Verden er ikke lenger den skapte lekekassen for barn.
Barna våre må stadig vokse opp i en mer hensynløs, ond og tvilsom jord.
Overalt finnes det mennesker som er en trussel for deres fremtid og eget beste.

Det verste mareritt foreldre kan oppleve, er at det skjer noe grusomt menneskelig med det unge mennesket de har satt til verden.
Tanker om rettferdig hevn ligger i menneskets natur når loven ikke strekker langt nok til. I Norge strekker den ikke strengt nok til for de fleste som opplever groteske episoder som de pårørte må føle, kjenne på og huske resten av livet.

I dette innlegget vil jeg igjen ta dere med på en dykk ned i deres mørkeste tanker, dette er ikke for å vekke avsky i noen. Men for at i alle fall jeg finner det interesangt å vite hvor langt “de fleste” ville gått.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Forestill deg følgende.
Ditt yngste barn som helst ikke skal ha fylt 16 en gang enda, forsvinner ut av bildet for en stund.
Du finner ikke det ikke igjen. Du spørr dine nærmeste venner og venninner, men nei, ingen av de har sett noe.
Etter en stund finner du igjen ditt eget kjøtt og blod, ditt kjære barn. I en grøftekant ligger det forlatt, levende og gråtende.
Du reiser han/henne opp og forsøker å trøste så godt du kan, og spør hva som har hendt. H*n klarer ikke få sagt noe.
Klærne er delvis ødelagt, revet opp, og mye tyder på at det har skjedd en voldtekt, og at gjerningspersonen har dopet ned barnet.

Etter en stund forsteller ditt kjære, lille barn noe i usammenhengende taler som kan tyde på at det har blitt bortført av en middelaldrende mann, h*n har blitt lurt til å drikke noe som viste seg å være noe helt annet enn det h*n trodde, og dermed ikke i stand til å forsvare seg fysisk. Til slutt, skamfult forteller h*n om noe som ikke kan tolkes som annet enn en voldtekt.

Du varsler politiet, og etter de få minnene barnet ditt klarer å ramse opp, blir det etterlyst en gjerningsmann.
Etter en ukes tid finner politiet den personen som har begått det umenneskelige, mot ditt eget barn.

Mannen er dessverre en ufattelig flink person i munnkunster, og klarer nærmest å få det til å høre ut som om barnet ditt har gjort alt selv, for å få mest mulig oppmerksomhet. Mannen blir riktignok dømt, for å sette dette på spissen får han 5 år. 5 år for å ha forandret ditt barn for resten av livet. 5 år for å gjøre at ditt yngste/eneste barn må gå gjennom flere ti år med terapi for å hele tatt kunne fungere noen lunde normalt i hverdagen. 5 år for at ditt yngste/eneste barn mest sannsynlig aldri vil kunne stole på noen igjen. 5 år for alle marerittene ditt barn må gjennomgå alt for ofte både om nettene og på dagtid, i minst 20 år.

Hvordan hadde du taklet denne “straffen” til gjerningspersonen? Hadde du funnet deg i det? Hadde du tatt saken i egne hender, for at udyret skulle få kjenne på kroppen hvordan det er å møtte lide med angst og skam resten av livet? Hva hadde du gjort?

Vi reblogges!

Kjære mine skapere – Kjære mamma, kjære pappa.
Hvis dere tilfeldigvis skulle plumpe innom dette, ja så er faktisk dette skrevet spessielt til dere.

Det er 21 år siden dere kom på den litt undelige ideen å sette meg til verden, klandrer dere ikke for det.
Som i ethvert forhold mellom barn og foreldre er det en del ting dere ikke vet om meg, og dere skal ikke belastes ved å måtte lese akkurat de verste tingene nå. Eller, vet dere forresten at man finner meg naken på nettet hvis man bare leter grundig nok?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Uansett, jeg er glad i dere. Men det er noe dere må vite.
Jeg har hatt en del tanker og ideer oppover ungdomsårene mine, og ikke alle kommer fra det dere vil kalle sunne hold.
Blant annet har jeg i noen år fantasert ganske livlige sexuelle drømmer om ei lærerinne jeg hadde tilbake i tid.
Og jeg skal ikke lyve, og nekte for at jeg har tenkt tanken på å prøve ut både røyk, og til å med velte halve bygda i et spontant sprit-anfall, hva tenker dere om det?

Menneskesmugling sies å være forbudt, hvem sier at jeg ikke alerede har brutt loven?
Hvordan hadde dere reagerert HVIS jeg en dag hadde smuglet inn et par russiske horer og horet litt, foreksempel ved Domus-trollet en sen natt i høst? Også hadde jeg selvfølgelig havnet i arresten for offentlig sex, drikking og menneskesmugling på en gang, hadde nervene deres taklet det?

Jeg er kanskje ikke den snille sønnen, med det rene melet i posen? Nei, det betyr ikke at jeg har prøvd narkotika. Men hva om jeg plutselig en gang hadde gjort det?

Forresten, hvor mange dverger med downs syndrom tror dere jeg kunne fått inne på en og samme utedo om jeg ga det et forsøk? Eller hvor mange fingre tror dere jeg hadde knust før jeg hadde blitt god nok i FFF (Five Finger Fillet, eventuelt søk det opp på Youtube)?

Dere kan forsåvidt ta det ganske så rolig.. Midlertidlig.
Jeg er ikke fyren som driver med utpressing – Vanligvis.
Men det er bare at jeg lurer på om jeg kanskje kunne fått litt ukelønn igjen?

Eventuelt kunne dere kanskje adoptert meg bort til en veldig kul fyr i USA som heter for Marilyn Manson. Han uttalte nettopp i media at han ønsker seg et barn. Mest sannsynlig av eget kjøtt og blod, men jeg må da få en sjans hvis jeg vil?
Vil dere ikke mitt aller beste da? ^^ Tenk på det, vinn-vinn!

Vi reblogges!

En redd liten gutt sitter ensom i et lite kott.
I kottet er det intet lys. Bare en stor dose hat og redsel.
På armene han har så mange sår, ett for hver dag som har passert.

I hodet har han desto flere. Ett for hver lille tanke, og minne.
Problemgutten, gutten som ikke lenger makter spise.
Inn og ut av psykatrien har han vært siden han var 11.
Alle blikkene på gata svir, desto mer alle ordene.
På skolen har han ingen venner, bare folk som ikke vet hvordan de skal forholde seg.
Folk som er vennlige for vennlighetens skyld.
De sier at de føler med han, men de vet ingen ting. Ikke egentlig.
Det skal gå bra, en gang skal alt gå bra – det er det folk sier…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Eneste lyden han kan høre er magens romling.
Han eier ikke apetitt, og han nekter å spise.
Til helvete med verden utenfor, til helvete med alt.
Det er ingen som forstår, INGEN!
Det finnes absolutt intet håp, det blir bare verre med årene.

Nå kan han høre en lyd til også.
Foreldrene leter etter han.
Han orker ikke de nå.
Han orker bare ikke.

Alt er bare en belastning.
Det å stå opp er den verste av alle, etter det å måtte leve.
Hvorfor er han er? Hvorfor ikke bare få fred?
Å være født synes å være den verste straffen han kunne få.
Hadde det ikke vært for fødselen hadde han sluppet de tingene etterpå.
De tingene han så sårt vil glemme, men som ikke forsvinner.

Legene har ikke peiling, psykologen forstår han ikke.
De har før han snakket med så mange andre.
De driter egentlig i han, de bare følger en vane.
Slik er det med de andre også, stort sett.
Ingen har kommet særlig innpå han, på årevis.
Og slik skal det fortsette.

Uansett hvor hardt han ønsker en forandring, alt han får er bare forverrelser av situasjonen.

For lengst stoppet han å ha høye forventninger.
Folk sier det hjelper, likevel, han blir stadig nedtrykt.
Så igjen, folk flest vet virkelig ikke hva de snakker om.
Å leve skulle vært forbudt, han er så trett nå.
Den eneste, absolutt eneste vennen han har, er musikken.
Den er den eneste som aldri kjefter på han, eneste som virkelig forstår.

Igjen; Alt det andre sluttet å funke for lenge siden.
Han er alene, alene med musikken, hans eneste venn.
Han er alene, med smertene.. Og hatet, hans eneste fiende.

