KJÆRE FJERNKONTROLL, KJÆRE NAVLELO (NYTT DIKT)

Mange her som husker mitt videoblogg-dikt “Kjære leverpostei” som jeg la ut tidligere denne høsten? Vel, nå har jeg laget et nytt, denne gangen om fjernkontroll og navlelo.
Diktet er desidert til en av mine beste venner i livet, Sara og Camilla, som jeg er veldig glade i og ønsker alt godt i hele verden!


Kjære fjernkontroll, kjære navlelo
Kjære fjernkontroll, min ydmyke slave

Kjære fjernkontroll, min nest beste venn

I årevis har du latt deg kontrollere
I årevis har du alltid vært litt fjern

Kjære fjernkontroll, jeg styrer ditt liv
Kjære fjernkontroll, bare ikke gi meg hiv.

Alt for meg du gjør, selv når du ikke burde
Min navlelo og deg er slettes ingen byrde

Kjære navlelo, hvordan er det der inne?
Kjære navlelo, du som sitter så dypt.

Ved verdens ende du nå sitter, for snart skal jeg dusje.
Om ikke lenge skal vi skilles på vår vei, men vi møtes vel igjen?

Til vi møtes igjen, du på havet skal reise
Du lille lo, på jakt etter en annens navle.

Kjære fjernkontroll, hva er det du sier?
Kjære navlelo, nå vil du bli glad!

Kjære navlelo, Herr Fjernkontroll vil deg adoptere.
Kjære fjernkontroll, jammen er du vel snill!
THE END

Hva syns dere?
Ønsker alle sammen en god kveld videre, og håper alle også får en god uke som kommer, dere små tarantelltestikler! Hehe. Ta godt vare på dere selv, og deres venner!

Vi blogges!


Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no

NATTENS BILDE!

God natt alle sammen!
Vi blogges!


Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no

MOSKUS PÅ KJØPESENTER!

Tell me. Hva syns vi egentlig om utstoppede dyr på butikker. Moskus foreksempel.
Det eneste forhold jeg har til moskus er at jeg vet at det fins moskus på Dovrefjell, og at jeg har en venn på S som visstnok er skitredd for moskus, og vedkommende har blogg! Hehe.

Denne utstoppa moskusen har stått over rulletrappene på baksiden av Domus i noen år nå. Hva syns vi egentlig om slik, når jeg sier “vi” mener jeg flere enn meg ja?

Jeg liker ikke utstoppa dyr, og liker ikke at den står på en butikk jeg er innom og gjennom så ofte som Domus/Torgsenteret på Oppdal,
Vil helst sett at den ble fjernet og erstattet med noe mer dyrevennlig pynt.

Hva syns dere?
Ønsker alle sammen en god lørdagskveld, ta godt vare på dere selv!
Vi blogges!


Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no

“VIL DU HA POSE”?

Jatakk, jeg vil gjerne ha pose!
Du har nettopp gått ferdig runden i butikken du skal nå betale. Du har til sammen brukt litt under 200 kroner på mat. Og du ser på varene dine som du snart skal dra med deg hjem.

To dobbeltpakker grovt knekkebrød, en storflaske husholdningsaft, en posa cheez twisterz, en pakke taqliatelle, en dåse pizzakrydder, en pose med 12 pølsebrød, og en liten partysnop”pakke” med “Looko look”.

“Vil du ha pose”, kommer det fra h*n bak kassen.
“Neitakk, jeg tar alt under armene jeg”, tenker du at du skal skyte ut litt sarkastisk, men svarer “ja takk”.
Så kommer du på følgende tanke; hm. Hjemme har jeg faktisk plenty med poser, og jeg trenger ikke akkurat en til… Ikke så dumt spørsmål likevel.

Og på en annen side, jeg KUNNE alltids sikkert klart å tatt alle varene mellom armene. Det er ikke sikkert jeg hadde mistet noe på veien. Og da hadde jeg deffinitivt hatt noe å blogge om etterpå også!

