Fordi.. Hvis jeg nok en gang skal få lov til å tenke litt utenfor den berømmelige boksen så HAR jeg jo et nattbord, det står ikke på soverommet mitt riktig nok. Men inne i stua, der har jeg et bord, og det hender også at det står der om natta. Og noen ganger har jeg jo simpelthen bare sovnet på sofaen ved siden av det, fremfor å gått noen meter for å legge meg i sengen, så.. I guess I have a nattstand in that cases.
Det finnes to type mennesker her i verden. Vi har de som mener at vesker er til for å bæres rundt med, for å flotte seg, bli likt og akseptert i forskjellige fjonge og kanskje ikke FULLT så fjonge miljøer, til å putte små hunder og andre duppetitter i. Ja, også har vi de som først og fremst mener at vesker er til for å bade i, holde seg ren, og som av og til også skal inhaleres.
Og jeg, ja jeg tilhører først og fremst gruppe 2. Og i kveld skal jeg igjen være såpass kjedelig og tilstå at jeg ikke er helt sikker på hva mine topp fem favoritt vesker er helt eksakt, men når det igjen er sagt: HER har dere likevel fem vesker jeg liker svært godt – FEM vesker det simpelthen ikke blir noe ordentlig bygdefest uten!
Ps: I tilfelle noen lurer på hvorfor jeg er så ufokusert på bildet over så skyldes det ene og alene at jeg ikke har skyldt munn og hals med noe enda da akkurat det bildet ble tatt!
Hei. Jeg er Aylar Von Kuklinski, og jeg har to nokså forskjellige personligheter som jeg gjerne vil fortelle dere litt om i kveld. For i likhet med veldig mange der ute så kan også jeg til tider være ekstremt impulsiv. Jeg er ikke så fryktelig god i eller glad i å planlegge så alt for mye, og på mange måter lever jeg så veldig der og da. På et tidspunkt sitter jeg hjemme i min trygge og velkjente stue. I det neste sitter jeg på en buss til Bergen, en reise jeg nærmest bare har bestemt meg for å ta for en knapp time siden (more or less). Jeg er et individ som elsker å leve. Elsker å se fremover. Elsker å utforske nye ting. De senere årene har jeg bare ikke vært han som har holdt meg et bestemt sted alt for lenge om gangen, for hvorfor skulle jeg det? Jeg elsker å være i stadig bevegelse. Stadig klar for nye, ukjente og til tider.. SKUMLE eventyr.
Men så skjer det gjerne (en stadig sjeldnere gang) at jeg kjører meg litt fast på veien. At jeg enten har fylt tanken med helt feil drivstoff, eller simpelthen helt glemt å fylle den i hele tatt. At tanken rett og slett har gått tom. Og når det først er blitt en realitet, ja så kan jeg bli stående fast der hvor jeg enn måtte befinne meg noe lengre enn jeg strengt talt “burde”. Og når tanken først har blitt tømt, (eller at jeg har fylt på feil) og bilen så blir stående stille – ja, da skal det ikke så mye til før tankene om “tenk hvis” og “hva om” får slått ring om meg igjen, og i verste fall vil bidra til å gjøre at det drøyer enda litt lengre før jeg får kommet meg videre fra hvor enn måtte ha “kjørt meg fast” der og da.
Og HJERTELIG velkommen skal dere alle sammen være til det desidert KJEDE-LIGSTE 30 days challenge-innlegget mitt so far. For i dag vil hvem det nå enn var som skapte denne utfordringen i back in the days at jeg skal fortelle dere hvilken parfyme jeg bruker, og tja. Fasiten på det er altså så kjedelig som en sprayboks med Axe. Jeg har sverget til Axe neeeesten hele livet. Ihvertfall siden jeg fikk min første ståpikk, min første kvise, mitt første kjønnshår, og Bjarne Betjent-stemme.
Ps: Minn meg på at jeg ikke skal kjøre Bjarne Betjent og ståpikk i en og samme setning igjen i fremtiden..
Ps: Dette innlegget er ikke sponset. Men jeg vil gjerne bli det, så om noen der ute vil sponse meg med Axe, eller andre ting – ta gjeeeeerne kontakt!
Jeg har en litt småpinlig tilståelse å komme med. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt det, dette er rett og slett nesten litt for kleint, men.. Per dags dato er jeg ikke “en slik en” som går rundt med veske.. Jeg vet, jeg vet. Det er helt horribelt. Direkte latterlig, ja rett og slett bare usaklig pinlig.
