Mine damer og herrer…
Som dere fasteste, seigeste og mest gjenngående leserne her inne har lest, så sliter jeg for tiden.
For bare noen dager siden klarte jeg å ødelegger flere minutter og timer av mitt liv på å tenke for mye på ting som plaget meg med Folkefestivalen i Oppdal, samt drikking og lignende, jeg går rundt nærmest hele tiden og tenker på og savner noen enkelte venner, og jeg kan av mange andre grunner som for tiden plager meg veldig, og gjør meg sterkt deprimert si, at jeg ikke akkurat lenger frykter døden.. Jeg skal til og med være så ærlig å innrømme at jeg innimellom tenker at det beste er at jeg hadde forduftet fra verden, og at da hadde alt vært mye bedre for alle, spessielt nå som jeg er mer mas og til bry for folk, enn glede og støtte. Skal skrive mer om dette senere, men først vil jeg dele en liste over 5 tilfeldige ord jeg kom på ved å først tenke på “Liv”/”livet” forså å skrive de 5 første ordene som falt meg inn i den skrivende stund, angående “død”/døden.
Fem innfallende ord om livet:
Langt
Smertefult
Ensomt
Varierende
Utfordrende
Fem innfallende ord om døden:
Uendelig
Smertefritt
Frigjørende
Stille
Enkelt
Til tross for at døden mange ganger kan friste mer enn livet, så ser ikke jeg noen grunn til å snike i køen.
Vi skal alle sammen dø en gang, og selvmord blir uansett i mine øyne alt for lettvint.
Personlig lever jeg i en vanskelig tid, men det er mange som har det vanskeligere, og ikke har gitt opp.
Daglig sliter jeg med ensomhet, depresjoner, svekket selvtilitt, vanskelige tanker knyttet til meg selv og venner, redd for at det jeg har skal forsvinne og rakne, tenker til tider at folk bare er hyggelig, og venn med meg for å være det. Og at årsakene til at jeg som regel er veldig mye alene, til tross for at jeg har venner, er nettopp at ingen vil være i lag med meg.
Ikke så uforståelig, om det hadde vært sånn.
Jeg vet selv at jeg, spessielt nå for tiden er en veldig inntens person, veldig sårbar, dramatisk, selvopptatt og masete. Den svake, svake trøsten er at jeg i hvertfall prøver å gjøre noe med deg, skal foreksempel igjen til terapauten min i dag. Selv om jeg har mange vonde timer i uken, for tiden, jeg gidder ikke gi opp. Jeg hater meg selv, greit nok.
Oftere enn det motsatte føler jeg at ting ikke går noe særlig bra, og at forhåpninger nesten alltid viser seg å være sårende å stige for høyt.
Blåser meg fort opp, stenger meg fort inne i meg selv, Likevel, jeg gidder ikke gi opp. Selv om jeg til tider er bombesikker på at jeg snart vil miste alt og alle jeg har, jeg har enda ikke gjort det, så hvorfor gi seg mens man enda har noe. Når man har så lite igjen, så kan det umulig bli verre. Kan sikkert gå en god del lenger ned, jeg vet. Men forhåpentlig vis går det vel opp igjen.
I døden får jeg ikke noen nedturer, men jeg får heller ikke de få gledene og oppturene som livet byr på,- en sjelden gang. Så, igjen,- døden skal jeg jo inn i uansett en gang, så hvorfor ikke bare leve til døden kommer av seg selv?
Omså jeg har igjen 80 år, hvor alt er bare deprimerende, vondt og smertefult, og jeg bare skal ha 1 minutt glede igjen av de gjennlevende 80 åra… Poenget er; det er 1 minutt mer glede, enn jeg får oppleve etter jeg er død, uansett, og når jeg først er død så har jeg jo glemt alle de fleste smertefulle minuttene og timene, og dagene og årene uansett.
I tillegg til at jeg en gang i uken/måneden går til terapaut, så vet jeg at med min medfødte diagnose aspergers syndrom, har rett på enkelte medisiner som kan gjøre livskvaliteten min litt enklere, det er noe jeg enda ikke har prøvd. og vil i hvertfall ikke gi meg før jeg har prøvd ALT!
Gjenntagende konklusjon/poeng: I livet har jeg dog mye smerte, ensomhet, alenetid, og depresjoner. Og noen få ganger gleder, og da spessielt med de vennene jeg er mest glad i. I døden før jeg ikke noe av delene, ingenting. Og jeg er fortsatt mer glad i “bittelitt” fremfor “Ikke noe”…
God natt!
VI BLOGGES!
huff, sterkt inlegg og kjenner meg igjenn i veldig mye du skriver her med tanke på følelser å selvttilitt! Det er noe DRITT å ha det slik. Tanken på døden har vært skremmende stor hos meg også den siste tiden, likevel så er det noe som holder meg igjenn. I motsettning til deg så er jeg også redd for å dø, det er en ting som stopper veldig:P
Ellers har jeg alltid tenkt at EN dag, EN dag skal alt bli bra og alt det vonde vil være et fjernt minne, et arr i sjelen som har gitt meg styrke og mot til å overleve, leve og takle livet opp og nedturer. EN dag! Og jeg vil IKKE gå glipp av denne dagen, noe som gjør at jeg pent må holde meg i livet!