Og han vet en ting til, selv om det ikke hjelper stort;
Han er helt, helt alene i verden, sammen med mange andre.
Men å vite at det finnes andre som han selv nå, det hjelper ikke stort.
Men han vet det.

Det er ikke bare i en del satanist-miljøer og andre mørke miljøer at Varg “Greven” Vikernes er et kjent navn.
Spessielt på 90-tallet var dette en kar som “de fleste” “visste hvem var”.

10. august 1993 ble gitaristen i Mayhem knivstukket, hele 23 ganger. Ti dager senere ble Varg Vikernes (født Kristian Larsson Vikernes) arrestert for drapet på Øystein Aarseth på fortauet utenfor Hotel Norge, i Bergen. To av knivstikkene ble gjort mot Aarseths hode, fem i nakken og seksten i ryggen.

© Bildet tatt fra nrk.no

I følge Varg selv, var drapet gjort i selvforsvar, noe som dommerne i rettsaken hadde en helt annen oppfattelse av, da drapet ble omtalt som et usedvanlig rått og brutalt drap. Alle stikkene i Aarseths rygg har Vikernes forklart kom av at Aarseth falt på knust glass.

Varg Vikernes har selv vært i det mørke rockemiljøet, og var veldig godt latt merke til i media, blant annet i kobling med en del kirkebranner i tillegg til Aarseth-drapet som har blitt et av Norges mest kjente drap noen sinne.

Av andre kallenavn er han også kjent under Count Grishnackh som var hans artistnavn, Greven er med andre ord den norske fortolkningen av det. I likhet med Øystein Aarseth så spilte også Varg Vikernes/Cound Grishnackh i Mayhem, der han var bassist. Attpå til har han også vært gitarist i Old Funeral.

© Bildet tatt fra nrk.no

På den kriminelle fronten har han sonet omtrent 16 år for drap og kirkebranner i Norge.
Hele tre kirker er han blitt tiltalt for, Åsane kirke i Bergen, Skjold kirke i Vindafjord og Holmenkollen kapell i Oslo.

I tillegg til et viss raseri mot kirken har han også hatt en del politiske tilhøringer, har blant annet vært medlem i Hvis Arisk Motstand som er en nynazisist-gruppe, som originalt i utlandet er skapt av den tidligere Ku Klux Klan-lederen Tom Medzger. Samtidlig som Vikernes også har vært aktiv innen Norsk Hedensk Front.
Under rettsaken mot han skal han ha sagt at: “Jeg kan briste i gråt, når Bergen fylles opp med svartinger”.

Selv om kirkebrannene og Aarseth-drapet er en god, lang stund siden nå, så er det likevel ikke så lenge siden vi hørte fra han sist. Så sent som i vår kunne han utale seg kort om Anders Behring Breivik, med følgende sitat: “Prøv å trenge et dyr opp i et hjørne, så skal du se hva som skjer. Bli ikke overrasket når det angriper deg. Vi mennesker er også dyr. Anders Breivik handlet på instinkt, fordi dere hadde trengt ham opp i et hjørne”.

© Bildet tatt fra teefnbones.tumblr.com

I dag har han skiftet navn, og har bestemt seg for å trekke seg mest mulig tilbake. Og holde seg mest mulig unna offentligheten. Det er cirka 3 år siden han slapp ut, da det skjedde i 2009.
“Jeg er klar for samfunnet. Det har jeg vært i mange år. Jeg har lært av mine feil og blitt eldre. Nå har jeg bare lyst til å være sammen med familien min”, sa Vikernes til Dagbladet da han slapp ut.

Vi reblogges!

Blant de som får meg til å le råest finner vi de som sier at shopoholisme er en sykdom. Shopoholisme er ingen sykdom, det er en kur, det er terapi mot hverdagens sjas og mas!

For noen knappe uker siden ble jeg tipset om gothica.no, jeg hadde ikke vært på den siden før, så den ble automatisk lagret blant mine bokmerker. Den ble ikke bare lagret, og ferdig med det, det ble også bestilt en vest derifra, som jeg hentet på posten denne uken.

Har bare ikke fotografert meg i den før nå.
For svarte, jeg ser da ikke så verst ut? ^^

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ja, som dere ser så klarte Fluffy å presse seg inn mot slutten!
Har forresten en sort skjorte som jeg hadde fra før under vesten.

