Jupp. Jeg er ekstremt smertefult klar over at min kjære bloggbaby har vært lite fylt opp med næring og liv de siste dagene. Saken er rett og slett såpass udramatisk som at de siste scenene på mitt nye filmprosjekt er spilt inn – Hvilket betyr at jeg kommer til å bruke de neste timene/dagene først og fremst på filmproduksjonen, altså å gjøre den ferdig.
“Ken og Morten – Rikets vekt” er navnet på filmen, og det er for dere som lurer en film jeg har holdt på med i snart 2 måneder, sammen med venner og bekjente, en film som ikke vises offentlig. Kort fortalt, jeg blir fremdeles litt lite på bloggen i morgen og mest sannsynlig i helgen også.
Et løfte er et løfte, og jeg er en mann for mine ord. Fredag eller tirsdag forrige uke lovet jeg dere å spise en levende sirrise, altså et insekt eller leddyr om du vil.
Skal du spise snart, eller nettopp spist? – Jeg gir faen, utifra overskrifta så burde dere være kloke nok selv eventuelt til å la være å glo.
For dere som lurer på hvordan det smaker; For meg smaker det nesten like lite som vann, verken vondt eller godt egentlig. Veldig nøytral og kjedelig smak. Men den lille smaken jeg kjente var faktisk til det bedre 🙂
Kan ambefalle alle å prøve, det vil si; Dere som ikke er noen feiginger! 😉 Det er ikke farlig, og koster 5 krone for en levende sirris på dyrebutikken, i alle fall her i Oppdal gjør det det.
Personlig ser jeg ikke på dette som veldig dyreplageri, da jeg tror det er verre for de to andre jeg kjøpte i dag som må krype og kravle i buret til Belle. Så til alle dyreelsker-freaks; hold kjeft 😉
Kjøpte forresten en liten pyntegjenstand til Belle i dag, hva syns dere? Kostet 129.00 kroner på dyrebutikken:
Så har jeg vært på Spar etter jeg var på dyrebutikken i dag. Hentet en pakke fra Dragens Hule igjen, og kan like gjerne blottlegge for hele den fortapte verden hva jeg har skaffet meg først som sist: Et naglehåndbakbånd
Enda et naglehåndbakbånd
Denne lille ministatuetten har Belle fått i buret sitt <3
How to kill a zombie, t-shirt
Survival Crew T-Shirt: Forfra
Survival Crew T-Shirt: Bakfra
Og sist: Teaterblod-gele! (ikke gele til å spise nei.. :P)
Anders Behring Breivik, Anders Behring Breivik, Anders Behring Breivik… Et navn nevnt tre ganger nå – Et navn media har nevnt hundre tusenvis av ganger.
Folk er lei, folk vil helst ikke se trynet hans igjen, folk provoseres, plages og irriteres. I media kommer det stadig nye saker, på facebook kommer det nye statuser. “Åååå, jeg er så lei av det stygge trynet til Breivik nå”… Med etterfølgende kommentarer som at det ikke ville kostet staten en krone å sette en kule inn i skolten på han, også videre.
ABB er ikke den folk flest vil se trynet til, og han er også en fyr som veldig mange vil glemme, og ikke se eller høre om igjen. Skummel holdning synes jeg. Jeg er ikke noen fan av Breivik, ikke overhode. Men jeg tror også vi trenger å høre om han, lese om han, om ikke hele tiden (noe vi absolutt ikke trenger), men i alle fall noe der og da. Han trenger derimot ikke være på så mange forsider som han er, har vært og vil fortsette å være, men det er flott synes jeg at avisene har noen oppdateringer om saken i hvert nummer. Jeg tror vi trenger det.
Skal i skrivende stund sitere en norsk professor og forfatter kalt David Abrahamsen som en gang for flere tiår siden skrev boken om Jack The Ripper som jeg for øyeblikket låner. “Mord er et svik mot menneskeheten. Mord ødelegger det nettet av fellesverdier som gjør at vårt samfunn kan overleve. Det å kunne betvinge det kriminelle sinn ligger langt frem i tid. Vi må likevel prøve å forstå morderne, hvis ikke, tar vi til en viss grad del i deres mørke. Ved å de avdekke følelsesmessige sidene ved en forbrytelse, settes vi i stand til å se den mørke siden av vår egen adferd, og vi kan hjelpe til med å behandle og gjøre menneskesinnet friskt igjen”.
Med andre ord, det hadde vært synd om Breivik døde på Utøya, det hadde gjort 22. juli hakket verre. For nå som han er bak lås og slå kan vi prøve å studere vesenet hans mer, og dermed prøve å finne noe som kan være nyttig i kampen mot nettopp lignende tragedier igjen. Alle har noe å lære andre, selv terrorister og massemordere. Så jeg håper at vi skal fortsette å høre om denne saken, men media kan godt unngå det perversje behovet for å blåse opp bilder av han så ofte på forsidene, akkurat der syns jeg de har gått for langt i det siste.
