008 ble det i Norge markedsført 13 Chevy-modeller, mens det ble importert 7! Det er nemlig en grunn til at mange fanatikere kaller Chevroleten for et eventyr! Hvis man tenker på talla: 13 og 7!
Navnet Chevrolet kommer fra Louis Joseph Chevrolet (Foto: automobile.wikia.com)
Han ser maybe ut som han pedofile nordtrønderen med kondomdrakt som råner utenfor barnehagen daglig, hva Lous Chevrolet drev på med i fritiden, vet jeg ikke, men tror ikke det er tilfelle. I hvertfall ikke etter at han ble berømt og rik nok til å gjøre andre ting.
I 1931 (ble farmora mi født), passerte Chevrolet Ford som USAs mest solgte bilmerke. Bil nummer 10 millioner ble solgt 1934, og nummer 15 millioner i 1939. Og neeeei, det er IKKE derfor 2. verdens krig kom! Men på grunn av krigen ble det riktignok en produksjonspause på personbiler fra februar 1942 til oktober 1945! HITLER SKJØT SEG! HAHA, den morsomme dvergen… Nazi-Tyskland satte kanskje en pause for Chevrolet-produksjon, men de var i alle fall med på å gi menn den opplåsbare Barbaraen!
(Bilde: chevy-camaro.com)
Hastalavista! Da gidder jeg ikke skrive mer! Får vondt i rumpa av å sitte ro, det maurer og jeg har egentlig ikke så mye i mot maur, men det skal jeg IKKE skrive om NÅ! Til syvende og sist vil jeg legge ut noe som ikke har konkret mye med Chevy i seg selv å gjøre, men USA. Det som BURDE vært Amerikas nasjonalsang!
Oh my arma-god-damn-motherfucking-geddon som det snør ute i Oppdal nå! Futt i helvete, sier jeg bare. Rent bortsett fra at selv om det er futt og fart i helvete, så er det jævlig varmt! Men akkurat nå er Oppdal i mitt hode det nærmeste vi kommer det surkalde helvete!
De jeg leide hos før har herved flyttet, ny person flytter snart inn, og det er derfor det ikke enda er måkt noe snø, spessielt utenfor døra når jeg skal ut! Hehe… Og jeg har selv ikke varme nok hansker eller votter til at jeg gidder å ta snåskufla og måke snøen selv! Satser på at jeg har flaks og ikke blir stengt inn! Jeg har tatt noen bilder som er helt ferske, tatt nå nettopp som viser hvordan snøen er rett utenfor der jeg holder til! Fuck it, or leave it!
Og heer, står man under på egen risiko og eget ansvar!
Blære-blæææææ!
Snøen ved døra mi… Har vært verre..
Som dere ser er Oppdal et Disneyland-helvete for snøfanatikere akkurat nå! Så er det noen som har utrolig stor glede av å få snø og kulde og vin(d) i ansiktet, så er Oppdal rette stedet! Men, så skal jeg nå lage en overgang for dere, toget skal bytte skinner, og jeg skal innpå et tema som jeg syns er koseligere å tenke på, og som (enda) ikke er så veldig vått og kjølig!
Var på posthuset i dag, og hentet meg en frakk fra dragenshule til 1199,00 kroner! 🙂 Lure meg slapp ikke betale frakt, siden hvis man bestiller for over 1000-lappen og betaler med en gang med visa så blir det kroner 0,00 i frakt! Men var ikke derfor jeg bestilte frakken. Elsker frakker, og det er litt rart at jeg enda ikke har eid en eneste frakk før. Dette er min første, og blir IKKE den siste. Eneste bakdelen er at den matcher kanskje ikke Oppdalværet helt nå. For den er tynn, og det er ingen lommer i den, og jeg liker å varme hendene mine i lommer i tillegg til de hanskene jeg har, som ikke er de varmeste. Men man skal lide for imaget! 😛
Nå vurderer jeg å gi føttene mine en liten dusj. De blir litt ekkel når jeg går i varme ullsokker og store sko om vinteren! Litt svett, liksom, tross alt!
Da har jeg pellet meg opp fra sengen. Har barbert meg, og skal egentlig snart ut og hente enda en pakke på postkontoret i Oppdal, en frakk har nemlig ankommet. Dere skal få se når jeg har kastet meg ut i snøværet og hentet den.
Har nettopp sjekket mailen min, og facebook. På facebook-siden for denne bloggen hadde min søte venninne Hanne postet en link til sin egen blogg, ett blogginnlegg med en video i. Merkelig video forsåvidt, men veldig søt og koselig, og det er ikke bare fordi hun linker til bloggen min her:
Og kjære Hanne: Tusen takk for at du linket meg i videoen! Det er alltid en kjempestor ære å bli reklamert og linket for, og du er uerstattelig bra! Jeg er også innom bloggen din til tider, og neeeei, det er ikke noe jeg sier for å være hyggelig.. Løyn for å være hygge skaper uhygge i min hjerne! Hehe. Stor klem, og jeg gleder meg til nye samtaler over facebook/skype! Kleeeem!
Da skal jeg ut med min overbelastet søppelpose, kaste den, forså å hente frakken min fra Dragens Hule som har ankommet posthuset i bygda! Hell yeah, mothersucker!