Kjære alle medfugler; tar dere oftest med bæreposer hjemmefra når dere skal handle som meg, forså å la bæreposesamlingen hjemme vokse! Eller tar dere ofte med dere bæreposer i lomma, i en veske eller noe når dere handler?

God helg.
Vi blogges!


Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no

LIFE WAN`T WAIT FOR YOU, MY FRIEND!

Gratulerer med dagen alle som leser dette innlegget.
Dere lever alle i dag, og dere levde alle i går. Men morgendagen finnes ingen garanti på, ikke overhode.
Som i tvprogrammet “1000 way to die”, så har også livet minst 1000 måter å dø på.

Livet er et spill, du er hovedpersonen i spillet ditt. Alt annet er bare en verktøykasse, noen assistenter og en ukontrolert bøtte med glovarmt, middels passende og til tider iskaldt vann! Metaforisk sett, off course!

Klokken er bare en illusjon, livet ditt er bare en illusjon. Det er egentlig revne likegyldig hva vi mennesker gjør. Vi dør alle en gang uansett, og når lokket er lagt på kommer det aldri lys igjen. Ikke et glimt.
Det er mulig du har en utrolig tøff dag i dag, at du alerede ser nok mørke, og skulle ønske at alt tok slutt. Kanskje har forholdet til den du elsker gått raka veien, kanskje har du fått sparken fra jobben, blitt mobbet på skolen, blitt uvenn med en venn, mistet noen du er glad i, brukket et bein, mistet mobiltelefonen din til 20 000 kroner i do, kanskje du sliter med spiseforestyrrelser, eller et annet syndrom eller en sykdom… Kanskje sitter du akkurat nå å bare drømmer deg bort, og ønsker å dø.

Vel, skal ta fokuset bort fra den mer depressive siden av livet nå.
Kanskje du ikke har det så verst, men føler livet er blitt et kjedelig repriseprogram? Du våkner opp i den samme sengen. Du spiser den samme frokosten, pusser tenna og går på skolen eller jobb og gjør det samme du har gjort i så mange år. I helgen skal du kanskje enten sitte hjemme med en film, eller ut med noen venner og ta “ett” glass øl, forså å ligge kvalm dagen derpå. Du har det ikke så ille kanskje, du bare er lei av det samme livet. Rutiner, gjentagelser. Et enda stort hjul.

Kanskje er du mer som meg, sitter mye alene? Jobber lite, og har lite kontakt med venner og andre mennesker generelt?
Eller kanskje er du en overarbeidet alene mor, du står opp tidlig og drar på jobben, og kommer sent hjem igjen, hver dag, også i helgene. Du jobber hver eneste dag, for at det skal finnes pålegg på brødskiven til ungene dine. Og du har fri kanskje ti dager i året! Og på de bruker du til møter, eller avtaler med venner som du har lovet, avtaler som ikke betyr så mye lenger, men du må bare gjøre det fordi du har lovet det, og ikke vil ha dårlig samvittighet. Enda du ikke syns det er så gøy. Du selv har det nesten aldri gøy eller bra lenger.

Eller kanskje du er en person som har akkurat nok fritid, og akkurat nok jobb. Men du velger å leve etter en bok, og etter en mann som du aldri har møtt. Som kansje har vært død, eller ikke aldri har eksistert. Du går i kirken fordi Jesus vil det, og fordi du ikke vil skuffe Jesus, fordi du er glad i Jesus, du elsker Jesus. Men kanskje har du begynt å tvile på at Jesus elsker deg… Nei, selvfølgelig har du ikke tvilt på det. Jesus elsker alle! Tross alt… Du har jo tross alt følt Jesus noen ganger, du har følt hans godhet, hans renhet. Han er i blant oss alle, du bare vet det! Det står jo i den hellige bok. Tross alt…

