Forsvarsløshet får en annen bismak når det kommer til å falle for forelskelsens sverd.
Du snek deg inn i livet mitt, som en muslim i Norges land.

I starten var du bare ei av mange jeg hadde funnet på blogg.no.
Jeg hadde lagt deg til som venn, og du kommenterte der og da noe av det jeg la ut.
Lite visste jeg da hvilken venn du skulle bli for meg, i fremtiden.

Det var ikke før høsten i fjor at godtonen mellom oss begynte å gnitre, som lyden av et barn som åpner sine første pakker på julaften.
En god lyd, en følelse av vennskap. Noe magisk som ikke videre kan beskrives.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Natta ble lang, den aller første samtalen. Du satt der, og jeg satt et annet sted i vårt felles land.
Du skulle jo på skolen etterpå, lite hjalp det når samtalen ikke eide en stoppgrense.
Den første samtalen ble godt over 6 timer lang. Hva snakket vi om?
Jo, vi snakket om mase rart, mye tullball, litt alvor og mye kos.

Dagen etterpå hadde jeg dårlig samvittighet for at jeg hadde holdt deg våken hele natta. Jeg skulle bare være hjemme som vanlig, men du hadde dine plikter på skolen å utføre.

Timene gikk, dagene gikk. Snart hadde vi kommet inn i et helt nytt år.
Siden den samtalen hadde vi begynt å kjenne hverandre mer og mer. Vi kommuniserte ofte sammen over nett.
Den aller første dagen i år snakket jeg med deg, og din tremening som også har blitt en uerstattelig god venn for meg.
Virkelig, helt fabelaktige venninner av meg begge to!

Våren komm og vinteren gikk.
Du hadde lagt planer. En av de var stikk i strid med din overkommende. Men du turte det likevel.
En vakker mai-dag i år løp jeg buksene av meg en tidlig morgen for å komme før ditt tog.
Jeg rakk det sånn akkurat. Husker du?

Du hadde sovet lite, og var trett etter timer med reising.
Ut av toget kom du, med lett bagasje og solbriller over dine magiske, små, uskyldige øyne.
Plutselig ble jeg smålig sjenert. Ikke sånn som på nettet. Jeg ville kose og klemme deg, men det var du som tok initiativet.
Dagene bare to før du måtte reise hjem igjen, langt vekk fra Oppdal. Du skulle hjem igjen til nasjonaldagen, 17. mai.
For meg ble de dagene så mye mer enn jeg kunne håpe og tro på å få oppleve. Jeg er glad jeg fikk dele de med deg.
Jeg hadde vansker for å ta farvel, desto større vansker med å skjule at jeg ville gråte.
Vi holdt rundt hverandre kanskje ett minutts tid på stasjonen, så kom toget. Du var litt stresset, og forsvant inn.

Jeg orket ikke å stå å se på at toget dro avgårde med deg. Så jeg snudde så fort du hadde gått inn.
Med det samme jeg snudde meg kom alle tårene, nå var du borte så nå kunne jeg omsider bare gi faen.
Jeg gråt som et sårbart barn hele veiene hjem, flere så meg, men jeg ga faen.

Impulsivt skjedde det noe da jeg kom inn døra. Det vil si etter at jeg hadde brutt sammen, og sittet på gulvet en stund.
Jeg fant frem videokameraet, og spilte inn en hilsen til deg, en takk for verdens flotteste dager.
Tårene kom mer enn tydelig med i videoen, men jeg brydde meg ikke. Jeg ville vise hvor ufattelig glad jeg var i deg.

Du er oppmuntringen i livet mitt. Jeg unner deg alt godt i hele verden. Du er for meg verdens flotteste menneske. Du er så ung, og har alt forran deg.
Du er smart, du er pen. Morsom og god, du har en varme som jeg aldri har kjent før.

Om det aldri kan bli du og meg som i parr, så vil du uansett alltid være den beste vennen jeg kan få.
Jeg unner deg den beste du kan få på kjærlighetens vei – Om det er meg eller noen annen, det vet bare fremtiden.
Hva du måtte føle, og tenke om dette her, er ikke det viktigste. Hvis du skulle finne noen andre enn meg, jeg forstår det.
Jeg vil aldri ønske å stå i veien for deg, jeg vil være den som hjelper deg, uansett hva!