Så ja.. Når jeg nå skal gå løs på dagens utfordring er jeg rett og slett NOK EN GANG “nødt til” å “juksa litta granne”. For altså, jeg HAR jo faktisk en slags håndveske, bare for å ha nevnt det. Men den har jeg latt være tom helt siden jeg fikk den for 5-8 år siden, og igjen – jeg vil IKKE lyve for dere heller (R.I.P Sabina).
Og vel.. Jeg kunne sikkert forsåvidt tatt det jeg innimellom pleier å ha i den ene ryggsekken når jeg er ute og går, men det er liksom bare et fotokamera, en flaske med vann, og noen bæreposer i tilfelle jeg skal ut å handle, så.. For at dette innlegget ikke skal bli alt for kjedelig tar jeg heller å viser dere hva jeg har hatt liggende i Emily The Strange-sminkepungen min i GUDENE VET hvor lenge!!
Ja. Som dere vet har jeg ikke bare vært helt pro-positiv til alt som har hatt med verken presanger eller jul de senere årene, så HER får dere et bilde av meg fra 90-tallet hvor jeg faktisk med EKTE GLEDE enten åpner opp, eller hjelper mamma med å pakke inn JULEPRESANGER!!
Er ganske sikker på at det helst er det førstnevnte som er tilfelle basert på det uttrykket i bollefjeset mitt, men på en annen side skulle det ikke så mye til på den tiden for å få meg til å smile. En liiiiten pakke med rosiner var (og ER) i og for seg som oftest nok såå, ja.. xD
Hahahaha! Oh the ironi!! For.. Ja.. HVOR mange personer opp gjennom har vel ikke jeg stilt et lignende spørsmål nå? For nesten HVERT eeeeeeeneste intervju jeg har hatt med diverse opp gjennom de siste par åtte(?) årene har jo nettopp vært avsluttet med “hvis du skulle vært strandet på en øde øy i en ubestemt tid, og du bare fikk tatt med deg tre folk eller ting – hva eller hvem ville du hatt med da?”.
Og sånn sett er i grunnen utfordringen JEG nå har fått kanskje litt for snill. For her står det INGEN TING om at jeg foreksempel skal være strandet. JEG tolker det ihvertfall sånn at her er det JEG (ok, jeg skal forsøke å roe litt ned på caps locken en liiiiten stund nå) som bestemmer hvor lenge jeg/vi skal bli, også videre.
Men okei, dere har sikkert ikke hele dagen. Noen av dere har kanskje ikke sett nattens Game of Thrones enda, og tenker å gjøre det sporens straks, eller hva vet egentlig jeg. ENYWAY!! (Ja så lenge varte altså den caps lock-pausen..) Det første jeg tenker veldig umiddelbart er at jeg ville tatt med er mine to beste venninner Sara og Renate. Og så ville jeg selvfølgelig tatt med både videokamera, speilrefleks og mobiltelefon.. I TILLEGG skulle jeg hatt med 3DSEN, samt mitt nye crush Pokémon Sun slik at jeg og Renate kunne tradet litt Pokémons nå og da.
Hmm, da er vi oppe i syv ting. Eller kinda mer hvis vi tar med de forskjellige laderne til disse tekniske duppedittene, men det velger jeg nå å ikke telle med da JEG mener at de henger såpass tett sammen at.. Ja altså at jeg er ved min fulle rett til å ikke telle de!!!! Æhm ja, og helt til slutt – penger, klær og en saaaaaaaaabla god karma! 😀
Okei, så var det nok en gang på tide at jeg lusker frem øreminnet mitt igjen, for når det kommer til sanger jeg er lei av.. Ja strever jeg LITT her og nå med å komme på noe. Ikke er jeg noe særlig ute der det gjerne ofte spilles musikk. Dog kan det være at det er en dansk sangstemme der ute jeg er litt lei av. Og nå kan det hende jeg får litt kjeft, men det får så være. For JEG “begynner” “så smått” “å bli” “noe” lei av å høre stemmen til han som har hovedvokalen i Volbeat nå, og DET har mest med å gjøre at noen i nabolaget liker å spille Volbeat på ganske høy bass, ganske lenge, nå og da.
Og det å sitte å måtte høre på andres litt/alt for høye bass-skrik-og-støy-orkester mens man kanskje sliter litt for tiden, eller prøver å konsentrere seg om å lese, få i havn noen blogginnlegg eller bare ønsker å TENKE!!.. Det er absolutt ikke så lett altså. Så ja, jeg vet jeg feiler litt på dagens utfordring, men jeg har helt ærlig ingen spesifikke sanger jeg klarer å komme på som jeg er lei av. DERFOR må jeg nå heller gå litt løs på stemmen til han Volbeat-fyren – ikke noe imot han duden personlig, men dere skjønner!!