Så rett og slett, i kampen MOT urettferdighet, MOT terror, MOT drap, vold også videre så kan vi ikke bare drepe de det gjelder som har begått forbrytelsene, vi bør heller fakke de i levende live, og høre hva de har å si, på godt og vondt, fornuftig og ufornuftig.
“- Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe, sa reven!” Og det var et klokt sitat fra en god barnebok av Thorbjørn Egner. Og nei, jeg har ikke forandret meg over natta! Det hender fortsatt at jeg der og da (egentlig ofte) drømmer om å knerte slike som Breivik, og rett og slett jobbe for å utrydde disse menneskene med drap… Men innerst inne så vet jeg at det er en ond handling, og det ville ikke gjøre meg selv til noe bedre menneske uansett hvor mye ondskap jeg skulle sende 7 fot under jorda.
Nei, for å repetere meg selv; Vi trenger at ondskapsfulle mennesker lever, slik at vi kan ta på oss forstørrelsesglass og rett og slett prøve å finne ut hva som drev dem, hva som gikk galt slik at de ble som de ble, for da å kanskje lettere hjelpe oss selv med å unngå slike ting i fremtiden!
Forrige uke var jeg på biblioteket og letet etter bøker om edderkopper eller helst mer konkret om taranteller. Det fant de ikke, så de måtte spessialbestille noe fra Trondheim som jeg har vært å hentet i dag. “Verdens dyr – Virvelløse dyr I”, heter boka, og det er cirka… 10 Sider om edderkopper generelt i den, ikke spessielt mye, men dog noe er det da.
Ja, i dag ble bloggen min stengt/”slettet”. Det har aldri skjedd før, men en gang må være den første, sa bruda. Hehe. Nei, nå skal dere få høre litt hva som har skjedd.
I regelmanget til blogg.no står det skrevet at blogger som oppfordrer til foreksempel selvskading, narkotika, rasehat eller kriminalitet kan de slette uten forvarsel. Det var altså det som hadde skjedd med min blogg i dag. Jeg skulle til å legge ut et innlegg, som jeg ikke fikk lov til da bloggen ikke fantes i offentligheten lenger. Irritert, forbannet og skuffet over å ikke en gang fått en forvarsel sendte jeg mail, og fikk svar etter en stund.
Det var innlegget mitt “Drømmen om å drepe – Et liv som leiemorder” som skulle være det konkrete grunnlaget, da det ble tolket som at jeg oppfordret til mord, hadde en ikke-nøytral holdning til temaet, samt at det var en forherligse av kriminalitet. Vel, jeg vil bare få påpeke en ting! Jeg oppfordrer INGEN til å drepe! Jeg oppfordrer INGEN til å skade noen, verken fysisk eller psykisk. Og det var også litt det som jeg håpet folk flest skulle forstå dersom man leser hele innlegget. Jeg er klar over at mord er en en kriminell handling, og jeg er som sagt heller ingen mordertype selv.
Da jeg skrev det innlegget var det mer fordi det var min, noe klumsete måte å få frem at jeg var i mot nettopp terrorisme, ved å skrive at jeg innimellom drømte om å være en som gjorde noe med det. Men skjønner at det var litt på kanten, måten jeg skrev det på.
Nå skal jeg rette på meg litt: Fremdeles vil jeg utrydde alle terrorister, kvinnemisshandlere og lignende, men på en human måte som ikke innebærer at jeg må skade eller drepe de… Hm..
Ja, så var det den videobloggen jeg tenkte å legge ut i dag, som jeg ikke har fått gjort før nå:
Av dette dilemmaet? Hva ville dere valgt av de alternativene som nevnes i videoen? Hvorfor?
Bloggen min var død, leve lenge fullstendigkaos.blogg.no! Ingen skal noen gang få drepe bloggen min fullstendig!
Vi reblogges! (jeg lover, dere blir ikke kvitt meg enda)
“Lasermannen” – Høres ut som en tegneserieskuksess som selveste Marvel kunne skapt, ikke sant? Og det har dere nok også helt rett i. Likevel finnes Lasermannen så og si alerede. John Wolfgang Alexander Ausonius er født den 12. juli 1953 i den svenske byen Lidingö, men vokste opp i Vällingby i Stockholm. Av foreldre hadde han en tysk mor og en sveitsisk far.