Du fortjener den beste, og jeg er ikke sikker på om jeg er den, om jeg har nok å strekke til med, nok å tilby, om jeg er den rette for deg.
Igjen, det betyr ikke noe – For nok en gang, for alltid vil du uansett være min beste venn, og det er mer enn nok for lille meg.

Min bestevenn har du vært i snart ett års tid.
Jeg vil bare si noe helt til slutt. Uansett hvordan ting skulle ende, hvor vi måtte befinne oss på kloden. Uansett hvor stor avstanden måtte være rent geografisk.
Du vil alltid være i tankene mine, og jeg elsker deg som bare fy!

Stor klem fra den lille vennen din ^^

Å være god og alltid der for andre er vel og bra.
Virkelig, det er virkelig en god egenskap å være en som alltid stiller opp for andre, til tross for at en selv allerede har et veldig tungt lass med byder som gjør at ryggen din snart er i ferd med å knekke.

Å være en som folk regner med er der når de har sine behov er noe som også kan være litt selvdestruktivt innimellom.
Dessverre så er det innimellom ikke alltid mulig å være superman, 24/7. Det å ALLTID ha på telefonen i tilfelle noen skulle ringe det, det å alltid si ja til det folk ber deg om, det å generellt alltid være en god venn for andre, uansett hva, kan fort være å bli en god idiot mot seg selv.

For i det sekundet du bestemmer deg for å stille opp for folk, gang på gang, på gang er rollene satt.
De er blitt til de som herved er blitt avhengig av deg, mer eller mindre. Og du er den som finner deg i å fly fra det ene til det andre såre individet.
Det å plutselig bryte det brødet når det har stått der en stund, og blitt hardt – Er en jævlig vanskelig jobb.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vonde vaner er vonde å snu, så også gode!
For å unngå de verste situasjonene der man ender opp i en slik situasjon, er det greit å bestemme enkelte grenser på forhånd.
Hva er det greit å si nei til? Hva kan du si nei til, uten at du er en sviktende, dårlig venn?

Man må nemlig trøste alle som gråter og trenger en arm å lene seg på.
Lasset kan til slutt bli veldig tungt å bære, og desto flere som lener seg på armen din, desto større er sjansen for at den snart brytes av.

Først bør du tenke på, hvem det er som er dine virkelige venner.
For den verste fellen mange går i når det kommer til dumsnillhet, er å hjelpe de som ikke gidder å hjelpe deg tilbake når rollene snues om, og det er du som er den mest sårbare som seiler på sjøen med et rødt flagg i hånden med ordet “Hjelp”.

For det andre, hvor alvorlig er situasjonen?
Trenger du foreksempel ryke ut en natt for at noen ikke finner igjen et par dvder, og gråter fordi han eller hun ikke får sett favoritt-filmen sin, som han/hun har sett minst 50 ganger før? Og om vedkommende har blitt syk, eller føler seg dårlig? Er det selvforskyldt?

La oss foreksempel si at noen er blitt syk fordi vedkommende av en idiot har pådratt seg noe, grunnet.. Tja, ta foreksempel drikking som et tema. I det tilfelle ville jeg kanskje tenkt at vedkommende hadde best av å ikke få alt for mye trøst, og heller burde lære bedre av sine egne feil – Fremfor å kreve at du orker å være trøstevenn på telefonen eller slave på andre måter…

Kort og enkelt, enkelt og kort: Sett deg en grense – Hold deg til den.
Å hjelpe andre er en veldig god sak, VIRKELIG.
Men ikke la noen kreve at du skal gidde, klare, orke eller gjøre alt.

Blir noen sure for at du ikke kan eller vil!
Ja, så er det ikke deg det sier mest om!

Vi reblogges!

Tomt!
Helt tomt! Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal skrive i dette innlegget.
Jo.. Jeg kan starte med at jeg har vært ut i natt. Laget film og sånn!

Videoen min har et fjasete budskap!
Hva hadde dere ellers forventet buckface? Det er tross alt meg vi snakker om.
Jeg frykter galehjemmet etter at samtlige har sett den.

Men hva gjør man vel ikke når man er overtrett?
Jeg bare lurer, hvem har vel ikke gjort det samme?

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Ok, jeg skal ikke nekte.
Jeg elsker denne videoen selv, men det er bare fordi det er en veldig viktig person i livet mitt med i den.

Se den så skal dere se om dere klarer å få øye på den sjarmerende personen!