Hva synes dere? ^^
Vi reblogges!

Natten byr på så mye rart. Innimellom kan det bli litt for mye av det gode og det sære.
Tenkte at jeg skulle lage en liten videoblogg før jeg tar å legger meg under den varme dyna mi.

Denne gangen en video som ingen av dere vil gjette hvordan den ender. Hehe.
Jeg vet folk liker randomness, og derfor gir jeg dere nettopp det!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og som det står i videoens overskrift; Justin Bieber er IKKE med i denne dessverre.
Ringte han og spurte, men han var for opptatt med å skrelle løk og spisse epler!

Ønsker alle sammen en god natt!

Vi reblogges!

Kjære vakre eller ikke fult så vakre menneske som leser dette innlegget.
Enten du leser dette innlegget, fordi du leser bloggen min regelmessig, eller fordi du kanskje følte at overskriften traff deg på en eller annen måte, så skal dere vite en ting; Dette er et innlegg som først og fremst laget til dere som har en del haters der ute.

Jeg vet at dere fleste som leser dette, er unge mennesker.
Ja, jeg har lesere som er over 50 år, men dere fleste som følger meg vet jeg er fra 12-25 år, sånn cirka.

Jeg er 21, og har hatt en del personer som har hatet meg oppover årene.
Men nå skal jeg ikke skrive et innlegg som handler om det, for meg selv har jeg skrevet en del om før.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har en beskjed til alle som sliter med at dere føler dere misslikt av folk rundt dere. En melding til dere som blir plaget av andre, en melding til alle som ikke blir godkjent i samfunnet! Først av alt, du er IKKE alene.
Ja, tenkte meg at du hadde lest eller hørt det før. Og du er kanskje til og med lei av å høre at du ikke er alene?
For hva hjelper det at folk sier det til deg, når du føler deg helt alene? Jeg vet det, det hjelper lite.

Enten om du føler deg stygg, misslykket, ensom, ustrekkelig eller dum, merk deg mine ord nå.
Jeg er en gutt som helt siden barnehagen har gått alene, jeg var en outsider! Ble fysisk slått til tider, og psykisk rakket ned på.
Har hatt suicidale tanker, og ja, jeg har også forsøkt å gjort alvor ut av det, men ble stoppet, og fy faen som jeg hatet å leve videre, da jeg ikke klarte å dø!

Å føle seg tilside satt er noe av det verste man kan føle på. Å ville være noe man føler man ikke får lov av andre, det er tortur! Å være redd for å gjøre det man vil, fordi andre skal le, peke på deg og si stygge ting til deg, eller bak ryggen på deg, det er ikke til å holde ut.

Ja, jeg trenger ikke beskrive dette mer nå, for jeg er veldig sikker at vi forstår hverandre? Ikke sant?
Kjære menneske som leser dette! Du er ikke et verdiløst menneske, alle mennesker har flere verdier! Selv om du ikke funker i fotball, matematikk, ikke kan synge, ikke kan snakke mens mange hører på samtidlig, eller noe andre som “alle andre kan”, så betyr ikke det at du er verdiløs! Slett disse tankene fra hodet ditt med en gang!
Og igjen, ja det er så lett å skrive, så lett å si. Da jeg var 15 år, så HATET jeg hvis folk sa at jeg bare kunne glemme å tenke sånne negative tanker. Fordi det var jo det jeg følte selv, ikke sant?

Det viktigste er ikke hva man kan eller ikke kan. Det viktigste er å vite hva man liker å gjøre. Om man er flink til det eller ikke er ikke så viktig, det som betyr noe er at man trives i det man gjør. Omså man er verdens jævligste trommeslager, så får det så være om man elsker å spille på trommer! Mener jeg.

Det finnes ingen fasit på hva som egentlig er rett eller galt her i verden! Hvis du virkelig bestemmer deg for at noe funker, så funker det! Hvis du bestemmer deg for at det ikke er noe galt i å kle deg slik DU VIL, og hvis du klarer å få deg til å virkelig mene og tro på det selv, så betyr det lite hva andre sier!
For du er ikke stygg, de som sier det om deg er styggere enn deg, på innsiden! De som sier at du er en dust, er den verste dusten!