Som barn ble han ofte plaget på grunn av sitt mørke hår og utseende, og han var en flink skoleelev og debbaterte ofte i klasserommet. Etter at John i 1979 ble ansett som svensk statsborger ble han innkalt til vernetjeneste, til tross for at han alerede da var blitt tiltalt for grov misshandling og underslag, men likevel blitt fritatt fordi han hadde flere ganger truet befal samt andre vernepliktige. Det skulle bli under tjenestetiden at han virkelig skulle lære å håndtere våpen og bli en veldig god skyter. Da tjenestetiden tok slutt begynte han å studere ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stocholm, men sluttet etter veldig kort tid, og var også under en tid hjemløs. Han ble fort stående uteninntekt, og begynte å finansiere sin spilleavhengighet og tidligere jappeliv ved å rane banker. Smarte mannen.. Mannen var tross alt ikke helt dum i hodet, så skifting av kontaktlinser og farging av hår ble noe han gjorde der og da.
Fra august 1991 til januar 1992 skal han ha drept 1 person, samt forsøkt å drepe 11 personer. De første forsøkene ble utført med et gevær med lasersikte, og de siste med en revolver.
I og med at John aldri hadde noen forbinnelse med sine ofre, hadde politiet problemer med å løse drapsforsøkene og drapet, og det var først da politiet startet undersøkelsen av en hvit Nissan at det store gjennombruddet kom. Politiet gjorde en større undersøkelse av alle eiere som hadde akkurat den typen Nissan (en Nissan Micra SLX), og de fant til slutt ut at John hadde leid en slik bil fra et bilutleierfirma i Stockholm. Da John ble innkalt til rutinespørsmål oppdaget politiet at verken hans telefonnummer eller adresse stemte, med andre ord John dukket ikke opp til noe avhør fordi de enda ikke hadde funnet han. Det ble også sendt en innkallelse til en postboks man trodde han brukte. John fulgte ivrig med på nyhetene, da det derimot ble offentliggjort at politiet søkte den Nissan-bilen han hadde leid, stakk han til Sør-Afrika, men vendte hjem igjen to-tre måneder senere. Da John kom hjem til Sverige fikk politiet høre at han var i Stockholm ved at han gikk til posten for å tømme sin postboks. I og med at politiet fremdeles ikke ante adressen hans, ble spaningsgruppen sendt ut for å spane han. Det hadde blitt kjent at han hadde leid videofilmer i en videobutikk i krysset Birger Jarlsgatan-Odengatan, og da han skulle levere inn videoene der, ble han fulgt etter av politiet.
Påfølgende dag hadde John fortlatt hjemmet sitt på formiddagen og hadde syklet til Södermalm hvor han hadde byttet klær i en port, og deretter fullførte sitt attende ran ved Handelsbanken i Hornsgatan, rett FORAN øynene på politiets spanere. Da politiet prøvde å ta han klarte de det ikke, og ble møtt med flere skudd fra John som ikke hadde planer om å bli fakket.
Politiet etterlyste han som Lasermannen og publiserte et fantombilde av han, altså en tegning som skulle beskrive hvordan han så ut, utifra ofrenes beskrivelser. Den 14. januar 1994 ble han omsider dømt til fengsel på livstid for ett drap og ni ran. Han ble frikjent for to mord han hadde vært misstenkt for. Saken ble senere anket i Sveas lagmannsrett, men ble mer komplisert etter at han hadde banket opp sine to advokater den 4. oktober 1994. Da saken ble gjennopptatt den 31. januar 1995 hadde han i forkant igjen banket opp sine to nye forsvarsadvokater, like før retten skulle samles. Da retten ikke hadde godtatt at dette hadde gjentatt seg ble han satt på håndjern. Bilde tatt fra: aftonbladet.se
I år 2000 innrømmet John at han var skyldig i 10 attentater og hadde gjennomført 20 bankran. Av alle Johns ofre, både av det som døde og de som overlevde var det kun en konkret ting de alle hadde til felles; en mørk hudfarge!
Lille Tims vei til et nytt sted En skjønn liten gutteunges skolestart er snart i gang. Tikk, takk, tikk takk, uret tikker en liten sang. Gledesfull og spent han i sin seng ligger nå, en flott første skole dag han håper på å få. Lille Tim sover ikke, får det ikke til. Så spent på å få nye venner, spenningen gjør tankene vill. En brå bevegelse blir gjort når klokken ringer. Opp av sengen, og mot matet han springer.
Pusse tenna i en fei, Lille Tim ser seg selv i speilet – Hei på dei! Frokosten kjøres ned på rekordtid, og maven er nå full. På med ramselen, ikke noe tull. En innpåsliten mamma må klemmes varmt. Så nå ut på skoleveien, været er også klamt. Venstre, høyre, frem, venstre og litt på skrå. Lille Tim er et gledesbarn, munter som svært få.