Haha!
Får jeg ikke flere pokerere på facebook nå så kan alt bare være det samma XD
Og hva jeg har tatt for noe? Nei, jeg tar ikke noe, jeg holder meg til loven.
Altså, jeg stjeler ikke!!! XD

Videoen min viser i alle fall noe, klart og tydelig: Kunst kan være så mangt!

Vi reblogges!

Selv om ikke Hotel Cæsar er det man tenker på først når man ser meg, så har jeg hatt et viss engasjemang til den såpa for noen år tilbake.
Faktisk er det kanskje bare rundt 10 episoder jeg har gått glipp av, av rundt 2500 episoder!

Satt på dass for noen minutter tilbake. Ja, toalettet er det stedet som får meg til å tenke på Cæsar.
Så begynte jeg å tenke på litt norske skuespillere. Hvem som ikke har vært med i Cæsar, enda.
De fleste kjente skuespillerne i Norge er alerede brukt, og vel så det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men det finnes fortsatt noen som ikke har tittet huet innom hotellet, forså å skli ut et vindu på det såpeglatte gulvet og ende opp som en av de døende eller komaliggende gjestene.

Her er en liten topp 5-ønskeliste over norske skuespillere jeg gjerne skulle likt å sett i Hotel Cæsar.

1. Aksel Hennie
Aksel Hennie er nok en av de skuespillerne vi bare kan drømme om å se i serien.
Han er en svært etterspurt skuespiller, som ble spessielt stor også internasjonalt etter Max Manus.
Nå er han blant annet med i den nyeste Die Hard-filmen med Bruce Willis i hovedrollen, som har premiere i 2013.

2. Otto Jespersen
For de fleste er Jespersen mest kjent som en hard komiker som snakker rett fra levra, og som har blitt politianmeldt for blant annet å brenne det amerikanske flagget og bibelen. Han ble også politianmeldt for “jødehets” under Torsdagsklubben med Thomas Giertsen og Silje Stang.

Før Torsdagsklubben hadde han også egne show på Nrk der hele Norge kunne se han spille de litt stakkarslige karakterene Birger, Nazi-Per og min satanistiske favoritt, Barron Blod.

Han har også medvirket som en av de største rollene i den store, norske filmen Trolljegeren, og er også stemmen til en av mammutene i Istid-filmene.

3. Finn Schau
Finn Schau er for mange kjent som sjefen i Ica-reklamene som gikk for en stund siden. Han har for det meste jobbet på scenen på Nationaltheateret, men har også vært medvirket i film og tv-serier, som blant annet den kontroversielle action-filmen Izzat. Schau er også far til den kjente sjokkrockeren og morromannen Kristopher Schau.

4. Hege Schøyen
Mange husker kanskje Hege Schøyen i Midt I Smørøyet på Nrk1, der hun har vært programleder. Hege er en utrolig spessiel kvinne, med noe for seg selv. Komiker, skuespiller og masekråke langt etter hælene. Hun er 55 år, og likevel en kvinne jeg kunne tenkt meg å ligge med, da hun virkelig fremdeles har en slags sexappeal. På tv har hun blant annet spilt i Hos Martin, og Hege & Holmen. Hun har også sammarbeidet med Vazelina Bilopphøggers en del ganger, for ikke å snakke om Dizzie Tunes eller Øyvind Blunck.

5. Øyvind Blunck
Øyvind Blunck er en gal, gal morroman. Også kjent under aliaset Fridjof. Karakteren Fridjof har blitt så populær i Norge at han også har fått egen film. På 70-tallet kunne hele landets barn le og forundre seg med han i Klabb og Babb. Han har også levert en del på det musikalske, for det meste under andre karakterer som “Reidar”. Øyvind Bluncks eks-kone har forresten vært med i Hotel Cæsar, da han frem til 2008 var sammen med Guri Schanke, som altså spilte i de første årene i Cæsar.

Åja, så har han også spilt en litt forunderlig politimann i seks av de gamle Olsenbanden-filmene!

Hva synes dere om lista mi?
Vi reblogges!

Tenkte at jeg skulle si noen ord og meninger om invandring generellt, men så ble det vel heller mange ord om Islam, muslimer.
Som en god del ting har jeg også meninger om islamister, og folk som går rundt og slaver for Allah livet ut.
I og med at det nettopp er blitt kjent at Norge har blitt terrortruet av “Ansar al-Sunna” en gruppe med logo som også brukes av Al Quida, så er det sikkert en del som nå er forbredt på en rasende video på grensen av rasistisk fra min side?

