Tenkte å lufte et par tanker igjen, jeg. Akkurat som med gårdagens innlegg blir heller ikke dette et innlegg med bare et eneste spesifikt og konkret tema
Sandane til påska?
For noen dager siden ble jeg forespurt av Camilla om jeg ikke ville reise ned til Sandane uka før påskeferien for å blant annet få med meg et stykke hun skal delta i på skolen. Da er det helst snakk om at jeg reiser sånn at jeg er der senest torsdag 21. mars. Nå er det ikke lenger sånn at jeg er noe reisejomfru, jeg har reist alene for første gang da jeg dro til Nordfjordeid i februar, så det er ikke lengre sånn at jeg er superbekymret for selve reisen.
Men så kommer det som mest sannsynlig kommer til å holde meg hjemme akkurat i den perioden. For det første kan man si det er en stor grunn til at jeg så sjeldent som nesten aldri går på kino og sånn. Jeg liker virkelig ikke å ha flere mennesker rundt meg, jeg blir lettere sur og irritabel av slikt, rett og slett.
Dessuten, og dette er ikke for å være slem mot noen, men jeg er også litt tvilende til resten av konseptet rundt stykket. Jeg er utrolig sær på hva jeg får meg til å gå på, hva jeg orker og gidder å høre på og se. Og i dette tilfellet kan jeg heller ikke bare reise meg og gå om jeg finner noe uinteressant, slik jeg kan foreksempel hvis jeg går på kino her i Oppdal. Altså, hvor skal jeg gjøre av meg liksom til Camilla er ferdig? Ut og teste ut kvaliteten på horemarkedet i Sandane, om det i hele tatt eksisterer? Njai, dont think so.
Så leder jeg meg nå til skepsis-punkt nummer to. Hjemreisen! Det er et håp om at det ikke blir så stress når jeg reiser til Sandane, om det hadde blitt den 21. mars. Men det er hjemreisen, UANSETT DATO, jeg ser for meg hadde blitt et større helvete. Påskerushen er alt jeg trenger å nevne.
Når alt dette er nevnt skal det også plukkes frem at jeg selvfølgelig har lyst til å reise til Sandene og besøke Camilla en dag. Debuttreisen min til Nordfjordeid har ikke skremt meg til å reise utenfor Oppdal igjen. Så ja, jeg vil veldig gjerne ta meg en tur ned ditt, bare ikke akkurat i den perioden som jeg har fått spørsmål om. Jeg har ikke bestemt meg 100% enda, dette er fortsatt noe jeg tenker på (ellers hadde jeg ikke luftet emnet her nå), men jeg tror jeg blir mest mulig INNE i leiligheta mi i påska, og unngår mest mulig menneskekontakt først som sist.
Sort er for faen meg en farge
Egentlig kunne jeg gjort et veldig langt innlegg nå. For det er masse jeg tenker på, men det er ikke alt jeg bør skrive like offisielt, samtidig som hvis jeg skriver “alt” nå, hva skal jeg da skrive om i fremtiden? Neida, det vil ikke bli noe problem, det er alltids noe å skrive om.
Men ja, dagens andre punkt, og kanskje det siste i dette innlegget, siden første punkt ble såpass langt.
Svart/sort er en farge! Helt siden jeg reiste ned til Nordfjordeid i februar har dette virkelig plaget meg. Jeg kunne unngått å tenke på dette hvis det ikke hadde vært for at jeg laget et quiz-spørsmål til ei venninne om “Hvilken farge er den motsatte av svart”, da fikk jeg høre av de to jeg var med der og da at sort er ikke en farge fordi det har de liksom lært…..
Dette er noe av det mest mongolide jeg har hørt, hvis man ignorerer religionen her nå. Jeg orket ikke å diskutere dette der og da, for jeg tror ikke at noen hadde gitt seg. Men noe av det første jeg faktisk gjorde da jeg kom hjem til Oppdal igjen var å google temaet. Det ser ut til å være like mange meninger om dette som alt annet.
Dere kan selv google det opp, og se hva som liksom er grunnen til at sort og hvitt ikke er noe farge, men heller noe som har med lys å gjøre. Jeg bare spør, hvem faen har rett til å si at sort eller hvitt ikke er en farge, fordi at det skal være sånn og sånn? Det er mye i verden som ikke er noe mening i å diskutere, fordi det faktisk finnes en sann fasit. Men akkurat dette er et unntak. Jeg gjentar, HVEM I HELVETE HAR RETT TIL Å SI AT SORT ELLER HVITT IKKE ER NOEN FARGE!
Jeg fikk en genial kommentar på dette for en liten stund siden, som faktisk var såpass bra at den skal få et par sekunders ekstra oppmerksomhet nå.
Kommentaren er skrevet av en av bloggerne bak Stupid Things:
«SVART ER JO SÅ KLART EN FARGE.
”Hey, hvilken farge har du på tskjorten din? Den her ikke noe farge.. den er svart..” (???)»
Amen til den kommentaren!
Jeg kjenner rett og slett jeg blir sint bare tanken at det finnes folk som kan finne på å seriøst si at sort ikke er noe farge! Og igjen kommer jeg på at jeg misliker menneskeheten. Sort og hvitt er like mye en farge som grønt, orange, gult og blått. Utifra de grunnlagene jeg har funnet på internett blir det like dumt å si at sort ikke er en farge, som at de menneskene som har spesielle sykdommer som gjør at de har pels i ansiktet ikke er et menneske, men mer en ape, fordi mennesker skal ikke ha pels.
Sånn, da tror jeg at jeg skal la tastaturet ligge for en stund! ^^
Eller nei; SVART OG HVITT ER farger, basta!
Vi reblogges!
Svart og hvit er farger, de bare reflekterer forskjellig lys tilbake eller noe sånt… Og teknisksett så er svart og hvit de mest fargerike fargene vi har siden de består av alle fargene som finnes. Men jeg har sagt i alle år “det å si at svart og hvit ikke er en farge, er det samme som å si at 0 ikke er ett tall” Da fikk jeg plutselig det i trynet at 0 ikke er ett tall…WTF???
NintendoLizzy: Takk, you make my day fordi det du nettopp skrev er så utrolig sant! 🙂