Nei, du er faktisk ikke religiøs, du er heller ikke overarbeidet, og du har nok fritid. Men du sliter likevel. Du har venner, du møter dem faktisk mer enn mange andre møter vennene sine. For ti minutter siden sto du foran speilet. Du sto og anstrengte deg for å få på deg den rette skjorte, den rette buksen, og lurer på om det er lenge siden du gikk til frisøren. Egentlig ser du faktisk utrolig flott ut i manges øyne, det har du fått hørt selv også, men tviler… Hva vet vel de? Du følte et lite ubehag i går, blant vennegjengen. Du følte at alt var så mye mer stille enn ellers, kanskje hadde du kledd deg feil? Det tror du, mens sannheten egentlig var at samtlige av vennene dine sliter enda mer enn du gjør, og har hatt en dårlig dag før dere alle møttes, og ingen vil snakke om noe! I årevis har du levd i frykt for å ikke være godnok, enten fordi media og samfunnet har blitt så stivt og strengt. Eller fordi at du for en stund tilbake hadde traumatiske opplevelser med noen som rakket ned på deg. Og nå har de vunnet ved at du har blitt mer som den, og alle andre.

Eller kanskje ikke det er deg heller? Kanskje du nettopp stakk en nål i huden din. Var tross alt en stund siden siste stikk nå. Forran deg ligger deg flasker overalt. Gamle klær som du ikke har vasket på en måned. Katta di ligger halvdau i ei skål og har fått alt for dårlig og lite næring. Du drakk deg dritings i går og skal nå sprute inn en ny dose heroin i årene, før du sniffer en liten stripe cola etterpå. Rusen er det eneste du lever for, venna dine har forlatt deg. Den eneste vennen du har nå er han feite overtatoverte gangsteren i Spygata. Du skjelver, er livredd for at purken skal rasere leiligheten din, avlive katten din helt, og kaste deg i fengsel for noen brekk du har gjort for å få råd til absolutt siste dose.

Det er også større sjanse for at ingen av disse beskrivelsene passer deg, men at du likevel ikke har det helt greit. Eller, er du en av de heldige i verden som har det utrolig godt. Du har akkurat nok av det du bryr deg om og det er lite du savner. Kanskje er du en av de ytterst få menneskene i verden som lever livet, gjør mye ut av livet. Gjør det som betyr noe for deg, enten det er å glede andre, gjøre mange sprøe og vulgære ting de fleste ikke tørr tenke på engang, eller kanskje din glede rett og slett er din religion? Jeg dømmer deg ikke for noe. Uansett hva slags liv du har, eller ikke har, jeg dømmer deg virkelig ikke! Men jeg vil du skal vite en ting, uansett hva du gjør, har gjort, og har opplevd, og opplever nå; Du er ikke alene om noe! Mange har opplevd alt du har opplevd før.

Men det var egentlig ikke poenget. Poenget er… Livet venter ikke. Du har kanskje gjort noen feil oppover åra, det har alle. Og kanskje har du tilfredsstilt de ønskene og drømmene du har svært lite, eller ikke i hele tatt. Det er ikke for sent akkurat nå. Men det kan være det i morgen. Har du noe du skulle ha gjort, ikke utsett det. Enten det er å treffe familien igjen, vennene dine, eller en annen stor drøm eller noe annet. Ikke vent, alt er mulig, det eneste du ikke kan er å leve for alltid!

Ønsker alle sammen en god og fin lørdagskveld. Ta godt vare på dere selv, og husk at livet er ikke alltid en dans på roser, det er også en dans på torner innimellom! Gi de menneskene dere er glade i en god klem ofte, fortell dem hva dere liker ved dem og fortell hvor mye de betyr for dere. Lev ut deres villeste drømmer, og ta vare på dere selv, deres helse og deres liv!

Vi blogges!


Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no

ROSENBORG VS. VÅLERENGA VS. BRANN

Dette er dobbeltspessielt innlegg! Ikke bare er fotball dagens “Vs.”-tema, men denne gangen er det TRE alternativer, med andre ord to dere må skyte for at et alternativ skal få stå levende igjen! I dag har jammen han Kuklinski våknet opp med tissen mellom beina, og beina på rett side av senga dere!