Vel, her har dere mine muntlige meninger:

Vi reblogges!

Inn i lyset kom en mørk ensom mann.
Han slukket en stund det som var.
Barnemorderen!

Med elsk kun for seg selv, tittet han frem.
Med respekt kun for seg selv, ene og alene.
Barnemorderen!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Så kald og ufølsom.
Med et hjerte frøsset ihjel.
Barnemorderen!

Alene skapte vekte han frykt i så mange.
Alene ville han fortelle oss hva som var galt.
Alene sto han og pekte på de utenifra.
Alene ble han i ettertid pekt på, av vi innenifra.
Barnemorderen!

Med sitt ansikt smørt utover et helt land.
Med en kvalme spredt utover en hel verden.
Med et hat kastet mot det han fryktet så sårt.
Barnemorderen!

Måtte han en dag knekke sammen.
Måtte hans ansikt og stemme bli glemt.
Men måtte vi aldri glemme dagen, og de han drepte.
Måtte vi aldri glemme hva som skjedde.
Men igjen, måtte vi bare glemme mannen bak..
Barnemorderen!

Hva har Adolf Hitler, Jim Parson, Marilyn Manson, Tone Damli Aaberget og Justin TIMBERLAKE til felles.
Jo, de har på en eller annen måte klart å blitt kjendiser, bare i helt forskjellige grupper.

Så kommer vi til punkt nummer 2.
De er alle mennesker. Eller har vært.
Kjendishysteri har eksistert i flere århundre. Det er ikke noe nytt som har kommet, akkurat som det meste i samfunnet kidsa tror er helt nytt, men som egentlig er ELLGAMMELT!

© Bilde tatt fra z4webhosting.com

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Der ute i verden finner vi all slags fans. Vi finner de mer “normale” fanskrypa som har noen helt spessielle forbilder som de setter høyere enn andre – Mer sånn som meg selv.

Så har vi også de som har som hobby å reise landet eller verden rundt, bare for å få flest mulig bilder av seg selv og en haug med kjendiser. Sier ikke det er noe galt i noe av det jeg har tatt opp nå. Faktisk så beundrer jeg på en måte de som har fått møtt så mange “store” “stjerner”, enten det er bare i Norge, eller også kjendiser utenom.

På en annen side. Og her kommer det “dype” poenget.
Hvorfor? Hva er greia? Hvorfor tenker så uendelig mange av oss “vanlige” på kjendiser som spessielle?
Den ENESTE grunnen er for at de på et eller annet tidspunkt ble oppdaget av en eller annen smart kis, som bestemte seg for å enten trykke fjeset deres i et eller annet blad, tv-program eller film… Eller spille inn stemmen til vedkommende på en eller annen maskin, forså å mainstreame det.

Folk som får ansiktet sitt vist i et blad, plaketer i byen, plakater på en buss, på tv o.s.v, blir automatisk sett på som noe vi ikke anser oss selv som.
Vanlige folk er liksom ikke sett på som like talentfull som kjendiser, av andre vanlige mennesker, bare fordi de er… Ja, mindre kjent.

Det er i bunn og grunn ganske synd. For det finnes SÅ utrolig mange ukjente mennesker i verden som er SÅ UTROLIG MYE MER talentfull enn mange som er eller har vært kjendis.

© Bilde tatt fra biip.no

Å være kjempekjent er ikke nødvendigvis en styrke eller noe positivt, og det å være anonym og ukjent er ikke nødvendigvis å være mindre verdt, en svakhet eller noe negativt. Tvert om!

Nå er det ikke lenge før flere tusen norske jenter vil ofre livene sine igjen, ene og alene på grunn av en homofil guttevalp som enda ikke har snublet ut av skapet. En fyr som ikke direkte har fremstått som om han er mot voldtekt, da han svarer at alt skjer for en grunn. Han(hun?) er en religiøs valp og heter for Justine.

Jeg er nok ikke en av de som kommer til å øke min suicidale evner ved å løpe ut i veien i 2013. Verken for Justin Bieber, Ozzy Osbourne, Marilyn Manson, Lady Gaga eller andre “STORE” mennesker som måtte finne på å dukke opp.