Sprek og lystig løper et lite barn. Et nyvasket, lyst hår av ekte, menneskelig garn. Løpe, løpe, klokken er halv ni. Anpusten og spent – Å du store ti! Minuttene nærmer seg, steg for steg. Ingen skal komme å si, at Lille Tim er treg. Forfjamset og aktiv, snart er han der. Nyvasket hår, og helt nye klær.
Men som alt annet, er det lett å glemme seg bort. Noe unikt kom bort, så alt for fort. Et smell hørtes plutselig over hele gata. Nå ligger han der, ihjelblødd på flata. En grå Chevrolet rakk ikke stoppe. En tragedie skulle denne skoledag toppe. Lille Tim rakk aldri skolen, hans sjel fant et annet sted. Nå sitter han der oppe, og har fått evig fred <3 (Aylar Von Kuklinski, 14. april 2012)
Hei Belle, min skjønnhet av flere ledd. Sammen har vi blitt samboere denne uken, hvordan syns du det har gått? Din fagre, skjønne kropp, ditt hårete, usosiale kryp. Om natten er du aktiv, om dagen sover du så søtt. Du kryper frem og tilbake i ditt bur av glass, og følger med meg selv når jeg går inn på dass. Spindelvevmonsteret i deg kan ingen måle seg opp mot av mine andre venner, bare du kan det. I mine øyne er du intet udyr – Kast skam på de som mener og sier det – De er bare uvitne!
Ikke noe vondt ligger i deg, du spiser sirissler og andre mindre kryp for å overleve, akkurat som meg. Nei, Belle, vi er vist ikke vegetarienere, du liker insekt og jeg spiser gris. Dyr begge deler. Måtte du ikke få lov til å dø fra meg for tidlig, måtte du vare i minst åtte lange år, åtte fine år! Jeg elsker ditt vesen, og de som hater deg kan bare henge seg i et tau, de liker vi ikke! En ting er å ha respektfull frykt for deg, noe annet er å hate deg. Så vidt jeg vet har du jo ikke gjort noen noe vondt, og da er eventuelt hatet bunnløst grunnløst.
Vi kaster oss inn i nye dager sammen. Vi lever hver våre liv, noen øyeblikk deler vi. Jeg skal aldri gi deg grunn til å være redd, jeg skal gi deg trygghet til døden tar deg fra meg. Tirsdag 10. april krøyp du inn til mitt blodfattige, frosne hjerte, der er bare du, og noen få til. Sammen med mine beste venner skal du alltid være i mitt hjerterom, du er en av mine nærmeste nå. Du kan alltid kunne be meg om noe, lag en lyd mot ditt glass om det er noe – Noe som helst! Omså jeg sover en mørkkledd natt skal du bare si ifra – Vi er samboere vi to, og verdens trådevenner. Kakk, kakkelakk – Nå er mine ord utspinnet for denne gang – La oss avslutte med en liten sang. Min sangstemme tar vi privat, den trenger ikke deles. Takk for at du ville flytte inn hos meg, min lille Belle Virginia <3 (Aylar Von Kuklinski, 12. april 2012)
Fredag den 13! Hvem har overlevd og hvem er eventuelt ikke med oss lenger siden i går?
Jeg er så vidt jeg vet ikke død, og tar meg min livsfrihet som det koster meg å blogge litt igjen, her og nå. I dag var det planlagt å avslutte mitt nyeste filmprosjekt “Ken og Morten – Rikets vekt”, men grunnet at ei ble syk og en ikke rakk å få skyss så ble det så jeg avlyste opptaksscenene for dagen, en halvtime før avtalt tid – Liker virkelig ikke når jeg må gjøre det så i seneste tiden!
Så nå er igjen filminga utsatt på ubestemt tid.. Har nettopp vært ute å handla litt tidsskremsel å skremme bort tiden med. Har ikke sett alle episodene av Kapten Sabeltann-serien på Nrk-super som suger i forhold til det jeg vokste opp med på 90-tallet, men.. Ja, også har jeg anskaffet meg noen bøker for tilsammen 39 kroner, men først må jeg lese de jeg har skaffet meg i går. Uansett, dere kan glo her, hva jeg har plukket med meg, så trenger ikke jeg skrive det 🙂 Dere fleste leser vel ikke så mye uansett her inne, tørr jeg tenke å påstå.
“Forbudt kjærlighet” og “Konspirasjonen” – 2 pocketbøker for tilsammen 39 kroner!
2 del av “Kaptein Sabeltann”-serien på Nrk-super og “Terminator salvation”!
Som alltd – Som å se film uten nok spop er som å runke til Hotel Cæsar!
Ønsker alle sammen en jævlig fittefin fredagskveld! Så håper jeg ingen av dere omkommer helt i løpet av natta, det hadde vært trist for bloggen min..
