En tåkelagt verden ble jeg født i. Et kvelende skrik som ikke ville holde kjeft.
Kastet brutalt inn i et tåkelagt freakshow kalt livet. Livet – Stien mot døden.
Utellelige fjols har jeg møtt på den midlertidlige vei. Ingen verdt å nevne,
sånn egentlig!
Herr. Schizofren Kollapsus er ulven i fåreklærne.
Den ynkelige ridderen som for lenge har tapt sin hest.
Bare små uvitende og usikre lam har har rundt seg nå.
Ikke la deg lure – Han kan virke som en snill ulv som forsøker sitt beste,
tørr du komme for nær hans tenner før du blir slukt?
Kollapsus, ulven med propaganda for å hjelpe de små grå.
Kjære barn, ser dere ikke at fåret du stoler på, og snakker med,
er den shizofrene ulven med selvutdopende hjerneceller?
Han forteller deg om demonene – Du lytter fortvilt,
demonene fra mafiaen – Demonene fra lekeland,
et lekeland laget av dop. Ikke syns synd på ulven,
den sliter med schizofreni, og voldsomt ego,
han liker de unge fårene,
ikke la han ete deg,
som dopet
spiste
han.
Jeg vrikker litt på mine muskler, ute faller det flak av snø.
Et øyeblikk spørr jeg meg selv – Hvem kan man stole på i denne verden?
For det finnes flere steiner forkledd som mose – Trå varsomt på veien,
ikke la deg lure av det bratte terrenget – Det er lett å gripe feil stein på veien opp,
veien ned kan bli ditt siste nederlag. Så trå varsomt i livets terreng opp til lykkens gode sol.
Du kan fort la deg blende av forkledningen!
Egoplehene Rosà plukket meg opp som et lidende, forsvarsløst barn.
Dengang var jeg på randen av stupet, så intet lys, bare mørke.
Jeg hørte hennes stemme og den virket trygg, jeg la bare merke til lyset,
men så ikke at det blinket rødt – Et lys var det, jeg tenkte ikke over at det var rødt.
Var så lenge siden sist jeg hadde sett et lys, at fargen betydde da nonsens.
Men etterhvert som jeg lot henne binde meg til henne fant jeg ubehag,
den økonomiske støvsugeren. Sørlandsheksa Von Paranoia!
Hun tok mine penger – Hun krevde stadig mer, blendet som jeg var ga jeg etter.
Plutselig kom jeg til meg selv igjen, magien var brutt,
desperat skiftet hun form – Vips var hennes ynkelige luremus lett å se.
Jeg begynte å si nei – Hun begynte å rope jo.
På sine ridende hester falt hun i grus.
Truslene og hjernevaskingens
ordkunst tok til sist en slutt.
Helene Harefrøken,
aka E. Rosà;
heksa fra
sør.
Kynisk trer jeg meg langs nye ukjente veier. Varsommere har jeg blitt,
jeg kverner mine fortapte fiender – Sprer asken av lærdom utover landet.
Med denne tekst kommer et budskap fra èn som har falt før.
Hver forsiktig når du tar i mot en hånd, det finnes de som vil kappe den av,
og da ligger du der – Blødende, tom som aldri før.
Å skille mellom ulv og får er ikke alltid lett når du står i tåkens hete,
og du føler masse uvissthet og ikke kan skille det onde lyset fra det gode.
Tro meg, jeg har latt tosker lure meg, folk som fant meg svak, og dro meg vekk,
inn i en illusjon av godhet, ut av den eksisterende vondhet.
Men når illusjonen av en falsk drøm knuses, og vampyrene har fått sitt blod,
da skjønte du at de du forgudet og stolte på, ikke nødvendigvis alle var like god?
© (Aylar Von Kuklinski, 19. mars 2012)
Dype ord , du vet å sette ord på daker og ting 🙂
Å stole på noen er ett valg vi alle må ta, begynn med å stole på deg selv, så kommer alt det andre i tillegg 🙂
Lykkelys: Feilvurderinger kan vi alle ta – Uansett hvor høyt eller lavt vi rir!
Men det gjelder å ikke alltid la den første og beste som vinker med et hjelpende flagg få være den som man knytter sine tillitslenker til helt og fullstendig, for vips kan man ta feil. Og der sitter man fastbundet til feil rovdyr.
Metaforisk i dag!
God mandag til deg Merete, klem! 🙂
Jepp, I knows, har selv stolt på feile personer,og tatt konsekvensen av det.
Men det gjør vi vel alle.Verden er ikke lett.
Takk – i lige så!
dypt, du er så flink til å sette ord på følelser å sånn!