Tenk litt på en ting til. Hvem vil bli best husket om 10 år?
Deg, eller de som plager deg nå?

Du!
For det er de som blir plaget som folk husker. De som plager noen blir glemt! Ting som blir glemt er de minst viktige tingene i verden, det som blir husket er det viktigste! Min teori, DU er viktigere enn de som plager deg! Og de plager deg fordi du av en eller annen grunn har noe som de ikke har!

Uansett grunn til at du er hatet av noen! La de bare få hate deg!
For det å være hatet er også en form for oppmerksomhet! Og de som blir hatet vil med tiden bli sterkere enn de som hater!
Om kanskje 5 år vil du være et menneske som er sterkere enn de! Og da kan du ta igjen, ikke ved å plage de tilbake, men ved å vise hvem som er sterkest! Se sånn på det; Du er den populære, selv om du ikke ønsker den type oppmerksomheten du får nå selv!

Hold ut, aldri gi opp!
Og igjen, du er aldri alene der ute! Jeg har selv vært en totall outsider.
Uansett hvilken outsider vi er, så har alle outsidere noe felles! Vi har hverandre!

Vi reblogges!

Dette er en typisk uro-i-kroppen dag!
Rastløshet er også et ord for det. For saken er at jeg egentlig har nok å ta for meg, å bedrive tiden min med. Problemmet ligger i at uansett hva jeg gjør nå, så klarer jeg ikke å konsentrere meg fordi hodet mitt alltid er helt andre steder.

Har foreksempel aldri sett noe særlig på tv-serien 24. Fant i går ut at alle sesongene ligger ute på Tv2 Sumo. Og begynte å se på første episode i går, og jeg tror jeg kan kalle meg fan, til tross for at jeg bare har sett en episode, og det var i går.
Prøvd å sett mer på episode 2 i dag, men jeg klarer det ikke uten at jeg mister for mye av handlingen.

Det har ikke noe med at serien er “komplisert” eller noe sånt, men jeg er virkelig kjempe ukonsentrert, rastløs og urolig i kropp og sjel her og nå. Det er masse bøker jeg har ulest, som jeg kan lese på. Jeg har en hel masse spill å bedrive tiden på.
Det er absolutt ikke noe kjedelige eller viktige ting jeg MÅ gjøre for øyeblikket, og da er det nettopp spessielt kjipt at jeg har en alt for rastløs energi i meg i dag som nettopp gjør at det er veldig mye kaos i hodet mitt, og veldig mange signaler som flyr frem og tilbake, rundt og på skrå i en kjempefart i kroppen min.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Kanskje jeg skulle sende på noen melding for å invitere noen hjem? Kanskje jeg skal sykle meg en lengre tur mens det enda ikke er vinter? Kanskje jeg skulle spilt enda mer av The Last Stand 2-spillet på 1001spill.no som jeg har utrolig lett hekta på? Kanskje jeg skulle hatt maraton med 24 sesong 2? Kanskje, kanskje, kanskje!!!

Å ha asperger syndrom er som å daglig være et krigsfelt for veldig mange følelser og tanker som skaper uro og kaos i så stor grad at det er vanskelig for meg å henge med i hverdagen. Jeg ser på meg som en veldig urolig person, ustabil til tider. Spessielt min kjæreste venn har fått merket hvor ustabil jeg kan være, men likevel ikke meg på mitt verste. Jeg vet at det finnes medisiner som mange med asperger eller autisme generelt kan ta, men jeg vil ikke ta noe jævla tablett for å fungere.

En av årsakene til at jeg ikke vil ta noen medisiner er fordi jeg er redd de samtidlig skal dempe de unike fordelene som man kan ha ved å ha min diagnose, som mange “vanlige” mennesker ikke har, som foreksempel det at når det virkelig er noe man virkelig, virkelig brenner for og liker å gjøre så oppnår man veldig gjerne at annet resultat som mange andre må slite mer for å få til innen en viss kreativitet!