Jeg er selv kanskje verdens minst engasjerte innen fotball, det å se på individer løpe på en gressmatte for å sparke en ball inn i mål er for meg like spennende som å se på noen fluer på en resturang hvor de har en elektrisk lampe, og man bare venter på at de fluene skal fly inn i der og aldri komme ut igjen… Nei, det med fluene er faktisk to hakk mer spennende, selv om jeg egentlig ikke liker at insekter eller dyr dør i hele tatt! Men det er et annet tema jeg alerede har skrevet om.

Så hva liker dere best av disse alternativene kjære medsauer?;


A. BRANN


B. ROSENBORG


C. VÅLERENGA

Nå er det sikkert en del bedrevitere både i og utenfor Trøndelag som tenker, “ja, han Kuklinski kommer fra Oppdal og automatisk mest naturlig at han liker Rosenborg”. Det er helt riktig, men helt feil.

For mange er det automatisk mest naturlig at jeg liker Rosenborg, men neida! Jeg liker ikke fotball, har aldri sett en eneste kamp, men liker likevel Vålerenga fordi det har ikke noe med trøndelag å gjøre og jeg liker ikke trøndelag, dialekten, Rosenborg, trønderklær og alt det der. Jeg HAAATER det! Burn inn hell! Nei, jeg tilkalte ikke Brann!
Vålerenga for hele det bittelille grammet i hjertet mitt som bryr seg om søppelfotball!

Men nå er vi ferdig med mine meninger, tell me yours, you retard motherfucker of Earth!
Vi blogges!


Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no

KJÆRE JULEKLAUS


(bilde: http://www.bastarzii.com)

Kjære Jule Klaus.
Takk for at du leser mitt brev. Var usikker på hvor du bodde, men nå som du leser dette går jeg utifra at postduen min har kommet frem.

Om ikke så lenge er det jul, forsåvidt bare en ilustrasjon. Men jul er det likevel. Den 24. desember.
Jeg vet smertelig godt at jeg ikke har vært kjempesnill gutt i år. Har vendt rumpa mi mot kristendommen et par ganger, og latt fisen stå til. Har også kastet småstein på småripsen, populært kalt Justin Bieber-fanatikerne, og rosabloggerne.

Men hvis det fremdeles finnes plass til ønskelisten min i all den kyniske verdenen min, så vil jeg veldig gjerne at du skal ha den, hvis ikke kan du kanskje i det minste ta vare på den til neste år?

Kjære julenissen, her har du min ønskeliste for i år:
1. Ønsker forbud mot pels.
2. Ønsker at alle gjerrige og uvitende kryp uten sjeler som plager dyr skal få en mystisk sykdom og dø av den langsomt.
3. Hadde satt veldig stor pris på om Justin Bieber mistet stemmen sin helt, og bare forduftet.
4. Ønsker meg at de mest kristne fantatikerne skal få sitt eget land, og bli der, og ikke heire som noen uønskede utlendinger i mitt lille land.
5. Vil veldig gjerne at alle mine venner skal ha det bra, og at de skal leve et langt og godt liv.
6. Jeg vil igjen ønske opp ønske nummer 5 på nytt! Vennene mine betyr virkelig alt for meg, de få jeg har.
7. Ikke la ventetiden til den nye Manson-plata bli for lang.
8. Hadde satt umåtelig stor pris på om jeg en gang kunne få møte mange av de nye bloggvennene jeg har fått på blogg.no en gang, utenfor skjermen.
9. Ønsker meg en lang mørk, men ikke så alt for sølevåt og kald vinter. Lenge leve vinteren <3
10. Til sist. Min gamle tante på sørsiden, hun er 88 år gammel. Er tvunget til å besøke henne med familien på nyåret. Sist var hun så sur og grinete, kan du kjøre julestaken din inn i henne noen timer på julenatten så hun kanskje blir litt glad igjen. Hun trenger sårt en kuk…


(bilde: thegodmurders.com)

Takk kjære julenissen, det var alt jeg hadde for i år.
Nå skal jeg bare publisere dettet innlegget, og er jeg heldig så har selv julenissen internett på nordpolen og ved en tilfeldighet kommer over dette beskjedne blogginnlegg fra en fortapt sjel i lille Sør-Trøndelag! Du kan adressen!