Det er lett å si at du bare må tenke sånn og sånn, for når man først er nede i en dal, så er det ingen ord i verden eller tanker i hode som kan endre det man innerst inne tenker å føler, ikke over natten. Men, uansaett hvor mye man vrir og vender på det så er selvord en permanent løsning på et midlertidig problem, noe som derfor gjør dette alternativet både skremmende og dumt!
Håper at tingene snur for deg snart og at du føler deg bedre. Kan ikke si annet enn at jeg føler med deg og vet godt hvordan det er å ikke ha det noe greit! EN dag vil ting bli bedre, hang in there!;)
Jeg synes du er veldig flink til å skrive. Stor klem til deg.
Må si jeg provoseres litt av den personen som har kommentert over meg. Bare for å ha det klinkende klart – det nytter ikke å lyve seg selv opp i trynet med at “en dag” kommer alt til å bli bedre. Skal man ha det bedre, får man vær så god ofre blod, svette og tårer. Det nytter ikke og sitte på ræva og håpe på at gud skal gi deg verden på et sølvfat. Gud eksisterer ikke, og det gjør heller ikke rettferdighet.
Livet er IKKE rettferdig. Det er heller ikke tilfeldig. Jeg er en slik person som har fler erfaringer med døden enn med livet, så jeg vet hvordan det hele fungerer, og det er hakket mer avansert enn folk liker å tro.
Der må jeg nok si meg enig med Cristina W, livet er ikke rettferdig og kommer aldri til og bli det heller. Og ingenting blir bedre enn hva du gjør det til selv. Har og hatt flere erfaringer med døden enn med livet, og det er tungt, tyngre og langt mer hardere!
Og det er ingen som burde tenke at det beste ‘i verden’ ville vært om en bare forsvant, ble borte..eller døde.
Gud eksisterer. Rettferdighet eksisterer. Om ikke Gud hadde eksistert, så hadde jeg vært her i dag. Bare så det er helt klart. Men fienden eksisterer også; og vår verden er slagmarken mellom Skaperen og Opprøreren.
Og det er det du, Aylar, kjenner inni deg og ser rundt deg hver dag. Jeg føler med deg, venn. Jeg vet ikke hvem du er eller hva din fortid er; men jeg er et menneske som deg, og jeg vet litt om hvordan du har det. Det er tøft, men det er godt å høre du ikke er villig til å gi opp, venn, for det er heller ikke Den som har gitt alt det Han kunne for at du skulle kunne få det bedre, både her og nå, og videre framover. Det er én som ikke bare ga en dråpe blod for deg, men som ga og utøste alt blodet han hadde i seg for deg. Og det kostet ham sitt eget liv, Aylar. Men Gud, som er kjærlighet og rettferdighet i sin reneste form, reiste ham opp fra døden igjen for at Guds Sønn skulle kunne leve for deg og dra deg med kjærlighetens bånd til seg selv. Og beviset på hans kjærlighet til deg er hans blod og hans naglemerker i hans hender og føtter.
Dette er det største jeg kunne dele med deg, venn. Dette er det aller største jeg har i livet mitt. Jeg oppmuntrer deg til å kalle på ham som ville deg og skapte deg, og gi ditt liv i hans hender. Han vil deg bare vel, og jeg skulle ønske jeg kunne begynne å beskrive hvor mye han må elske deg. Det greier jeg dessverre ikke, for jeg forstår det ikke helt. Du trenger å høre det fra ham selv.
?For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. ? Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.? (Jer 29,11.13)
tårene triller… du skriver så fint. Stå på andreas, jeg er glad i deg!
litt sent ute, men har ikke vært her på en stund, må bare påpeke til Christina at jeg på ingen måte mener at man bare kan sitte på ræva og forvente at alt blir bra, jeg er da fult klar over at slikt må jobbes for, som med alt annet her i livet,.Hvoor du fikk Gud inn i bilde ut ifra det jeg skrev, forstår jeg virkelig ikke (?) Men når du først er inne på det, så tror jeg faktisk på han også, selvom gud ikke hadde noe med kommentaren min å gjøre.
Ellers må jeg si det er noe arrogant å sitte å påstå at du vet så mye mer enn alle andre. at du har opplevd et og annet tviler jeg ikke på, og om det du tror er rett for deg så er det helt fint, men ikke kom her å avfei andres meninger og følelser. Jeg snakker ut ifra MINE erfaringer, hva jeg tenker å føler. Har selv opplevd et og annet, TRo du meg, Jeg vet også at ting er både innviklet og langt i fra sort hvitt. MEN i stede for å sette meg ned å gi opp (noe jeg også har prøvd) Så vil jeg som du så fint sier SLITE, JOBBE OG SVETTE BLOD for å EN dag få det bedre! Jeg lever i et håp og en tro om at ting vil løse seg! Uavhengig av gudstro og annet religiøst!