Postkontorene visner bort

Det er alltid noe som endres, så og si hele tiden. Det er slik verden er skapt.
For 20 år siden var det ikke helt uvanlig at folk kanskje kunne sette seg, bruke lang tid med en penn eller blyant, forså å skrive et fysisk brev som noen et annet sted i landet, eller kanskje til og med noen i utlandet skulle få.

Tidevannuhyret er alltid i bevegelse, og fysiske brev ser for hvert tiår som går, ut til å bli mer og mer utryddelsestruet? Hvem vet, kanskje er det ingen lenger som skriver fysisk brev om 50 år?

På Oppdal sin lokalnett-side opp.no kan man akkurat nå lese at postkontoret i bygda skal nedlegges, sammen med en rekke andre i Sør-Trøndelag. Postkontorene flyttes herved til butikk, i alle fall her!

Dette er noe jeg egentlig driter litt i. For så lenge jeg kan fortsette å motta mine bestillinger fra inn og utland som normalt, så gir jeg egentlig faen i om postkontoret går et stevnemøte med helvete. Og så lenge jeg også har muligheten til å sende pakker og brev til folk, om jeg absolutt vil det, så ser jeg liksom ikke noe vits i å heise flagget på halv stang.

Jeg tror den siste jeg skrev et fysisk brev til var min beste venninne Sara, sammen med en a3-tegning jeg tegnet til henne..

Men over til det jeg tenkte å ta opp, som egentlig ikke var postkontorenes skjebne, men nettopp dette med fysisk brev.
Hva syns folk egentlig om det?

Kan forsåvidt innrømme at det er hyggeligere med fysisk brev som noen har skrevet helt selv, fremfor en mail eller sms hvor noen et eller annet sted bare har trykket på noen taster eller knapper.
På en annen side, jeg hater papirer. Er det noe som fort kan gi meg litt hodebry så er det papirer som fort ender opp med å flyte som et blodhav etter et hissig oppgjør mot ett eller annet. Så sånn sett er jeg litt glad for at folk har modernisert seg mer og mer. Samtidlig er det fort gjort å henge seg mer opp i fortiden ved å ta vare på masse gamle papirer, brev og lignende.

Minner er vel og bra, men det er jo helst i fremtiden vi skal leve. Jeg skjønner at det er en og annen sentimental kødd der ute, gammel eller ung, som måtte være noe uenig. Men… Jeg mener, de beste minnene har vi i hodet likevel. Trenger vi egentlig masse bilder, fotoalbum, brev og faens oldemor for å huske? Har vi så dårlig hukomelse? Det absolutt beste husker vi uansett, og det holder for meg!

Bare blogg.no ikke sletter bloggen min så skal jeg ikke drepe noen jeg i alle fall!

Vi reblogges!
(grunn til mangel på bilde i denne artikkelen er at jeg sliter veldig med å finne igjen fotokameraet mitt, og jeg er egentlig i mot å ta bilder som andre har tatt)

 

4 kommentarer
    1. Der jeg bodde på Magnor der er det leenge siden postkontoret blei i butikk. Er litt syn men er jo egentlig bare enn selv som stopper seg for å sende brev og sånnt noe. Litt savn på tiden da jeg hadde brevvenner egentlig. Koselig med brev.

    2. Du har rett i det at å skrive brev blir mer og mer sjeldnere. Det er jo pga den supre teknologien vi har i dag. Det er ikke bare oppdal det blir nedlagt, her på Sunndalsøra blir også postkontoret nedlagt. Samt Hydro flagger kanskje ut. Da blir det spennende å se hvor mange som blir boende på den lilleplassen her.

    3. Posten dreper jo seg selv, så dyre og dårlige som de er! Er mange år siden jeg fant ut at å sende ting som er større/tyngre enn brev som regel er billigere (og raskere) å sende med buss enn med post. Posten er jo også flere ganger kåret blant de bedriftene i Norge som har dårligst service, de og NSB har “kranglet” om topplassene i mange år. Og kombinasjonen høy pris/dårlig service er ikke den beste hvis man vil ha kunder 😉

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg