I natt da jeg etter langt om lenge og lengre enn langt hadde mestret den utfordringen det er å gå ned en etasje, pusse tennene for så å legge meg i sengen, begynte hodet atter en gang å gi meg den litt dårlige servicen det er å begynne å gruble i en sådan stund.

Jeg hadde diktet opp følgende senario:
Jeg er en betalt influenser, og jeg går ikke lengre på trygd. Jeg er en av norges mest kjente, og de aller fleste får med seg når jeg tar for meg noe. Kall meg gjerne Sondre Elias. 😎

Jeg har bestemt meg for å lage content på bekostning av et av norges dårligste spisesteder. Dette stedet har helt forferdelige anmeldelser over alt, og skikkelig grinefjes på en lapp fra mattilsynet ved inngangen. 😭

Når jeg ankommer stedet legger jeg umiddelbart merke til at renhold er ikke en greie! Bordet mitt skulle vært vasket for minst et dusin måltider siden, og maten jeg etter hvert får – på overtid! – har ikke den konsistensen den burde ha, og den varme fisken viser seg å være kald!!

Ingen av de ansatte er frekke eller aggressive mot meg, eller noen av de andre kundene, men det er åpenbart at de er veldig stresset, og samtlige av de ser jeg er på randen til å bryte ut i gråt når som helst.

Alle anmeldelsene jeg har lest viser seg sørgelig nok å stemme, og samtlige har heller underdrevet kritikken sin enn overdrevet den.

Hva gjør jeg så når jeg er hjemme igjen og skal til å lage det contentet jeg opprinnelig hadde planlagt? 👽 Dette stedet kommer høyst sannsynlig til å bli stengt ganske snart. De stakkars ansatte må finne seg en ny arbeidsplass.

Det er en relativt kjent sak at stedet suger, så hva gjør et blogginnlegg, en youtube-video, eller hva enn egentlig fra eller til?

Jeg kan like godt gjennomføre, få det ut, og forhåpentligvis tjene noen spenn på dette ene innlegget. Men samtidig kjenner jeg fortsatt at tanken på de stakkars ansatte hadde plaget meg.

Mitt innlegg hadde ikke gjort noe fra eller til hvorvidt de hadde overlevd eller ikke. Dette stedet hadde som nevnt vært konkurs veldig snart uansett. Men tanken på at jeg skal tjene penger på andres tragedie.. Og det skal sies, jeg er ikke matinfluencer i dette senarioet. Akkurat som jeg gjør i dag så legger jeg ut diverse ymse – jeg kunne fint laget et bilde av meg selv som pusser tennene i stede og likevel tjent mer på det enn folk flest gjør i løpet av en hel arbeidsdag.

Så hva gjør jeg?? 😇😈

Jeg.. er fremdeles ikke helt sikker. Hadde de ansattes oppførsel vært trashy hadde det vært noe. Og kanskje kan det være at mitt innlegg vil føre til at “den syke” endelig får fred og “sovner stille inn” etter lang tids lidelse. Den aktive dødshjelpen restauranten innerst inne hadde håpet på en stund, i stede for at den bare så vidt skal være blant oss en liten stund til.

Jeg veier stadig mer mot at jeg ville gjennomført jobben, men det er fortsatt noe med de stakkars individene jeg tenker ville plaget meg. Samvittighetens kvaler gjør det vanskelig å kvele.

Det eneste jeg er helt, helt sikker på her og nu er at det ikke det minste rart jeg er så inaktiv for tiden, og at jeg burde tenke noe mindre på hva folk måtte føle og synse 💀

Hva ville DU gjort? 😁

Aylar Von Kuklinski

Bloglovin: fullstendigkaos
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Tik Tok: aylarkuklinski