Missforstå meg rett. Budskapet mitt er kort og enkelt.
Kjendiser GENERELT er ikke mer eller mindre spessielle enn UKJENTE FOLK generelt!

Vi reblogges!

Et smil sier så mye om en person.
Det sier om en er lykkelig, eller bare later som.

Å se om noen later som er ikke alltid lett.
Jeg vil ikke gjøre det vanskelig for dere.

Min beste venn er milevis unna.
Spise og søvn-problemer kommer og går.
I hjembygda har jeg veldig få venner.
Sosial angst har jeg slitt med hele livet.
Er for psykisk syk til å fungere i arbeid.
Haterne mine har begynt å like meg.
Fansen har begynt å glemme meg.
Tidligere venner fra Oppdal
tar seg ikke tid til å møte meg
når de en sjelden gang er i bygda.
Sliter fortsatt med en slags form
for selvpining – Som få vet av.
En av mine nærmeste er misstenkt
for kriminelle handlinger.
Og jeg selv har ikke troa på
5 år til på denne planeten.

Så beklager at jeg smiler.

Men det er bare sånn jeg føler for nå!

Fredag var det blitt.
Jeg har nettopp gjort ferdig min tredje video på en uke hvor jeg snakker ut om et spesielt tema.
I kveld er det pelsdyroppdrett som står for tur. Mine meninger etter denne videosnutten burde være klinkende klar, med mindre du er både blind og døv eller bare jævlig idiot.

Hvis jeg tråkket på noens tær i denne videoen håper jeg virkelig at det kjentes, og gjorde vondt.
For mennesker som driver med oppdrett av dyr, har jeg ingen ting til overs med. Absolutt ingenting!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Slike ting er bare en da en grunn til å hate menneskeheten for mitt vedkommende.

Vi reblogges!

Se nøye på den tittelen, altså overskriften!
Se hva jeg kaller meg selv, og la det være helt klart. Det skal ikke bli en vane for dere å lese at jeg kaller meg selv det jeg gjør nå.
En menneskelig idiot!

Av de tre ordene er det kun et ord som provoserer slike som meg. Det er ordet “menneskelig”.
For er det noe jeg ikke liker så er det mennesker slik jeg ser på ordet “menneske”.
Idiot går helt greit, men menneskelig.. Det blir noe nedvergende for en som avskyr menneskeheten i så stor grad som meg.

Dessverre ble jeg født som et menneske.
Hadde jeg fått velge hadde jeg valgt mellom å ikke bli født i det hele tatt, det hadde vært det beste – Eller så hadde jeg valgt å få være en vampyr, eller noe i den duren.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Likevel – Det er ikke min forakt til menneskeheten som står som tema i denne runde.
Det er mer en pervers bitterhet peket mot meg selv. Eller bitterhet.. Jeg vil egentlig ikke bruke det uttrykket, for jeg er egentlig ikke bitter.
Jeg er mer kald, kvalm. Lei.

Samtlige av dere har jo merket dere det kjøleskap-bildet jeg tok i går. Samtlige har også sikkert merket dere hva som lå plassert i kjøleskapet, sett borti fra en autist med litt spise og søvn-problemer, samt evnen til å ikke sosialisere “normalt” med andre kryp på vår vakre jord overhode.

Jeg sikter kort fortalt til 6 bokser energi drikker. 4 Monster-bokser, 1 Red Bull og 1 Cult boks. I skrivende stund er kun 1 av de boksene enda utømt.
Det er ikke bare at jeg har tømt de i løpet av gårdagen. Men det skulle også forekomme så grådig fort, as usual.

Sånn sett trenger jeg ingen bitch i livet mitt, som mange andre. Jeg er jo min egen bitch!
Men jo, ja.. Har jeg sovet i natt? Nei tenk, jeg har ikke det.

Skal jeg fortelle hvordan natta mi har vært? Det er ikke uhyre spennende, eller viktig. Men, siden jeg har lite å fôre tiden min med så tidlig på denne fredagsmorgenen, så gjør jeg det.

Som vanlig startet det med at jeg en god stund var veldig oppe psykisk. Jeg var unaturlig glad, hyper, kreativ og veldig dessverre også kanskje litt morsom – Såfremt du deler min oppfattelse av hva som er morsomt i verden, noe dere fleste av dere neppe gjør.
Jadda, jeg var veldig hyper, veldig positivt til det meste i livet en stund – Skremmende nok!
Så kom den sklia… Alt som skytes opp i en fart, skal som regel falle ned i samme tempo. Jeg intet unntak!