Jeg vil være meg selv, og hvis det å være en litt ustabil, veldig rastløs og til tider småhyper gutteralp er å være meg, så be it!
Har veldig mange ideer til ting jeg kan gjøre, mange kreative prosjekter jeg kan skape, men alt konkurrerer om å bli prioritert først, og ja; det er litt vanskelig for meg! Spessielt når jeg tar meg et valg, å velger å gjøre noe, så er det alltid sånn at jeg fremdeles tenker at jeg heller skal gjøre noe av det andre, når jeg tror jeg har bestemt meg! Asperger syndrom er noe mas!

Vi reblogges!

I The Hunger Games møter reality-show dataspill-fronten.
Filmen utspiller seg en litt fremover i tid og Nord-Amerika heter nå Panem, og er delt opp i 12 distrikter.
Nord-Amerika, eller Panem som det i filmen heter har blitt offer for diktatur, og det av ganske heslige, egoistiske og forfengelige mennesker som tvinger en jente og en gutt fra hvert distrikt til å delta i The Hunger Games, eller Dødslekene som det kalles på norsk.

Vi snakker her om en syk, syk, direktesendt realityunderholdning der alle de 24 deltagerne tvinges til å slåss til det kun står igjen en levende person. I realityserier vi er vant til i dag sendes folk levende ut, i dette spillet dør alle taperne, som sagt til det kun er igjen en eneste levende person.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

De 24 ungdommene som tvinges i det blodige dødsshowet er mellom 12-18 år gamle, og Katniss Everdeen (spilt av Jennifer Lawrence) blir en av de som blir kastet ut i dette, denne gangen. Egentlig er det hennes lillesøster som blir trukket, men hun melder seg frivillig til å ta over hennes plass.

Når alle de unge menneskene er valgt ut blir de fjollet opp, sminket og kledd opp for at de skal se mest presentable ut i et direktesendt intervju med den noe ekle Caesar Flickerman (spilt av Stanley Tucci).

Da spillet omsider settes i gang, blir alerede en god del av ungdommene drept av hverandre.
Kort fortalt så er dette en film på 2 timer som jeg har ganske blandete følelser for. Jeg synes konseptet med at 24 ungdommer fra 12 til 18 år blir tvunget til å drepe hverandre til en står igjen, forran en hel verden som vitne på, er ganske kult.
Men jeg synes også mange av delene til filmen er noe toskete og irritable, og da tenker jeg i stor grad på mange av rollefigurene, samtidlig som dette er en slags sci-fiction-film i mine øyne!

© Bildet er tatt fra collider.com

© Bilde tatt fra andpop.com

Filmen nådde ikke til mine forventninger som i utgangspunktet ikke var så veldig høye heller.
Dette er heller en film for unge tenåringsjenter, enn for en morbid gutt som meg. For det er egentlig ikke noe særlig til action heller i denne, for det er også noe kjærlighet, og litt for mye for meg. I tillegg er det noe dialog, og bla bla bla.. Filmen skal få sin terning. Filmen var heller ikke veldig spennende, og jeg kunne svært tidlig gjette meg til sånn cirka hvordan den ville slutte! Typisk moderne drittfilm!

Jeg er ikke en fan av The Hunger Games, jeg er ikke fan av romanse på film, ikke fan av sci-fiction, og heller ikke fan av Stanley Tucci, og sist, ikke fan av filmer som i utgangspunktet er laget for ungdom, spessielt ikke viss de åpenbart er for jenter!

© Bildet tatt fra hungergamesdwtc.net

Det som for mitt vedkommende trekker litt opp er enkelte av filmens effekter, samt at skuespillerne leverer ganske så bra, med tanke på at de største rollene er nokså unge, og det beste av alt; Wood Harrelson fra blant annet zombiefilmen “Zombieland” er med, så da får jeg bare tåle tryne til ekle Tucci en stund, men selv jeg har mine begrensninger!

Terningkast

Vi reblogges!

Det er noen måneder siden Marilyn Manson-albumet Born Villain kom ut nå, da det kom ut i begynnelsen av mai eller slutten av april som det gjorde i Norge, 30. april for å være pinlig korrekt.
Hittil er det gjort tre musikkvideoer fra forskjellige låter på det albumet, og denne uken ble musikkvideoen til Slo-Mo-Tion sluppet!

Marilyn Manson – Slo-Mo-Tion

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Synes denne låta er så helvetes tilfredsstillende, så også videoen!

Vi reblogges!