Klem julenissekona de fra meg, og hils alle de hundretusen små. Og ikke spis Rudolf, han er blitt gammel, men han fortjener bedre!

Hjertelig hilsen den beskjedne, ynkelige, lille Aylar Von Kuklinski som aldri har gjort en flue fortred.

Forresten, et ønske til.
11. Jeg vil vite hva “fortred” betyr!


(bilde: bico-art.com)

Vi blogges!


Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no

REMAKE AV “FULLSTENDIGKAOS”

Gikk plutselig litt lei gammeldesignet mitt. Vet godt at jeg skifter design litt ofte oppe i skrottene på noen, men jeg er sånn. Blir fort litt lei av det gamle.

Hva syns dere om min nye banner?:

Vs. det gamle:

Ble litt for lyst det forrige synes jeg. Trives mer med det nye, og skal faktisk skryte såpass ved å si at jeg syns jeg har gjort en god jobb med det nye! 🙂

Hva syns dere?
Vi blogges!


Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no

FACEBOOK VS. BLOGG.NO

For over en måned siden slettet jeg min facebook-konto, jeg gadd ikke mer. Orket ikke mer! Ble psykisk sliten og deprimert av facebook av diversje årsaker. Så ja, jeg slettet kontoen og er nå blitt mer på blogg.no.

Nå er blogg.no og facebook riktignok to veldig forskjellige ting, men likevel. Hva foretrekker dere av disse:


(bilde tatt fra: idg.no)
A. FACEBOOK.


(bilde tatt fra:ingrid89.wordpress.com)
B. BLOGG.NO

Jeg liker blogg.no, hater facebook! Hva med dere?
Vi blogges!


Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no

EN STØTTEKONTAKT?!

Nettopp kommet hjem fra mitt månedlige ansvarsgruppemøte.
På grunn av at jeg har både asperger syndrom, ADD (ikke ADHD), og sliter en del generelt så er det et møte månedlig med forskjellige mennesker som er med på å hjelpe meg. Hvem som har vært på disse møtene har variert en god del gjennom årene. Perr dags dato er det min kontaktperson i Nav, min fastlege, min terapaut, samt min kontaktperson fra Vekst som er på disse møtene, i tillegg til meg. Uten meg er det ikke vits i å ha disse møtene.

For første gang i historien har jeg tenkt å dra frem noe fra ansvarsgruppemøtet. En eventuell støttekontakt, ble tatt opp som tema i dag. Og jeg fant ut i dag at jeg hadde missforstått litt hva en støttekontakt er, jeg trodde at kontaktpersonen min i Vekst er en støttekontakt, men det var feil.

Fant i dag ut at en støttekontakt er mer en person man kan finne på ting med, som kino, gå turer, se på film, eller andre fritidsaktiviteter som man liker. Og også snakke med om ting vist det skulle være noe, og det er det jo ofte gjerne for min del, ofte ufrivillig.

Årsaken til dette innlegget er som følgende; er det noen der ute som har noen erfaring med støttekontakt? Hvordan har det funket, eller eventuelt IKKE funket. Jeg setter umåtelig stor pris på om noen kan dele sine erfaringer med meg, enten du har støttekontakt selv, har hatt støttekontakt, eller om du kjenner noen med støttekontakt, eller om du faktisk er støttekontakt selv!

Jeg vurderer faktisk det, fordi jeg vet at jeg bruker alt for mye tid alene og hadde vært veldig greit å hatt noen å møtt innimellom, så hadde det sikkert vært lettere å faktisk vært mer utenfor dørstokken også, for å si det sånn.

Ønsker alle sammen en god fredagskveld.
Ta godt vare på dere selv i denne novemberettermiddagen! Love yah!
Vi blogges!


Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no