Jeg gikk fra å være oppi 100 til å være på 0, på 2 sekunder.. Igjen skulle nødlandingen forekomme selvfølgelig mens jeg var i kommunikasjon med min beste venninna Sara, over facebook-chatten. Heldigvis, har hun blitt såpass vant til mine uvaner nå, at jeg tror det går bra.
Da jeg merket at jeg “forsvant”, skrev jeg veldig kort at jeg hadde bestemt meg for å ta natta, og bare legge meg. Logget vel egentlig også av før hun skulle få rekke å svare, enda en typisk-meg ting.

Jeg pusset tenna mine, og gikk etterpå å snakket til rottene mine. I minst 3 minutter. Ja, jeg sto inntil buret, med veldig lav stemme, og snakket til rottene mine. For mange er det kanskje normalt, for meg er det IKKE det… Jeg sto tett inntil buret og sa til de minst 3 ganger at jeg var glad i de, akkurat som de forstår et kvekk av hva jeg sier uansett. I tillegg til at de så ut til å gi faen. Hva skal jeg egentlig forvente? Uansett, jeg sa masse sånne tøffelhelt-ting, og sa god natt til de. Tro meg, det hadde jeg egentlig ikke trodd om meg selv. Og det skulle bli verre.

Da jeg fikk lagt den katastrofale kroppen min ned i senga, så begynte jeg å si navnene på ALLE jeg kom på inni meg før jeg skulle tillate meg å falle i søvn. Ikke spørr, jeg aner ikke helt hvorfor.. Jeg bestemte meg for å tenke navnene på ALLE mine nærmeste venner, og egentlig ganske mange enn de også. Folk som er helt sikkert sur på meg, folk jeg vet er irritert på meg, og ja.. Poenget er at jeg falt ned på et VELDIG sentimental og ydmyk nivå. Og jeg skulle plutselig tenke veldig godt om alle, og håpe at ingen av verken mine venner eller uvenner skulle ha det vondt, eller dø bort… Koselig det, og ikke noe gæernt i å ønske folk det beste. Det er ikke det jeg skriver, det er bare at det er utrolig irriterende når hjernen min får det for seg at jeg må komme på absolutt ALLE jeg vet om eller bare har HØRT OM for at hvis jeg ikke gjør det, kan de i verste fall dø av en eller annen SYK årsak i løpet av natta, eller før jeg våkner igjen….

Og NÅ sitter jeg å lurer på hvorfor i HELVETE jeg forteller dere dette, mens fingrene bare fortsetter å skrive..
Jeg er kvalm.. Jeg er dritlei, og jeg har fått fra å være SYKT ydmyk, til å bare være irritert, pesimistisk og lei igjen. Med andre ord, jeg er på bedringenes vei, og blir mer og mer meg selv igjen XD..

Ok, jeg har fire baguetter som ligger og venter på at jeg skal kjære de opp.
Jeg har faens ikke lyst på baguetter, eller noe som helst av mat eller drikke. Men med tanke på at jeg nesten ikke har unnet meg mat den siste uken bør jeg vel tvinge meg til noe snart for å ikke havne på et eller annet forbanna sykehus XD….

EN TING… Enkelte av dere har naturligvis latt dere provosere av at jeg i gårkveld publiserte en videoblogg om min mening om barn.
Ha det bare klinkende klart. Er det noe jeg ikke angrer på så er det at jeg gjorde den videoen. Og nei, det var ikke noe jeg bare lagde p.g.a energiboksene. De meningene jeg på min “useriøse” måte sa da, er de samme som jeg har om barn NÅ, og som jeg har hatt om barn de siste årene… Jeg har intet å beklage, og kommer ikke til å gjøre det. Hvis noen absolutt ikke liker det jeg skriver eller sier… Hvorfor i helvete er du innpå her?
Jeg er en provoserende person, jeg er et rasshøl uten like. Godkjenn det, eller pell rævhølet ditt, ja RÆVHØLET DITT til der du enn måtte finne på å plassere det, andre steder enn på bloggen min……..

Ok, DA skal jeg tvinge i meg noe “fôr”.. Blæh!

Vi reblogges!